Kommune- og fylkestingsvalget i 2023 ble avholdt 11. september. Av alle stemmeberettigede i det norske lokalvalget i 2023 utgjorde norske statsborgere med innvandrerbakgrunn 399 600 personer, eller 9 prosent av alle stemmeberettigede. Stemmeberettigede utenlandske statsborgere var 358 400 personer, og utgjorde omtrent 8 prosent. Denne andelen har økt de siste valgene. Bare gruppen stemmeberettigede norske statsborgere med innvandrerbakgrunn har økt med 39 prosent fra lokalvalget i 2019. Både nordmenn med innvandrerbakgrunn og stemmeberettigede utenlandske statsborgere er grupper som sannsynligvis vil fortsette å øke de neste valgene.
Valgdeltaksen blant innvandrere med norske statsborgskap ved lokalvalget i 2023 var på 38 prosent, som er en nedgang på 7 prosentpoeng fra forrige lokalvalg og 32 prosentpoeng lavere enn øvrige norske borgere. For norskfødte med innvandrerforeldre med norsk statsborgskap var deltakelsen på 36 prosent.
Rammevilkår – hvem har stemmerett i lokalvalg
I stortingsvalgene har kun norske statsborgere som har fylt eller fyller 18 i valgåret stemmerett. Stemmeberettigede i kommune- og fylkestingsvalgene inkluderer også alle utenlandske statsborgere som har bodd lovlig i Norge i minst tre år før valgdagen, alle nordiske borgere som har hatt lovlig opphold i landet før 30. juni i lokalvalgsåret, men norske statsborgere folkeregistrert som utvandret 10 år eller mer er ikke med. Utvidelsen av stemmeberettigede i kommune- og fylkestingsvalgene har gradvis utviklet seg til å inkludere flere enn de som kan stemme i stortingvalgene. I 1979 fikk nordiske statsborgere stemmerett i norske lokalvalg, og i 1983 ble alle utenlandske statsborgere som var lovlig registret bosatt i Norge minst tre år før valgdagen inkludert i manntallet. Utenlandske statsborgere inkluderte da personer utover de fra Norden, det kom blant annet en del arbeidsinnvandrere fra Asia og Afrika, mens asylsøkere kom i større grad utover 1980-tallet (Brochmann, 2003, s. 271).
Et minste felles multiplum i faglitteraturen rundt politisk deltakelse er at en generelt ønsker at forskjellene innen valgdeltakelse på gruppenivå er små. Det er i den forstand interessant om noen grupper benytter seg av stemmeretten mer eller mindre enn andre. Bak stemmerettsutvidelsen i 1983, til også å inkludere utenlandske statsborgere, lå blant annet en intensjon fra myndighetenes side om å stimulere til økt politisk deltakelse blant innbyggere i de norske lokalsamfunnene (Brochmann, 2003, s. 271).
Velgerdemografi
I Norge har altså utenlandske statsborgere, såfremt de er med i manntallet for stemmeberettigede, også muligheten til å stemme og stille som kandidat i lokalvalget. I kommune- og fylkestingsvalget 2023, var valgdeltakelsen på landsbasis på 62 prosent, som er en nedgang på 2,3 prosentpoeng fra lokalvalget i 2019. Det var om lag 4 341 700 stemmeberettigede i det siste valget, hvorav 740 500 var velgere med innvandrerbakgrunn, om lag 17 prosent av alle stemmeberettigede. Dette er en betydelig andel, og en økning på nesten 10 prosent fra forrige lokalvalg i 2019. Av alle velgere i 2023 var om lag 3,5 prosent nye velgere med innvandrerbakgrunn. Av alle nye velgere, som var rundt 366 500 personer, utgjorde personer med innvandrerbakgrunn om lag 42 prosent.
