Dobbelttellinger i «Etablerere i næringslivet»

Statistisk sentralbyrå har gjort feil i statistikken «Etablerere i næringslivet». Statistikken skal vise antall virksomheter og gründere som oppretter nye foretak, men i statistikken har noen etablerere blitt telt flere ganger. SSB vil publisere oppdateringer av tabellene så fort som mulig. Les mer i pressemeldingen fra Statistisk sentralbyrå.

Statistikk om

Etablerere i næringslivet

Statistikken gir en oversikt over dem som etablerer aksjeselskaper og personlig eide foretak, og hva som kjennetegner etablererne og eierne av foretakene som overlever og vokser.

Oppdatert: 16. desember 2024

Neste oppdatering: 30. september 2025

Utvalgte tall fra denne statistikken

Tabell 1Antall etablerere i nyetablerte personlig eide foretak og aksjeselskaper

Antall etablerere i nyetablerte personlig eide foretak og aksjeselskaper
	Antall etablerere	Prosentandel	Endring i prosent
	2023		2022 - 2023	2021 - 2023
Personlig eide foretak
Begge kjønn	40 486	100,0	1,3	-2,2
Menn	25 194	62,2	0,7	-1,2
Kvinner	15 292	37,8	2,3	-3,8

Aksjeselskaper¹
Begge kjønn	35 418	100,0	7,5	-14,5
Menn	27 660	78,1	6,1	-15,4
Kvinner	7 759	21,9	12,7	-11,4
¹Tall for siste årgang er et estimat. Konfidensgrensene ligger i statistikkbanktabell 08194.

Standardtegn i tabeller

Kilde

Statistikkbanken kildetabell 08194

Statistikkbanken kildetabell 09038

Tabell 2Etablerere av nyetablerte personlig eide foretak, etter organisasjonsform, næring og kjønn

Etablerere av nyetablerte personlig eide foretak, etter organisasjonsform, næring og kjønn¹
	Etablerere i alt	Andel menn	Andel kvinner
	2023
I alt	40 486	62,2	37,8

Organisasjonsform
Ansvarlig selskap	167	63,5	36,5
Selskap med delt ansvar (DA)	953	71,4	28,6
Enkeltpersonforetak	39 366	62,0	38,0

Næring
Jordbruk, skogbruk og fiske	0	.	.
Bergverksdrift og utvinning	11	81,8	18,2
Industri	1 253	66,9	33,1
Elektrisitets-, gass-, damp og varmtvannsforsyning	4	100,0	0,0
Vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet	21	81,0	19,0
Bygge- og anleggsvirksomhet	3 659	96,1	3,9
Varehandel; reparasjon av motorvogner	3 149	69,3	30,7
Transport og lagring	2 494	91,5	8,5
Overnattings- og serveringsvirksomhet	770	61,9	38,1
Informasjon og kommunikasjon	2 954	82,7	17,3
Finanisierings- og forsikringsvirksomhet	5	100,0	0,0
Omsetning og drift av fast eiendom	496	71,2	28,8
Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting	7 540	59,7	40,3
Forretningsmessig tjenesteyting	2 843	65,2	34,8
Undervisning	3 288	46,5	53,5
Helse- og sosialtjenester	3 789	35,7	64,3
Kulturell virksomhet, underholdning og fritidsaktiviteter	5 228	55,3	44,7
Annen tjenesteyting	2 751	28,0	72,0
Lønnet arbeid i private husholdninger	1	100,0	0,0
Internasjonale organisasjoner og organer	0	.	.
Uoppgitt	230	73,5	26,5
¹Foretak med kun juridiske personer (foretak) som deltakere, og uten deltakeropplysninger, er holdt utenfor denne statistikken.

