Økt andel gründere blant innvandrerne

Innvandrere utgjorde 13,8 prosent av befolkningen i Norge per 1. januar 2017 (SSB 2017a). På grunn av innvandringens omfang er integrering i arbeidslivet stadig et aktuelt tema i politiske debatter og nyhetsmediene generelt. Den registrerte arbeidsledigheten blant innvandrere i Norge er 7,1 prosent i 2017. De har dermed omtrent 5 prosentpoeng høyere ledighet enn resten av befolkningen (SSB 2017b).

Det har vært argumentert for at innvandrere kan unngå arbeidsledighet ved å starte selvstendige foretak, og at de på den måten kan oppnå økt økonomisk mobilitet i arbeidsmarkedet (se for eksempel: Light and Roach 1996; Smith 2004). Hvor stort er egentlig omfanget av innvandreres næringsvirksomhet? Hva skiller innvandrerne fra de forskjellige landene når det gjelder hva slags enkeltpersonforetak de setter i gang med, og hvor godt firmaene klarer seg?

Innvandrerne i Norge kommer fra hele 221 land og selvstyrte regioner. De fleste av dem som har flyttet til Norge, kommer fra EU/EØS-land: til sammen 45 prosent.

• 30 prosent kommer fra Asia med Tyrkia
• 12 prosent fra Afrika
• 3 prosent fra Sør- og Mellom-Amerika

I 2015 var 21 prosent av dem som etablerte enkeltpersonforetak innvandrere, opp fra 17 prosent i 2009.

Stadig flere innvandrere etablerer nye foretak

Tallene viser at mange innvandrere starter opp selvstendige foretak. I 2015 ble rundt 34 000 nye enkeltpersonforetak satt i gang. Av disse var over 7 200 etablert av innvandrere. Seks år tidligere, i 2009, var tilsvarende tall bare 26 000 og 4 200 (se tabell 1).

Tabell 1. Antall nyetablerte enkeltpersonforetak etter etablerernes landbakgrunn

Til tabellen

45 prosent av økningen fra 2009 til 2015 blant innvandrerne skyldes etableringer som er gjort av personer fra [Øst-Europa]. I 2009 utgjorde asiatene den største delen av innvandrerne som startet eget firma, mens de fleste innvandrerdrevne enkeltpersonforetakene i 2015 ble satt i gang av personer fra Øst-Europa. Tre av ti innvandrere som etablerte enkeltpersonforetak i 2015, kommer herfra.

Antall foretak drevet av østeuropeere har sannsynligvis økt på grunn av den sterke veksten i innvandringen de siste årene, i perioden 2004-2014 innvandret totalt 187 000 personer. (Thorsdalen 2016). Tre fjerdedeler av disse kom for å arbeide. I 2004 kom knapt 1 200 arbeidsinnvandrere fra Øst-Europa til Norge. Tallene har steget til over 14 000 i 2014 (Thorsdalen 2016).

Øst-Europa overrepresentert i bygg og anlegg

I 2015 kom tre av fem enkeltpersonforetak etablert av innvandrere innenfor disse seks næringene:

• bygg og anlegg
• varehandel
• reparasjon av motorvogner
• transport og lagring
• faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting
• forretningsmessig tjenesteyting

Det er store forskjeller mellom de ulike innvandrergruppene. Mange av de østeuropeiske gründerne satte i gang foretak innenfor bygg og anlegg. Av de om lag 2 200 etablererne fra Øst-Europa startet 33 prosent foretak innenfor denne næringen, og firmaene deres utgjorde dermed 68 prosent av nyetableringene i bygg og anlegg. Innvandrere fra [Asia] og Afrika er på sin side overrepresentert i næringen transport og lagring. I alt ble det etablert drøyt 700 foretak i denne næringen i 2015. Av disse ble 72 prosent satt i gang av innvandrere fra Asia og Afrika. Over halvparten av innvandrerne i drosjenæringen, som er en viktig næring innenfor transport og lagring, er for eksempel fra Afrika og Asia.

Å sette i gang et eget foretak byr på mange utfordringer: Det er viktig å ha relevant kompetanse, kapital og et nettverk av personer. Nettverket kan hjelpe til i oppstartsfasen, skaffe kunder eller selv bli kunder. Mange av innvandrerne fra Øst-Europa har sannsynligvis relevant kompetanse og nettverk når de velger å etablere seg innenfor bygg og anlegg. Tilsvarende kan personer fra Asia og Afrika ha nødvendige ferdigheter og bekjentskapskrets når de satser på transport og lagring.

