Valgdeltakelsen i kommunestyrevalgene er lavere enn i stortingvalgene. For kommunestyrevalgene har valgdeltakelsen ligget mellom 60 og 65 prosent siden midten av 1990-tallet. Lavest var den i 2003, 59 prosent. I 2019 var deltakelsen 64,7, som var det høyeste siden 1991. I 2023 var deltakelsen i kommunestyrevalget 62,4.
Deltakelsen er enda litt lavere i fylkestingsvalgene. Valgdeltakelsen i fylkestingsvalgene har siden midten av 1990-tallet ligget på mellom 55 og 60 prosent. I 2023 var den 57,5 en nedgang fra 60,5 i 2019. Deltakelsen i 2019 var altså relativt høy, mens deltakelsen i 2023 er mer på normalen.
For de fleste gruppene er det en nedgang i deltakelsen sammenliknet med 2019. Men siden flere av de stemmeberettigede, i 2023, er i en aldersgruppe hvor deltakelsen er høyere enn gjennomsnittet, og flere av de stemmeberettigede har lang utdanning, blir ikke den samlede nedgangen på mer enn rundt 2 prosentpoeng.
1. november publiserer SSB de endelige tallene over valgdeltakelse fra kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023. I denne artikkelen presenterer vi noen foreløpige hovedtall. Forskjellen mellom foreløpige og endelige hovedtall er erfaringsmessig svært små. I denne artikkelen tar vi ikke hensyn til geografiske forskjeller, men behandler alle valgene i de ulike kommunene og fylkene som ett valg. Estimatene er basert på det avkryssede manntallet blant 99,3 prosent av de stemmeberettigede. 1 november vil noen av disse resultatene brytes ned på fylker og kommuner. Estimatene over valgdeltakelse etter kjennetegn som kjønn, alder, utdanningsnivå og innvandringskategori viser de som stemte i enten kommunestyre- eller fylkestingsvalget. Kun for deltakelse etter valgtype er det mulig å skille de to valgene.
Samme tendens som tidligere
Ved kommunestyre- og fylkestingsvalget 2023 ser vi mange av de samme forskjellene i valgdeltakelse som tidligere. Valgdeltakelsen er høyere for dem med universitets- eller høyskoleutdanning sammenliknet med dem med grunnskoleutdanning eller videregående utdanning.
Deltakelsen synker sammenliknet med 2019 innenfor alle utdanningsgruppene. Men for de med universitet eller høyskoleutdanning er deltakelsen i 2023 på nivå med deltakelsen i 2015. For dem med grunnskole og videregående skole er deltakelsen høyere enn i 2015.
Siden midten av 1990-tallet viser valgstatistikken at deltakelsen har vært høyere blant kvinnene sammenliknet med mennene. I 2023 er den rundt 4 prosentpoeng høyere for kvinnene, uavhengig av alder. Deltakelsen er høyest blant dem i 60- og 70 -årene, og relativt lav blant dem i midten av 20-årene. Den er lavere for dem med Innvandrerbakgrunn, personer som selv har innvandret eller er norskfødte med to utenlandsfødte foreldre sammenliknet med Øvrig befolkning, norsk borger som er norskfødt med to norskfødte foreldre, norskfødt med en norskfødte foreldre, utenlandsfødt med en eller to norskfødte foreldre. Denne forskjellen holder seg når vi tar hensyn til bakgrunnsvariabler som utdanningsnivå, kjønn og alder.
Samlet er det en nedgang i deltakelsen uavhengig av innvandringskategori. Blant den øvrige befolkningen er nedgangen på 0,8 prosentpoeng, fra 70,0 til 69,2 prosent. Deltakelsen blant de uten innvandrerbakgrunn er høyere i 2023 sammenliknet med 2015. For dem med innvandrerbakgrunn er deltakelsen i 2023 også lavere enn i 2015.
