I de siste valgene er det en økning i andelen som velger å forhåndsstemme. Ved det siste stortingsvalget i 2021, som ble gjennomført under koronaepidemien, var det hele 58 prosent som stemte på forhånd. Ved årets kommunestyre- og fylkestingsvalg var det 49 prosent som forhåndsstemte. Det er betydelig flere enn ved forrige kommunevalg, hvor 34 prosent stemte på forhånd.
Økning i forhåndsstemmer blant Høyres velgere
Høyre fikk 3,4 prosent høyere oppslutning blant dem som forhåndsstemte sammenliknet med dem som stemte på valgdagen. Ved tidligere valg har det ikke vært en trend at Høyres velgere gjør det bedre blant dem som forhåndsstemmer.
Ser vi historisk på hvilke partier velgerne stemmer på etter stemmegivning på forhånd eller valgdagen, er det tydelig at SV, MDG og Rødt sine velgere har vært de som har vært ivrige til å forhåndsstemme. Dette har nok sammenheng med at de tradisjonelt gjør det godt blant unge og velgere som er under utdanning. Velgere som er i en livsfase med utdanning er nok mer tilbøyelig til å forhåndsstemme enn velgere i andre livsfaser.
Sp-velgere foretrekker å stemme på valgdagen
For de fleste partiene er det små forskjeller mellom oppslutningen blant de som forhåndsstemmer og dem som stemmer på valgdagen. Men Senterpartiet skiller seg ut. I lokalvalgene mellom 2007 og 2023 får Senterpartiet mellom 2 og 4 prosentpoeng høyere oppslutning på valgdagen sammenliknet med forhåndsstemmene.
Hvis vi summerer avvikene er det historisk sett en liten økning i differansen mellom oppslutningen til partiene ved forhåndsstemmene og oppslutningen ved valgtinget. I 2007 var andelen av velgerne som forhåndsstemte kun 16 prosent, summen av avvikene var 8,8 prosentpoeng. I 2019 var andelen som forhåndsstemte 34 prosent, mens summen av avviket var 12,9 prosentpoeng. I 2023 var andelen som forhåndsstemte 49 prosent, mens summen av avviket var 11,4 prosentpoeng. Altså var avviket litt mindre sammenliknet med valget for fire år siden, men høyere enn tidligere.
Forskjeller i oppslutning i kommunestyrevalget og fylkestingsvalget
I figur 3 viser vi oppslutningen for de største partiene og listene i kommunestyrevalget, fylkestingsvalget og fylkestingsvalget inkludert Oslo. Til sammen i kommunestyrevalgene stilte det 186 forskjellige partier eller lister til valg. I fylkestingsvalgene stilte det 32 partier eller lister. I figuren viser vi de partiene eller listene som fikk over 1 prosentpoeng i oppslutning. Ved siden av partiene som er representert på Stortinget er det kun Industri og Næringspartiet og Pensjonistpartiet som fikk over 1 prosentpoeng på nasjonalt plan.
I kommunestyrevalgene er det gjerne andre lister enn de etablerte partiene som får betydelig oppslutning i noen kommuner. Det er også innsalg av felleslister mellom de etablerte partiene. Det er gjerne i mindre folkerike kommuner dette gjør seg gjeldende. I 2023 var det 2,9 prosent av stemmene i kommunestyrevalget som gikk til lokale lister, mens kun 0,3 gikk til felleslister. I mange kommuner er situasjonen at ikke alle partiene på Stortinget stiller til valg. I fylkestingsvalgene stiller imidlertid de fleste partiene i de fleste fylkene. De velgerne som ikke kan stemme på et «Stortingsparti» i kommunestyrevalget kan som oftest gjøre det i fylkestingsvalget. Siden de etablerte partiene stort sett stiller i de fleste fylker kan oppslutningen i fylkestingsvalgene være en bedre indikator for oppslutningen i hele landet sammenliknet med kommunevalgene. Oversikter over fylkestingsvalgene fra valgmyndighetene inneholder imidlertid ikke Oslo, siden det ikke arrangeres fylkestingsvalg i Oslo. Som det fremgår av figur 3 er det forskjell mellom oppslutningen i fylkestingsvalgene og kommunestyrevalget. Det er også forskjeller mellom oppslutningen i fylkestingsvalgene og når vi regner med Oslo. I sum er ikke forskjellene i den samlede oppslutningen om partiene i kommunestyrevalgene og fylkestingsvalgene, inkludert Oslo, veldig stor. Siden fylkestingsvalgene ble innført i 1975 registrerer vi den største forskjellen i 1987 hvor Frp fikk 1,9 prosentpoeng høyere oppslutning i fylkestingsvalget (tabell 1). I 2023 er den største forskjellen oppslutningen om Industri og Næringspartiet, som fikk 0,8 prosentpoeng høyere i fylkestingsvalget sammenliknet kommunestyrevalget. Oppsluttingen om «Andre partier og lister» er høyere i kommunestyrevalgene sammenliknet med fylkestingsvalgene.
Forskjellene i oppslutning skyldes dels at det ikke er alltid de samme partiene som stiller i de to valgene og dels at ikke alle ønsker å stemme på samme parti i de to valgene. For det tredje er det færre som stemmer i fylkestingsvalget sammenliknet med kommunestyrevalget, i 2023 var valgdeltakelsen 62,4 i kommunestyrevalget og 57,5 i fylkestingsvalget. Det er altså ikke 100 prosent overlapp mellom hvem som stemmer i de to valgene. Men forskjellene i partienes oppslutning blir altså gjerne godt under 1 prosentpoeng.
