Partiene har samlet det største overskuddet etter at tall for dette ble publisert fra 2014. Overskuddet er på 145,2 millioner, omtrent 40 millioner mer enn det samlede overskuddet i 2014. Det eneste partiet med et samlet innrapportert underskudd er Kristelig Folkeparti.
Sammenliknet med forrige mellomvalgsår gikk totale inntekter opp med omtrent 28 millioner. De totale innrapporterte inntektene har økt for hvert mellomvalgår, og har økt med over 300 millioner siden 2006. Økningen skyldes også at flere partiledd er pålagt rapporteringsplikt.
Inntektene økte fra forrige mellomvalgsår
Stortingspartiene med størst inntekt i 2020 er Arbeiderpartiet, etterfulgt av Høyre, Fremskrittspartiet og Senterpartiet. En del av inntektene til partiene er bidrag fra organisasjon, bedrifter og privatpersoner. Blant partiene er det Arbeiderpartiet etterfulgt av Høyre som mottar mest i bidrag. Høyre får størstedelen av sine bidrag fra kommersielle foretak, mens Arbeiderpartiet får mest fra arbeidslivsorganisasjoner og privatpersoner.
Inntektene til de politiske partiene svinger tydelig mellom valgår og mellomvalgår. Endringene i inntektene mellom disse årene skyldes hovedsakelig forskjellene i hvor mye partiene mottar i bidrag fra privatpersoner, foretak, arbeidslivsorganisasjoner og andre organisasjoner.
Av den offentlige støtten utgjorde 456,7 millioner statlig grunn- og stemmestøtte. Totalt gikk den samlede summen for offentlig støtte ned for stortingspartiene. Dette skyldes hovedsakelig valgresultatet til Folkeaksjonen Nei til mer bompenger, som fikk utbetalt stemmestøtte til sine kommune- og fylkespartiledd for første gang i 2020. Rammene for den totale statlige støtten bestemmes årlig av Stortinget, og fordelingen mellom partiene er i hovedsak avhengig av antall stemmer ved foregående valg, det vil si det siste kommune- og fylkestingsvalg for kommune- og fylkespartileddene, og sist stortingsvalg for sentralorganisasjonene.
Nedgang i kostnader
Det er en nedgang i innrapporterte kostnader i 2020, sammenliknet både med 2019 og med forrige mellomvalgsår i 2018. Totale kostnader ble innrapportert til å være 554,3 millioner. Dette er nedgang på nesten 34 millioner fra 2018. Nedgangen i kostnader skjer hovedsakelig innenfor partiaktivitetskostnader. Blant stortingspartiene er det kun Senterpartiet og Miljøpartiet de Grønne som har en økning i partiaktivitetskostnader fra forrige mellomvalgsår. Det kan dermed se ut som at koronapandemien har ført til en nedgang i partiaktiviteter i 2020.
Utviklingen i kostnader og resultat fra det ene året til det neste må tolkes med en viss forsiktighet. 2014 var det første året som partiene rapportere fullt regnskap. Etter partiloven skal regnskapet settes opp på en annen måte enn etter regnskapsloven. Bruttoprinsippet i partiloven medfører at transaksjoner som etter regnskapsloven kan føres bare i balansen og ikke får virkning på kostnader eller inntekter, etter partiloven må føres over resultatregnskapet. Endringene mellom årene kan derfor til en viss grad henge sammen med rent regnskapstekniske forhold.
Statistikken bygger på regnskapsopplysninger fra 698 partiledd, dvs. ca. 24 prosent av i alt 2 894 partiledd som var pålagt oppgaveplikt. Totalt, inkludert erklæringer om inntekter under kr 12000, har det ved fristen 1. juni 2021 kommet inn svar fra 2 708 partiledd, som gir en svarprosent på 93,5.