9 prosent av alle stemmeberettigede i lokalvalget 2023 var utenlandske statsborgere, 8 prosent var innvandrere med norske statsborgskap, og 1 prosent var norskfødte med innvandrerforeldre. To ting har påvirket andelen utenlandske statsborgere siden forrige kommunevalg. For det første reduserte koronapandemien nettoinnvandring til Norge, utenlandske statsborgere som kom etter september 2020 kan ikke ha vært bosatt i landet lenge nok til å ha stemmerett. For det andre ble det fra og med 1. januar 2020 tillatt med dobbelt statsborgerskap i Norge. Det betyr at personer bosatt i Norge kunne søke norsk statsborgerskap uten å måtte gi avkall på andre statsborgerskap. Dette førte til at andelen stemmeberettigede med utenlandsk statsborgerskap gikk noe ned i forhold til tidligere valg. Det var dermed en nedgang på 0,4 prosentpoeng av stemmeberettigede utenlandske statsborgere av de stemmeberettigede utenlandske statsborgere siden 2019-valget (Risberg 2023)
Det bor flest personer med innvandrerbakgrunn i Oslo, de utgjør 22 prosent av alle med totalen på landsbasis. I 2023 var om lag 177 200 av personer med innvandrerbakgrunn i Oslo, enten innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre, eller utenlandske statsborgere, stemmeberettigede ved lokalvalget. Øvrige norske kommuner med 20 000 eller flere stemmeberettigede med innvandrerbakgrunn er Bergen, Trondheim, Stavanger, Drammen, Bærum, og Lillestrøm.
I alt var det 119.000 nye stemmeberettigede utenlandske statsborgere i kommune- og fylkestingsvalget 2023, og de største enkeltgruppene kom fra Polen, Syria, Litauen, Sverige, og Romania. Den største velgergruppen av utenlandske statsborgere i Norge er polakker, som også er den største gruppen blant nye velgere (16 600 personer). Det var litt i overkant av 2 000 ukrainske statsborgere som hadde stemmerett i 2023-valget. Dette tallet forventes å øke betraktelig frem mot neste lokalvalg.
Om innvandrere i Norge
Demografisk har innvandringen utviklet seg mye i Norge, særlig fra 1970-tallet. Utviklingen har hatt konsekvenser for valgdeltakelsen som helhet og på gruppenivå Mens personer som hadde bakgrunn fra Asia var under 2 000 mennesker i 1970 hadde dette tallet vokst til nærmere 25 000 i 1986, og til over 76 000 i 2 000. Da utenlandske statsborgere i Norge fikk stemmerett ved lokalvalgene i 1983 var denne andelen av befolkningen forholdvis lav. Mange av dem hadde lang botid og tilpasset det norske samfunnet. Følgelig var valgdeltakelsen i 1983 forholdsvis høy blant utenlandske statsborgere. Utover og frem til 2000-årene øker befolkningen av utenlandske statsborgere i Norge, men valgdeltakelsen for denne gruppen synker. Et eksempel på en gruppe som er mange, men i liten grad stemmer ved norske lokalvalg er arbeidsinnvandrere fra Polen.
Det kan være mange aspekter som delvis forklarer en vekst av stemmeberettigede med innvandrerbakgrunn i norske lokalvalg samt hvorfor deres valgdeltakelse har forandret seg. Som følge av flere øst-europeiske lands inntreden i den Europeiske Union (EU), og stort behov for arbeidskraft i Norge, kom det fra da av en stor arbeidsinnvandring til Norge. Det vil si, det kom svært mange utenlandske statsborgere som etter hvert fikk stemmerett i lokalvalg, men som ikke hadde sterk tilknytting til Norge eller ambisjoner om å bli norske statsborgere.. Disse velgerne kan ha mindre insentiv til å stemme.
Det var mange asylsøkere som fikk innvilget opphold i Norge i 2015 og 2016, mange blant annet fra Syria og Irak. Som nevnt tar det for utenlandske statsborgere tre års sammenhengende lovlig botid å få stemmerett i lokalvalg. Dermed fortsatte i 2023 veksten av slike nye velgergrupper som delvis hadde startet i 2019-valget. Antall utenlandske statsborgere fra Syria som var stemmeberettigede i lokalvalget 2023 var nesten 17 000, en vekst på 108 prosent fra lokalvalget 2019. Øvrige flyktninger fra det som de siste årene har vært aktive konfliktområder er for eksempel statsborgere fra Somalia og Afghanistan, som begge utgjorde over 4 000 av elektoratet i 2023.
I 2023 var det over 35 000 ukrainske statsborgere i Norge. Flesteparten av ukrainere i Norge i dag er flyktninger som ankom Norge i etter den russiste invasjonen av Ukraina i februar 2022, og dermed er det få ukrainere i Norge som hadde stemmerett ved valget i 2023. Alle voksne ukrainere som har bodd sammenhengende i Norge før starten av september 2024 vil derimot være stemmeberettigede i kommune- og fylkestingsvalget i 2027 og vil da bli en stor velgergruppe ved det valget.