Tabell 2. Andel nyetablerte enkeltpersonforetak etter næring. Innvandrere etter landbakgrunn og for hele befolkningen. 2015

Til tabellen

Mange firmaer dukker opp i Oslo og Akershus

Hvor i landet firmaet blir etablert, har betydning for tilgangen til kunder og ressurser som ellers kreves for å drive virksomheten. (Isaksen, 2006). Det finnes litteratur som antyder at det er mer sannsynlig at byområder byr på flere muligheter enn en mer landlig beliggenhet (Shane 2004).

De største sammenhengende byområdene i Norge finner vi i Oslo, Akershus, Hordaland og Rogaland. Om lag 53 prosent av innvandrerne i Norge bor i disse byområdene (SSB 2017a). I 2015 dukket 45 prosent av innvandrernes enkeltpersonforetak opp i Oslo og Akershus. Det er forskjeller mellom de geografiske innvandrergruppene når det gjelder hvor de har tendens til å etablere seg (se tabell 3).

Over 50 prosent av etablererne fra Afrika, Asia og Sør- og Mellom-Amerika kom i gang med et foretak i Oslo og Akershus, mens denne andelen er 36 prosent for østeuropeerne som sprer sin aktivitet mer utover landet: I Hordaland og Rogaland er for eksempel andelen innvandrere fra Øst-Europa større enn alle andre gründergrupper med innvandringsbakgrunn.

Tabell 3. Andel nyetablerte enkeltpersonforetak etter fylke. Innvandrere etter landbakgrunn og for hele befolkningen. 2015

Til tabellen

Flest firmaer drevet av østeuropeere holder det gående lenge

At nyetablerte foretak overlever de første årene, er viktig for å opprettholde lav arbeidsledighet og stabil sysselsetting i Norge. Ved å bruke data fra 2002 antydet Vinogradov og Isaksen (2008) at overlevelsen var dårligere for foretakene etablert av innvandrere sammenlignet med resten av befolkningen.

Figur 1 viser at det etter fem års aktivitet (2009-2014) var nesten lik overlevelsesrate for foretak etablert av innvandrere og dem etablert av resten av befolkningen. Det er stor variasjon: Foretak som ble startet av personer fra Øst-Europa, hadde 28 prosent overlevelsesrate som var høyest blant alle innvandrergrupper. Tilsvarende tall for foretak etablert av personer fra Afrika og Sør- og Mellom-Amerika var henholdsvis 13 og 15 prosent.

Asiatenes foretak med kraftigst vekst

Vekst i omsetning og sysselsetting er viktig for næringslivet. Tabell 4 og tabell 5 viser henholdsvis omsetning og sysselsetting for foretakene som overlevde minst fem år. Ettersom foretakene er etablert i løpet av 2009, vil omsetningen det første året ikke nødvendigvis representere et helt driftsår. Det første hele driftsåret er dermed regnskapsåret 2010. Enkeltpersonforetakene etablert av personer fra Asia hadde kraftigere omsetningsvekst de første årene enn firmaer drevet av folk fra andre deler av verden. I perioden 2010-2014 økte omsetningen i asiatenes firmaer med omtrent 95 millioner kroner. Innvandrere fra Sør- og Mellom-Amerika opplevede svakest vekst i omsetning: nesten 3 millioner kroner i samme periode (se tabell 4).

Tabell 4. Omsetningsvekst av enkeltpersonforetak fra 2010 til 2014. Innvandrere etter landbakgrunn og for hele befolkningen

Til tabellen

Motivasjonen for å øke antall sysselsatte kan variere for personer som grunnlegger eget firma: De kan ønske å sysselsette seg selv for å hente en normal lønn fra foretaket. De kan også ansette personer for å oppnå og bedre fortjenesten i foretaket. Innvandrere fra Asia som etablerte eget foretak i 2009, hadde sterkest vekst i sysselsettingen sett i forhold til andre innvandrere som satte i gang et firma. Innvandrere fra Asia sysselsatte 178 nye personer mellom 2009 og 2014. Innvandrere fra Afrika ansatte bare 22 personer i samme periode. Tilsvarende tall for gründere fra Sør- og Mellom-Amerika er også 22 (se tabell 5).

Tabell 5. Sysselsetting og vekst for enkeltpersonforetak fra 2009 til 2014. Innvandrere etter landbakgrunn og for hele befolkningen. Antall og prosent

Til tabellen

Stor økning på kort tid

Antall innvandrere som etablerer eget enkeltpersonforetak i Norge, har økt mye i løpet av et kort tidsrom. I 2015 var innvandrere fra Asia og Øst-Europa overrepresentert sammenlignet med andre innvandrere. En stor andel av enkeltpersonforetakene innenfor bygg og anlegg ble etablert av personer fra Øst-Europa, mens innvandrere fra Asia og Afrika ofte foretrakk transport og lagring. Fem år etter oppstart hadde foretak drevet av østeuropeere høyest overlevelsesrate, men asiatenes foretak hadde vokst mest.