Standardtegn i tabeller

Kilde

Statistikkbanken kildetabell 07359

Tabell 3Etablerere av nyetablerte personlig eide foretak, etter alder, utdanningsnivå, landbakgrunn og kjønn

Etablerere av nyetablerte personlig eide foretak, etter alder, utdanningsnivå, landbakgrunn og kjønn¹
	Enkeltpersonforetak			Andre personlig eide foretak²
	2023
	Etablerere i alt	Andel menn	Andel kvinner	Etablerere i alt	Andel menn	Andel kvinner
I alt	39 366	100,0	100,0	1 120	100,0	100,0

Alder
16-24 år	6 966	19,7	14,4	284	30,7	12,9
25-44 år	21 144	50,8	58,5	505	41,2	54,2
45-66 år	9 578	24,2	24,5	277	23,7	27,2
67 år eller eldre	1 678	5,3	2,6	54	4,5	5,7
Uoppgitt alder	0	0,0	0,0	0	0,0	0,0

Utdanningsnivå
Grunnskole (nivå 1-2)	6 589	20,1	11,3	173	18,3	8,7
Videregående skole (nivå 3-5)	12 563	37,3	23,1	405	39,7	27,8
Universitets- og høgskoleutdanning, 1-4 år (nivå 6)³	10 346	21,3	34,3	382	30,3	43,1
Universitets- og høgskoleutdanning, over 4 år (nivå 7-8)⁴	6 387	12,4	22,5	138	10,2	17,4
Annet	3 481	8,9	8,7	22	1,5	3,0

Landbakgrunn
Norge	27 074	68,9	68,6	974	88,2	84,1
Norden utenom Norge, EU/EFTA, Storbritannia, USA, Canada, Australia, New Zealand	4 282	10,2	12,0	49	3,4	6,6
Europa utenom EU/EFTA og Storbritannia, Afrika, Asia, Amerika utenom USA og Canada, Oseania utenom Australia og NZ, polare områder	6 594	17,1	16,1	87	7,6	8,1
Bor i utlandet	1 416	3,8	3,2	10	0,8	1,2
¹Foretak med kun juridiske personer (foretak) som deltagere, og uten deltageropplysninger, er holdt utenfor denne statistikken.
²Andre personlig eide foretak er organisasjonsformene ansvarlig selskap (ANS) og selskap med delt ansvar (DA)
³Inntil fire år med studier ved universitet eller høyskole
⁴Over fire år med studier ved universitet eller høyskole

Standardtegn i tabeller

Kilde

Statistikkbanken kildetabell 09038

Statistikkbanken kildetabell 07358

Tabell 4Etablerere som er personer i nyetablerte aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, etter næring og kjønn

Etablerere som er personer i nyetablerte aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, etter næring og kjønn
	Antall etablerere	Andel menn	Andel kvinner	Antall etablerere¹	95% KI nedre grense	95% KI øvre grense	Andel menn	Andel kvinner
	2022			2023
I alt	32 947	79,1	20,9	35 418	34 477	36 359	78,1	21,9

Næringer
Bergverksdrift og utvinning	42	90,5	9,5	16	13	19	93,8	6,3
Industri	844	81,4	18,6	944	880	1 008	78,8	21,2
Kraftforsyning	99	93,9	6,1	100	83	117	89,9	10,1
Vannforsyning, avløp og renovasjon	49	95,9	4,1	56	49	63	89,3	10,7
Bygge- og anleggsvirksomhet	4 357	90,7	9,3	4 014	3 582	4 445	91,1	8,9
Varehandel, reparasjon av motorvogner	3 425	75,2	24,8	3 925	3 699	4 151	76,0	24,0
Transport og lagring	686	88,9	11,1	793	750	835	87,6	12,4
Overnattings- og serveringsvirksomhet	1 270	68,7	31,3	1 459	1 396	1 521	68,6	31,4
Informasjon og kommunikasjon	2 118	84,9	15,1	2 650	2 519	2 780	86,7	13,3
Finansiering og forsikring	59	94,9	5,1	40	31	48	92,3	7,7
Omsetning og drift av fast eiendom	4 520	83,1	16,9	3 529	3 068	3 990	83,8	16,2
Faglig, vitenskapelig og teknisk tjenesteyting	3 777	75,2	24,8	4 321	4 205	4 438	73,5	26,5
Forretningsmessig tjenesteyting	1 620	81,0	19,0	1 681	1 600	1 761	78,5	21,5
Undervisning	530	61,5	38,5	663	635	691	58,3	41,7
Helse- og sosialtjenester	943	55,8	44,2	1 141	1 072	1 210	50,3	49,7
Kultur, underholdning og fritid i alt	726	73,4	26,6	767	718	815	72,8	27,2
Personlig tjenesteyting	480	40,0	60,0	626	603	649	39,0	61,0
Lønnet arbeid i private husholdninger	0	.	.	0	0	0	.	.
Internasjonale organer	0	.	.	0	.	.	.	.
Uoppgitt	7 402	79,0	21,0	7 566	7 170	7 963	78,1	21,9
Sum	32 947			34 291
¹Tall for siste årgang er et estimat

