Investeringsindeks for detaljhandel

Bedrift: Bedrift (underenhet) er definert som en lokalt avgrenset funksjonell enhet som hovedsakelig driver innenfor en bestemt næringsgruppe (Standard for næringsgrupperinger). Denne bedriften kan være del av et foretak (hovedenhet) med en eller flere bedrifter.

Investeringer: Med investeringer menes anskaffelser av nye driftsmidler med levetid på mer enn 1 år. Dette betyr at investeringer i brukt utstyr ikke er inkludert. Total rehabilitering regnes som investering. Det samme gjelder for leasingfinansierte investeringer (finansiell leasing). Operasjonell leasing er derimot ikke med. Ved slik leasing er eierskapet og ansvaret for objektet ikke overført fra utleieren. Maskiner, inventar, biler og andre transportmidler regnes som investert det kvartalet utstyret er mottatt, selv om det ikke er betalt eller aktivert i regnskapet. Maskiner og inventar inkluderer investeringer i programvare. For byggearbeider satt i gang før kvartalets utgang, er det bare de kostnadene som refererer seg til det gjeldende kvartalet som er inkludert. Når det gjelder merverdiavgift, regnes denne som netto. Det vil si at merverdi som bedriften får refundert, ikke er med. Ikke refundert merverdiavgift er inkludert.

Utførte investeringer: Anskaffelser som bedriftene har foretatt i et kvartal. At en investering er utført er ikke ensbetydende med at anskaffelsen er tatt i bruk.

Antatte investeringer: Anskaffelser som bedriftene venter å gjøre neste kvartal. Grunnlaget for disse tallene kan være vedtatte planer, foreløpige antagelser m.m. Generelt er usikkerheten større på mellomlang sikt.

Maskiner og inventar: Dette omfatter for eksempel datautstyr, programvare, kassaapparater, rengjøringsutstyr, stemplingsur, alarmanlegg, video, TV, møbler, deler inkludert montasje, samt redskap og verktøy som skal benyttes gjennom flere år.

Biler og andre transportmidler: Dette omfatter biler, tilhengere og andre transportmidler.

Nybygg og rehabilitering: Dette omfatter nybygg og total rehabilitering av butikk-, lager- og kontorbygg, produksjonsanlegg og velferdsanlegg.

Standard for næringsgruppering (SN2007).

Navn: Investeringsindeks for detaljhandel
Emne: Varehandel og tjenesteyting

Seksjon for næringslivets konjunkturer

Kun på nasjonalt nivå.

Kvartalsvis. Publiseres om lag 40 dager etter kvartalets utløp.

Ikke relevant.

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Formålet med statistikken er å beskrive utviklingen i utførte investeringer i detaljhandelen. Den er publisert, i form av indekser, siden 2008 med tall tilbake til første kvartal 2005.

En statistikk som viser kvartalsvise investeringer i detaljhandelen er nyttig for finans- og analysemiljø, bransjeorganisasjoner og andre aktører innen varehandelen. Internt i Statistisk sentralbyrå benytter Kvartalsvis Nasjonalregnskap (KNR) statistikken.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Det publiseres en tilsvarende investeringsstatistikk for bergverk, industri og kraftforsyning. Begge statistikkene benyttes i det kvartalsvise nasjonalregnskapet for å framskrive årlige nasjonalregnskapstall.

Det publiseres også tall for investeringer i den årlige strukturundersøkelsen for varehandel. Forskjellen er at det i den kvartalsvise statistikken kun publiseres investeringer i nytt materiell, mens investeringene i strukturundersøkelsen også inkluderer brukt materiell.

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk, hovedområde Varehandel og næringslivstjenester, delområde Varehandel.

Ikke relevant.

Populasjonen er alle bedrifter innen næringen detaljhandel, unntatt med motorvogner. (SN2007: 47.1-9)

Bedriftene, Skattedirektoratets oppgaveregister, SSBs eget bedrifts- og foretaksregister (BOF).

Utvalget inneholder et panel med om lag 1 500 bedrifter. Bedriftene stratifiseres etter sysselsettingsgrupper. I trekkingen tas det også hensyn til bedriftenes geografiske plassering. Ved trekking av nytt utvalg (rullering) benyttes den terminvise omsetningsstatistikken som trekkegrunnlag. Det rulleres en gang i året med 2. termin i omsetningsstatistikken som grunnlag. Bedrifter som har vært med i utvalget i fire år skiftes ut dersom de ikke tilhører et fulltellingsstratum.

I tillegg innhentes ca. 11 000 butikker direkte fra ulike kjedekontorer. Totalt gir det et utvalg på ca. 12 500 bedrifter. Disse utgjør rundt en fjerdedel av totalt antall bedrifter, og dekker om lag 70 prosent av omsetningen til detaljhandelen. Både utvalgsprosenten og dekningsgraden varierer mellom de ulike hovednæringsgruppene.

