Høyere utdanningsnivå blant dem som kan stemme ved sametingsvalget

Statistisk sentralbyrå (SSB) presenterer mer detaljert statistikk over Sametingets valgmanntall fra 2009 og frem til 2021. Dette er ikke tidligere blitt publisert. Det var en større endring i valgkretsene før valget i 2009, og dette er valgkretsene som fortsatt gjelder (for en beskrivelse av valgkretsene, se nedenfor). Vi konsentrerer oss derfor om valgene fra 2009. Mot slutten av artikkelen presenter vi også noen resultater tilbake til det første sametingsvalget.

Nesten 44 prosent av de stemmeberettigede ved sametingsvalget i 2021 har fullført høyere utdanning. Dette er nesten 11 prosentpoeng høyere enn hva som var tilfelle ved valget i 2009.  Utdanningsnivået til de i Sametingets valgmanntall i 2021 var også høyere sammenliknet med de stemmeberettigede til stortingsvalget samme år.

Det er også en større andel av de kvinnelige stemmeberettigede som har høyere utdanning. Mens 55 prosent av kvinnene i manntallet har fullført en høyere utdanning, er tilsvarende tall for menn 33 prosent. I figur 1 viser vi utviklingen i valgmanntallet etter utdanningsnivå fra 2009 og frem til det siste valget i 2021. Både blant menn og kvinner er det en økning i andelen som har kort (bachelor) og lang (master/Phd) universitetsutdanning. Men økningen er større for kvinnene. 

Utdanningsnivået for sametingets valgmanntall er høyere sammenliknet med alle som kan stemme ved stortingsvalget. Når vi ser bort fra velgerne under 25 år (siden mange disse ikke har rukket å fullføre en påbegynt høyere utdanning) hadde 38,3 prosent av velgerne ved stortingvalget 2021 høyere utdanning. Tilsvarende tall for sametingsvalget var over 7 prosentpoeng høyere med 45,6 prosent. Figur 2 viser differansen i prosentpoeng etter utdanningsnivå i valgkretsene. I alle de syv valgkretsene (for en beskrivelse av valgkretsene se eget avsnitt) er andelen med høyere utdanning større når vi sammenlikner med stortingsvalget. Størst forskjell var det i valgkretsene Sør-Norge og Gáisi.

I figur 3 viser vi utdanningsnivå blant de i manntallet som er 25 år eller eldre, etter valgkrets. De under 25 år holdes utenfor, siden det er svært få av disse som har rukket å oppnå mastergrad. Ved det siste valget i 2021 hadde 41 prosent av disse videregående utdanning, 20 prosent hadde grunnskole, 27 prosent hadde kort universitets-/høyskoleutdanning, mens 11 prosent hadde lang universitets-/høyskoleutdanning. Det er forskjeller mellom valgkretsene, andelen med universitetsutdanning er høyest i Gáisi og Sør-Norge, mens andelen med bare grunnskole er høyest i Ávjovári, Østre og Nordre valgkrets.

Som vist i figur 1 er det høyere andel kvinner enn menn i manntallet som har høyere utdanning. Det gjelder alle valgkretsene. Ser vi på økningen blant dem med høyere utdanning (både kort og lang) fra 2009 er også økningen høyest blant kvinnene. Blant mennene er økningen på 8 prosentpoeng, i hele manntallet, blant kvinnene er økningen på 12 prosentpoeng. I Sør-Norge og Nordre valgkrets er økningen omtrent den samme for begge kjønn. I Ávjovári er økningen beskjedne 3 prosentpoeng for mennene, men 12 prosentpoeng for kvinnene. Generelt har økningen vært størst i sørsamisk valgkrets.

Stemmeberettigede: Utvikling etter valgkretser, kjønn og alder

Videre vil vi presentere statistikkutviklingen over hvem som har hatt stemmerett ved sametingsvalget. Antall personer som er registrert i Sametingets valgmanntall og som dermed har stemmerett ved sametingsvalget, har økt med 6600 fra 2009 til 2021. Vi vet ikke hvor mange som vil ha stemmerett ved valget i 2025, men siste tall fra valgmanntallet per 2023 viste at det var 23 500 registrerte.

