Tjenestehandelen med utlandet før og etter pandemien

Statistikken Utenrikshandel med tjenester for ikke-finansielle foretak viser Norges import og eksport av tjenester. I årene før koronapandemien inntraff var tjenestehandelen preget av stabile verdier der verdiene økte beskjedent år for år. Importverdiene var høyere enn eksportverdiene, og tjenestebalansenDifferansen mellom tjenesteeksport og tjenesteimport for utenrikshandel med tjenester for ikke-finansielle foretak (tjenesteeksport – tjenesteimport)Lukk hadde vært negativ siden 2016. Koronapandemien traff Norge med strenge smitteverntiltak 12. mars 2020, så først i andre kvartal ser vi den fulle effekten av restriksjonene som påvirket internasjonal handel og transport. 

Nedgangen fortsatte i årets andre halvdel, og spesielt handel med sjøtransporttjenester og tjenester tilknyttet transport og reisevirksomhet trakk ned. Den norske kronen svekket seg også raskt i mars 2020 (Nasjonalregnskap for 2020). Denne priseffekten gjorde at norske importører måtte betale mer for de importerte tjenestene, mens norske eksportører fikk bedre betalt for sine eksporterte tjenester. Året 2020 endte med et underskudd på tjenestebalansen på hele 24,5 milliarder kroner, den nest laveste verdien registrert. Mot slutten av året snudde trenden.

Tjenestehandelen setter fart

Våren 2021 startet vaksineringen av befolkningen, både i Norge og i andre vestlige land, smittetallene avtok og i april var den økonomiske nedgangstiden passert (Nasjonalregnskap for 2021). Det var høy prisvekst på tjenester Norge eksporterte til utlandet. Fra 1. til 2. kvartal 2021 økte tjenesteimporten med 5,1 prosent og tjenesteeksporten med 10,2 prosent. Dermed fikk vi en positiv tjenestebalanse i 2. kvartal 2021 for første gang siden 2015. I denne perioden var styringsrenten på historiske 0 prosent og fraktratene i sjøfart økte stadig til nye høyder utover året 2021. For året 2021 endte overskuddet på tjenestebalansen på da rekordhøye 12,3 milliarder kroner.

I starten av året 2022 ebbet koronapandemien ut i Norge, og norsk økonomi var preget av innhenting etter pandemien. Det var vekst i både pris og volum for tjenesteimport og -eksport, men generelt sett steg eksportprisene mer enn importprisene (Nasjonalregnskap for 2022). For sjøtransporttjenester var prisveksten særlig høy, og fra 2021 til 2022 økte eksport av sjøtransporttjenester med 54,5 prosent, mens importen økte med 48,8 prosent. Import av IT-tjenester økte med 26,1 prosent i perioden, mens eksport av forretningstjenester økte med 18,1 prosent. Totalt økte tjenesteimporten med 26,6 prosent og tjenesteeksporten med 36,8 prosent fra 2021 til 2022. Dette ga et stort utslag i tjenestebalansen som endte med et samlet overskudd på 44,5 milliarder kroner i 2022, nesten en firedobling fra 2021.

I 2023 ble overskuddet på tjenestebalansen nok en gang historisk høyt på 56,5 milliarder kroner. Den positive pris- og volumutviklingen var fremdeles sterk, selv om inflasjonen steg og styringsrenten ble satt opp fra 2,75 prosent til 4,5 prosent (norges-bank.no). Fra 2022 til 2023 økte tjenesteimporten med 10,1 prosent, godt hjulpet av at den norske kronen svekket seg. I tillegg var det spesielt høy prisvekst på handel med forretningstjenester. I perioden økte import av forretningstjenester med 33,2 prosent, mens eksporten økte med 22,9 prosent. Også prisen på IT-tjenester hadde en sterk vekst fra 2022 til 2023, og importverdien økte med 10,2 prosent, mens eksportverdien økte med 29 prosent. Verdien av handel med sjøtransporttjenester avtok da fraktratene svekket seg kraftig fra pristoppen i 2022. Import av sjøtransporttjenester falt med 21,1 prosent, mens eksporten falt med 4,1 prosent fra 2022 til 2023.

Sjøfartsnæringen er Norges viktigste tjenesteeksportør

I årene 2019 til 2023 har sjøfartstjenester stått for omtrent 38 prosent av samlet tjenesteeksport til utlandet, og næringen er Norges klart viktigste tjenesteeksportør. Sjøfartstjenester inkluderer tjenestetypene godstransport til sjøs, passasjertransport til sjøs, utleie av sjøfartøy med besetning for godstransport, og utleie av sjøfartøy med besetning for passasjertransport. Godstransport til sjøs er den største sjøtransporttjenesten i Norge, og gjelder hovedsakelig bilfrakt.

Da koronapandemien brøt ut fikk næringen en plutselig nedgang i etterspørsel, og bransjen opplevde usikkerhet i hvordan etterspørselen ville utvikle seg utover året. Skip ble lagt på kaldt opplagKaldt opplag betyr at bemanning og virksomhet på et fartøy blir lagt ned. Fartøyet ligger til kai eller ankers uten oppdrag over en lengre periode. Dette kutter mest kostnader i opplagsperioden sammenlignet med varmt opplag. Det krever gjerne mer vedlikehold og reparasjoner, og dermed tid, å få fartøyet i drift igjen etter kaldt opplagLukk – et virkemiddel for å redusere kostnader og begrense tilbud av volum for å motvirke fallet i fraktratene. I løpet av de første de tre kvartalene sank eksport av sjøtransporttjenester med 12 prosent, mens importen sank med hele 19 prosent. Mot slutten av året tok etterspørselen seg opp og fraktratene økte. Eksport økte med 1,7 prosent fra 3. til 4. kvartal 2020.

