I de senere valgene har vi sett økende forskjeller mellom gruppene i hvem som stemmer og hvem som ikke stemmer. Ser vi på de siste seks valgene i perioden 2013 til 2023 satt hele 25 prosent av mennene som var under 50 år med utdanning på grunnskolenivå hjemme i alle valgene. Blant dem med lang utdanning, i samme aldersgruppe, var det kun 3 prosent som satt hjemme i alle valgene.
29. september publiserte SSB de første resultatene om valgdeltakelsen etter kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023. Der er det sammenlikninger av deltakelsen til ulike grupper, som kjønn, alder og utdanningsnivå, i det siste valget, og mellom 2019 og 2023. For de fleste gruppene var det en nedgang i deltakelsen sammenliknet med 2019. I denne artikkelen legger vi mer vekt på å sammenlikne de samme stemmeberettigede gjennom flere valg. Først skal vi se på de tre siste kommunestyrevalgene, i siste del ser vi også på de tre siste stortingsvalgene.
SSB måler valgdeltakelse ved å innhente opplysninger om velgerne er krysset av i manntallet. Fram til 2011 ble dette gjort ved utvalgsundersøkelser av mellom 3 000 og 10 000 stemmeberettigede. Mellom 2013 og 2017 innhentet SSB dette gjennom fulltellinger i mange kommuner og utvalg i de resterende kommunene. Fra 2019 er samtlige stemmeberettigede i samtlige kommuner undersøkt. Datamaterialet er bearbeidet og vektet slik at det har tverrsnittsegenskaper for hele riket. Datamaterialet er på cirka 935 000 som hadde stemmerett i samtlige valg fra 2013 til 2023. Døde, utvandrede og nye stemmeberettigede holdes utenfor analysene. Datamaterialet som omhandler de tre siste kommunevalgene 2015-2023 inneholder om lag 1 565 000 stemmeberettigede. Stemmerettsvilkårene er forskjellige fra kommunevalgene og stortingsvalgene. I storingsvalgene er det kun norske borgere som har stemmerett. Selv om datamaterialet omfangsrikt kan det være tilfeldigheter og systematiske skjevheter i dataene, en bør derfor ikke legge for stor velt på små forskjeller. Selv om datamaterialet omhandler valgdeltakelse for hele perioden 2013-2023, settes variabler som utdanningsnivå og alder (aldersgrupper) kun på et gitt tidspunkt fra den sist tilgjengelige statistikken. Alder tilsvarer alder ved utgangen av 2023, mens utdanningsnivå er satt basert på målt utdanningsnivå per oktober 2022 (som er siste tilgjengelige data om utdanningsnivå).
Valgdeltakelsen i kommunestyrevalgene er lavere enn i stortingvalgene. For kommunestyrevalgene har valgdeltakelsen ligget mellom 60 og 65 prosent siden midten av 1990-tallet. Lavest var den i 2003, 59 prosent. I 2019 var deltakelsen 64,7 prosent, som var det høyeste siden 1991. I 2023 var deltakelsen i kommunestyrevalget 62,4. Deltakelsen i 2019 var altså relativt høy, mens deltakelsen i 2023 er mer på normalen. Valgdeltakelsen ved stortingsvalgene har ligget på mellom 75 og 78 prosent siden 1990-tallet. Bunnoteringen er fra 2001, da stemte kun 75,5 prosent. Siden da har valgdeltakelsen gjerne ligget på mellom 78 og 77 prosent. I valget i 2021, som ble gjennomført under koronaepidemien, var deltakelsen på 77,2 prosent.
Litt under halvparten av velgerne deltok i samtlige av de tre siste kommunevalgene
I figur 1 og 2 ser vi på dem som hadde stemmerett i de tre siste kommunestyre- og fylkestingsvalgene. Blant alle de stemmeberettigede er det 48 prosent som har deltatt i alle de tre valgene. 46 prosent av alle menn og 50 prosent av alle kvinner har deltatt i alle de tre valgene. Blant de aller yngste, dem mellom 26 og 34 år, er det kun 24 prosent som har deltatt i de tre valgene. Blant dem mellom 70 og 90 år er det 64 prosent som har deltatt i tre valg. Blant dem med kun grunnskolenivå er det litt under 30 prosent som har deltatt i tre valg, mens det tilsvarende tallet er nær 60 prosent for dem med universitetsutdanning.