Statistikken omfatter kun investeringer som bedriftene selv bekoster. Investeringer utført av eiendomsbedrifter som leier ut lokaler er ikke inkludert.

Data for utvalget av bedrifter som er med i undersøkelsen "Kvartalsvise investeringer for detaljhandel" og for kjedene som er med i undersøkelsen "Fellesrapportering, kvartalsvise investeringer" innhentes ved hjelp av skjema via internett (ALTINN). Skjema sendes ut i starten av første måned etter kvartalets utløp, med frist for innsending henholdsvis 25. april, 25. juli, 25. oktober og 25. januar.

Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data.

Det er lagt inn matematiske og logiske kontroller i dataregistreringsrutinen. Utførte investeringer kontrolleres mot tidligere antatte investeringer. Ved mistanke om feilrapportering kontrolleres dette nærmere med oppgavegiver. Makrokontroll utføres ved hjelp av figurer og tabeller. I ettertid foretas sammenlikninger med investeringstall fra den årlige strukturstatistikken for varehandel som publiseres om lag 16 måneder etter referanseårets utløp.

For den delen av populasjonen hvor investeringstallene innhentes direkte fra kjedekontor har Statistisk sentralbyrå en fulltelling av bedrifter. Her blir data beregnet ved summering.

Til å beregne totaltall for den delen av populasjonen hvor SSB kun har informasjon fra et utvalg av bedrifter, brukes en ratemodell. I denne modellen blir utvalgstallene blåst opp til populasjonsnivå per strata (tre til fire sysselsettingsgrupper per femsiffer næring). Oppblåsningsgrunnlaget for identiske bedrifter i et stratum er forholdet mellom populasjonens og utvalgets omsetning. Omsetningstall hentes fra andre termin i den terminvise omsetningsstatistikken, kalt basisterminen. Basisterminen erstattes i oktober hvert år i forbindelse med rullering av utvalget.

Bedriftene deles inn i identiske bedrifter og tilgangsbedrifter. Identiske bedrifter er de bedrifter som har omsetning både i basisterminen og i statistikkvartalet. Tilgangsbedrifter er bedrifter som har blitt etablert i perioden mellom basisterminen og statistikkvartalet. SSB har ikke informasjon om investeringene til disse bedriftene, og de må derfor beregnes. For beregning av investeringene til tilgangsbedriftene benyttes informasjon om bedrifter som var nye i de tre foregående strukturstatistikker sammen med estimatet til de identiske bedriftene i statistikkvartalet.

Se avsnittet "Om sesongjustering" på slutten av "Om statistikken".

Ansatte i SSB har taushetsplikt.

SSB offentliggjør ikke tall dersom det er fare for at oppgavegivers bidrag kan avsløres. Dette medfører at tall som hovedregel ikke blir publisert dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller hvis en eller to oppgavegiveres bidrag utgjør en svært stor del av celletotalen.

SSB kan gjøre unntak fra hovedregelen dersom det følger av krav til statistikk i EØS-avtalen, oppgavegiver er offentlig myndighet, oppgavegiver har samtykket, eller når opplysningene som avsløres er åpent tilgjengelig i samfunnet.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

Utgaver av statistikken Investeringsindeks for detaljhandelen publisert før 6. juni 2017

Indeksserien går tilbake til 1. kvartal 2005 og det er benyttet samme beregningsmetode for hele perioden. Basisår som indeksen beregnes ut fra endres med noen års mellomrom. Merk at oppdatert basisår ikke påvirker endringer i indeksseriene over tid, utover avrundingseffekter som kan flytte enkelte endringsrater på desimalen.

Det er laget kontrollrutiner for å prøve å avdekke målefeil (feil opplysninger fra oppgavegiver) og bearbeidingsfeil (feil i forbindelse med koding av avgitte svar). Det er spesielt tre typer målefeil:

• Gal enhet: Oppgavegiver kan oppgi investeringer for kun deler av bedriftens virksomhet, eller oppgir investeringer for hele foretaket i stedet for den aktuelle bedriften.
• Feil oppgaveperiode: Oppgavegiver kan oppgi tall for to måneder, i stedet for et kvartal.
• Feil måleenhet: Oppgavegiver kan oppgi tall i hele kroner i stedet for i 1000 kr.

Bedrifterer som ikke svarer, purres og ilegges tvangsmulkt. Store bedrifter som ikke svarer, purres i tillegg over telefon rett før publisering. Bedrifter som ikke svarer blir tildelt samme prosentvise endring i investeringer som gjennomsnittet for det stratum bedriftene tilhører. Svarprosenten er om lag 97 prosent ved publisering.