I 2021 økte fraktratene til stadig nye høyder. Det var flere grunner til dette; bransjen opplevde høy etterspørsel etter sjøtransporttjenester etter den brå nedgangen som kom med koronapandemiens utbrudd, og klarte ikke å møte volumetterspørselen like raskt. Skip på kaldt opplag bandt opp volum som også bidro til økte rater.

– Koronapandemien var et sjokk som sendte etterspørselen etter sjøtransport ned, men bare midlertidig. Befolkningen satt nå hjemme og bestilte varer som måtte fraktes både til Norge og resten av Europa. I løpet av 2021 var fraktvolumene oppe igjen for flere viktige sjøfartssegmenter, sier seniorrådgiver i seksjon for utenrikshandelsstatistikk Thomas Moen.

Fra 2020 til 2021 økte eksport av sjøtransporttjenester med 21,5 prosent, mens import av sjøtransporttjenester økte med 3,4 prosent. Fra en topp i fraktratene i starten av januar 2022, falt ratene kraftig gjennom året. Ratene var likevel høyere enn før pandemien, og sammen med svært høy etterspørsel har verdien på sjøtransporttjenester i 2022 skutt fart. Sammenlignet med 2021 økte sjøtransporttjenester med hele 54,5 prosent i 2022. Import av sjøtransporttjenester har økt med 48,8 prosent i samme periode.

Et viktig bidrag til at etterspørselen etter sjøtransporttjenester økte i 2021 og 2022 var at Kina begynte å produsere el-biler som skulle fraktes til Europa. Fra 2020 til 2021 tredoblet antall importerte el-biler til Norge fra Kina (Statistikkbanktabell 08801). Året etter økte antallet ytterligere. En årsak til den økte etterspørselen er at EU har vedtatt at fossilbiler skal fases ut i Europa innen 2035 for å redusere klimautslipp (europarl.europa.eu).

– Siden EU har vedtatt at fossilbiler skal fases ut, må Europa fornye bilparken sin og blant annet billige el-biler fra Kina er da et attraktivt valg, sier seniorrådgiver Thomas Moen.

Norge importerer mest forretningstjenester

Forretningstjenester er den mest importerte tjenesten, og har stått for omtrent 20 prosent av total import de siste fem årene. Forretningstjenester består blant annet av juridisk tjenesteyting, regnskaps-, revisjons- og skatterådgivning, arkitekttjenester og tekniske konsulenttjenester, annonse- og reklametjenester og bedriftsrådgivningstjenester. Dette er tjenester som ofte er nødvendige uavhengig av kriser og krig i verden. Det ser vi på koronaårene 2020 og 2021 – fra 2019 til 2020 økte import av forretningstjenester med 2,8 prosent og påfølgende år økte import med 3,1 prosent, samtidig som total importverdi sank i disse årene. Fra 2019 til 2020 økte import av IT-tjenester mest, med hele 30,8 prosent. Dette er også hjulpet av svak kronekurs som gjorde at importerte tjenester økte i pris for norske foretak.

– Verdien av både import og eksport falt fra 2019 til 2020, men importverdien av IT-tjenester økte med over 30 prosent. Teams og Zoom ble en del av hverdagen på hjemmekontor, og en del av denne økningen kan nok tilskrives at IT-verktøy ble viktigere i denne perioden, sier seniorrådgiver Thomas Moen.

I 2022 gjorde import av forretningstjenester et byks opp med 9,9 prosent sammenlignet med 2021. IT-tjenester økte med 26,1 prosent i samme periode. I denne perioden var prisveksten på import av tjenester spesielt høy. Tjenester tilknyttet transport og reisevirksomhet og sjøtransporttjenester økte med henholdsvis 56,2 prosent og 48,8 prosent sammenlignet med året før. Den høye prisveksten fortsatte over i 2023, der import av forretningstjenester økte med hele 33,2 prosent sammenlignet med året før.

Storbritannia, Sverige og USA viktigste tjenestehandelspartnere

Norges viktigste handelspartnere for tjenester fra 2019 til 2023 var Storbritannia, Sverige og USA, etterfulgt av Tyskland, Danmark og Nederland. De siste fem årene har Norge importert mest tjenester fra Storbritannia. Herfra importeres mest tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning, forretningstjenester og telekommunikasjonstjenester.

Norge eksporterte mest tjenester til Storbritannia i 2019 og 2020, mens i 2021 var Sverige det viktigste mottakerlandet for eksport, etterfulgt av USA i 2022 og 2023. Norge eksporterer mest tjenester tilknyttet olje- og gassutvinning til Storbritannia, samt tjenester som godstransport til sjøs og utleie av sjøfartøy med besetning for godstransport. Til Sverige eksporteres mest forretningstjenester, samt godstransport både til sjøs og på vei. Til USA eksporteres mest tjenester knyttet til godstransport til sjøs, utleie av sjøfartøy med besetning for godstransport, og tekniske konsulenttjenester, herunder ingeniør, arkitekt og seismiske tjenester.

Visualisering