Sesongjustert Omsetningsvolum: Den prisjusterte omsetningen. For å fjerne priseffekter og måle den underliggende volumutviklingen for salget i varehandelen, benyttes en deflator. Denne salgsdeflatoren er en prisindeks som er tilpasset spesifikt for varehandelen og som reflekterer prisendringer på varene som selges. for detaljhandel falt litt fra august til september, etter en marginal økning på 0,1 prosent måneden før.

– Trenden i detaljhandelen har vært flat en stund. Tilsvarende tall for mai og juni var noe volatile, men siden da har de stort sett falt tilbake til et nivå hvor trenden har ligget siden begynnelsen av 2023, sier Leonard Biermann, førstekonsulent i Statistisk sentralbyrå.

Figur 1. Detaljomsetningen i volum, sesongjustert og trend. 2021=100¹

¹ Månedene under koronapandemien ble behandlet som ekstremverdier i sesongjusteringsrutinen. Trenden har derfor blitt tatt ut fra figuren for perioden mars 2020 til og med mars 2022.
Kilde: Varehandelsindeksen, Statistisk sentralbyrå

Mange næringer så veldig liten endring sammenlignet med forrige måned, men det var handel i dagligvarebutikker som bidro mest i negativ retning. Butikkhandel med andre husholdningsvarer i spesialforretninger, sportsutstyr  og salg av fritidsbåter, samt salg av apotekvarer var også med på å trekke omsetningsvolumet ned.

På den andre siden var det vekst for nærings- og nytelsesmidler i spesialforretninger, salg av IKT-utstyr og netthandel som bidro til å dempe den samlede nedgangen i detaljhandelen.

Ser vi samlet på omsetningsvolumet siste tre måneder, som tilsvarer 3. kvartal, var det en reduksjon i detaljhandelen fra 2. kvartal på 1,1 prosent. Det var i stor grad butikkhandel i spesialforretninger og salg av drivstoff som bidro til å dra tallet i denne retningen, i tillegg til at mai måned var uvanlig sterk. Nedgangen i salg av drivstoff har vedvart i lengre tid og kan sees i sammenheng med elektrifisering av bilparken.

Figur 2. Vektet bidrag for sesongjustert volumindeks siste måned¹ ²

¹ Næringsbidragene beregnes ved å multiplisere næringens prosentvise endring med næringens andel av detaljhandelen.
² Summen av næringsbidragene kan avvike noe fra endringen for detaljhandel samlet sett da alle tidsserier, inkludert detaljhandel, sesongjusteres individuelt
Kilde: Varehandelsindeksen, Statistisk sentralbyrå

Liten oppgang i omsetningsvolum for samlet varehandel i september

Varehandelen samlet gikk noe opp i september, ifølge sesongjusterte volumindekser. Med litt drahjelp fra økning i bilsalget havnet økningen på om lag 0,3 prosent. Engroshandel bidro negativt med en nedgang på 0,6 prosent i sesongjustert omsetningsvolum.

Eurosonen marginalt opp i august

Tall fra Eurostat (ec.europa.eu), statistikkontoret i EU, viste at landene i Eurosonen: Omfatter de 20 EU-landene som har valgt euro som valutasamlet sett hadde en oppgang på 0,2 prosent i sesongjustert omsetningsvolum for detaljhandel fra juli til august. Svenske tall viser en liten oppgang, på 0,6 prosent, mens tilsvarende i Danmark er en nedgang på 1,9 prosent.

Figur 3. Detaljomsetningen i volum for Eurosonen og Norge (2021=100), sesongjusterte tall

Kilde: Varehandelsindeksen, Statistisk sentralbyrå

Næring 47 Detaljhandel, unntatt motorvogner fra Varehandelsindeksen inngår som en sentral kilde i beregningen av varekonsumindeksen (VKI). Likevel er det vanligvis forskjeller i utviklingen mellom de to statistikkene. Det er flere årsaker til dette. For det første dekker VKI husholdningenes elektrisitets- og brenselforbruk samt kjøp av transportmidler, hvilket ikke inngår i det som Varehandelsindeksen publiserer for 47 Detaljhandel, unntatt motorvogner. For det andre vektes de to totalindeksene sammen med noe forskjellig vektgrunnlag. Sistnevnte får særlig store utslag når de forskjellige detaljhandelsnæringene har svært ulik utvikling. Årsaken til ulikt vektgrunnlag er at VKI skal vise husholdningenes konsum av varer, mens Varehandelsindeksen sitt aggregat for detaljhandel beskriver utvikling i detaljhandelsnæringen.