Siden folketallet i Norge stiger, stiger også antallet velgere ved hvert nytt valg.
– Vi blir flere eldre i samfunnet. Det påvirker også hvem som har mulighet til å stemme, sier Øyvin Kleven, seniorrådgiver i SSB.
Ved valget 11. september vil 4 350 000 innbygger ha stemmerett. Det er en økning på 150 000 stemmeberettigede siden forrige lokalvalg.
På bakgrunn av et manntall SSB fikk fra Valgdirektoratet 16. august, kan vi fremstille antall stemmeberettigede etter en rekke kjennetegn. De helt nøyaktige tallene foreligger ikke før etter valget, men erfaringsmessig er det små avvik mellom det endelige manntallet og manntall som er beregnet i august.
Omtrent like mange kvinner og menn
Samlet sett er det omtrent like mange menn og kvinner som har stemmerett. Mennene er så vidt i flertall med 50,1 prosent, men det er forskjeller når vi ser innenfor aldergruppene. Det er flest menn i alle aldersklassene frem til 70 årene. Blant de over 80 år er det derimot flere kvinner.
– Alder og kjønn er to viktige sosiodemografiske egenskaper i valgstatistikken. Man stemmer for eksempel ofte på ulike partier avhengig av om man er ung eller gammel, sier Øyvin Kleven.
Færre yngre velgere
Både blant kvinnene og mennene blir det flere velgere blant dem over 67 år sammenliknet med tidligere valg.
I de fleste kommunene er det under 5 000 stemmeberettigede
Høstens valg gjennomføres som om regions- og kommuneendringene som trer i kraft i 2024 allerede har skjedd. Det er valg til 357 kommunestyrer og 14 fylkesting. I Oslo er det valg til 15 bydelsutvalg. Flest stemmeberettigede er det i Oslo (571 000) mens det er færrest stemmeberettigede på Utsira (180 personer).
Det skal til sammen velges rundt 9 000 representanter. Antallet representanter som skal velges varierer i kommunen. I henhold til kommuneloven er det ingen grense for hvor mange medlemmer et kommunestyre kan ha. Det er derimot satt minimumskrav med hensyn til antall innbyggere i kommunen og medlemstallet skal være et oddetall. Som minimum skal kommunestyret ha minst 11 medlemmer i kommuner som ikke har over 5 000 innbyggere. Kommunestyret skal ha minst 43 medlemmer i kommuner med over 100 000 innbyggere. Men det er opp til kommunestyret selv å fastsette antallet. I Oslo, som er Norges største kommune, skal det velges 59 medlemmer. Men det er eksempler på kommunestyrer med flere medlemmer. Et eksempel er Bergen som skal velge 67 medlemmer.
Flere stemmeberettigede med innvandrerbakgrunn
Det er en økning i andelen innvandrere og norskfødt med innvandrerforeldre sammenliknet med valget for fire år siden. I 2019 var 14,8 prosent av de stemmeberettigede som var innvandrere, i 2023 er det 16,1 prosent. Blant norskfødte med innvandrerforeldre var det en økning fra 1,2 til 1,6 prosent.
Det er stemmeberettigede med innvandrerbakgrunn i alle landets kommuner. Flest er det i Lørenskog, Oslo, Ullensaker, her utgjør de mellom 36 og 31 prosent av de stemmeberettigede. Andelen er 20 prosent eller høyere i rundt 30 kommuner. I omtrent halvparten av kommunene er andelen 10 prosent eller høyere, mens den er lavere enn 10 prosent i den andre halvparten.
Flest stemmeberettigede med innvandrerbakgrunn er det fra Polen, Sverige, Litauen, Pakistan og Somalia.
Litt færre stemmeberettigede med utenlandsk statsborgerskap
Utenlandske statsborgere som har vært bosatt og har hatt lovlig opphold i minst 3 år, samt nordiske statsborgere som er registrert bosatt i Norge per 30. juni, har stemmerett i kommunestyre- og fylkestingsvalgene.
Fra 1. januar 2020 ble det tillatt med dobbelt statsborgerskap etter søknad i Norge. Det betyr at personer bosatt i Norge nå kan søke norsk statsborgerskap uten å måtte gi avkall på andre statsborgerskap. Dette fører til at andelen stemmeberettigede med utenlandsk statsborgerskap går litt ned sammenliknet med tidligere. Samtidig førte koronaepidemien til lavere netto arbeidsinnvandring til Norge. Ved høstens valg er 8,8 prosent av de stemmeberettigede utenlandske statsborgere, en nedgang på 0,4 prosentpoeng siden 2019. Flest stemmeberettigede med utenlandsk statsborgerskap er det fra Polen, Sverige og Litauen.
