Næringenes økonomiske utvikling

Standard klassifikasjoner

Næringsgrupperingen er i samsvar med norsk Standard for næringsgruppering (SN 2007) som bygger på EUs næringsstandard NACE Rev.2 og FNs næringsstandard ISIC Rev. 4.

Se Næringsstandarden for en beskrivelse av de ulike næringene.

Tidligere tidsserier med tall t.o.m 2008 er publisert etter SN2002 (basert på EUs standard NACE Rev. 1.) Her kan du finne informasjon om overgang til ny næringsstandard.

Foretak

I denne statistikken er foretak lik juridisk enhet til og med årgang 2021.

Fra og med årgang 2022 er foretak definert som følger: Foretaket består av den minste kombinasjon av juridiske enheter som utgjør en organisatorisk enhet som produserer varer eller tjenester, og som til en viss grad har selvstendig beslutningsmyndighet, særlig med hensyn til anvendelsen av sine løpende ressurser. Et foretak utøver én eller flere aktiviteter på ett eller flere steder. Et foretak kan bestå av en enkelt juridisk enhet.

Juridisk enhet

Med juridisk enhet menes juridiske personer som er anerkjent i henhold til nasjonal lovgivning, uavhengig av de personer eller institusjoner som eier eller er medlemmer av dem, eller fysiske personer som utøver økonomisk virksomhet som personlig næringsdrivende. Eksempel på juridiske enheter er aksjeselskap, ansvarlig selskap, enkeltmannsforetak etc. Juridisk enhet utgjør registreringsenheten i Enhetsregisteret. De juridiske enheter er:

• Juridiske personer som er anerkjent i henhold til lovgivningen uavhengig av de personer eller institusjoner som eier dem eller er medlemmer av dem

• Fysiske personer som utøver økonomisk virksomhet som selvstendig næringsdrivende

Bedrift

I SN er bedrifter definert som en lokalt avgrenset funksjonell enhet som hovedsakelig driver med aktiviteter innenfor en bestemt næringsgruppe.

Beliggenhet

Beliggenheten er i samsvar med kommuneinndelingen pr. 1.1. i referanseåret. I enkelte næringer kan et foretak drive virksomhet i flere kommuner eller fylker uten å være delt i flere bedrifter. I slike tilfeller er foretakets samlede virksomhet registrert der foretaket har sin kontoradresse.

Eiere uten fast lønn som daglig arbeider i foretaket

Eiere omfatter eiere av enkeltpersonsforetak, ansvarlige selskap eller selskap med delt ansvar, samt familiemedlemmer uten fast lønn som daglig arbeider i foretaket o.l. Medeiere i aksje- og andelslag som har lønnet arbeid i foretaket er ikke inkludert. Det er heller ikke familiemedlemmer til eiere av enkeltpersonsforetak, ansvarlige selskap eller selskap med delt ansvar når de har fast avtalt lønn.

Lønnstakere

Antall lønnstakere er hentet fra a-ordningen fra og med 2015. En lønnstaker er en person som arbeider i en annens tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse. Arbeidsgiver plikter å sende inn månedlig rapportering for alle som mottar lønn. Det er gjort unntak for visse typer arbeidsforhold hvor arbeidsgiver ikke har vanlig instruksjonsmyndighet overfor den som mottar lønn. I tallene for lønnstakere er alle arbeidsforhold i en enhet i løpet av året lagt til grunn. Det er gjort kontroller slik at én person kun kan ha ett arbeidsforhold i samme foretak, men kan være registrert som ansatt i flere foretak samtidig.

Lønnstakere i Næringenes økonomiske utvikling viser et gjennomsnitt av antallet i løpet av året.

Sysselsetting

Med sysselsetting menes summen av eiere og lønnstakere. Personer med mer enn ett arbeidsforhold vil kunne være telt med som sysselsatt i flere næringer. Sysselsettingstallene i Næringenes økonomiske utvikling viser et gjennomsnitt av antall sysselsatte i løpet av året.

I forhold til den registerbaserte sysselsettingsstatistikken, hvor en person kun telles med i hovedjobben, kan samme person her ha flere arbeidsforhold samtidig. Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken tar utgangspunkt i personer som er sysselsatte, mens Næringenes økonomiske utvikling sier noe om bedriftene og foretakene som inngår i populasjonen. Antall sysselsatte i Næringenes økonomiske utvikling vil derfor ikke være direkte sammenlignbart med antall sysselsatte i annen statistikk.

