Nye tall fra varehandelsindeksen viser en sterk vekst i det sesongjusterte omsetningsvolumet for detaljhandelen i mai. Pandemien og tilhørende restriksjoner har bidratt til at nordmenn har vridd konsumet sitt i retning av å bruke mindre penger på kjøp av tjenester, og mer på varekonsum. I tillegg påvirkes handelen i Norge av nedgang i grensehandelen og mindre reising. Disse store endringene i nordmenns handlemønster har ført til store utslag i de sesongjusterte tallene, og omsetningsvolumet i detaljhandelen ligger langt over nivåene som var før pandemien.
Kraftig økning for klesbutikker
De fleste av næringene i detaljhandelen hadde oppgang i sesongjustert omsetningsvolum i mai, men det klart største bidraget til den samlede veksten kom fra klesbutikker. Møbelbutikker, butikkhandel med bredt vareutvalg ellers, samt butikkhandel med sportsutstyr og fritidsbåter opplevde også vekst denne måneden. En faktor bak den betydelige veksten i mai er gjenåpning av butikker og kjøpesentre. I slutten av april åpnet butikker i mange av kommunene i storfylket Viken igjen, etter å ha holdt stengt siden midten av mars. Denne gjenåpningen fortsatte i starten av mai og berørte også Oslo. Som tallene viser ser det ut som klesbutikker har nytt spesielt godt av dette.
På den andre siden var det nedgang i omsetningsvolumet for dagligvarebutikker og netthandelen i mai. Dette bidro til å dempe den samlede veksten noe.
I april 2020 kom den første store oppgangen i sesongjustert omsetningsvolum for detaljhandelen etter at pandemien traff Norge. Oppgangen fortsatte frem til den første nedgangen kom i august samme år. Ett år senere er fremdeles volumet i detaljhandelen svært høyt sammenlignet med før pandemien, og kalenderjustert volum er 13,8 prosent høyere i mai 2021 enn samme måned i 2019.
Nedgang for eurosonen i april mot liten økning i Norge
Tall fra Eurostat, statistikkontoret i EU, viste at landene i Omfatter de 19 EU-landene som har valgt euro som valuta. samlet sett hadde en nedgang i sesongjustert omsetningsvolum for detaljhandel fra mars til april 2021 på 3,1 prosent. Tall for Norge viste i samme periode en økning på 0,4 prosent. I vårt naboland Sverige var det en nedgang på 2,2 prosent i denne perioden, mens det i Danmark var en nedgang på hele 8,6 prosent.
Detaljomsetningsindeksen har skiftet navn til Varehandelsindeksen. Statistikken er utvidet fra kun å dekke næring 47 Detaljhandel, unntatt motorvogner til også å dekke næring 45 Handel med og reparasjon av motorvogner og næring 46 Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner. Statistikken vil dermed dekke hele næringshovedområdet G Varehandel, reparasjon av motorvogner i Standard for næringsgruppering 2007. I første omgang publiseres verdiindekser for 45 og 46 i Statistikkbanken, men i de kommende månedene vil volumindekser og sesongjusterte tall for nye næringer også bli publisert. Les mer om endringene her. Kortnavnet «doi» er beholdt slik at lenker til www.ssb.no/doi er uendret
Torsdag den 12. mars 2020 innførte regjeringen tiltak mot spredningen av koronaviruset i Norge. Dette har ført til at handlemønsteret siden mars har vært annerledes fra hva vi vanligvis observerer. Sesongjusteringen under koronakrisen gjøres på en slik måte at tall fra og med krisen (mars) ikke inngår i grunnlaget for beregningen av sesongmønsteret. Teknisk, i sesongjusteringsrutinen, gjøres dette ved å spesifisere mars 2020 og påfølgende måneder som ekstremverdier. Dette betyr at vanlige trendtall ikke vil bli beregnet og i stedet vil trend og sesongjusterte tall følge hverandre. Et viktig unntak er siste observasjon, der trendtallet som beregnes i sesongjusteringsrutinen kun vil være en fremskrevet verdi og siste observasjon inngår ikke. Trendtallene fra og med mars 2020 vil dermed være vanskelige å tolke. SSBs sesongjustering er i tråd med anbefalinger fra Eurostat.
Næring 47 Detaljhandel, unntatt motorvogner fra Varehandelsindeksen inngår som en sentral kilde i beregningen av varekonsumindeksen (VKI). Likevel er det vanligvis forskjeller i utviklingen mellom de to statistikkene. Det er flere årsaker til dette. For det første dekker VKI husholdningenes elektrisitets- og brenselforbruk samt kjøp av transportmidler, hvilket ikke inngår i det som Varehandelsindeksen publiserer for 47 Detaljhandel, unntatt motorvogner. For det andre vektes de to totalindeksene sammen med noe forskjellig vektgrunnlag. Sistnevnte får særlig store utslag når de forskjellige detaljhandelsnæringene har svært ulik utvikling. Årsaken til ulikt vektgrunnlag er at VKI skal vise husholdningenes konsum av varer, mens Varehandelsindeksen sitt aggregat for detaljhandel beskriver utvikling i detaljhandelsnæringen.]