Resultatene bygger på opplysninger fra et utvalg av bedrifter som statistikken dekker. Det er derfor knyttet en viss usikkerhet til disse. Utvalget av bedrifter som brukes til å beregne indeksen oppdateres en gang i året. Utvalget og kjedebedriftene dekker til sammen om lag 60 prosent av populasjonen, målt i omsetning. Feil i utvalget kan også forekomme som et resultat av feil i de opplysningene som utvalget blir stratifisert etter. Utvalgsskjevhet og utvalgsvarians blir ikke beregnet.

Variasjonskoeffisienten (CV) beskriver den relative usikkerheten i den beregnede indeksen, gitt de forutsetningene som ligger til grunn for beregningsmodellen. CV er gitt i prosent i forhold til den beregnede indeksen. Normalt sett vil CV for totalindeksen ligge på mellom 4-10 prosent i investeringsstatistikken. CV danner videre grunnlaget for et såkalt 95 prosent konfidensintervall, hvis nedre og øvre grense er angitt i samme skala som den beregnede indeksen.

Med andre kvartal 2006 som eksempel, har vi følgende:

Gitt de forutsetningene som ligger til grunn for beregningsmodellen, så kan vi med 95 prosent sikkerhet si at den sanne indeksen ligger i intervallet 88,0 til 109,5.

Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert, for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall. Se også SSBs prinsipper for revisjon.

Revisjon i tidligere publiserte sesongjusterte tall kan forekomme når nye observasjoner (eller reviderte tidligere observasjoner) inkluderes i beregningsgrunnlaget. Revisjonsomfanget er som regel størst i den mest aktuelle delen (siste 1-2 år) av sesongjustert tidsserie. Tilsvarende revisjon i trend er også normalt, særlig på slutten av tidsserien. Omfanget av revisjon i trend og sesongjusterte tall er påvirket av revisjonspolicy, jamfør kapittel 4 i retningslinjene for sesongjustering for det europeiske statistikksystemet (ESS) på Eurostats nettsted (kun på engelsk). For mer informasjon om revisjon av sesongjusterte tall, se statistikkens Om sesongjustering.

For måneds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres mange tallserier ved bruk av X-12-ARIMA eller andre sesongjusteringsverktøy.

For mer generell informasjon om sesongjustering og begrepene knyttet til det, se Generelt om sesongjustering (pdf).

I de tidsseriene som inngår i denne statistikken ser vi tydelige tegn til et repeterende mønster med store investeringer på slutten av året, dvs 4. kvartal. Dette kan oppstå av flere grunner, f.eks. hvis foretak vil benytte seg av hele budsjettet før overgang til nytt år, eller foretakene registrerer investeringene på slutten av året m.m. Dette vanskeliggjør en reell sammenligning av investeringer mellom alle kvartalene. For å justere for disse forhold sesongjusteres tallene, slik at man kan analysere den underliggende utviklingen av Investeringer for detaljhandelen (DETINV).

Serier som sesongjusteres
DETINV inneholder fire tidsserier: Detaljhandel, unntatt med motorvogner og drivstoff til motorvogner, Maskiner og inventar, Biler og transportmidler samt Nybygg og renovering. Alle fire tidsseriene sesongjusteres etter samme modell og metode, og utgjør nye tidsserier.

Prekorrigeringsrutiner i bruk

Prekorrigering er korrigering av rådata for kalendereffekter og ekstremverdier før det blir gjennomført en sesongjustering.

kommentar:
Det gjennomføres ikke prekorrigering av rådata, men det er sjekket om det er spesielle hendelser som bør legges inn som ekstremverdier.

Kalenderjustering

Kalenderjusteringer innebærer både å justere for virkedager og for bevegelige helligdager. Virkedagskorrigering betyr at vi justerer rådata for at både antall arbeidsdager og sammensetningen av dem kan variere fra periode til periode.

kommentar:
Det gjennomføres ingen kalenderjustering, men det er sjekket for påske effekter o.l.

Metode for justering for virkedager

Det korrigeres ikke for virkedager.

Justering for bevegelige helligdager

Det korrigeres ikke for bevegelige helligdager.

Nasjonal og EU/euroområde-kalender

Tidsseriene har ikke behov for kalenderjustering.

Behandling av ekstreme verdier

Ekstreme verdier, også kalt outliers, er unormale verdier i serien.

Seriene kontrolleres for ekstreme verdier, og identifiserte ekstremer blir forklart/modellert med bruk av all tilgjengelig informasjon. Når det foreligger en klar tolkning av årsaken til de ekstreme verdiene (f.eks. finanskrise eller konsekvenser forårsaket av endringer i politikken m.m.) blir de inkludert som regressorer i modellen.