Valgdeltakelsen er generelt lavere blant innvandrere sammenliknet med øvrig befolkning
Valgdeltakelsen blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre er lavere sammenliknet med den øvrige befolkning. Dette gjelder uavhengig av om det er stortingsvalg eller valg til kommune- og fylkesting. Denne tendensen har vi sette siden SSB begynte å måle dette i 1983.
I 1983 kunne for første gang alle utenlandske statsborgere, som hadde bodd i Norge i tre år eller mer før valgdagen, stemme i norske kommunestyre- og fylkestingsvalg. Da var valgdeltakelsen blant utenlandske statsborgere 46 prosent (Kleven & Bergseteren, 2022). Tidlig på 1980-tallet var utenlandske statsborgere som kom til Norge primært fra de nordiske landene, men også fra USA, Storbritannia, Tyskland, Pakistan, Tyrkia, og Vietnam (Brochmann, 2003). Fra midten av 1980-tallet kom det blant annet flere asylsøkere enn tidligere. I 2023 var valgdeltakelsen blant utenlandske statsborgere på 25 prosent, en nedgang på 6 prosentpoeng fra 2019 (Se figur 1).
SSB har siden 1995 publisert statistikk over valgdeltakelsen til norske borgere med innvandrerbakgrunn også etter landbakgrunn. Da var valgdeltakelsen blant norske borgere som er innvandrere 58 prosent. Siden 2003 holdt deltakelsen seg relativt stabil mellom 41 og 45 prosent. I kommune- og fylkestingsvalget 2023 endte imidlertid valgdeltakelsen på 38 prosent blant innvandrere som er blitt norske statsborgere, som illustrert i Figur 1. Det er historisk lavt så lenge disse dataene har blitt samlet inn og en nedgang på 7 prosentpoeng fra lokalvalget i 2019.
Valgdeltakelsen også lavere blant innvandrernes barn
Figur 2 viser valgdeltakelsen i stortingsvalgene fordelt på innvandrere, norskfødte med innvandrerbakgrunn, og den øvrige norske befolkning. Valgdeltakelsen blant øvrige norske har holdt seg relativt stabilt mellom 76 og 80 prosent siden 1997. Blant innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre har valgdeltakelsen også holdet seg relativt stabil og relativt like, men sank for også begge grupper i stortingsvalget 2021. I forhold til stortingsvalget 1997 da valgdeltakelsen var på 63 prosent for begge grupper, var valgdeltakelsen 50 prosent for innvandrere, og 52 prosent blant norskfødte med innvandrerforeldre. I 2023 var deltakelsen 55 prosent blant den øvrige befolkningen under 35 år, til sammenlikning var den 32 prosent blant norskfødte med innvandrerforeldre (altså barn av innvandrere) (jmf. tabell 3).
Deltakelsen høyere blant innvandrere fra Norden og Vest-Europa
Tabell 1 viser valgdeltakelse i de tre siste lokalvalgene fordelt etter innvandringskategori og SSBs åttedelte verdensinndeling. Valgdeltakelsen har falt innen alle fire innvandringskategorier og innen nesten alle landbakgrunner i forhold til 2019 valget. Valgdeltakelsen i alt var høyere i kommunevalget 2019 enn i 2015 og 2023 og vi må tilbake til 1991 for å finne høyere andel avgitte stemmer. Generelt sett ser det ut som at mobiliseringen blant utvalgte innvandrervelgergrupper var større under i 2019 enn valget enn de to andre i Tabell 1. Selv om det er en nedgang i valgdeltakelsen i de tre innvandringskategoriene er det flere landbakgrunnsgrupper som har gått opp i 2023 sammenliknet med 2015. Blant innvandrere med norsk statsborgerskap er valgdeltakelsen høyest blant de med landbakgrunn fra Nord-Amerika og Oseania, og den har faktisk økt med 7 prosentpoeng siden 2019. Denne landgruppen holder seg også på samme nivå og er høyest blant norskfødte med innvandrerforeldre, men det må nevnes det er snakk om en liten gruppe. Lavest blant innvandrere som er norske statsborgere og norskfødte med innvandrerforeldre er de med landbakgrunn fra land i Afrika. For disse var valgdeltakelsen på 30 prosent. Blant utenlandske statsborgere var valgdeltakelsen høyest blant de med landbakgrunn fra de nordiske landene og EU/EFTA pluss Storbritannia, og lavest blant personer med bakgrunn fra Europa utenom EU/EFTA/Storbritannia, eller tidligere østblokkland utenfor EU, helt nede på 9 prosent. Ingen av disse trendene er spesielt nye fra tidligere