Innleid arbeidskraft fra vikarbyråer representeres i statistikken bare i næringsundergruppen 78.200 - Utleie av arbeidskraft. Innleid arbeidskraft fra utenlandske vikarbyråer er ikke inkludert i statistikken.

Deltidsansatte

Deltidsansatte er lønnstakere som har avtalt arbeidstid mindre enn 30 timer per uke.

Årsverk

Tallene omfatter antall årsverk utført av lønnstakere i foretaket. Tilsvarer antall lønnstakere omregnet til antall fulltidsekvivalenter.

Omsetning

Omsetning er definert som foretakets driftsinntekter, fratrukket både offentlige tilskudd og gevinst ved salg av anleggsmidler. Merverdiavgift er ikke inkludert i omsetningen. Fra og med årgang 2022 er også spesielle offentlige avgifter vedrørende salget trukket fra omsetningen.

For næringshovedområde P og Q har tilskudd i næringsoppgavepost 3400 blitt definert som markedsrettet omsetning. Dette er dermed inkludert i omsetningsbegrepet for områdene.

Produksjonsverdi

Med produksjonsverdi menes omsetning korrigert for endringer i beholdning av ferdige varer, varer i arbeid og varer og tjenester kjøpt for videresalg.

Fra og med årgang 2022 er spesielle offentlige avgifter vedrørende salg trukket fra omsetningen, og følgelig også fra produksjonsverdien.

Produktinnsats

Med produktinnsats menes verdien av anvendte innsatsvarer og -tjenester, unntatt kapitalslit. For variable hvor næringsoppgavepost ikke er oppgitt er data innhentet fra spørreskjema som sendes til foretak i utvalget. Produktinnsats publiseres ikke direkte i statistikken, men inngår som komponent i variabelen bearbeidingsverdi til faktorpriser.

Bearbeidingsverdi til faktorpriser

Bearbeidingsverdi til faktorpriser er lik bearbeidingsverdi til markedspriser tillagt tilskudd fra staten og med fradrag for avgifter, med unntak av merverdiavgift, investeringsavgift og arbeidsgiveravgift.

Lønnskostnader

Lønnskostnader omfatter lønn, feriepenger, honorarer og lignende, arbeidsgiveravgift til folketrygden, innberetningspliktige pensjonskostnader og andre personalkostnader. Lønnskostnader omfatter ikke godtgjørelse til eiere av enkeltmannsforetak eller ansvarlige selskap, eller til familiemedlemmer uten fast lønn.

Lønn

Omfatter lønn, feriepenger, honorarer og lignende. Arbeidsgiveravgift til folketrygden, innberetningspliktige pensjonskostnader og andre personalkostnader er ikke inkludert.

Sosiale kostnader

Omfatter arbeidsgiveravgift til folketrygden, innberetningspliktige pensjonskostnader og andre personalkostnader.

Brutto driftsresultat

Brutto driftsresultat er summen av bearbeidingsverdi (til faktorpriser) minus lønnskostnader.

Utgift til avlønning av vikarer

Utgift til avlønning av vikarer omfatter betaling til vikarbyråer og lignende organisasjoner for personale som disse skaffer. Utgiften betraktes ikke som en lønnskostnad i statistikken, men som en fremmedytelse

Totale kjøp av varer og tjenester

Med totale kjøp av varer og tjenester regnes verdien av alle varer og tjenester som er kjøpt i løpet av året for videresalg, til bruk i foretakets egen produksjonsprosess eller for lager. Anskaffelse av materielle anleggsmidler er ikke inkludert i disse tallene.

Kjøp av handelsvarer

Med kjøp av handelsvarer regnes verdien av alle varer som er kjøpt inn av foretaket for videresalg uten ytterligere bearbeiding.

Bruttoinvestering

Bruttoinvesteringer omfatter anskaffelser av fast kapital som bygninger og anlegg (unntatt boliger), maskiner, verktøy, redskap, inventar og transportmidler (unntatt til privat bruk), både nye og brukte. Påkostninger er lagt til Bruttoinvesteringer oppgis uten inngående merverdiavgift. Finansiell leasing inngår fra 2019 i definisjonen for alle næringshovedområder i tillegg til industri

Fra enheter som er underlagt rederibeskatningsordningen (Sjøfart) hentes opplysninger ikke fra årsregnskapet, da administrative kilder ikke er tilgjengelig.