Som vi ser er den en liten økning i deltakelsen blant de over 80 år. For de fleste aldergruppene er den en liten nedgang i deltakelsen sammenliknet med valget for fire år siden. Men den er høyere enn valget for 8 år siden
Kvinnene stemmer mest frem til midten av 70-årene
I figur 2 viser vi valgdeltakelsen i 2023 etter kjønn og ettårig alder. Formen på de to linjene er gjenkjennbar fra tidligere valg. Deltakelsen er høyere blant 18 og 19 åringene sammenliknet med dem i 20 årene. Så stiger deltakelsen jevnt og trutt frem til midten av 80-årene. Deltakelsen er høyest blant dem som er mellom 65 og 85 år. Den er lavest blant dem i midten av 20-årene og de aller eldste. Valgdeltakelsen er høyere blant kvinnene, frem til 70-årene, da er den høyere blant mennene. Noen er "bekymret" for at den relativt lave valgdeltakelsen blant de yngste på sikt vil føre til en samlet lavere valgdeltakelse i de kommende valgene. Men tidligere studier viser at denne formen på figuren over valgdeltakelse og alder har sett slik ut i mange tidligere valg, og at når de i 20-årene blir eldre så begynner de å stemme i langt større grad. Det er større grunn til bekymring for forskjellene i valgdeltakelse vi ser med med hensyn til ressurser som utdanningsnivå.
83 prosent av dem som stemte i 2019 stemte også i 2023
Blant dem som stemte i 2019, stemte 83 prosent også i 2023. Blant dem som hadde stemmerett i de to siste valgene og som ikke stemte i 2019, deltok 9 prosent i 2023. Av samtlige som hadde stemmerett i de to siste lokalvalgene var valgdeltakelsen 55 prosent. Førstegangsvelgerne i 2023 hadde en deltakelse på 43 prosent. 80 prosent av de opptalte stemmene ved valget i 2023 kom fra velgere som også stemte i 2019. 6 prosent av de opptalte stemmene kom fra velgere som kunne stemme første gang i 2023, mens 14 prosent kom fra velgere som var hjemmesittere i 2019.
4 av 10 med grunnskole stemte verken i 2019 og 2023
Som vi allerede har beskrevet er det betydelige forskjeller i valgdeltakelse med hensyn til utdanningsnivå. Blant dem med grunnskoleutdanning var det 40 prosent som satt hjemme i begge valgene. Tilsvarende tall for dem med videregående er 25 prosent. Blant dem med universitetsutdanning var det kun 15 prosent som satt hjemme i de to siste lokalvalgene.
I figur 3 viser vi andelen som stemte i 2023 og 2019, eller kun i 2023 eller 2019, etter utdanningsnivå og innvandringskategori. Figuren viser kun dem som hadde stemmerett i begge valgene. Utenlandske statsborgere er skilt ut som egen gruppe. Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre inkluderer kun norske borgere. Videre er uoppgitt og ikke fullført grunnskole er holdt utenfor. Den lyseblå stolpen viser andelen som stemte i begge valgene, den mørkeblå stolpen viser andelen som kun stemte i 2023. Den lyseblå og den mørkeblå stolpen viser dermed hvor mange som stemte i 2023. Den grønne stolpen viser hvor mange som kun stemte i 2019. Hvis den grønne stolpen er større enn den mørkeblå stolpen viser det at hjemmesitterandelen i denne gruppen gikk opp. Hvis den grønne og mørkeblå stolpen er omtrent like store så viser det at andelen som går ut og inn av hjemmesittergruppen er omtrent like store. Blant den øvrige befolkningen så er gruppen som stemte i begge valg klart større enn dem med innvandrerbakgrunn, innenfor alle utdanningsnivåene. Blant dem med grunnskoleutdanning, øvrig befolkning, er andelen som stemte i begge valgene større enn dem som har universitets eller høyskoleutdanning for alle gruppene med innvandrerbakgrunn. For den øvrige befolkningen er andelen som stemte i 2019 men ikke i 2023 litt høyere for alle utdanningsgruppene. Men forskjellen er kun på et par prosentpoeng. For dem med innvandrerbakgrunn er andelen som gikk inn i hjemmesittergruppen mye større. Det gjelder for alle utdanningsnivåene.