En ser lignende tall på storingsvalgene i Tabell 2, der befolkningen ellers har en relativt stabil og høy valgdeltakelse. Innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre har de tre sistestortingsvalgene hatt relativt lik valgdeltakelse, men begge også på rundt 20 prosentpoeng lavere nivå enn den øvrige befolkningen. I 2021 hadde valgdeltakelsen gått ned for innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre. De med høyest valgdeltakelse blant innvandrere i stortingsvalg var velgere fra Norden utenom Norge og EU/EFTA-land fra før 2004. Lavest var den i 2021 blant innvandrere med bakgrunn fra Afrika og Asia inkludert Tyrkia. Når det gjelder norskfødte velgere med innvandrerforeldre er valgdeltakelsen høyest blant de med bakgrunn fra Nord-Amerika og Oseania og Norden, og lavest blant velgere fra Nye EU-land fra 2004 og Afrika
Forskjell på valgdeltakelsen tydelig med hensyn til landbakgrunn i både stortings- og kommunevalgene
Figur 3 viser andelen valgdeltakelse i det siste storingsvalget og siste kommunevalget fordelt på innvandrerbakgrunn og de 20 mest folkerike landbakgrunnene i valgmanntallet for 2023. Utfra Figur 3 er to ting tydelige. For det første at velgere med landbakgrunn fra Vest-Europa eller Norden gjenspeiler den generelle valgdeltakelsen enn velgere fra andre land. For det andre, at utenlandske statsborgere generelt i mindre grad stemmer, og i noen tilfeller som med velgere fra Polen og Litauen er det en ganske markant forskjell.
Infografikk som viser valgdeltakelse i Stortingsvalget 2021 og Kommunestyrevalget 2023, etter innvandrerkategori og landbakgrunn for de 20 land med flest stemmeberettigede i 2023.
Valgdeltakelse lavere også når alder tas i betrakting
Mange velgere med innvandrerbakgrunn er unge, som generelt i mindre grad stemmer enn eldre velgere. I Tabell 3 ser vi at valgdeltakelsen i 2023 er generelt lavest blant de yngste, og øker med alderen. Blant innvandrere mellom 18 og 34 år som er norske borgere var valgdeltakelsen på 24 prosent, som er en nedgang på 10 prosentpoeng fra forrige kommunevalg. Blant norskfødte borgere med innvandrerforeldre i samme alderskategori er deltakelsen på 32 prosent som var en nedgang på 11 prosentpoeng. Valgdeltakelsen er generelt høyere blant de eldre med innvandrerbakgrunn, men dette må også ses i forstås med hensyn til at det er relativt få eldre innvandrere. Selv om valgdeltakelsen er lavere blant velgere med innvandrerbakgrunn enn den øvrige befolkningen, er trendene like i den forstand at de eldre stemmer mer enn de yngre, og kvinner generelt stemmer litt mer enn menn innen de aller fleste kategoriserte landbakgrunner.
Utdanning jevner valgdeltakelsen ut begrenset
En vanlig teoretisk forventning innad litteraturen rundt politisk deltakelse er at utdanning skal styrke velgernes bevissthet og engasjement, og dermed skal gjøre forholdene gunstige for høyere valgdeltakelse i befolkningen (Verba et al., 1995). Ifølge Tabell 4 er det begrenset hvor mye valgdeltklasen blant velgere med innvandrerbakgrunn jevnes ut dess høyere utdanningsnivå er.