Implementering av IFRS16 gjør at bruttoinvesteringer fra 2019 ikke er direkte sammenlignbare med tidligere årganger. Enheter som frem til 2019 har hatt operasjonelle leasingavtaler av driftsmidler må som hovedregel fremover balanseføre disse driftsmidlene, som en rett til å bruke en eiendel. Effekten blir en økt balanseverdi, som for 2019 vil opptre som en tilgang ved finansiell leasing. Effekten ses ikke i saldoskjemaene.

Næringsgrupperingen er i samsvar med norsk Standard for næringsgruppering (SN 2007) som bygger på EUs næringsstandard NACE Rev.2 og FNs næringsstandard ISIC Rev. 4.

Se Næringsstandarden for en beskrivelse av de ulike næringene.

Tidligere tidsserier med tall t.o.m 2008 er publisert etter SN2002 (basert på EUs standard NACE Rev. 1.) Her kan du finne informasjon om overgang til ny næringsstandard.

Navn: Næringenes økonomiske utvikling
Emne: Virksomheter, foretak og regnskap

Seksjon for næringslivets strukturer

Tallene publiseres hovedsakelig på nasjonalt nivå.

Statistikken publiseres årlig. Foreløpige tall publiseres ca. 10 måneder etter statistikkårets utløp, mens endelige tall publiseres ca. 17 måneder etter statistikkårets utløp.

Statistikken rapporteres til Eurostat.

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Næringenes økonomiske utvikling gir detaljert informasjon om aktiviteten i næringene på bakgrunn av regnskapstall og innsendte spørreskjemaer.

Statistikken følger normen til Europaparlament- og rådsforordning (EU) 2019/2152 av 27. november 2019 om europeisk næringslivsstatistikk (EBS).

Næringshovedområde B, Bergverksdrift og utvinning (unntatt næring 06 og 09.1) og C, Industri, ble første gang publisert i 1876.

Varehandel og reparasjon av motorvogner, organisert under næringshovedområde G, ble publisert for første gang i 1956.

Statistikk for bygge- og anleggsvirksomhet ble første gang publisert i 1966.

Næringslivtjenester og omsetning og drift av fast eiendom ble første gang publisert i 1979.

Avløps- og renovasjonsvirksomhet ble første gang publisert i 1995. Fra og med 2008-årgangen er også vannforsyning og gjenvinning inkludert.

Annen tjenesteyting ble første gang publisert i 1995.

Sektorene informasjon og kommunikasjon, transport og lagring, og overnattings- og serveringsvirksomhet, fikk publisert tall for deler av sektoren i 1998, og endelige tall på både foretaks- og bedriftsnivå i 1999.

Fra og med 5. November 2019 ble alle overnevnte statistikker slått sammen til en felles publisering under navnet Næringenes økonomiske utvikling.

Undervisning, helse- og sosialtjenester og kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter er publisert fra og med årgang 2021.

Næringshovedgruppe 70.1, Hovedkontortjenester, er publisert fra og med årgang 2022.

Næringenes økonomiske utvikling produseres for å oppfylle kravene i EUs forordring for næringslivsstatistikk (EBS), og med bakgrunn i nasjonalregnskapets behov for data. I tillegg etterspør departementer og ulike bransjeforeninger tallmaterialet. Næringslivet og andre brukere bestiller også spesielt tilpasset statistikk for Næringenes økonomiske utvikling på oppdrag.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

Datainnsamling til Næringenes økonomiske utvikling omfatter opplysninger om sysselsetting. I denne statistikken telles både hel- og deltidsansatte som sysselsatte, og tallet representerer et gjennomsnitt for året. Opplysninger om sysselsetting finnes også i Nasjonalregnskapet og i annen sysselsettingsstatistikk.

Mens næringenes økonomiske utvikling kan gi sysselsettingstall på detaljert næringsnivå, og er konsistente med andre bedriftsrelaterte variabler, gir Nasjonalregnskapet kvartalsvis tall med kort produksjonstid. Arbeidskraftundersøkelsen og den registerbaserte sysselsettingsstatistikken gir også tall på personrelaterte kjennemerker som for eksempel alder, kjønn, utdanning og arbeidstid. Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken gir i tillegg tall ned på kommunenivå.

