Ved de siste kommunevalgene og stortingvalgene har vi sett at det er store endringer i velgeroppslutningene til partiene på nasjonalt nivå. Kommunestyrevalget i 2023 var intet unntak. I valget gikk Høyre frem med 5,8 prosentpoeng, Frp gikk frem med 3,1 prosentpoeng. Senterpartiet (Sp) gikk tilbake 6,2 prosentpoeng og Arbeiderpartiet (Ap) gikk tilbake 3,2 prosentpoeng. MDG gikk tilbake 2,6 prosentpoeng. Et nytt parti, Industri- og næringspartiet (INP), fikk 3 prosent av stemmene. De samlede endringene i partienes velgeroppslutninger var imidlertid mindre enn mellom valgene i 2015 og 2019.
Høyre og Frp mobiliserte mange førstegangsvelgere
Høyre og Frp er de partiene som gikk mest frem i 2023-valget. Analysen viser at disse partiene blant annet mobiliserte en relativt stor andel blant hjemmesitterne i 2019. Blant de velgere som først fikk stemmerett i 2023 – førstegangsvelgere - oppga mange at de stemte Frp, Høyre, SV, MDG eller Venstre. I andre enden ser vi at førstegangsvelgere i mindre grad stemmer Ap og Sp. Blant de unge, som det er mange av blant førstegangsvelgerne, økte Høyre og Frp sin oppslutning sammenliknet med valget i 2019. Frp økte spesielt mye blant unge menn.
58 prosent byttet parti eller ble hjemme i ett av valgene
Endringene mellom partienes velgeroppslutninger fra et valg til det neste er det vi kaller nettoendringer, det vil si summen av velgere som vandrer mellom partiene og ut og inn av hjemmesittergruppen. Nettoendringene gir imidlertid ikke det fullstendige bilde på hvordan velgerne vandrer mellom partiene. For å finne ut av det må vi undersøke de samme velgerne ved begge tidspunkter. Analysen av velgerpanelet viser at 58 prosent av de som hadde stemmerett både i 2019 og 2023 byttet parti eller gikk ut eller inn av hjemmesittergruppen. Ser vi kun på de velgerne som faktsk stemte i begge valgene er det 41 prosent som skiftet parti i 2023. Sammenliknet med tidligere undersøkelser er dette historisk høyt.
Velgerundersøkelsene er en del av Statistisk sentralbyrås valgstatistiske system, og en del av det offisielle statistikkprogrammet i Norge. Statistikken basert på velgerundersøkelsene viser nordmenns atferd ved valg, for eksempel partivalg, etter kjønn, alder, utdanningsnivå og yrke. Den er basert på intervjuundersøkelser som gjennomføres i samarbeid mellom SSB og Institutt for samfunnsforskning (ISF). Svarene fra intervjuundersøkelsene koples med relevante registre SSB har tilgang til. Intervjuene blir foretatt både ved personlig intervju og selvutfyllingsskjema. Formålet med velgerundersøkelsen er å beskrive, analysere og lage statistikk om ulike gruppers deltakelse i valget. En sentral problemstilling er: I hvilken grad partivalg varierer med bakgrunns kjennetegn som kjønn, alder, utdannelse og innvandringsbakgrunn. I 2023 har vi et representativt utvalg på 5 450 velgere som har svart på spørsmål om stemmegivning i 2023. Svarandelen i bruttoutvalget, blant dem som stemte ved valget i 2023, er 67 prosent. I tillegg har vi et utvalg på 1 970 velgere med innvandrerbakgrunn. Svarutvalget er justert etter andelene i manntallet for variablene: kommunestørrelse, andel førstegangsvelgere, kjønn, aldersgrupper og utdanningsnivå. Svarutvalget er også kalibrert etter partienes oppslutning i kommunestyrevalget. Opplysningene er ajourholdt mot valgdeltakelse i register. I analysene av velgervandringene mellom to valg benytter vi paneldata, der vi intervjuer de samme velgerne ved to valg. Dette motvirker feilen som kan oppstå når noen ikke husker hvilket parti de stemte på for fire år siden, eller av andre grunner oppgir feil parti. Ved de siste valgene har panelutvalget økt sammenliknet med tidligere. For å studere velgervandringene mellom 2019 og 2023 har vi et utvalg på 2 760. Vi har også nå langt bedre data om hjemmesittergruppen. Estimatene (tallene) i artikkelen er basert på et utvalg av velgere. Det er dermed knyttet en viss statistisk usikkerhet til resultatene fra undersøkelsene. I tillegg til standardfeilen kan det være skjevheter i resultatene på grunn av frafall og målefeil som er svært komplisert å beregne. En bør derfor ikke legge vekt på små forskjeller i enkeltresultatene.