Standardtegn i tabeller

Kilde

Statistikkbanken kildetabell 09308

Tabell 5Etablerere som er personer i nyetablerte aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, etter utdanningsnivå, alder og kjønn

Etablerere som er personer i nyetablerte aksjeselskaper og allmennaksjeselskaper, etter utdanningsnivå, alder og kjønn
	Antall etablerere	Andel menn	Andel kvinner	Antall etablerere¹	95% KI nedre grense	95% KI øvre grense	Andel menn	Andel kvinner
	2022			2023
I alt	32 947	79,1	20,9	35 418	34 477	36 359	78,1	21,9

Utdanningsnivå
Grunnskole (nivå 1-2)	3 955	83,7	16,3	4 189	4 068	4 309	83,4	16,6
Videregående skole (nivå 3-5)	12 706	86,7	13,3	13 639	13 291	13 988	85,4	14,6
Universitets- og høgskoleutdanning, 1-4 år (nivå 6)²	8 961	70,8	29,2	9 721	9 477	9 966	70,0	30,0
Universitets- og høgskoleutdanning, over 4 år (nivå 7-8)³	5 997	72,6	27,4	6 516	6 338	6 693	71,3	28,7
Annet⁴	1 328	79,0	21,0	1 383	1 304	1 463	77,4	22,6
Sum	32 947			35 448

Alder
16-24 år	1 515	84,6	15,4	2 066	1 939	2 192	85,6	14,4
25-44 år	17 675	77,7	22,3	18 909	18 373	19 446	77,1	22,9
45-66 år	12 559	79,7	20,3	13 166	12 848	13 484	77,6	22,4
67 år eller eldre	1 191	87,3	12,7	1 269	1 233	1 305	86,9	13,1
Uoppgitt alder	7	42,9	57,1	19	19	20	42,1	57,9
Sum	32 947			35 429
¹Tall for siste årgang er et estimat
²Inntil fire år med studier ved universitet eller høgskole
³Over fire år med studier ved universtitet eller høyskole
⁴Annet refererer seg til de som ikke har gjennomført noe utdanning og de det ikke er registrert utdanningsopplysninger på i NUDB

Standardtegn i tabeller

Kilde

Statistikkbanken kildetabell 08194

Etablerere av enkeltpersonforetak og aksjeselskap

Se alle tall fra denne statistikkenVi har flere tall for denne statistikken i Statistikkbanken. Lag figurer og tabeller med tallene du trenger.

Om statistikken

Informasjonen under «Om statistikken» ble sist oppdatert 11. mars 2025.

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Foretak
I etablererstatistikken defineres foretaket som en juridisk enhet.

Organisasjonsform
Selskapsform i Enhetsregisteret, for eksempel AS og ENK.

Personlig eide foretak
omfatter organisasjonsformene ENK, ANS og DA.

