Justert for normale sesongvariasjoner og for prisvekst falt varekonsumet i husholdningene hele 22,5 prosent fra desember til januar 2023. En slik sterk nedgang er svært uvanlig, og skyldes i sin helhet at det ble registrert uvanlig få nye personbiler i etterkant avgiftsendringen fra 1. januar i år. Utenom Kjøp av biler og drivstoff omfatter kjøp av nye og brukte biler, motorsykler, sykler, utstyr og deler til motorsykler og drivstoff, oljer med videre. økte varekonsumet 1 prosent.
I nasjonalregnskapet er husholdningenes kjøp av biler klassifisert som konsum og ikke investering. Bilkjøpene føres til konsum i samme måned som nyregistreringen finner sted. Biler inngår i konsumgruppen «kjøp av egne transportmidler», og utgjør i underkant av 6 prosent av det samlede konsumet i husholdningene i et normalår. I gjennomsnitt var det 14 500 førstegangsregistrerte personbiler hver måned i 2022, men i januar 2023 var tallet 1860.
De øvrige komponentene i varekonsumindeksen er mat, drikkevarer og tobakk, Andre varer omfatter blant annet klær og sko, møbler, hvitevarer, sportsutstyr og annet fritidsutstyr. og elektrisitet og brensel. Konsumet av elektrisitet og brensel falt 6,7 prosent, noe som må sees i sammenheng med at endringen i middeltemperatur fra desember til januar var større enn normalt.. Utenom kjøp av biler og elektrisitet og brensel økte varekonsumet 1,5 prosent.
Varehandelsindeksen (VHI) inngår som en sentral kilde i beregningen av varekonsumindeksen (VKI). Likevel er det vanligvis forskjeller i utviklingen mellom de to statistikkene. Det er flere årsaker til dette. For det første dekker VKI husholdningene elektrisitets- og brenselforbruk samt kjøp av transportmidler, hvilket ikke inngår i VHI. For det andre vektes de to totalindeksene sammen med noe forskjellig vektgrunnlag. Sistnevnte får særlig store utslag når de forskjellige detaljhandelsnæringene har svært ulik utvikling. Årsaken til ulikt vektgrunnlag er at VKI skal vise husholdningenes konsum av varer, mens VHI beskriver utvikling i detaljhandelsnæringen.