Ved sammenligning mot andre statistikker for sysselsetting bør brukerne være oppmerksomme på at definisjoner og metode avviker noe mellom de ulike statistikkene, og at det derfor vil være forskjeller i tallene. Næringenes økonomiske utvikling følger definisjonene som er gitt i EUs forordning for europeisk næringslivsstatistikk (EBS).

I tillegg til Næringenes økonomiske utvikling, publiseres det også terminvis omsetningsstatistikk på bedriftsnivå. Omsetning sjekkes mellom deler av populasjonene i de to statistikker.

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Europaparlament- og rådsforordning (EU) 2019/2152 av 27. november 2019 om europeisk næringslivsstatistikk (EBS). I tillegg har Norge, gjennom EØS-avtalen, forpliktet seg til å følge EUs Rådsforordning (EF) nr. 1893/2006 av 20. desember 2006 om NACE Rev.2.

Alle foretak med markedsrettet aktivitet innenfor næringshovedområdene B-J, L-N og P-S, skal normalt være med i statistikken dersom de er registrert med aktiv virksomhet i Norge i statistikkåret.

EUs strukturforordning krever først og fremst statistikk på foretaksnivå. Av hensyn til nasjonalregnskap og andre norske brukere utarbeides det statistikk på bedriftsnivå. Det er verdt å merke seg at de bedriftsbaserte tallene viser forskjellige verdier enn de foretaksbaserte. Dette skyldes at foretak blir plassert i den næringsundergruppen som står for størstedelen av deres aktivitet, og dermed kan bli plassert i en annen næring enn enkelte av virksomhetene i foretaket.

Unntaket for å være med i statistikken er foretak innenfor stats- og trygdeforvaltningen, fylkeskommuner og kommuner, det vil si foretak med sektorkodene 6100 og 6500 (for næringskode 52.221, drift av havner og kaianlegg, er det besluttet at enheter med sektorkode 6500 skal være med i statistikken).

Disse foretakene må ikke forveksles med foretak innenfor statens forretningsdrift, statlig eide foretak, statsforetak, kommunal forretningsdrift og selvstendige kommuneforetak, det vil si foretak med sektorkoder 1110, 1120, 1510 og 1520, som er med i statistikken dersom de driver virksomhet innenfor de relevante næringshovedområdene.

Det er også unntak for næringer som ikke har markedsrettet aktivitet. Næringer som ikke inkluderes av denne grunn er: 68.201 og 81.109.

Organisasjonsformene «Forening/lag/innretning» (FLI) og «Stiftelse» (STI) regnes vanligvis ikke som markedsrettete næringer, men det er gjort unntak for enkelte næringer i denne statistikken. I næringshovedområde R er toppfotballklubber inkludert i næring 93.120. Disse klubbene har i hovedsak organisasjonsform FLI. Klubber som er inkludert og definert som markedsmessig omsetning i statistikken er klubber som har spilt i eliteserien minimum ett av de siste fire årene til og med statistikkåret.

For næringshovedområde P og Q har tilskudd i næringsoppgavepost 3400 blitt definert som markedsrettet omsetning. Dette er dermed inkludert i omsetningsbegrepet for områdene. I tillegg har organisasjonsformene FLI og STI blitt definert som markedsrettete næringer. Dette gjelder blant annet for 88.911 barnehager innen næring Q.

Enkeltpersonforetak som rapporterer driftsinntekter i skattemeldingen er fra og med årgang 2022 inkludert i populasjonen uavhengig av driftsinntektenes størrelse.

Datakilder

For hele populasjonen hentes det, der det er tilgjengelig, næringsoppgaver, Merverdiavgiftsregisteret og saldoskjema fra skatteetaten, årsregnskap fra regnskapsregisteret i Brønnøysund, og sysselsettingstall fra a-ordningen. I tillegg sendes det spørreskjema til foretakene i utvalget.

For næring 35.1 er kilden økonomisk og teknisk rapportering (eRapp) til Noregs vassdrags- og energidirektorat (NVE). Alle foretak med omsetningskonsesjon for elektrisk kraft er pålagt denne rapporteringen. SSB mottar dataene via datautvekslingsavtale med NVE. For foretak i 35.1 som ikke rapporterer i eRapp så benytter vi samme kilder som for de øvrige næringene i statistikken.

For næring 06 så er kilden statistikken for Olje- og gassutvinning og utvinningstjenester.

