Stortingsvalg

Denne tabellrapporten viser resultatene fra Stortingsvalgundersøkelsen 2021.

I 1965, som er stortingsvalget med høyest deltakelse noen gang, var deltakelsen 8 prosentpoeng høyere enn i 2021. Mens deltakelsen blant dem med relativt gode økonomiske levekår har holdt seg relativt høy, har den sunket blant dem med dårligere levekår.

Denne tabellrapporten handler om velgerundersøkelsen 2021, et kort spørreskjema, som inneholder kjernemodulen og CSES-modulen.

Ved omvalget i Moss var det store forskjeller i valgdeltakelsen. De yngste og de med kun grunnskole stemte i minst grad.

Blant alle som hadde stemmerett i de siste tre kommunevalgene er det 48 prosent som har deltatt i alle tre. Blant dem mellom 26 og 34 år, er tallet 24 prosent.

Før kommune- og fylkestingsvalget 2023 ble det samlet rapportert inn nesten 90 millioner kroner i bidrag til de politiske partiene. Dette utgjør en nedgang på 5 prosent fra stortingsvalget i 2021, men en markant økning på 51 prosent fra kommune- og fylkestingsvalget i 2019. De tre største mottakere av bidrag var Høyre, Arbeiderpartiet, og Fremskrittspartiet.

Samlet sett gikk valgdeltakelsen ned med rundt 2 prosentpoeng sammenliknet med lokalvalget for fire år siden. For de fleste grupper er det en nedgang i deltakelsen. Men for de eldste og unge menn under 25 år uten innvandrerbakgrunn gikk imidlertid valgdeltakelsen litt opp.

Antallet eldre velgere blir flere, antallet førstegangsvelgere blir færre, men det er forskjeller mellom kommunene.

Velgerundersøkelsen ble gjennomført høsten 2021. Formålet med undersøkelsen var å kunne beskrive valgdeltagelse, politisk orientering samt holdninger til politiske spørsmål blant personer med innvandringsbakgrunn.

Velgerundersøkelsen ble gjennomført høsten 2021. Formålet med undersøkelsen var å kunne beskrive valgdeltagelse, politisk orientering samt holdninger til politiske spørsmål blant befolkningen.

Ved valget til kommunestyrer og fylkesting i september vil nær 4,36 millioner innbyggere ha stemmerett. Det er særlig økning blant dem mellom 67 og 79 år.

Stortingsvalgundersøkelsen ble gjennomført høsten 2021. Formålet med undersøkelsen var å kunne beskrive valgdeltagelse, politisk orientering samt holdninger til politiske spørsmål blant befolkningen.

Valgpanelundersøkelsen ble gjennomført sommeren og høsten 2021. Formålet var å beskrive hvilke saker som opptar folk under valgkamp og stortingsvalg, og på hvilken måte man tilegner seg informasjon om dette.

I denne rapporten gir vi en samlet oversikt over personer med innvandrerbakgrunn sin valgdeltakelse, partivalg og representasjon ved stortingsvalget 2021.

Estimates on electoral turnout from election surveys often shows a considerably higher share of voters compared to the official turnout.

Nær 4 av 10 av velgerne som stemte i de to siste stortingsvalgene byttet parti. Rødt og Senterpartiet mobiliserte mange hjemmesittere, mens de unge valgte partier med tydelig miljøprofil.

Blant de stemmeberettigede ved stortingsvalgene blir det flere eldre, flere med innvandrerbakgrunn og flere med høyere utdanning sammenliknet med tidligere. Ved de to siste stortingsvalgene hadde om lag 90 prosent av Norges befolkning over 18 år stemmerett.

Senterparti-veljarar venta i større grad enn andre med å røyste til valdagen. Medan veljarane til Miljøpartiet Dei Grøne, Raudt, Sosialistisk Venstreparti og Høgre var dei ivrigaste til å røyste på førehand ved stortingsvalet i år.

Samlet gikk valgdeltakelsen ned fra 78,2 til 77,2 prosent ved høstens stortingsvalg sammenlignet med 2017. Dette må betegnes som en beskjeden nedgang, og deltakelsen er høyere enn for eksempel stortingvalget i 2009.

Totalt ble det rapportert inn bidrag verdt 95 millioner kroner i forbindelse med årets valg. Det er 41 prosent høyere enn ved forrige stortingsvalg.

Det er betydelige forskjeller i velgermassen i de ulike valgdistriktene.

En uke før valget er det allerede satt ny rekord i pengebidrag til de politiske partiene.

13. september er det stortingsvalg. Her får du servert nyttig bakgrunn og historie om valg og politikk i Norge hentet fra SSBs statistikker.

Både subjektiv klassetilhørighet og inntektsklasser er fremdeles relevant for å forklare de ulike partienes oppslutning ved stortingsvalg. Partienes velgere har ulike økonomiske ressurser, og det bidrar til en viss grad til å ordne dem etter en høyre-venstreakse i norsk politikk.

Til sammen er det 5 174 kandidater i de 19 ulike valgdistriktene ved årets stortingsvalg. 40 prosent av disse er kvinner. Ser man bare på stortingspartienes lister, er 49 prosent kvinner.

SSB har hele 120 tabeller på mange ulike statistikktema hvor du kan hente ut tall på valgdistrikt-nivå. Selv om vi har hatt en stor regionreform, er det hovedsakelig de gamle fylkene som utgjør valgkretsene for stortingsvalget denne høsten.