Blant norske betalingskort er det bare internasjonale betalingskort (Visa, Mastercard mv.) som brukes på nettet. Statistikk for internasjonale betalingskort viser bruk av norske betalingskort over internett, medregnet bruk av kortene i betalingsapper som Vipps-betalinger: En betalingsapp som brukes til å gjennomføre betalinger fra bankkonti eller med internasjonale betalingskort. Brukes i Norge til overføringer av beløp eller kjøp av tjenester og varer], Apple Pay mv der kort er kilde til betalinger, men ikke andre betalinger ved kjøp på nettet, som betalinger med fakturaer (Klarna, Collector, Svea mv.), Paypal-konti mv. Ifølge en undersøkelse gjennomført av Norges Bank våren 2022 (se figur 8) skal kortbetalingene i denne statistikken dekke om lag 70 prosent av netthandelen (PDF).
Norske internasjonale betalingskort ble brukt mindre i 1. kvartal 2022 enn i de to foregående kvartalene. Kortene ble likevel brukt mye mer både over internett og på andre måter (i fysiske butikker mv.) enn i 1. kvartal 2021. Totalt ble det registrert 262 millioner transaksjoner med norske internasjonale betalingskort for 112 milliarder kroner i 1. kvartal 2022. Dette er 40 prosent flere transaksjoner for et 42 prosent større beløp enn ett år før. 57 prosent av den samlede omsetningen kortene fant sted over internett i 1. kvartal 2022, mot 62 prosent enn ett år tidligere da omsetningen med kortene utenfor nettet var lavere. I alt ble det registrert 154 millioner betalinger og overføringer over internett for 64 milliarder kroner. Dette er 27 prosent flere transaksjoner for et 31 prosent høyere beløp enn i 1. kvartal 2021.
Artikkelen baserer seg på statistikk om bruk av internasjonale betalingskort som er utstedt i Norge og brukt i Norge og utlandet i 2020, 2021 og 1. kvartal 2022. Det finnes lengre tidsserier med sumtall for bruk av slike kort totalt og over internett på ttps://www.norges-bank.no/tema/Statistikk/betalingsstatistikk/ Internasjonale betalingskort: Kort som er utstedt med bakgrunn i en direkte lisens fra internasjonalt kortselskap (Visa/Eurocard/MasterCard/American Express mv.) og kan brukes verden over i internasjonale kortnettverk. Det er bare disse kortene som brukes over landegrensene. Fra og med 2. kvartal 2021 er det bare disse norske kortene som brukes over internett. De fleste kort i Norge er kombinerte slik at de både er BankAxept-kort og internasjonale betalingskort. Kortene har da to spor. Det er sporet for det internasjonale betalingskortet, og ikke BankAxept-sporet, som brukes over nettet. Begge sporene i kombinerte kort kan brukes utenom internett, det vil si, til uttak av kontanter over skranke og fra minibanker og til kjøp i betalingsterminaler i fysiske butikker. BankAxept står for de fleste av transaksjonene utenfor nettet. I 2021 ble 80 prosent av kontantuttakene og betalingene utenfor nettene utført med BankAxept. Resten ble utført med internasjonale betalingskort. Merk at denne statistikken ikke omfatter bruk av BankAxept. Bruk av internasjonale betalingskort over internett: Blant norske kort er det nå bare de internasjonale betalingskortene som brukes på nettet. Fram til 2. kvartal 2021 ble en mindre andel, under 0,5 prosent av transaksjonene på nettet, utført med nasjonale kredittkort. Disse kortene ble lagt ned i 2021. Statistikken viser betalinger med kort over internett, inklusive betalinger i betalingsapper som VIPPS, Apple Pay mv der kort er kilde til betalinger, men ikke andre betalinger av netthandel, som betalinger med fakturaer (Klarna, Collector, Svea mv.), Paypal-konti mv. Ifølge en undersøkelse gjennomført av Norges Bank skal kortbetalingene i denne statistikken dekke om lag 70 prosent av netthandelen (norges-bank.no).
Nordmenn netthandler mest på norske nettsteder
Figur 3 viser nordmenns bruk av internasjonale betalingskort på norske og utenlandske nettsteder fra 1. kvartal 2020 og til og med 1. kvartal 2022. Tallene er delt inn etter om transaksjonene over internett gjelder kjøp av varer, tjenester eller Betalinger av beløp uten direkte motytelser av varer eller tjenester. Eks. Betalinger av skatter og avgifter eller pengeoverføringer av beløp. Figur 4 viser bruken av norske internasjonale betalingskort over internett etter grupper av varer og tjenester som ble kjøpt i 1. kvartal 2021 og 1. kvartal 2022. I lenken nedenfor finnes også en tabell med hele tidsserien som SSB har tilgjengelig for netthandel med internasjonale betalingskort av varer og tjenester fra 1. kvartal 2020 og til og med 1. kvartal 2022.