Ansvarlig selskap (ANS) og selskap med delt ansvar (DA)
må ha minst to eiere, disse kalles henholdsvis deltaker med solidarisk ansvar og deltaker med proratarisk ansvar. Deltakerne har personlig og økonomisk ansvar. I et ANS kan hver deltaker kreves for hele foretakets gjeld, mens i et DA blir hver deltaker heftet for en bestemt del av foretakets gjeld. Totalt er deltakerne ansvarlige for hele gjelden. Både fysiske og juridiske personer kan være deltakere. Det er valgfritt om foretaket skal ha et styre og/eller daglig leder eller ikke. I tabellene holdes ANS og DA med kun juridiske personer (foretak) deltakere utenfor. Fratrådte roller holdes også utenom.

Enkeltpersonforetak (ENK)
må ha én, og bare én, innehaver. Innehaveren er fullt personlig ansvarlig for hele foretaket, og må være en fysisk person. Det er mulig å ansette en annen daglig leder enn innehaveren.

Aksjeselskap (AS og ASA)
I AS og ASA har ingen av aksjonærene personlig ansvar for selskapets gjeld. Aksjonærenes ansvar for selskapets gjeld er avgrenset til aksjekapitalen. AS kan, til forskjell fra ASA, ikke ta opp aksjekapital fra allmennheten.

Alle AS og ASA må ha et styre. Styret skal som hovedregel bestå av minst tre medlemmer. I AS som har mindre enn tre millioner kroner i aksjekapital kan styret bestå av ett eller to medlemmer pluss minst ett varamedlem. Alle ASA og AS med aksjekapital over tre millioner skal dessuten ha daglig leder.

Etableringer (Nye foretak)
Et foretaket regnes i etablererstatistikken som nytt (nyetablert) det året det ble registrert, uavhengig av hvor vidt det hadde aktivitet i form av omsetning eller sysselsatte. Foretak etablert i forbindelse med virksomhetsovertagelse (eierskifte for hele eller deler av aktiviteten) er utelatt. Reaktiveringer, det vil si foretak som ble aktive igjen etter minst 2 års sammenhengende inaktivitet, regnes ikke som nye foretak i etablererstatistikken.

Overlevde foretak
Et foretaket regnes som overlevd, dersom det har aktivitet i form av omsetning eller sysselsatte, og ikke har hatt 2 eller flere sammenhengende år med inaktivitet siden etableringen. Foretak som er inaktive i 1 år, for så å ta opp igjen aktiviteten, regnes som sovende i det inaktive året, og som overlevende igjen fra det året aktiviteten gjenopptas.

Overlevelse ved overdragelse: Et foretak regnes også som overlevd dersom det har opphørt å være aktivt, men dets aktivitet er overtatt av en annen ny juridisk enhet opprettet spesielt for å overta produksjonsfaktorene til det første foretaket. Den nye juridiske enheten representerer her det overlevde foretaket, og overtar etableringsåret fra den gamle. Foretakets alder beregnes på dette grunnlaget, og foretaksveksten beregnes på tvers av de to juridiske enhetene. Overlevelse ved overdragelse er relativt sjelden.

Etablerere
Etablerere av personlig eide foretak er innehaveren i ENK og deltakere i ANS og DA ved etableringen.

Etablerere av aksjeselskap (AS eller ASA) er en person eller et foretak med en eierandel (andel aksjekapital) over en viss grense i det nyetablerte foretaket, eller som ved etableringen har en eierandel og er daglig leder, styreleder, nestleder eller styremedlem i samme foretak. Personene kan eie foretaket direkte eller indirekte via et annet foretak.

Kravet til indirekte eierskap er at det etablerende foretaket eies av kun personer, i så fall regnes disse personene som etablerere. Ellers regnes det etablerende foretaket som etablerer. Har en person både direkte og indirekte eierskap i et foretak, slås disse eierandelene sammen. Kravet til eierandeler er:

- 100 prosent av et foretak med 1 aksjonær

- minst 40 prosent av et foretak med 2 aksjonærer

- minst 30 prosent av et foretak med 3 aksjonærer

- minst 20 prosent av et foretak med 4 eller flere aksjonærer

Personlige etablerere kalles også gründere.