Det er en økning i alle valgkretser, men det er store forskjeller mellom dem. Mens Ávjovári valgkrets har hatt en økning på 6 prosent fra 2009 til 2021, har Sør-Norge valgkrets hatt en økning på 130 prosent.

Ved det kommende valget i 2025 har endringene medført at Sør-Norge valgkrets får et nytt mandat på bekostning av Ávjovári valgkrets, se www.sametinget.no.

Kommunene med flest stemmeberettigede

Det bor samer spredt over hele Norge. Folketellingen i 1970 var siste gang den samiske befolkningen ble forsøkt kartlagt. Den gang konsentrerte man seg kun om Nord-Norge. Men som Aubert skrev: "Det er riktig at en finner den mest konsentrerte samiske bosetningen i de indre delene av Finnmark. Men flertallet av samene bor spredt i andre distrikter, helt sørover til Røros og Østerdalen og med innflyttergrupper også i Bergen og særlig i Oslo" (Aubert 1978:11).

I manntallet har det historisk sett vært Kautokeino kommune som har hatt flest stemmeberettigede. Ved valget i 2009 var Kautokeino og Karasjok de to eneste kommunene som hadde over 1000 stemmeberettigede. Frem til valget i 2021 har kommunene Tromsø, Oslo og Alta fått minst 1000, samt at Alta (1676) og Tromsø (1883) også passerte Kautokeino (1575) som kommunene med flest stemmeberettigede.

Økningen i antall stemmeberettigede skjer i nesten alle kommuner. Det er kun 24 av dagens kommuner som har færre stemmeberettigede i 2021 enn hva de hadde i 2009, og for de fleste av disse kommunene var også antall stemmeberettigede i utgangpunktet svært lavt. Det er kun fem kommuner med minst 20 stemmeberettigede ved valget i 2009 som hadde en nedgang i antall stemmeberettigede frem til 2021.

For 12 kommuner er derimot antall stemmeberettigede økt med minst 100 personer sammenlignet med 2009. Størst økning i antall stemmeberettigede var det i Oslo (563 flere stemmeberettigede) og Tromsø (841 flere stemmeberettigede).

Oversikten over manntallet per 2023 (sametinget.no) (som også var grunnlaget for fordelingen av mandater mellom valgkretsene til valget i 2025), viser Tromsø og Alta kan bli de to første kommunene med mer enn 2000 stemmeberettigede. Men det endelige tallet over stemmeberettigede ved høstens valg vet vi først når manntallet er endelig etter 30. juni. 

Flest kvinnelige velgere

Ved sametingsvalget i 2009 hadde alle valgkretsene med unntak av Sør-Norge valgkrets et flertall av menn blant de stemmeberettigede. Mens de mannlige velgerne utgjorde 53 prosent av de stemmeberettigede i 2009, var kvinnene for første gang blitt i flertall før valget i 2021 med 51 prosent av de stemmeberettigede. Selv om kvinneandelen blant de stemmeberettigede har økt i alle valgkretsene, var menn fortsatt i flertall i valgkretsene Østre, Ávjovári og Nordre.

Selv om kvinner nå utgjør over 50 prosent av de stemmeberettigede, er ikke dette gjeldende for alle aldersgrupper. Andelen kvinner har heller ikke økt i alle aldersgrupper. Allerede i 2009 var kvinnene i flertall blant stemmeberettigede under 30 år (55 prosent). Kvinneandelen i denne aldersgruppen har økt med 6 prosentpoeng siden den gang. For de eldste aldersgruppene (70 år og eldre) har derimot andelen kvinner blant de stemmeberettigede gått noe tilbake. Ved valget i 2021 var det fortsatt et flertall av menn blant de stemmeberettigede i aldersgruppene mellom 50–79 år.

De yngste venter med å skaffe seg stemmerett

De som oppfatter seg som same, har ikke plikt til å registrere seg i sametingets valgmanntall. Det er den enkelte person som på eget initiativ vurderer hvorvidt og når man skal søke om registrering i manntallet. Samtidig er det en aldersgrense for deltakelse ved sametingsvalget. Stemmerett oppnås tidligst det året man fyller 18 år.