Lav velgerlojalitet for MDG
Andelen lojale velgere angir hvor stor andel av velgerne som holdt fast på samme parti ved kommunestyrevalget i 2023 som for fire år tidligere. Analysen av 2023 viser at velgerlojaliteten varierer betydelig mellom partiene. Senterpartiet og partiene som tradisjonelt gjør det relativt godt blant unge velgere: MDG, SV, Rødt og SV har lav velgerlojalitet. MDG skiller seg ut som partiet med lavest velgerlojalitet, helt ned på 26 prosent.
- MDG: 26%
- Senterpartiet: 40%
- Venstre: 40%
- Rødt: 41%
- SV: 42%
- Frp: 49 %
- Ap: 56%
- Krf: 62%
- Høyre: 63%
Senterpartiet, som er det partiet som gikk mest tilbake i velgeroppslutning, beholdte rundt 40 prosent av velgerne sine fra 2019. Samtidig tar ikke Senterpartiet tilstrekkelig mange velgere fra andre partier for å veie opp for den lave partilojaliteten, de gjør det også dårligere blant hjemmesitterne i 2019, samt førstegangsvelgerne. Dette kan bidra til å forklare partiets samlede tilbakegang.
De andre partiene med lav lojalitet tar relativt sett flere velgere fra andre partier. Venstre, som fikk en oppslutning på 5 prosent ved valget i høst, beholdte også 40 prosent av velgerne fra fire år tidligere. For SV gjaldt dette 42 prosent av velgerne fra 2019. Totalt sett gikk både V og SV allikevel litt frem i velgeroppslutning i 2023 siden de også tar velgere fra andre partier og gjør det relativt godt blant førstegangsvelgerne. Det samme gjelder MDG. Selv om velgerlojaliteten er lav for MDG (26%), tar partiet relativt mange velgere fra Ap, SV og Venstre, og gjør det bra blant førstegangsvelgerne. Dermed blir tilbakegangen for MDG mer beskjeden sammenliknet med Sp og Ap.
De mest lojale velgere finner vi hos Høyre og Krf som er de som i størst grad oppgir å ha stemt samme parti to ganger, henholdsvis 63 og 62 prosent. Rundt 7 prosent av Høyres velgere i 2023 stemte Ap i 2019. Til sammenlikning var det 3 prosent av Ap sine velgere som stemte Høyre i 2019. Blant de velgere som satte seg på gjerdet og ikke stemte i 2023 ser vi større andel som stemte Sp eller Ap sammenlignet med andre partier i 2019.
Hvor kommer INP-velgerne fra?
INP «tok velgere» fra alle de andre partiene, men flest fra Sp og hjemmesittergruppen i 2019. Partiet mobiliserte relativt få blant førstegangsvelgerne. INP gjør det bedre blant mennene sammenliknet med kvinnene. Interessant nok var de velgerne Sp mistet til INP i vårt materiale utelukkende menn. De gjør det også best blant velgere mellom 35 og 70 år. INP har videre en klar utdanningsprofil, de gjør det best blant dem med videregående utdanning, mens oppslutningen bland dem med universitet og høyskole er lavere.
Miljøpartiene beholder ungdomsprofilen
Selv om Høyre og Frp mobiliserte stort blant unge velgere, og spesielt blant unge menn, ser vi at partiene med miljøprofil, SV, MDG og Venstre har den samme ungdomsprofilen som ved tidligere valg. Partiene SV, MDG og Venstre gjør det godt blant de yngste velgerne. Dette er i tråd med det vi har sett tidligere. Ap har relativt lav oppslutning blant velgere under 35 år. Det er imidlertid Høyre som er det største partiet blant de unge i 2023. I denne gruppen gikk Høyre betydelig frem sammenliknet med 2019. Frp gjør det også godt blant de yngste, spesielt blant unge menn. Når det gjelder oppslutning blant velgere under 35 år samlet sett, er FrP på samme nivå som SV, men SV mobiliserer langt bedre blant unge kvinner enn Frp.
Partiene som støtter Regjeringen Støre gjør det best blant kvinner i offentlig sektor
Det er klare skiller mellom hvilke partier velgerne foretrekker avhengig av om de er kvinner eller menn, arbeider i offentlig eller privat sektor, er gamle eller unge.