Utvalg

Populasjonen består av alle aktive foretak i næringsområdene i statistikkåret. Populasjonen inndeles i strata etter næring og antall sysselsatte. Basert på disse strataene trekkes et representativt utvalg av foretak med en bedrift. Det er satt en nedre grense på 1.000.000 kroner i årlig omsetning for at foretaket skal kunne trekkes til utvalget. Foretak som har tilknyttet mer enn 1 lokalt avgrenset funksjonell enhet (bedrift) inkluderes automatisk i utvalget. Innenfor enkelte strata kan dette i praksis bety at det totalt blir fulltelling.

Datainnsamling

Foretakene i utvalget får tilsendt skjema til elektronisk innrapportering gjennom Altinn. Foretak som ikke svarer ilegges tvangsmulkt. Gjennom skjemaene hentes det inn detaljert informasjon om foretakenes økonomi, som sammen med næringsoppgave og tilhørende saldoskjema, samt sysselsettingstall fra a-ordningen, danner et fullstendig grunnlag for variablene det produseres statistikk for. Foretakene blir bedt om å fordele de økonomiske størrelsene på bedriftene sine.

For foretak som ikke er en del av utvalget hentes omsetning fra næringsoppgaven hvis den foreligger. Hvis næringsoppgave ikke foreligger hentes omsetning fra Merverdiavgiftsregisteret. Sysselsetting hentes fortsatt fra a-ordningen, men blir i noen tilfeller beregnet basert på omsetningen.

Editering og beregninger

Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data.

Både skjemaopplysninger og næringsoppgaver kontrolleres og editeres. Årsregnskapet er en viktig kilde for dette arbeidet. Andre kilder er fjorårstall, Virksomhets- og foretaksregisteret og opplysninger fra foretakene selv.

Omsetning og sysselsetting regnes som fulltellingsvariabler og brukes som grunnlag for å estimere manglende data på andre variabler. Fra 2011 benytter man en metode som baserer seg på at man ut fra gitte kriterier skal finne den enheten i utvalget som ligner mest på enheten man skal estimere tall for og bruker denne enheten sine verdier (nærmeste nabo). Kriteriet for å finne nærmeste nabo er næringskode kombinert med forholdet omsetning/sysselsetting, i nevnte rekkefølge.

Metoden for å estimere manglende data for enheter utenfor utvalget var til og med 2010 basert på rateestimat, i forhåndsdefinerte strata.

Ikke relevant.

Ansatte i SSB har taushetsplikt.

SSB offentliggjør ikke tall dersom det er fare for at oppgavegivers bidrag kan avsløres. Dette medfører at tall som hovedregel ikke blir publisert dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller hvis en eller to oppgavegiveres bidrag utgjør en svært stor del av celletotalen.

SSB kan gjøre unntak fra hovedregelen dersom det følger av krav til statistikk i EØS-avtalen, oppgavegiver er offentlig myndighet, oppgavegiver har samtykket, eller når opplysningene som avsløres er åpent tilgjengelig i samfunnet.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

For å sikre konfidensialitet benyttes metoden «undertrykking» i denne statistikken.

Ved sammenligning mot tidligere publiserte tall, bør brukerne være oppmerksomme på at eldre data kan ha blitt korrigert i forbindelse med revisjonen av siste års statistikk. I tillegg vil ajourføring av næringskoder i Virksomhets- og foretaksregisteret kunne medføre endringer for enkelte av næringene. Slike endringer vil ikke gjenspeiles i tallene for tidligere år.

Fra og med 2015 hentes sysselsettingstall fra a-ordningen, mot tidligere fra Aa-registret. Sysselsettingstallene er ikke direkte sammenlignbare mot tidligere årganger. Vi har lagt inn to lenker som beskriver forskjellene mellom de to ordningene for innhenting av sysselsettingstall: side for registerbasert sysselsetting og nærmere om forholdet mellom gammel og ny statistikk.

Næringsstandarden er endret fra og med statistikkåret 2008 (overgang fra SN2002 til SN2007), hvilket vil påvirke sammenlignbarheten med tidligere årganger.

Fra og med årgang 2022 er definisjonen av "Foretak" oppdatert. Dette påvirker sammenlignbarheten med tidligere årganger. Med definisjonsendringen er juridiske enheter uten egen beslutningsmyndighet inkludert i statistikken, og slått sammen med en juridisk enhet med beslutningsmyndighet innad i konsernet. Interne transaksjoner mellom disse partene er ekskludert.