Bruken av norske internasjonale betalingskort har gått mer opp på utenlandske enn på norske nettsteder slik at handelen med utlandet har tatt seg opp. Likevel handler nordmenn fortsatt mer med kort på norske enn utenlandske nettsteder. I 1. kvartal 2022 ble det registrert betalinger og overføringer med norske internasjonale betalingskort for 36 milliarder kroner på norske nettsteder og 28 milliarder kroner på utenlandske nettsteder. Beløpene var henholdsvis 27 prosent og 36 prosent høyere enn i 1. kvartal 2021.
Den samlede omsetningen med norske internasjonale betalingskort over nettet i 1. kvartal 2022, 64 milliarder kroner, fordelte seg med 23 milliarder kroner på varer, 29 milliarder kroner på tjenester og 12 milliarder kroner på overføringer. Det meste av overføringene gjelder betalinger gjennom andre betalingsformidlere enn kortutstederne, der kortinnehaveren gjerne har registrert kortet sitt for å overføre beløp til PayPal mv.
Økt handel med tjenester
Netthandelen av tjenester med norske internasjonale betalingskort skjøt fart gjennom 1. kvartal 2022 da resten av koronarestriksjonene ble fjernet etter en heller moderat handel av tjenester i perioder med nedstenginger i 2020 og 2021. Beløpet som ble brukt på tjenester i 1. kvartal 2022, i alt 29 milliarder kroner, var hele 80 prosent høyere enn ett år tidligere. Veksten skyldes særlig større kjøp av transport- og lagringstjenester og overnattings- og serveringstjenester. Kjøpene av transport- og lagringstjenester gikk opp fra å utgjøre 3,2 milliarder kroner i 1. kvartal 2021 til å utgjøre hele 11,6 milliarder kroner i 1. kvartal 2022. Kjøpene av overnatting og serveringstjenester doblet seg i samme periode fra å beløpe seg til 1,9 milliarder kroner i 1. kvartal 2021 til å utgjøre 3,9 milliarder kroner i 1. kvartal 2022. Netthandelen av kultur, underholdning og fritidstjenester har også økt betydelig, og beløp seg til 5,4 milliarder kroner i 1. kvartal 2022, mot 4,1 milliarder kroner ett år tidligere.
Mindre handel av varer på nettet
Handelen av varer på internett med bruk av norske internasjonale betalingskort har vært høy i periodene med nedstenginger av samfunnet. Beløpet som ble brukt på varer i 1. kvartal 2022, i alt 23 milliarder kroner, var derimot 3 prosent lavere enn i 1. kvartal 2021. Nedgangen skyldes mindre netthandel av en rekke varer som etter gjenåpningen kjøpes i fysiske butikker, som klær og sko, kosmetikk/hygiene/helse/apotekvarer og øl, vin, sprit og tobakk. Samtidig har netthandelen av de største gruppene av varer som handles på nettet, herunder digitalt utstyr og dagligvarer, gått opp. Netthandelen av digitalt utstyr beløp seg til 4,6 milliarder kroner i 1. kvartal 2022; et 9 prosent større beløp enn ett år tidligere, mens netthandelen av dagligvarer beløp seg til 4,4 milliarder kroner, som er 15 prosent mer enn i 1. kvartal 2021. Merk at netthandelen av dagligvarer også kan gjelde Coopay betalinger og tilsvarende betalinger der den som kjøper varen er til stede i en fysisk butikk.
Betalinger over internett: Transaksjoner merket med «card not present». Merk at betalinger kan finne sted på nettet selv om varer og tjenester kjøpes på stedet, som ved kjøp ved skanning av QR-koder i butikker (Eks.: Coopay) og på restauranter, og når penger VIPPSes til kiosker, lag og foreninger. Skille mellom Norge og utlandet: Norske nettsteder skilles fra utenlandske etter om butikken/eieren av nettstedet er norsk og har en norsk adresse og skatter til Norge, eller om eieren er utenlandsk. Dette eierskapet kan være uavhengig av domenet, herunder om nettstedets adresse er norsk (en ,no-side) eller utenlandsk, eller norsk (med .no-adresse). Registreringer av betalinger vs. tilbakeføringer av beløp: I 1. og 2. kvartal 2020 tilbakebetalte norske og utenlandske nettsteder henholdsvis 1 milliard kroner og 1,8 milliarder kroner til norske husholdninger. Tilbakebetalingene gikk via norske internasjonale betalingskort og skyldtes kanselleringer av kjøp av reiser, konsertbilletter mm. Tilbakebetalinger av beløp på grunn av kanselleringer av kjøp var inkludert i tallene som ble publisert for netthandel i 1. kvartal 2020. Tall for netthandel fra og med 2. kvartal 2020 viser bare betalinger, men ikke tilbakeføringer av beløp. Tall for bruk av kort fordelt på varer og tjenester i 1. kvartal 2020 – 2. kvartal 2021 avviker fra opprinnelige publiserte tall for den samme perioden på grunn av reviderte tall som har blitt rapportert i etterkant. Du finner mer om datagrunnlag, inndeling av betalinger etter formål og skille mellom Norge og utlandet i avsnitt 2.1 og 3.1 rapporten «På nett med betalingskort over landegrensene».
