Justert for normale sesongvariasjoner og for prisvekst økte varekonsumet i husholdningene hele 12,8 prosent fra november til desember 2022. En slik sterk oppgang er svært uvanlig, og skyldes i sin helhet at det ble registrert uvanlig mange nye personbiler i forkant av avgiftsendringen fra 1. januar i år. Utenom Kjøp av biler og drivstoff omfatter kjøp av nye og brukte biler, motorsykler, sykler, utstyr og deler til motorsykler og drivstoff, oljer med videre. falt varekonsumet 1,8 prosent.
I nasjonalregnskapet er husholdningenes kjøp av biler klassifisert som konsum og ikke investering. Bilkjøpene føres til konsum i samme måned som nyregistreringen finner sted. Biler inngår i konsumgruppen «kjøp av egne transportmidler», og utgjør i underkant av 6 prosent av det samlede konsumet i husholdningene i et normalår. I gjennomsnitt var det 14 500 førstegangsregistrerte personbiler hver måned i 2022, men i desember var tallet nesten 40 000.
De øvrige komponentene i varekonsumindeksen er mat, drikkevarer og tobakk, Andre varer omfatter blant annet klær og sko, møbler, hvitevarer, sportsutstyr og annet fritidsutstyr. og elektrisitet og brensel. Konsumet av elektrisitet og brensel økte med 15,5 prosent, noe som skal sees i sammenheng med at det var kaldere vær i desember enn i november. Utenom kjøp av biler og elektrisitet falt varekonsumet 2,9 prosent.
Varehandelsindeksen (VHI) inngår som en sentral kilde i beregningen av varekonsumindeksen (VKI). Likevel er det vanligvis forskjeller i utviklingen mellom de to statistikkene. Det er flere årsaker til dette. For det første dekker VKI husholdningene elektrisitets- og brenselforbruk samt kjøp av transportmidler, hvilket ikke inngår i VHI. For det andre vektes de to totalindeksene sammen med noe forskjellig vektgrunnlag. Sistnevnte får særlig store utslag når de forskjellige detaljhandelsnæringene har svært ulik utvikling. Årsaken til ulikt vektgrunnlag er at VKI skal vise husholdningenes konsum av varer, mens VHI beskriver utvikling i detaljhandelsnæringen.