Stor andel med innvandrerbakgrunn satte seg på gjerdet
Blant innvandrere som er blitt norske statsborgere er de fleste fra Afrika eller Asia. I 2023 var deltakelsen på 31 prosent for dem fra Afrika og 35 prosent for dem fra Asia. Det er en nedgang i valgdeltakelsen blant innvandrere fra Afrika på 13 prosentpoeng, nedgangen for dem fra Asia er 10 prosent. Sammenliknet med valget i 2015 er nedgangen mindre. Nedgangen er på samme nivå om vi sammenlikner med norskfødte med innvandrerforeldre fra Afrika og Asia. Blant innvandrere som er norske statsborgere med bakgrunn fra nordiske land og 'EU/EFTA land fram til 2004' er det derimot en liten økning i deltakelsen. Blant dem med bakgrunn fra land som ble EU medlemmer etter 2004 (østeuropeiske EU-land), og som er blitt norske borgere, er nedgangen på 4 prosentpoeng.
Historisk lav deltakelse blant utenlandske statsborgere
Blant de utenlandske statsborgere var deltakelsen 25 prosent, det er en nedgang på 6 prosentpoeng sammenliknet med 2019, og 4 prosentpoeng sammenliknet med 2015. Nedgangen er lavere for utenlandske statsborgere fra nordiske og vesteuropeiske land. Utenlandske statsborgere som var nordiske borgere fikk stemmerett ved lokalvalgene fra 1979. Fra 1983 gjelder det alle øvrige utenlandske borgere som har vært i riket i minimum 3 år. SSB har aldri målt en så lav deltakelse blant utenlandske borgere tidligere, det laveste tidligere var valget for 8 år siden, 29 prosent.
Deltakelsen er svært lav for borgere fra land som ble EU medlemmer etter 2004. Deltakelsen blant disse er 9 prosent. Mange av dem er arbeidsinnvandrere som primært komme til Norge for å arbeide. Deltakelsen er også lav for utenlandske borgere som er fra europeiske stater utenfor EU/EFTA/Storbritannia. Her er deltakelsen 17 prosent.
Blant borgere fra Afrikanske og Asiatiske land var deltakelsen rundt 25 prosent. Deltakelsen for borgere fra nordiske land og 'EU/EFTA land fram til 2004' er 44 prosent, en nedgang på 4 prosentpoeng sammenliknet med 2019.
Store forskjeller i valgdeltakelse blant de unge
Figur 4 viser deltakelsen blant dem under 30 år for kategoriene norskfødt med to norskfødte foreldre, og norskfødt med to utenlandsfødte foreldre. Blant de unge blir gruppen norskfødt med to utenlandsfødte foreldre en større gruppe. Gruppen norskfødt med to norskfødte foreldre er imidlertid den klart største blant de unge. I denne analysen inkluderer vi ikke innvandrere siden de fleste av dem i denne aldergruppen har vært relativt kort i Norge. Begge gruppene som vi viser i figur 4 er født og oppvokst i Norge og har gått på norsk skole.
Valgdeltakelsen er tradisjonelt lav blant dem i 20 årene. Samlet sett sank deltakelsen blant dem under 30 år sammenliknet med valget for fire år siden. Men ser vi kun på gruppen norskfødt med to norskfødte foreldre er det en økning i valgdeltakelsen blant guttene. Det er en nedgang for 18 åringene uavhengig av kjønn og innvandrerbakgrunn. Men blant dem mellom 19 og 24 år uten innvandrerbakgrunn, er det en liten økning i valgdeltakelsen for guttene. For jentene uten innvandrerbakgrunn er det en liten nedgang. Deltakelsen blant norskfødte med to utenlandsfødte foreldre er klart lavere i 2023 sammenliknet med 2019.
¹ Tabell 1 ble rettet for kvinner og menn 2019 og 2023, 12. oktober 2023.