Kommentar :
Programvaren identifiserer additive (punkt), og både midlertidige- og varige nivåskifter etter valgt kritisk verdi.

Valg av modell

For å prekorrigere er det nødvendig å velge en ARIMA-modell, samt avgjøre om data bør log-transformeres eller ikke.

Modell velges manuelt etter å ha gjennomført statistiske tester.

kommentar:
Etter analyser ble ARIMA modell (0,1,1) (0,1,1) valgt for alle tidsseriene, hvor tidsseriene ble log-transformert.

Dekomponeringsrutiner

Dekomponeringsrutinen spesifiserer hvordan trend-, sesong og irregulær komponent blir dekomponert. De mest vanlige dekomponeringene er additiv, multiplikativ og log additiv

Automatisk valg av dekomponeringsrutine.

Valg av sesongjusteringsmetode

X12-ARIMA, Versjon 0.3

Konsistens mellom rådata og sesongjusterte tall

I enkelte serier er det ønskelig at f.eks. sum (gjennomsnitt) av sesongjusterte tall for et år skal være identisk med sum (gjennomsnitt) i den opprinnelige råserien.

Ingen konsistensbetingelser pålegges.

Konsistens mellom aggregat/definisjoner for sesongjusterte tall

I enkelte serier pålegges det konsistens mellom sesongjusterte totaler og underaggregater. I tillegg er det for enkelte tidsserier et forhold mellom de ulike seriene, for eksempel bruttoprodukt som er lik produksjon minus produktinnsats.

Ingen konsistensbetingelser pålegges.

Direkte eller indirekte metode

En direkte metode er anvendt dersom tidsserier for en total og tilhørende underaggregater alle er sesongjustert hver for seg. En indirekte metode er anvendt for total dersom tidsserier for de tilhørende underaggregater er sesongjustert direkte og det deretter er foretatt en aggregering til totalnivå.

Direkte metode anvendes, der komponentene sesongjusteres hver for seg med samme tilnærming og programvare.

Tidshorisont for estimering av modell og beregning av korrigeringsfaktorer

Når sesongjusteringen skal gjennomføres er det mulig å velge hvilken periode som skal brukes i estimeringen og beregningen av korrigeringsfaktorene. Med korrigeringsfaktorer menes faktorer for å prekorrigere og sesongjustere tidsserien.

Hele tidsserien brukes for å beregne modell og korrigeringsfaktorer.

Revisjonsrutiner i bruk

Sesongjusteringen kan bli endret ved at det kommer til nye observasjoner eller rådata endres. Dette kalles revisjon, og det finnes flere måter å håndtere revisjonen på i offentliggjøringen av statistikken.

Publiserte tall blir ikke revidert. Ujustert serie blir ikke korrigert, men for sesongjustert- og trendserie blir hele tidsserien justert ved tilførsel av nytt publisert kvartal.

Løpende eller faste valg i sesongjusteringen

Modell, sesongfiltre, ekstremverdier og regresjonsparametere identifiseres og estimeres årlig, og ligger fast mellom de årlige gjennomgangene.

Kommentar:
Det er valgt sesongfilter 3x5 for Detaljhandel, unntatt med motorvogner og drivstoff til motorvogner, og Nybygg og renovering. For Maskiner og inventar, og Biler og transportmidler brukes sesongfilter 3x9. Det brukes trendfilter 3x5 for alle fire tidsseriene.

Evaluering av sesongjusterte tall

Det evalueres kontinuerlig/periodevis de forskjellige kvalitative indikatorer som sesongjusteringsverktøyet produserer.

Kvalitetsindikatorer

For å behandle de fleste serier brukes et begrenset utvalg av diagnostikk og grafiske muligheter som sesongjusteringsverktøyet produserer.

De sesongjusterte tidsseriene for DETINV har varierende kvalitetsnivå.
Tidsseriene for Detaljhandel, unntatt med motorvogner og drivstoff til motorvogner, og Maskin og inventar har bra kvalitetsnivå på sesongjusteringen, men tidsseriene for Biler og transportmidler samt Nybygg og renovering har dårligere kvalitetsmål. For Biler og transportmidler er kvaliteten såpass lav at sesongjustering vanligvis ikke anbefales.

For å beholde sesongjusteringen konsekvent er det valgt å benytte sesongjustering på alle fire tidsseriene.

Sesongjustering av korte tidsserier

Alle seriene er lange nok for å gjennomføre sesongkorrigeringsrutiner på en optimal måte

Behandling av vanskelig tidsserier

Ikke aktuelt.

Tilgjengelighet

Både rådata, sesongjusterte og trendserier er tilgjengelige.

Formidling

Følgende serier formidles: sesongjustert og trend.

Generelt om sesongjustering (pdf).