Tidligere undersøkelser viser at kvinner og ansatte i offentlig sektor i større grad stemmer på venstresidens partier sammenliknet med menn og ansatte i privat sektor. Regjeringen Støre er en mindretallsregjering og har utgått fra Ap og Sp. Men også partiene SV og Rødt har aktivt gått ut og støttet Regjeringen Støre. En kan dermed si at partiene Rødt, SV, Ap og Sp utgjør den blokken som er det parlamentariske grunnlaget for regjeringen Støre. Denne blokken (Rødt, SV, Ap, Sp) gikk samlet sett tilbake med 9 prosentpoeng ved kommunestyrevalget i 2023. Tilbakegangen var imidlertid klart størst blant mannlige velgere.
Når vi ser på den samlede oppsluttingen om partiene i blokken bak den sittende regjeringen, viser det seg at oppslutningen om disse fire partiene er større blant kvinnene sammenliknet med mennene, når vi sammenlikner innenfor samme sektor.
Velgeroppslutningen til de fire partiene som utgjorde blokkgrunnlaget for Regjeringen Solberg (H, KrF, V, og FrP) er større blant kvinner sysselsatt i privat sektor sammenliknet med kvinner i offentlig sektor. Det samme gjør seg gjeldende for mennene, men forskjellen er enda tydeligere. Den største forskjellen mellom blokkene finner vi nå blant menn i privat sektor, hvor kun 30 prosent stemte på blokken som støtter Regjeringen Støre, mens 57 prosent stemte på et parti som inngikk i blokken som støttet Regjeringen Solberg.
Høyre er det klart største partiet blant mennene, 28 prosent av de mannlige velgerne stemte Høyre i 2023, mens 19 prosent stemte Ap. Blant kvinnene er Høyre og Ap omtrent jevnstore, 23 prosent stemte Høyre og 24 prosent stemte Ap.
Høyre størst blant velgere med høyere utdanning
I figur 4 viser vi oppslutningen om de ulike partiene etter utdanningsnivå. Vi ser kun på velgerne som er over 25 år, siden svært få blant de unge velgerne har rukket å fullføre utdanningsløpet sitt. Videre er vi opptatt av om partiene har en betydelig ulik oppslutning med hensyn til utdanningsnivå, eller om de får omtrent den samme oppslutningen innenfor alle nivåene. Ap har omtrent samme oppslutning uavhengig av utdanningsnivå, men det er verdt å merke seg at de gjør det best blant dem med grunnskole. Frp har høyest oppslutning blant dem med grunnskole og videregående utdanning. SV, MDG og Venstre gjør det klart bedre blant velgere med universitet- og høyskoleutdanning sammenliknet med lavere utdanningsnivåer. Sammenliknet med alle andre partier har Høyre blant alle partiene blant dem med videregående- og høyere utdanning. Høyre har lavere oppslutning blant velgere med grunnskole, der ligger de lavere enn Ap og omtrent på nivå med Frp.
Tilbake til valgene før kommunereformen?
Valget i 2019 var preget av kommunereformen, valgdeltakelsen var høy, unge velgere ble i særlig grad mobilisert og miljø var en viktig sak. Samtidig var endringene rekordstore i 2019.En kan stille seg spørsmålet om velgerendringene mellom 2019 og 2023 signaliserer et skritt tilbake til «normalen» før 2019. Analysene av endringer blant velgerne viser imidlertid at det ikke helt er tilfelle. Arbeiderpartiet går klart tilbake blant alle aldersgrupper sammenliknet både med 2019- og 2015 valget. Sp har beholdt mange av kvinnene de mobiliserte i 2019, men har samtidig mistet mange av mennene til INP og Frp. Senterpartiet gjør det bedre blant kvinnen enn mennene i 2023, i 2015 var det omvendt.
Redusert oppslutning om Ap blant velgere med innvandrerbakgrunn
Tidligere undersøkelser har vist at Arbeiderpartiet tradisjonelt er det største partiet blant innvandrere, og at det er innvandrere fra land i Afrika og Asia som i størst grad stemmer Ap. I 2023 er bildet imidlertid langt mer sammensatt, oppslutningen om Ap falt med omtrent 10 prosentpoeng blant velgere med bakgrunn fra Afrika eller Asia, fra 44 til 33 prosent, sammenlignet med valget i 2019. Høyre, som gjorde et godt valg i 2023, gikk på sin side frem blant velgere med bakgrunn fra Afrika eller Asia, fra 9 til 23 prosent.