Ved å fordele de stemmeberettigede i aldersgrupper basert på hvilket valg de tidligst kunne fått stemmerett kan vi se til dels store forskjeller i antall stemmeberettigede etter alder.

Ved sametingsvalget i 2009 var det mindre enn 400 stemmeberettigede som var 18–21 år. Dette vil da si velgerne som ble født årene 1988–1991. Ved valget i 2021 har denne velgerkohorten blitt 30–33 år. I perioden fra 2009 har kohorten økt med 200 prosent til nesten 1200 stemmeberettigede. Samme tendens kan vi se på velgerkohorten som ble født i årene 1992–1995. Personer født disse årene kunne første gang få stemmerett før valget i 2013. Før valget i 2013 bestod også denne velgergruppen av snaut 400 personer. Frem til valget i 2021 var antallet også i denne gruppen nesten tredoblet med en vekst på 180 prosent.

Antallet i den yngste aldersgruppen (18–21 år) var noe høyere i 2017 og 2021 sammenlignet med de to foregående valgene. I 2021 var denne gruppen i underkant av 60 prosent flere enn 12 år før. Men samtidig er ikke økningen noe særlig større enn hva som i samme periode var den generelle økningen i antall stemmeberettigede (53 prosent). Når SSB i august mottar det endelige manntallet til 2025-valget, vil vi kunne se hvorvidt økningen i antall unge stemmeberettigede fortsetter.

At mange unge ikke velger å registrere seg i manntallet ved første anledning, gjelder nok for alle valgkretsene. For Ávjovári valgkrets har de stemmeberettigede født i årene 1988–1991 blitt nesten 60 prosent flere mellom valgene i 2009 og 2021. I motsatt ende har denne velgerkohorten blitt over 500 prosent større i Sør-Norge valgkrets.

Når vi sammenligner aldersfordeling på forskjellige tidspunkt mellom kretsene, er det viktig å påpeke at ikke alle forskjeller skyldes forskjellig tidspunkt for når den enkelte velger å registrere seg i manntallet. Noe av endringene kan også skyldes at personer flytter mellom valgkretsene, det vil si at en person hadde stemmerett i en valgkrets i 2013, og i en annen i 2021.

Det første valget til Sametinget bla avholdt i 1989

Det første valget til Sametinget ble avholdt i 1989, to år etter at Stortinget vedtok Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven). Med sameloven ble det etablert et folkevalgt organ som skal fatte beslutninger på vegne av det samiske fellesskap i Norge. Med etableringen av Sametinget ble også retten til å være politisk uenige som samer, og retten til å være forskjellige som samer, institusjonalisert. Sametinget er altså en arena både for å formulere den samiske folkevilje og for å uttrykke samisk-intern politisk uenighet (Pettersen 2005).

Valgordningen

Det har vært ulike valgordninger til sametingsvalget. Fra 1989 til 2001 var det 13 valgkretser og 39 representanter, mens det i 2005 var 13 kretser og 43 representanter. Fra og med 2009 har det blitt valgt 39 representanter fra 7 ulike geografiske kretser. Denne valgordningen er fortsatt gjeldende. Hvor mange representanter som skal velges fra hver valgkrets, avhenger av antall innmeldte i Sametingets valgmanntall pr. 30. juni i det år det sist ble avholdt kommunestyre- og fylkestingsvalg. Valgkretsene tildeles først to mandater hver. Deretter fordeles de øvrige 25 mandatene forholdsmessig mellom valgkretsene på grunnlag av antall manntallsførte etter fordelingsmåten fastsatt i valgloven § 11-3 tredje ledd. Sør-Norge valgkrets skal likevel ikke tildeles flere mandater enn valgkretsen ville fått dersom alle 39 mandater var fordelt forholdsmessig mellom valgkretsene.

Medlemmer og varamedlemmer velges nå fra følgende 7 valgkretser (kommuner/fylker per 2024).

