I forbindelse med fylkestingsvalget i Østfold, manglet det stemmesedler til Industri- og næringspartiet i ett av valglokalene i Moss store deler av valgdagen 11. september. Det ble derfor besluttet at det skulle holdes omvalg til fylkestingsvalget i Moss. Omvalget ble avholdt i november. Valgdeltakelsen ved omvalget var 34 prosent. I det ordinære fylkestingsvalget i september, i Moss, var deltakelsen 54 prosent. Deltakelsen var altså vesentlig lavere ved omvalget. Forrige gang det var omvalg i Norge, i kommunestyrevalgene i Beiarn og Torsken i 1983, var deltakelsen omtrent den samme ved begge valgene. Men den gangen gjaldt det altså kommunestyret og ikke fylkestinget.
Resultatmessig var den største forskjellen mellom valgene i november og september at Industri og Næringspartiet (INP) gikk frem fra 2,9 prosent til 6,8 prosent. Som eneste parti fikk de flere stemmer til tross for at valgdeltakelsen gikk ned med 21 prosentpoeng. Fremskrittspartiet gikk tilbake fra 13,6 til 12,5 prosent. For de fleste andre partier var det relativt små endringer. Omvalget i Moss førte til at INP fikk to mandater i fylkestinget og ikke en som var resultatet etter valget i september. Høyre mistet ett mandat sammenliknet med valget i september.
Det manglet stemmesedler til Industri- og næringspartiet i ett av valglokalene i Moss store deler av valgdagen. Fylkesvalgstyret i Østfold kom frem til at dette var et brudd på valgloven. Kommunal- og distriktsdepartementet var enig med fylkesvalgstyret at det var et brudd på valgloven. Etter en grundig vurdering kom departementet frem til at det var sannsynlig at feilen kan ha hatt betydning for valgresultatet til Østfold fylkesting. Departementet konkluderte derfor med å kjenne fylkestingsvalget i Moss kommune ugyldig. Som en følge av dette, ble det holdt omvalg til fylkestingsvalget i Moss kommune. Man kunne forhåndsstemme fra 17 til 24 november 2023, Valgtinget ble avholdt 27, november. Det var kun valg til fylkestingsvalget i Østfold for stemmeberettigede i Moss kommune. Fylkestingsvalget i september for de andre kommunene i Østfold var fortsatt gyldig.
De middelaldrende stemte i størst grad
Ved valget i september var det valg samtidig til både kommunestyret og fylkestinget. Selv om den totale valgdeltakelsen for fylkestingsvalget i september (54 prosent) lar seg beregne basert på antall mottatte stemmesedler, har ikke SSB tall for valgdeltakelse etter bakgrunnskjennetegn som kjønn, alder og utdanningsnivå blant dem som kun stemte i fylkestingsvalget i september. Ved analyse av forskjeller mellom de to valgene etter bakgrunnskjenntegn må vi derfor sammenlikne fylkestingsvalget i november med kommunestyre- og fylkestingsvalget i september. Selv om de fleste leverte stemmeseddel til begge valgene i september, vet vi ikke hva valgdeltakelsen hadde vært i september om det kun hadde vært fylkestingsvalg. Deltakelsen er gjerne litt lavere i fylkestingsvalgene sammenliknet med kommunestyrevalgene. Fra velgerundersøkelsene vet vi at velgeren gjerne er mer opptatt av kommunepolitikk sammenliknet med politikk på fylkesnivå. I figur 1 ser vi at det var svært få som stemte kun i november men ikke stemte i september, det var kun 2 prosent. Det gjelder uavhengig av kjønn og alder. I november var deltakelsen rundt ett prosentpoeng høyere blant kvinnene sammenliknet med mennene. Ved valget i september var derimot deltakelsen om lag 4 prosentpoeng høyere blant kvinnene. Det var mennene over 60 år som var de ivrigste til å stemme i november. Blant de under 40 år var det flere som kun stemte i september enn de som også stemte i november. Blant de mellom 40 og 50 var det mellom 20 og 30 prosent som enten stemte kun i september eller som stemte i begge valgene. Mens blant de over 60 var det flere som stemte i begge valgene.
Unge med grunnskole stemte i mindre grad
Figur 4 viser andelen som stemte i september og november, blant personer over 25 år. De som i minst grad møtte opp i november er de samme som også i minst grad stemte i september. Det er unge personer med grunnskole som høyeste fullførte utdanning. Blant disse er det kun rundt 30 prosent som stemte enten i november eller september. I den andre enden finner vi dem mellom 67 og 79 år med universitetsutdanning, blant disse stemte nær 90 prosent enten i september eller november. Mønsteret vi ser i figur 2 til 4 er det samme vi gjerne ser med hensyn til valgdeltakelse og bakgrunnskjennetegn som kjønn, alder og utdanningsnivå.
Som vi ser fra figur 3 og 4 var «frafallet» sett mot alle stemmeberettigede ved valgene relativt likt fordelt over aldersgruppene, mens det altså var flere kvinner som kun stemte i september sammenliknet med mennene. Det er de middeladrende og de med høy utdanning som oftest stemmer ved valgene. Men samtidig var frafallet mellom valgene i september og november større blant de unge under 44 år uten høyere utdanning.