Forhåndsstemming er et fleksibelt tiltak som skal gjøre det lettere å stemme. Det innebærer at flere stemmer før valgkampen er over.
Det er over nesten 1,3 millioner (1 278 849) som har forhåndsstemt, noe som er langt høyere antall forhåndsstemmer enn i 2019. Vi kan i dag ikke fastslå hvor stor andel av de totalt antall stemmer som ble gitt som forhåndsstemmer. Først etter at alle stemmene som avleveres på valgtinget, i går og i dag, er talt opp, kan vi si noe om andelen. Men det er grunn til å tro at den vil bli lavere enn rekorden fra det siste stortingsvalget i “korona året” 2021.
Høy andel forhåndsstemmer gjelder både for små kommuner som Træna, Fedje og Utsira, men det gjelder også for kommuner med mange stemmeberettigede som Oslo, Stavanger, Bergen og Trondheim. I alle disse kommunene, samt 42 andre kommuner, har mer enn hver tredje stemmeberettiget stemt på forhånd.
Noen har “bekymret” seg for at den økte andelen som forhåndsstemmer gjør at valgkampen blir mindre viktig. Men de fleste venter nok med å stemme til valgkampen har pågått en relativt lang stund. Den første dagen det var tillatt med forhåndsstemming var 10. august. Som vi ser i figur 1 så er det få som forhåndsstemmer i begynnelsen av perioden. Det er først mot slutten av august at antallet som har forhåndsstemmer når et betydelig antall. To uker før valget var det rundt 400 000 som hadde forhåndsstemt. Det betyr at de fleste velgerne venter med å stemme til valgkampen har kommet godt i gang. Velgerundersøkelsen fra kommunevalget 2019 viste at det kun var 8 prosent som bestemte seg hva de skulle stemme på valgdagen. 19 prosent bestemte seg like før valgdagen, 21 prosent under valgkampen mens hele 53 prosent hadde bestemt seg lenge før valgkampen begynte.
Fram til slutten av 1990-talet stemte under 10 prosent av dem som stemte i lokalvalget på forhånd. I både stortingsvalgene og kommunestyrevalgene er det en økning i antallet som stemmer på forhånd, spesielt fra 2000-tallet. I det siste lokalvalget var andel blant dem som stemte 34 prosent.
I de tidligste ordningene for forhåndsstemming var det krevd at velgeren ga en formell begrunnelse til oppnevnt manntallsfører om hvorfor en ikke kunne stemme ved valgtinget. Etter hvert ble det mulig å forhåndsstemme uten en formell begrunnelse. Fra 1997 ble det mulig å stemme på Posten (regjeringen.no). En tendens vi ser særlig fra 1997 er at andelen forhåndsstemmer øker betraktelig, der stortingsvalget får en høyere andel forhåndsstemmer for nesten hvert valg og påfølgende kommune- og fylkestingsvalgene også øker, men på et lavere nivå. Nedgangen vi ser fra 2003 kan forklares av at muligheten til å stemme på postkontorene ble avviklet som følge av en omstrukturering av postverket (sciencedirect.com). Etter hvert la kommunene bedre til rette med egne lokaler for forhåndsstemming. Fra 2005 har andelen forhåndsstemmer økt ved hvert valg.
Ved det siste stortingsvalget var det hele 58 prosent som stemte på forhånd. I det siste stortingsvalget var det altså mer vanlig å forhåndsstemme enn å stemme på valgdagen. Om denne trenden med at det blir vanligere å stemme på forhånd vil fortsette eller om det er i stor grad er en koronaeffekt, vil tiden vise. I Sverige og Danmark hvor det har vært valg etter at korona restriksjonene ble opphevet er andelen som forhåndsstemte lavere enn i Norge.
I Danmark er ikke forhåndsstemming like vanlig, kun 10 prosent av velgerne gjorde det i det siste Folketingsvalget. I Sverige har de tradisjonelt ligget omtrent på nivå med Norge, og i det siste valget der var det 37 prosent av velgerne som forhåndsstemte.
Senterpartiet-velgere foretrekker å stemme på valgdagen
Ser vi på hvilke partier velgerne stemmer på etter stemmegivning på forhånd eller valgdagen, er det tydelig at MDG velgerne historisk har vært de som har vært ivrige til å forhåndsstemme. Dette har nok sammenheng med at de tradisjonelt gjør det godt blant unge og velgere som er under utdanning. Velgere som er i en livsfase med utdanning er nok mer tilbøyelig til å forhåndsstemme enn velgere i andre livsfaser. For de fleste partiene er det småforskjeller mellom oppslutningen blant de som forhåndsstemmer og dem som stemmer på valgdagen. Ved siden av MDG er det Senterpartiet som skiller seg ut. I lokalvalgene mellom 2007 og 2019 får Senterpartiet mellom 2 og 3 prosentpoeng høyere oppslutning på valgtinget sammenliknet med forhåndsstemmene. Figur 3 er derfor en pekepinn på å være varsom med å fastslå valgresultatet basert på forhåndsstemmer.
Hvis vi sumerer avvikene er det en liten økning i differansen mellom oppslutningen til partiene ved forhåndsstemmene og oppslutningen ved valgtinget. I 2007 var andelen av velgerne som forhåndsstemte 16 prosent, summen av avvikene var 8,8 prosentpoeng. I 2019 var andelen som forhåndsstemte 34 prosent, mens summen av avviket var 12,9 prosentpoeng.
Forhåndsstemming mest populært blant de i begynnelsen av 20-årene
Ved valgene i 2019 og 2021 var det en klar tendens med hensyn til hvem som forhåndsstemte. 18 åringene var klart blant dem som i størst grad ventet med å stemme til valgdagen. De mellom 35 og 50 år var de som i størst grad stemte på valgtinget. Det er flere kvinner som stemmer på forhånd. I 2021 var andelen blant kvinnene som stemte på forhånd 60 prosent mens den var 56 prosent blant mennene.