Kommunestyre- og fylkestingsvalg
Analyser, artikler og publikasjoner
- Innvandrere og norskfødte ved kommunestyrevalget 2023
I denne rapporten gir vi en oversikt over innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre sin valgdeltakelse og representasjon ved kommunestyrevalget i 2023.
- Lokalvalgundersøkelsen 2023
I dette notatet legger Statistisk sentralbyrå fram en metodisk dokumentasjon av Lokalvalgundersøkelsen 2023.
- Lavere valgdeltakelse blant innvandrere
Personer med innvandrerbakgrunn er en økende velgergruppe. Velgere med innvandrerbakgrunn stemmer i langt lavere grad enn den øvrige norske befolkningen. Historisk sett har Arbeiderpartiet mottatt flest stemmer fra personer med innvandrerbakgrunn, men dette bildet er i endring. Andelen representanter med innvandrerbakgrunn i norske kommunestyrer er fortsatt rundt 3 prosent til tross for at andelen blant velgere men innvandrerbakgrunn øker.
- 4 av 10 byttet parti
41 prosent av velgerne som stemte i 2019 byttet parti ved kommunestyrevalget i 2023. Høyre og Frp mobiliserte mange hjemmesittere, også blant førstegangsvelgere var Frp og Høyre populære.
- Velgere og velgeroverganger ved kommunestyrevalgene 2019 og 2023
Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023 ble gjennomført 11. september 2023. Det var valg til 357 ulike kommune- og bystyrer, samt 14 fylkesting. Denne rapporten handler kun om kommunestyrevalget for hele landet under ett.
- Flere kvinnelige ordførere
Andelen kvinnelige ordførere har mer enn fordoblet seg de siste 20 årene. Etter det siste kommunevalget i 2023 er nå nær 37 prosent av landets ordførere kvinner, en økning på 1,3 prosentpoeng fra forrige kommunevalg.
- Nær halvparten av velgerne stemte på forhånd
Tidligere har vi sett at gjerne MDG, SV og Rødt sine velgere er ivrige til å forhåndsstemme. I årets valg var også de fleste av Høyres velgere tidlig ute.
- Valgdeltakelsen økte blant de eldste
Samlet sett gikk valgdeltakelsen ned med rundt 2 prosentpoeng sammenliknet med lokalvalget for fire år siden. For de fleste grupper er det en nedgang i deltakelsen. Men for de eldste og unge menn under 25 år uten innvandrerbakgrunn gikk imidlertid valgdeltakelsen litt opp.
- Kraftig økning i andelen som forhåndsstemmer
I de siste valgene er det en økning i andelen som velger å forhåndsstemme. Det er flest kvinner, samt de yngste og eldste som stemmer før valgkampen er over.
- Flere kvinner på toppen av listene
Først etter valget 11. september vet vi hvordan kjønnsbalansen i kommunestyrer og fylkestingene blir. Men ut fra statistikken over kandidatene som stiller på listene er det visse ting som tyder på at kjønnsforskjellene blir litt mindre.
- Større andel eldre velgere
Antallet eldre velgere blir flere, antallet førstegangsvelgere blir færre, men det er forskjeller mellom kommunene.
- Litt færre kvinner blant kandidatene
53 300 personer stiller til høstens kommunestyrevalg. Av disse er 23 260 kvinner. Andelen er litt lavere enn ved valget for fire år siden.
- Ulike innsamlingsmåter i Velgerundersøkelsen 2019
Formålet med dette notatet er å beskrive effekten av innsamlingsmåte (modus) på estimatene fra Lokalvalgsundersøkelsen 2019
- Innvandrere og kommunestyrevalget 2019
SSB har siden 1983 gjennomført manntallsundersøkelser for å måle valgdeltakelsen blant innvandrere. Ved de første valgene omfattet dette bare utenlandske statsborgere, fra 1995 omfatter det også norske statsborgere med innvandrerbakgrunn. Ved valget i 2019 har SSB for første gang et heldekkende register over valgdeltakelsen til alle stemmeberettigede.
- Kjønn eller klasse – hva avgjør stemmegiving?
Hva folk stemmer i politiske valg avhenger både av deres preferanser og deres inntekt.
- Velgerundersøkelsen 2019
Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2019 ble gjennomført midt under Kommune- og regionreformen. Stortinget vedtok i 2017 å redusere antall kommuner i Norge fra 426 til 358.
Eldre analyser, artikler og publikasjoner
for delområdet kommunestyre- og fylkestingsvalg.