1. Østre valgkrets. Sør-Varanger, Nesseby, Vadsø, Vardø, Båtsfjord, Tana, Berlevåg, Lebesby og Gamvik i Finnmark fylke
2. Ávjovári valgkrets. Karasjok, Kautokeino og Porsanger i Finnmark fylke
3. Nordre valgkrets. Nordkapp, Måsøy, Hammerfest, Alta, Hasvik, Loppa, Skjervøy, Kvænangen og Nordreisa i Troms og Finnmark fylker
4. Gáisi valgkrets. Kåfjord, Storfjord, Lyngen, Karlsøy, Tromsø, Balsfjord, Målselv, Bardu, Senja, Tranøy og Sørreisa i Troms fylke
5. Vesthavet valgkrets. Dyrøy, Salangen, Lavangen, Gratangen, Ibestad, Harstad, Bjarkøy, Kvæfjord i Troms fylke og kommunene fra og med Saltdal, Beiarn og Meløy og nordover i Nordland fylke
6. Sørsamisk valgkrets. Kommunene fra og med Rana og Rødøy og sørover i Nordland fylke, Trøndelag fylke, kommunene Surnadal og Sunndal i Møre og Romsdal fylke og kommunene Engerdal, Rendalen, Os, Tolga, Tynset og Folldal i Innlandet fylke
7. Sør-Norge valgkrets. De kommunene i Møre og Romsdal og Innlandet fylker som ikke tilhører valgkrets 6, samt fylkene Vestland, Rogaland, Agder, Telemark, Buskerud, Vestfold, Akershus, Østfold og Oslo.

Figur 9. Valgkretser til sametingsvalget, gjeldende fra valget i 2009 (Kommunegrensene per 2024).

Stemmerett og valgbarhet

Stemmerett ved valg til Sametinget har alle som har stemmerett ved kommunestyrevalg i kretsen, og som på valgdagen står innført i Sametingets valgmanntall i kretsen.

Sametingets valgmanntall består av alle som avgir erklæring om at de oppfatter seg selv som same, og som enten:

• har samisk som hjemmespråk, eller
• har eller har hatt forelder, besteforelder eller oldeforelder med samisk som hjemmespråk, eller
• er barn av person som står eller har stått i Sametingets valgmanntall, kan kreve seg innført i Sametingets valgmanntall.

Begjæring om innføring i Sametingets valgmanntall rettes til Sametinget.

Sametingets valgmanntall utarbeides av Sametinget på grunnlag av Folkeregisteret, valgmanntallet ved siste sametingsvalg og de krav om innføring eller strykning som er kommet i løpet av valgperioden. Sametingets valgmanntall skal føres kommunevis. Det er omtrent samme betingelser for å være valgbar til Sametinget som for å ha stemmerett. Fullstendige valgregler finnes i sameloven (lovdata.no). Opprinnelig, ved valgene i 1989 og 1993, var ikke bestemmelsen om oldeforeldre med som et kriterium, men forut for valget i 1997 ble det utvidet til også å gjelde oldeforeldre. 

Økning i manntallet fra 5 500 opp mot 25 000

Da det første sametingsvalget ble avholdt i 1989, var det totalt cirka 5 500 som hadde registrert seg som stemmeberettiget. Ved valget i 2009 var det steget til nær 14 000. Ved det siste valget i 2021 var det rundt 20 500. Mandatfordelingen mellom valgdistriktene bestemmes samme år som det er kommunevalg. Manntallet ble derfor oppdatert i 2023. Da var det rundt 23 500 som sto i manntallet. Det er all grunn til tro at manntallet vil øke ytterligere frem til sametingsvalget i 2025. Hvor mange som har stemmerett ved valget i 2025, vet vi når manntallet gjøres opp etter 30. juni 2025.