Valgdeltakelsen er høyest blant øvrige norske velgere med universitets- og høyskoleutdanning, og lavest blant utenlandske statsborgere med grunnskoleutdanning som høyest fullførte utdanningsnivå. Blant innvandre med norsk statsborgerskap og norskfødte med innvandrerforeldre som grupper var valgdeltakelsen nesten det samme. Blant innvandrere er det velgere fra Norden og Vest-Europa (EU/EFTA fram til 2004 utenom Norden) med univeristers- og høyskoleutdanning som har høyest valgdeltakelse med henholdsvis 78 og 75 prosent valgdeltakelse. Blant norskfødte med innvandrerforeldre er det universitetsutdannede med bakgrunn fra Nord-Amerika og Oseania som har høyest valgdeltakelse med 83 prosent, som er høyere enn den øvrige norske befolkningen. Dette må ses i sammenheng med at det er en gruppe bestående av få velgere. Universitetsutdannede med statsborgerskap fra Norden har høyest valgdeltakelse blant utenlandske statsborgere, mens velgere med fullført videregående utdanning fra Nye EU-land etter 2004 er gruppen med lavest valgdeltakelse med kun 7 prosent som stemte. Når utdanningsnivået fordeles på innvandringskategori og landbakgrunn er forskjellene på valgdeltakelse altså nokså synlige. Den øvrige norske befolkningen kun med fullført grunnskoleutdanning hadde for eksempel høyere valgdeltakelse enn innvandrere med norsk statsborgerskap med universitets- og høyskole utdanning.
En ser lignende tendenser når det kommer til sysselsetting. Sysselsatte velgere hadde i 2023 høyere valgdeltakelse enn ikke-sysselsatte, uavhengig av innvandringskategori. Sysselsatte innvandrere med norsk statsborgerskap og norskfødte med innvandrerforeldre hadde imidlertid henholdsvis nesten lik valgdeltakelse (42 og 40 prosent), men adskillig høyere enn utenlandske statsborgere med 26 prosents valgdeltakelse.
Antall valg stemt de siste 10 år avhenger av utdanningsnivå og landbakgrunn
I lys av SSBs tilgang til forløpsdata (paneldata) gjennom folkeregisteret er det et betydelig antall norske statsborgere som har blitt fulgt gjennom flere valg siden stortingsvalget 2013. En kan dermed tydelig se hvor mange av de siste valgene andeler av befolkningen har stemt, hvorvidt de har avstått fra å stemme, eller om de har hoppet over noen valg (Kleven et al., 2022). Siden dette er paneldata følges de samme personenes stemmegivningsvaner de siste 10 årene, uavhengig av eventuelle eksterne faktorer som for eksempel variasjon i innvandringen. Tabell 10 vises antall valg befolkningen stemte ved de siste seks valgene mellom 2013 og 2023 fordelt på innvandringskategori, landbakgrunn, og lengde på utdanningen. Med kort utdanning menes grunnskole som høyeste fullførte utdanning, middels utdanning vil si fullført universitets- og høyskoleutdanning, og lang vil si en utdanning på universitets- og høyskolenivå som er 4 år eller mer. Her inkluderes både stortingsvalg og lokalvalg, og medregner altså bare norske statsborgere som i 2023 var i aldersspennet fra 28 år og opp til 70, slik at alle som var stemmeberettigede i 2013 medregnes og eldre innvandrere, som det er relativt få av, ikke medregnes.
Hele populasjonen tatt i betrakting var det litt over 7 prosent som ikke stemte i noen av de siste seks valgene, mens 40 prosent stemte i alle. En ser tydelig at utdannelse påvirker deltakelse, der 16 prosent av de med kort utdanning ikke har deltatt i noen valg. Uavhengig av utdanningsnivå er det en lavere andel av øvrig befolkning som ikke har deltatt i noen valg enn befolkningen i alt. Generelt stemmer øvrig befolkning i flere valg enn personer med innvandrerbakgrunn, og gapene på tvers av kategoriserer er til tider stort.
For innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre er andelen som ikke har stemt i ett av de siste seks valgene siden 2013 21 prosent. Innad denne gruppen har 26 prosent av de med kort utdanning aldri stemt for denne perioden, mens 10 prosent har stemt i alle seks. Færre velgere med innvandrerbakgrunn har stemt ved null av de siste seks valgene dess høyere utdanning de har, og 54 prosent med lang utdanning stemte i alle seks valgene.
Redusert oppslutning om Ap blant velgere med innvandrerbakgrunn fra Afrika og Asia
I figur 4 og tabell 6 viser vi partioppsluttingen for personer med innvandrerbakgrunn samlet, ikke fordelt etter innvandrere og norskfødte for seg. For kommunevalgene skiller vi heller ikke på norske og utenlandske borgere. Estimatene baserer seg på utvalgsundersøkelser og antall observasjoner er begrenset, analysene viser også at det ikke er så store forskjeller etter innvandringskategori innenfor landgruppene.