Etablererbidrag
Et etablererbidrag er én etablerers bidrag til å etablere ett foretak. Hvis for eksempel 3 personer eller foretak sammen etablerte et foretak, regnes dette som 3 etablererbidrag. Tilsvarende, hvis en person etablerte 4 foretak alene eller sammen med andre, regnes dette som 4 etablererbidrag for denne personen. Alle etablererbidrag teller like mye.

Hovedeier
En hovedeier er en person eller et foretak med eierskap i et foretak etter de grensene som gjelder for etablerere. Hovedeiere i foretakets etableringsår er etablerere.

Hovedeierposter
En hovedeierpost er én hovedeiers eierpost i ett foretak. Hvis for eksempel 3 personer eller foretak er hovedeiere i et foretak, regnes dette som 3 hovedeierposter. Tilsvarende, hvis en person er hovedeier i 4 foretak alene eller sammen med andre, regnes dette som 4 hovedeierposter for denne personen. Alle hovedeierposter teller like mye.

Alder
er etablererens alder ved utgangen av statistikkåret.

Innvandrerbakgrunn
Personer med innvandrerbakgrunn omfatter personer som er født i utlandet eller Norge, med to utenlandsfødte foreldre og fire utenlandsfødte besteforeldre.

Landbakgrunn
for innvandrere er eget fødeland, definert (hovedsakelig) som mors bosted ved personens fødsel. For norskfødte med innvandrerbakgrunn er det mors fødeland. Personer uten innvandringsbakgrunn har Norge som landbakgrunn.

Ansatte (lønnstakere)
Tallet på ansatte omfatter alle personer som arbeider for foretaket i minst 1 time i uka, i et arbeidstakerforhold eller på honorarbasis (frilansere, m.m.). Personer med mer enn ett arbeidsforhold vil kunne telles med som ansatt i flere foretak. I statistikken regnes antall ansatte som gjennomsnitt for hele året, også i etableringsåret.

Sysselsatte
Tallet på sysselsatte omfatter alle ansatte pluss eventuelle sysselsatte eiere. Organisasjonsformene ANS og DA har 2 sysselsatte eiere dersom omsetningen er over ei gitt grense (200 000 kr i 2021, justert for inflasjon i andre år), og ENK har 1 sysselsatt eier dersom omsetningen er over ei gitt grense (100 000 kr i 2021, justert for inflasjon i andre år). Antall sysselsatte regnes som gjennomsnitt over hele året, også i etableringsåret.

Omsetning
Omsetning er definert som summen av vederlag ved salg til kunder, salg av næringsvarer og brutto inntekt fra annen industrivirksomhet. Omsetningen inkluderer leieinntekter og provisjonsfordringer, men ikke offentlig støtte eller gevinst ved salg av anleggsmidler. Merverdiavgift er ikke inkludert i tallene. I enkelte næringer innen finans og forsikring er omsetningsbegrepet ikke klart definert, og i disse næringene brukes alternative størrelser som definert i EU-forordning 2019/2152.

Vekst i sysselsetting
Sysselsettingsvekst er utviklingen i antall sysselsatte målt mot året før.

Kommune og fylke
Kommunen og fylket der det etablerte foretakets forretningsadresse ligger.

Standard klassifikasjoner

Standard for næringsgruppering (SN2007)
Næringsinndelingen bygger på den norske Standard for næringsgruppering (SN2007), som i sin tur bygger på EUs næringsstandard NACE Rev.2.

Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS)
Utdanningene er gruppert etter Norsk standard for utdanningsgruppering (NUS) som første gang ble opprettet av SSB i 1970.

Standard for gruppering av personer med innvandringsbakgrunn
Innvandringsbakgrunn er gruppert utfra Statistisk sentralbyrås Standard for landkoder (SSB-3).

Standard for institusjonell sektorgruppering
Populasjonen av etablerte foretak er definert ved hjelp av sektorer definert i Statistisk sentralbyrås Standard for institusjonell sektorgruppering.

Måleenhet

Antall etablerere (personer eller foretak som etablerte foretak): Telles én gang per år.

Antall etableringer (nye foretak): Telles én gang per år.