Valgdeltakelsen i sametingsvalget fra 75 til 68 prosent

I 1989 var valgdeltakelsen på 75 prosent. Fra 2009 har deltakelsen vært mellom 67 og 69 prosent, og i 2021 var den 68 prosent. I Norge er det valg til Sametinget og Stortinget på samme tidspunkt, hvert fjerde år. Mellom disse valgene er det valg til kommunestyre og fylkesting. I tillegg er det årlig enkelte lokale folkeavstemninger. I figur 2 presenterer vi valgdeltakelsen i disse valgtypene fra 1989 og frem til 2021, tilpasset de fireårige valgperiodene til sametingsvalget. Deltakelsen ved sametingsvalget ligger over deltakelsen til lokale og regionale valg i Norge, men klart under deltakelsen til stortingsvalget. I 1993 var deltakelsen i sametingsvalget kun 1 prosentpoeng lavere sammenliknet med stortingsvalget, men ved de tre siste valgene er deltakelsen rundt 10 prosentpoeng lavere i sametingsvalget. Deltakelsen er rundt 5 prosentpoeng høyere ved sametingsvalget enn ved kommunestyrevalget.

Nedgang i antall lister

Foran det første sametingsvalget i 1989 hadde velgerne totalt 48 lister å velge mellom. Ved de etterfølgende valgene har det vært et mangfold av lister å velge imellom, og mange ulike lister har vunnet mandater. Men over årene har antall lister gått ned, i 2009 var det om lag 20 lister som stilte til valg, mens det ved det siste valget i 2021 var totalt 11 lister som stilte til valget.

Både samisk-sentrerte partier og riksdekkende partier som stiller lister ved stortingvalg, stiller ved sametingsvalget. I valgforskningen om sametingsvalget skilles det mellom samisk-inklusive partier (stortingspartier), samisk-sentrerte partier med lister i flere kretser og samisk-sentrerte partier med lister i én krets (Berg-Nordlie og Saglie 2021:21).  Tradisjonelt er det to partier som har dominert sametingspolitikken, Norske Samers Riksforbund (NSR) og Arbeiderpartiet. Ved det siste valget (i 2021), ble imidlertid Nordkalottfolket det nest største partiet, slik at det var tre store partier og flere små. Nordkalottfolket stilte liste for første gang i 2009. I 2021 var det to av de til sammen 11 listene som kun stilte i en valgkrets.

I 2021 kom 7 av de 11 listene som stilte til valget inn med mandat i sametinget. Norske Samers Riksforbund fikk 17 mandater, Nordkalottfolket 9 mandater, Arbeiderpartiet 7 mandater og Senterpartiet fikk 3 mandater. Fremskrittspartiet, Sámeálbmot Bellodat Samefolkets parti og Ávjovári Johttisápmelaccaid Listu/Johttisápmelaccaid listu fikk ett mandat hver. Figur 4 viser mandater til partiene/listene ved valgene fra 2009 til 2021.

Referanser

Aubert, V. (1978) Den samiske befolkning i Nord-Norge. Artikler 107. Oslo: Statistisk sentralbyrå. Den samiske befolkning i Nord-Norge. Sámi ál'bmut davvi-norgas

Berg-Nordlie, M og J. Saglie (2021) «Sametingsvalget 2017: Velgere, kretser, partier og politikk» i J. Saglie, M.Berg-Nordlie og T. Pettersen (red) Sametingsvalget: Tilhørighet, deltakelse, partipolitikk. Cappelen Damm Akademisk.

Hætta, O.M. (2002) Sametinget i navn og tall. Høsten 2001-høsten 2005. Sametinget.

Lov om Sametinget og andre samiske rettsforhold (sameloven). https://lovdata.no/dokument/NL/lov/1987-06-12-56

Pettersen, T (2005)  «Flere kan stemme ved sametingsvalget» Valgaktuelt 2005. Statistisk sentralbyrå.  https://www.ssb.no/valg/artikler-og-publikasjoner/flere-kan-stemme-ved-sametingsvalget

Pettersen, T (2010) «Valgmanntall og valgdeltakelse ved sametingsvalgene i Norge 1989– 2009» I Samiske tall forteller 3 https://samilogutmuitalit.no/nb/2010/valgmanntall-og-valgdeltakelse-ved-sametingsvalgene-i-norge-1989-2009

Risberg, T (2021) «Fleire stemmer, lågare oppslutning» Artiklar om sametingsvalget. Statistisk sentralbyrå. https://www.ssb.no/valg/sametingsvalg/statistikk/sametingsvalet/artikler/fleire-stemmer-lagare-oppslutning

Sametinget. https://sametinget.no/politikk/valg/