Tidligere undersøkelser har vist at Arbeiderpartiet tradisjonelt er det største partiet blant innvandrere, og at det er innvandrere fra land i Afrika og Asia som i størst grad stemmer Arbeiderpartiet, uavhengig om en har norsk eller utenlandsk (Faye, 1995). Fra og med valget i 2019 tapte imidlertid Arbeiderpartiet oppslutning hos denne velgergruppen. Nedgangen fortsetter i 2023, men bildet er imidlertid langt mer sammensatt (Kleven, 2024 og Kleven & Segaard, 2024). Figur 4 illustrerer historisk partioppslutningen hos velgergruppen med landbakgrunn fra, utenfor Vest-Europa, Europa utenom EU/EFTA og Storbritannia, Afrika, Asia, Amerika utenom USA og Canada, Oseania utenom Australia og NZ, etc.’, som i størst grad er velgere fra land i Afrika og Asia. Siden 2019 valget falt oppslutningen om Arbeiderpartiet med omtrent 10 prosentpoeng blant velgere med bakgrunn fra Afrika eller Asia, fra 44 til 33 prosent. Høyre, som gjorde et godt valg i 2023, fikk et 14 prosentpoengs løft hos denne velgergruppen, fra 9 til 23 prosent. 10 prosentpoeng skiller fortsatt Høyre og Arbeiderpartiet etter forrige lokalvalg innen denne velgergruppen. Det en også ser er at øvrige partier på venstresiden som SV og Rødt ikke gikk fram fra de foregående kommunevalg og stortingsvalg selv om Arbeiderpartiet har tapt velgere hos denne gruppen.
Tabell 6 viser denne trenden i større detalj. Høyre har blitt større enn Arbeiderpartiet blant velgere med bakgrunn fra ‘Nye EU-land etter 2004’. 29 prosent stemte på Høyre mens 13 prosent stemte på Arbeiderpartiet. Arbeiderpartiet led også en 12 prosentpoengs tilbakegang hos denne gruppen siden valget i 2019. Høyre er også det største partiet blant innvandrere med bakgrunn fra ‘EU/EFTA fram til 2004, USA, Canada, Australia, New Zealand’ med 21 prosent. Det er for tidlig å si om dette er nye velgervaner for velgere med innvandrerbakgrunn basert på det en ser i Tabell 6, men det vitner nok om mindre trofaste velgere – særlig blant de med bakgrunn fra ‘Afrika, Asia etc.’.
Andelen representanter med innvandrerbakgrunn nesten uforandret
Et viktig spørsmål i alle norske valg er om forsamlinger gjenspeiler befolkingen, for eksempel basert på kjønn, alder, eller landbakgrunn. Sistnevnte har blitt mer relevant i Norge ettersom befolkningen med innvandrerbakgrunn har blitt større, og da har følgelig også stemmeberettigede, velgere, kandidater, og representanter med innvandrerbakgrunn vokst. Denne utviklingen de siste 20 årene illustreres i Figur 5. Her fremgår det at andelen stemmeberettigede med innvandrerbakgrunn har mer enn doblet seg de siste 20 årene og valgdeltakelsen har gradvis også blitt høyere, men flater seg ut med det siste kommunevalget. Andel kandidater har også gradvis steget, men representanter har en svært beskjeden vekst, og er 1,5 prosentpoeng høyere i 2023 enn i 2003.
Etter stortingsvalget i 2021 endte stortinget med å bestå av 6 prosent andel representanter som hadde innvandrerbakgrunn, og en oppgang både blant representanter som var innvandrere og norskfødte med innvandrerforeldre (Kleven et al. 2022). Dette Stortinget ble da historisk som det med flest representanter med innvandrerbakgrunn noensinne.
Av alle 53 363 kandidater til alle norske kommunestyrene var 3 180 av dem kandidater med innvandrerbakgrunn. Det har vært en oppgang blant representanter med innvandrerbakgrunn i kommunestyrene etter lokalvalget i 2023, selv om veksten var moderat. Tabell 7 viser at andelen innvalgte representanter med innvandrerbakgrunn er beskjeden. Etter valget i 2023 utgjorde innvandrere 2,8 prosent av innvalgte representanter, en økning på 0,2 prosentpoeng fra forrige kommunevalg. Den klart største gruppen i norske kommunestyrer er fortsatt personer uten innvandringsbakgrunn. De utgjør 96,7 prosent av alle innvalgte representanter.
