Statistikk innhold
Statistikk om
Kommunestyre- og fylkestingsvalget, velgerundersøkelsen
Undersøkelsen har opplysninger om velgernes atferd ved lokalvalg. Den viser blant annet partivalg etter bakgrunnskjennetegn som kjønn, alder og utdanning. Samt politisk interesse, viktig for valg av parti, årsaker for å gi personstemmer, årsaker til å ikke stemme etc.
Utvalgte tall fra denne statistikken
- Oppslutning om de ulike partiene, etter kjønn (prosent)Last ned tabell som ...Oppslutning om de ulike partiene, etter kjønn (prosent)
2019 2023 Menn Kvinner Menn Kvinner Arbeiderpartiet 23 26 19 24 Fremskrittspartiet 9 7 14 9 Høyre 22 18 28 23 Kristelig Folkeparti 4 4 4 4 Senterpartiet 6 8 7 9 Sosialistisk Venstreparti 3 4 5 8 Venstre 15 14 5 5 Miljøpartiet de Grønne 4 8 4 4 Rødt 4 3 3 4 Andre lister 8 8 11 8 Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ... - Partiprofiler for partiene, etter kjønn, alder og utdanningsnivå (prosent)Last ned tabell som ...Partiprofiler for partiene, etter kjønn, alder og utdanningsnivå (prosent)
2023 Arbeiderpartiet Fremskrittspartiet Høyre Kristelig Folkeparti Senterpartiet Sosialistisk Venstreparti Venstre Miljøpartiet de Grønne Rødt Andre lister I alt 100 100 100 100 100 100 100 100 100 100 Menn 44 58 53 45 43 37 48 46 43 53 Kvinner 56 42 47 55 57 63 52 54 57 47 Alder 18-19 år 2 6 3 3 1 4 3 1 3 2 20-24 år 4 7 5 7 2 9 6 11 3 2 25-44 år 19 18 22 27 23 43 37 44 29 24 45-66 år 48 43 45 35 47 30 39 39 43 46 67-79 år 24 22 20 22 19 14 12 4 21 20 80 år eller eldre 4 4 5 6 8 1 2 1 1 5 Utdanning Grunnskolenivå 17 31 14 15 16 13 12 6 15 21 Videregående skolenivå 40 52 41 34 50 26 19 23 34 50 Universitets- og høgskolenivå 43 17 45 51 34 61 69 71 51 29 Standardtegn i tabellerLast ned tabell som ...
Om statistikken
Informasjonen under «Om statistikken» ble sist oppdatert 19. november 2024.
Stemmerett ved stortingsvalg har norske statsborgere som fyller 18 år innen utgangen av valgåret. I kommunestyre- og fylkestingsvalget har i tillegg nordiske statsborgere stemmerett dersom de ble registrert som bosatt i Norge senest 30. juni i valgåret. Andre utenlandske statsborgere har stemmerett dersom de har stått innført i folkeregisteret som bosatt sammenhengende de siste tre årene før valgdagen.
Politisk interesse
Spørsmålene er stilt som følger: Hvor interessert i er du i politikk generelt?
Svært interessert, ganske interessert, lite interessert, helt uinteressert. I tabellene viser vi andelen som har svart Svært interessert eller ganske interessert.
Personstemmer
Det kan være mange grunner til at man gir personstemmer. Hvilken rolle spilte følgende grunner til at du ga personstemme ved kommunevalget?
Spilte en stor rolle, Spilte en viss rolle, Spilte ingen rolle I tabellene viser vi andelen som har svart Spilte en stor rolle eller Spilte en viss rolle.
Årsaker til ikke å stemme
Det kan være mange grunner til at folk ikke stemmer ved et kommunevalg. Merk av i hvilken grad følgende grunner var viktige for at du ikke stemte ved dette kommunevalget: Svært viktig, Nokså viktig, Mindre viktig, Ikke viktig. I tabellene viser vi andelen som har svart Svært viktig eller Nokså viktig.
Kontakt
Relatert innhold
Analyser, artikler og publikasjoner
Artikkel / 19. januar 20244 av 10 byttet parti41 prosent av velgerne som stemte i 2019 byttet parti ved kommunestyrevalget i 2023. Høyre og Frp mobiliserte mange hjemmesittere, også blant førstegangsvelgere var Frp og Høyre populære.
17. desember 2024Velgerundersøkelsen 2023I undersøkelsen er det en rekke spørsmål om holdninger og synspunkter på demokrati og styresett i Norge. En viktig motivasjon bak undersøkelsen i 2023 er å analysere forskjeller mellom dem som stemte og dem som ikke stemte. De aller fleste spørsmålene i undersøkelsen er fremstilt etter et fast sett med bakgrunns kjennetegn.
Artikkel / 19. januar 2024Velgere og velgeroverganger ved kommunestyrevalgene 2019 og 2023Kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023 ble gjennomført 11. september 2023. Det var valg til 357 ulike kommune- og bystyrer, samt 14 fylkesting. Denne rapporten handler kun om kommunestyrevalget for hele landet under ett.
Artikkel / 30. juni 2023Ulike innsamlingsmåter i Velgerundersøkelsen 2019Formålet med dette notatet er å beskrive effekten av innsamlingsmåte (modus) på estimatene fra Lokalvalgsundersøkelsen 2019- Rapport 2022/21 / 1. juni 2022Velgerundersøkelsen 2019Mange av spørsmålene i undersøkelsen dreier seg om Kommune- og regionreformen. Det er stilt ulike spørsmål til velgerne avhengig om de bodde i kommuner som skulle slå seg sammen, allerede var slått sammen eller om de bodde i kommuner som ikke ble berørt av reformen. Det er også analyser av partivalg etter en rekke bakgrunnskjennetegn, samt tillit til ulike samfunnsinstitusjoner og oppgitte grunner til ikke å stemme.
