Tradisjonen tro har Statistisk sentralbyrå i år igjen sett på importen av varer de tre siste månedene før jul, for å gi deg en pekepinn på hva som ligger innpakket under juletreet i år.
Ønskelistene har holdt seg stabile de siste årene. Same procedure as last year: vi kan i år igjen glede oss til å pakke opp ny elektronikk.
– Importtallene tyder på at vi nordmenn er glad i lyd. Om det er musikk eller podkast vi higer etter å ringe julen inn med vites ikke, men nok en gang topper hodetelefoner og høyttalere listen over de mest importerte varene før jul, sier Bjarte Vårvik ved seksjon for utenrikshandel.
Topp tre gaver under treet i år:
- Hodetelefoner
- Mobiltelefon
- Høyttalere
Sporty romjul
Det ser også ut til at flere skal tilbringe romjulen med ski på beina. For etter at importen av ski har vært dalende i flere år, er det nå ryddet plass til de lange og smale pakkene under treet. Både langrennsski og alpinski har hatt en økning siden fjoråret. Selv om det er importen av snowboard som har økt mest, med hele 54 prosent siden i fjor, importerer vi likevel flere alpinski. Det ser derfor ut til at det er alpinski de fleste av oss skal stå på i vinter.
Selv om importtallene tyder på at flere venter en romjul med sylferske planker på beina, ser det ut til at skiturene blir mindre preget av pulssoner. Smartklokkene var lenge en favoritt under juletreet, men populariteten fortsetter å dale i år også. Siden 2021 har importen av smartklokker mer enn halvert seg i de tre siste månedene før jul.
Eksklusive parfymer i dyrtid
Det kan se ut til at «The lipstick effect» har gjort seg gjeldende i Norge. Teorien går ut på at vi i trangere økonomiske tider unner oss små luksusvarer, som eksklusiv leppestift eller parfyme. I de siste tre månedene før jul har vi nemlig importert parfyme for over 386 millioner kroner. Det er en økning på over 46 prosent sammenliknet med i fjor. Med andre ord tyder tallene på at det vil sive gode dufter fra pakkene under treet i år.
Terningene ruller igjen
Etter den store økningen i import av spillkonsoller i fjor, har vi i år også importert spillkonsoller for over 380 millioner kroner de siste tre månedene før jul. Det ser derimot ikke ut til at romjulen kun skal tilbringes foran skjerm. Brettspill har nemlig tatt seg opp igjen, etter en stor nedgang i fjor. I de siste tre månedene før jul importerte Norge brettspill til en verdi av 92 millioner kroner.
Du grønne glitrende tre fra Danmark
Til tross for at Norge er et langstrakt land med mye skog, er vi langt fra å kunne kalle oss en juletrenasjon. I fjor eksporterte vi kun 15 juletrær til utlandet. Sjansen er stor for at treet i stuen din er dansk. I månedene før jul i år importerte Norge totalt over 97 000 juletrær fra Danmark.
Også pynten som gjør det grønne treet glitrende, er importert fra utlandet. De siste tre månedene før jul har Norge importert julepynt til den nette sum av 300 millioner kroner. Nesten alt av dette kommer fra Kina.
Julemat til «norsketarianere»
Det har blitt mer populært å spise norske varer. Faktisk var et av Språkrådets nyord i 2024 «norsketarianer». Uavhengig av om du foretrekker ribbe eller pinnekjøtt, er sannsynligheten stor for at du får et norsk produkt servert på julaften. Pinnekjøttet har tradisjonelt blitt produsert i Norge, men det har ikke vært tilfelle for juleribba.
I 2021 var det utenlandsk ribbe på bordet i mange norske julehjem, hele 365 000 kg ribbe ble importert fra utlandet i november det året. Siden da har ribbeimporten dalt ned i skjul, til kun 43 kg i november 2024. Mye tyder altså på at årets juleribbe vil passe norsketarianernes gane fortreffelig.