Norskfødte med to innvandrerforeldre er en liten gruppe blant representantene. De er fortsatt er en forholdsvis ung gruppe i befolkningen, selv om de har vokst siden i 2019 (Steinkellner et al., 2023). Det er grunn til å tro at denne gruppen vil bli en større andel av representantene i valgene som kommer.
Oppsummering
Velgere med innvandrerbakgrunn stemmer generelt mindre enn den øvrige norske befolkingen. Innvandrere, norskfødte med innvandrerforeldre, og utenlandske statsborgere har vært en del av norske valg i 40 år. Over tid, ettersom innvandrere har blitt flere har imidlertid ikke stemmeberettigede velgere med innvandrerbakgrunn stemt i like stor grad som resten av den stemmeberettigede befolkningen. Dette bildet endrer seg ikke selv om bakgrunnsfaktorer som landbakgrunn, innvandringskategori, utdanning, sysselsetting og alder blir tatt hensyn til.
Innen partivalgene til velgere med innvandrerbakgrunn er tendensen at Arbeiderpartiet har tapt oppslutning blant flere velgergrupper med innvandrerbakgrunn de siste storting- og kommunevalgene, men særlig innen gruppen innvandrere fra Asia og Afrika. Høyre, som også gjorde et godt lokalvalg i 2023, har sett en økning i denne gruppen.
Mens stemmeberettigede velgere med innvandrerbakgrunn har økt betydelig de siste årene, har ikke kandidater eller representanter med innvandrerbakgrunn sett den samme utviklingen, og har holdt seg relativt på stedet hvil.
Referanse
Brady, H. E., Verba, S., & Schlozman, K. L. (1995). Beyond Ses: A Resource Model of Political Participation. The American Political Science Review, 89(2), 271–294. https://doi.org/10.2307/2082425
Brochmann, G. (2003). Kap. 6: «1980-åra – flyktningene kommer». I K. Kjeldstadli (red.), Norsk innvandringshistorie, bind 3: I globaliseringens tid 1940–2000. Oslo: Pax, s. 161–186.
Faye, A. (1995). Valgatferden preges av hjemlandet. Samfunnsspeilet, 1995/2. URL: https://www.ssb.no/valg/artikler-og-publikasjoner/_attachment/69828?_ts=137dad98ec0
Kleven, Ø. (2017). "Valg og politisk deltakelse. Lavere deltakelse blant innvandrerne". I T. Sandnes (red) Innvandrere i Norge 2017. Statistiske analyser, 155. Statistisk sentralbyrå
Kleven, Ø. (2024). Velgere og velgeroverganger ved kommunestyrevalgene 2019 og 2023. Basert på de første resultatene fra velgerundersøkelsene 2023. Rapporter 2024/2. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/valg/kommunestyre-og-fylkestingsvalg/artikler/velgere-og-velgeroverganger-ved-kommunestyrevalgene-2019-og-2023
Kleven, Ø., Bergseteren, T. Risberg, & Corneliussen, H. (2022). Innvandrere og stortingsvalget 2021 Stemmeberettigede, valgdeltakelse, partivalg og representanter. Rapporter / Reports 2022/51. Stable URL: https://www.ssb.no/valg/stortingsvalg/artikler/innvandrere-og-stortingsvalget-2021/_/attachment/inline/32b723cd-6bc0-4d28-9566-19cc02b802fe:8a5ee451dc0f4a0a8b11f2b98eab06f6f7e6812c/RAPP2022-51.pdf
Kleven, Ø. & Segaard S. (2024) 4 av 10 byttet parti. SSB. URL: https://www.ssb.no/valg/kommunestyre-og-fylkestingsvalg/statistikk/kommunestyre-og-fylkestingsvalget-velgerundersokelsen/artikler/4-av-10-byttet-parti
Kleven, Ø. & Tove B. (2022). Innvandrere og kommunestyrevalget 2019. Stemmeberettigede, valgatferd og representasjon. Rapporter 2022/44. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/valg/kommunestyre-og-fylkestingsvalg/artikler/innvandrere-og-kommunestyrevalget-2019
Steinkellner, A., Krokedal, L. & Andersen, E. (2023). Innvandrerne og deres barn – en mangfoldig gruppe. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/befolkning/innvandrere/artikler/innvandrerne-og-deres-barn--en-mangfoldig-gruppe
Risberg, T. (2023). Større andel eldre velgere. SSB. https://www.ssb.no/valg/stortingsvalg/statistikk/personer-med-stemmerett/artikler/storre-andel-eldre-velgere