Resultatene fra en statistisk undersøkelse kan inneholde måle- og bearbeidingsfeil.

Målefeil oppstår ved at oppgavegiveren på grunn av glemsel, misforståelse av spørsmål, eller lignende, gir feil svar. Et vanlig eksempel er tall som oppgis i hele kroner i stedet for 1000 kroner. Bruk av kjente begrep og lett tilgjengelig rettledning reduserer denne typen feil.

Bearbeidingsfeil kan for eksempel være feil ved koding, eller feil som oppstår under innlasting eller editering.

I skjemabaserte undersøkelser vil det normalt være et visst frafall. Enhetsfrafall skyldes forhold som nedleggelser, konkurser, fusjoner, fisjoner, ferier, feil i utsending og lignende. Delvis frafall kan skyldes forglemmelser, mangler på data eller andre forhold.

Frafall av viktige enheter blir fulgt opp i den manuelle etterkontrollen. Andre foretak som ikke returnerer sine skjema behandles på samme måte som foretakene som ikke er med i utvalget. Bruk av tvangsmulkt reduserer frafallet i stor grad, men ikke nødvendigvis usikkerheten. For eksempel kan oppgavegiverne velge å anslå tall bare for å unngå tvangsmulkten.

Normalt sett blir om lag 95 prosent av de utsendte skjemaene levert. Dette innebærer at enhetsfrafallet er relativt lavt. Det er imidlertid noe større frafall i forhold til svar på enkeltspørsmål. Særlig gjelder dette fordeling av økonomiske tall på bedriftsnivå. Dette blir rettet opp gjennom kontakt med foretakene og noe konstruksjon for mindre enheter i utvalget.

Med utvalgsfeil menes usikkerheten som forårsakes av at tallene er produsert på grunnlag av et utvalg enheter og ikke hele populasjonen. Utvalgsfeilen måler altså det forventede avviket mellom utvalget og hva vi ville fått dersom hele populasjonen ble undersøkt.

Variablene som inngår i foreløpige tall er basert på en fulltelling. Utvalgsfeil er dermed ikke relevant i den forbindelse.

Flere administrative registre er sentrale i arbeidet med statistikkpubliseringen. Virksomhets- og foretaksregisteret benyttes både til å definere populasjonen og til å hente inn kjennemerker og opplysninger. Enhetsregisteret i Brønnøysund, Merverdiavgiftsregisteret og a-ordningen benyttes til å hente inn opplysninger om enhetene. Dette gir grunnlag for to typer registerfeil som kan påvirke usikkerheten i statistikken.

Det vanligste er feil som følge av etterslep i registreringene. Slike etterslep kan skyldes forsinket rapportering til registrene eller det faktum at endringer normalt registreres noe tid etter at de har inntruffet. Konsekvensen er at registrene ikke er fullstendig oppdatert til enhver tid, noe som for eksempel kan føre til skjevhet i utvalget eller at foreldede opplysninger benyttes som datagrunnlag i statistikken.

Kjennemerker som næringskode, registerenhetstype og statuskode i Virksomhets- og foretaksregisteret ligger også til grunn når utvalget trekkes. Kvaliteten på disse kjennemerkene vil være avgjørende for inndelingen av populasjonen i hensiktsmessige strata, og dermed påvirke kvaliteten på det grunnlaget som utvalget trekkes fra.

Fra og med årgang 2022 er definisjonen av "Foretak" oppdatert. Dette påvirker sammenlignbarheten med tidligere årganger. Med definisjonsendringen er juridiske enheter uten egen beslutningsmyndighet inkludert i statistikken, og slått sammen med en juridisk enhet med beslutningsmyndighet innad i konsernet. Interne transaksjoner mellom disse partene er ekskludert.

Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert, for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall. Se også SSBs prinsipper for revisjon.

Næringenes økonomiske utvikling er en årsstatistikk med publisering for både foreløpige og endelige tall.

Foreløpige tall publiseres ca. ti måneder etter statistikkårets utgang. Denne publiseringen omfatter kun variablene antall foretak, omsetning og sysselsetting. Den statistiske enheten er foretak.

Endelige tall publiseres ca. 16 måneder etter statistikkårets utgang. Disse erstatter de foreløpige tallene for statistikkåret, og omfatter i tillegg langt flere variabler. Tall for både foretak og bedrifter er inkludert.