Utenlandske statsborgere har stemmerett ved kommunestyre- og fylkestingsvalgene. Blant disse er det 17 prosent av dem som hadde stemmerett i samtlige tre valg som har deltatt i alle tre. Blant norske borgere er det tilsvarende tallet 50 prosent. Men som vi ser er deltakelsen lavere blant dem med innvandrerbakgrunn sammenliknet med befolkningen ellers. I befolkningen ellers er det 52 prosent som har deltatt i de tre siste valgene. Ser vi på landbakgrunn til dem med innvandrerbakgrunn, uavhengig av norsk eller utenlandsk statsborgerskap, er deltakelsen høyest blant dem fra Norden og Vest-Europa, 36 prosent deltok i alle de tre siste valgene. Blant dem fra Afrika og Asia er deltakelsen 17 prosent. Lavest er deltakelsen blant dem som er fra de nye EU-landene. Kun 8 prosent av personene i denne gruppen deltok i alle de tre valgene.
8 av 10 deltok minst en gang i de tre siste kommunevalgene
Rundt 80 prosent av de stemmeberettigede deltok i minst ett av de siste tre lokalvalgene (figur 2). Andelen er 90 prosent blant dem mellom 50 og 90 år. Blant de yngste, de under 35 år er det rundt 70 prosent som har deltatt minst en gang. Blant dem med grunnskoleutdanning er det 65 prosent som har deltatt minst en gang. Blant dem med videregående skole er det 82 prosent, mens 89 prosent blant dem med universitetsutdanning deltok minst i ett av tre valg. Det er altså klare forskjeller med hensyn til utdanningsnivå.
35 prosent av dem med kun grunnskolenivå satt hjemme de tre siste kommunevalgene
Blant de under 35 år var det rundt 30 prosent som ikke stemte i noen av lokalvalgene mellom 2015 og 2023. Valgdeltakelsen har alltid vært lavere blant de yngre. Når de blir eldre vil sannsynligvis deltakelsen øke. Derimot er det større grunn til å undersøke om forskjellene med hensyn til utdanningsnivå har økt sammenliknet med tidligere. Unge mennesker med kun grunnskolenivå og videregående nivå hadde i tiårene rett etter krigen høyere valgdeltakelse enn tilsvarende grupper i dag. Vi har ikke detaljert statistikk fra disse årene som gjør oss i stand til å vise dette direkte, men siden vi vet noe om utdanningsnivået langt tilbake i tid, kan vi slå fast at det må være sånn. I etterkrigstiden var det temmelig få som hadde høyere utdanning, selv videregående utdanning var et relativt knapt gode. Men den gang var valgdeltakelsen samlet sett høyere enn i dag.
Ser vi på andelen blant dem med kun grunnskolenivå er det 35 prosent som ikke møtte opp i det hele tatt i tre mulige valg. Til sammenlikning er det rundt 10 prosent av dem med universitetsutdanning som heller ikke møtte opp i løpet av de tre siste valgene.
Lav deltakelse blant utenlandske statsborgere fra de nyeste EU-landene
Utenlandske borgere har generelt lav deltakelse. 54 prosent av dem med utenlandsk statsborgerskap har ikke deltatt i noen av de siste tre valgene. Deltakelsen er også relativt lav for innvandrere som har blitt norske statsborgere og norskfødte med innvandrerforeldre. Samtidig ser vi at deltakelsen er høyere blant innvandrere med bakgrunn fra Norden og Vest-Europa.
Ser vi litt bak resultatene fremstilt i figur 2, ser vi at blant utenlandske statsborgere fra de nyeste EU-landene er andelen som ikke stemte i noen av de tre siste kommunevalgene 80 prosent, mens kun 3 prosent stemte i alle de tre siste valgene. Blant statsborgere fra Vest-Europa eller Norden er det 35 prosent som ikke stemte i noen av valgene, mens 30 prosent stemte i alle de tre valgene. Blant utenlandske borgere fra Afrika, Asia, Europa/Amerika/Oseania for øvrig (ikke inkludert EU/EFTA/Storbritannia/USA/Canada/Australia og New Zealand) er det 57 prosent som ikke stemte i noen av valgene, mens 9 prosent stemte i alle tre.
7 prosent av dem med stemmerett i samtlige valg siden 2013 har ikke stemt i noen av dem
Det er kun norske borgere som har stemmerett i stortingsvalgene. I analysen nedenfor tar vi for oss kun de som var norske borgere og som kunne stemme i alle seks valg mellom 2013 og 2023. Det inkluderer både kommunestyrevalgene og stortingsvalgene. Blant alle stemmeberettigede norske borgere, født i 1995 eller tidligere, er det 93 prosent som har stemt minst en gang. Det betyr at det kun er 7 prosent blant dem som hadde stemmerett i samtlige valg de siste 10 årene som ikke har deltatt i et valg. Andelen av det vi kaller Hjemmesittere brukes som betegnelse på de som ikke stemmer i et gitt valg. Vedvarende hjemmesittere betegner stemmeberettigede som sjelden eller aldri deltar i valgene. er altså relativt lav. Om den andelen vil minke ytterligere hvis vi inkluder flere valg gjenstår å se. Det er lite alvorlig for demokratiet hvis noen velger å hoppe over et valg eller to. Det er mer alvorlig hvis det er en relativt stor gruppe som sjelden eller aldri deltar i valgene. Selv om den totale andelen er relativt lav, er det mer bekymringsfullt at det er klare forskjeller mellom sosiale grupper med ulike ressurser. Vi vet at ved hvert valg deltar dem med lav inntekt sjeldnere enn dem med høy inntekt. Arbeidsledige og personer på arbeidsmarkedstiltak deltar sjeldnere sammenliknet med sysselsatte. De med kort utdanning deltar sjeldnere enn dem med lang utdanning. Utdanningsnivå kan i dag forståes som et utrykk for sosial status, og det er ofte en bakenforliggende årsak til inntektsnivå og status på arbeidsmarkedet. Med hensyn til utdanningsnivå er det klare forskjeller etter utdanningsnivå når vi ser på de samme stemmeberettigede i samtlige seks valg i løpet av de siste ti årene:
-
Grunnskole nivå: 17 prosent har ikke deltatt i et valg i løpet av de siste 10 årene
-
Videregående nivå: 7 prosent har ikke deltatt i et valg i løpet av de siste 10 årene
-
Høyskole/Universitet: 3 prosent har ikke deltatt i et valg i løpet av de siste 10 årene
Utdanningsnivået er målt per oktober 2022, som er siste tilgjengelige data før kommunestyrevalget i 2023.
Kun 4 av 10 av dem med stemmerett i samtlige valg siden 2013 møtte opp hver gang
Blant alle dem som hadde stemmerett i de siste seks valgene var det kun rundt 40 prosent som stemte i alle valgene. Her er det forskjeller mellom aldergruppene og utdanningsnivåene. Blant de mellom 70 og 90 år er det 62 prosent som stemte i samtlige valg. Blant de som er under 35 år var det kun 25 prosent som stemte i samtlige valg. Blant de aller eldste er deltakelsen 39 prosent. I tråd med det vi har sett tidligere er deltakelsen lavest blant de yngste og de eldste.
-
Mellom 27 og 35 år: 25 prosent deltok hver gang
-
35-49 år: 43 prosent deltok hver gang
-
50-69 år: 55 prosent deltok hver gang
-
70-89 år: 62 prosent deltok hver gang
-
90 eller eldre: 39 prosent deltok hver gang
I utdanningsgruppene
-
Grunnskole nivå: 24 prosent deltok hver gang
-
Videregående nivå: 38 prosent deltok hver gang
-
Høyskole/Universitet: 53 prosent deltok hver gang
I figur 3 ser vi på gjennomsnittet i antall valg en har deltatt i etter en kombinasjon av kjønn, aldersgruppe og utdanningsnivå. Teoretisk kan verdiene anta 0, hvis ingen i gruppen har deltatt i noen av valgene eller 6, hvis alle i gruppen har deltatt i alle valgene. De som har stemt i flest valg er dem mellom 50 og 90 år med universitetsutdanning, uavhengig av kjønn. I den andre enden finner vi dem med grunnskole og som er under 50 år. Nederst finner menn med grunnskole under 35 år.
Mange unge menn med kort utdanning blant de vedvarende hjemmesitterne
Figur 3 sier noe om hvilke grupper som stemmer hyppig og hvem som stemmer mindre hyppig. Men den tar ikke hensyn til hvor stor andel av de stemmeberettigede det er i hver gruppe. Det er mange vedvarende hjemmesittere i gruppen menn under 35 år med grunnskole som høyeste utdanningsnivå, men figuren sier ikke noe om størrelsen til denne gruppen. I figur 4 har vi fordelt alle de vedvarende hjemmesitterne, personer som har stemmerett men ikke stemt i løpet av de siste seks valgene, etter kjønn, aldersgruppe, utdanningsnivå og 2-delt innvandringskategori. Vi benytter en grovere aldersinndeling enn i figur 3. Summen av alle stolpene sumerer til 100 prosent. Valgdeltakelsen er lav blant de yngste med kort utdanning og den er lav blant personer med innvandrerbakgrunn.
Menn under 45 år med kort utdanning er den største gruppen, de utgjør nær 12 prosent av alle de vedvarende hjemmesitterne. Største gruppe er menn med kort utdanning fra den øvrige befolkningen, de utgjør rundt 10 prosent. Legg merke til at dem med innvandrerbakgrunn i denne gruppen er langt mindre enn øvrig befolkning, kun litt under 2 prosent av samtlige. Neste største gruppe er menn mellom 45 og 70 år med kort eller middels utdanning.