Antall etablererbidrag (én persons eller foretaks samlede bidrag til å etablere ett foretak): Telles én gang for hvert foretak vedkommende bidro til å etablere det aktuelle året.

Antall hovedeiere (personer eller foretak med eierpost og eventuelt rolle i det eide foretaket tilsvarende etablerere): Telles én gang per år.

Antall overlevde foretak: Telles én gang per år.

Antall hovedeierposter (én persons eller foretaks samlede eierskap i ett foretak): Telles én gang for hvert foretak vedkommende hadde en hovedeierpost i det aktuelle året.

Formål og historie

Formål: Statistikken beskriver først og fremst etablererne og de nye foretakene de etablerer. I tillegg viser den kjennetegn ved etablerere og eiere av foretak som overlever i 1-5 år. Etablerere kan være enten personer (da kalles de gründere) eller foretak.

Historie: Første publisering var i 2004 for telleåret 2003, og omfattet kun personlig eide foretak. Telleenheten ble kalt rolleinnehavere i nyetablerte personlig eide foretak, og personer med roller i flere personlig eide foretak ble telt flere ganger. Siden rolleinnehaverne alltid eier disse foretakene, og vice versa, ble etablerer brukt som et mer folkelig begrep for disse personene i forbindelse med etableringen av foretaket. Fra statistikkåret 2004 ble også tall for aksjeselskap (AS og ASA) inkludert. Her er det ikke nødvendigvis slik at de største eierne har en rolle i selskapet, og etablerer overtok som begrep - også disse telt én gang per foretak (aksjeselskap) de etablerte det aktuelle året. Tall for overlevelse og vekst blant personlig eide foretak ble publisert første gang i 2006, og dekker etableringer tilbake til 2002.

I 2024 ble etablererstatistikken lagt om, etter en tilsvarende omlegging av foretaksdemografien året før. Dette førte til en del endringer i tallene, men mest i fordelingen mellom kategorier og mindre i totalnivåene (unntak: 2005-årgangen fikk et langt høyere totalnivå fordi en gruppe foretak innenfor finansnæringen nå er tatt med, som tidligere ble holdt utenom). Utover sammenkoblingen med den nye foretaksdemografien, besto omleggingen av en vesentlig forenkling av produksjonssystemet, men ingen endringer i definisjoner eller tabellformater.

I 2025 ble det klart at måten etablerere var definert på, ved at hver etablerer ble telt én gang for hvert foretak vedkommende bidro til å etablere, ikke var tilfredsstillende. I tillegg var tabelloppsettet uhensiktsmessig, ved at etableringer av foretak med ulike organisasjonsformer var plassert i separate tabeller med særskilte inndelinger. Dette skapte inntrykk av at det var flere etablerere i Norge enn det i realiteten var (dobbelttelling), og gjorde det i tillegg vanskelig å få et helhetlig bilde av de norske etablererne på tvers av selskapsformer. Dette ledet til en ny omlegging av statistikken samme år, basert på produksjonssystemet som ble utviklet i 2024, med nye tabeller som inneholder tidsserier tilbake til 2004. I disse tabellene gis det tall for unike etablerere (uten dobbelttelling), samt unike etableringer (nye foretak) og såkalte etablererbidrag som tilsvarer det som tidligere i denne statistikken ble kalt "etablerere". Tilsvarende begreper brukes for eiere av foretak som har overlevd i 1-5 år. I tillegg er tabellene omorganisert, slik at alle de selskapsformene som er inkludert i statistikken, er samlet i felles tabeller.

Brukere og bruksområder

Brukere av statistikken er offentlig forvaltning, utdanningsinstitusjoner, forskningsmiljøer, media, næringsliv og departementene.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Det er en viss sammenheng mellom etablererstatistikken og enkelte foretaksstatistikker. Den nærmeste sammenhengen finner man ved å se på antall etableringer og antall overlevde foretak, hvor det nettopp er foretak som er måleenheten.

I tillegg er det enkelte definisjonsforskjeller:

Sammenlignet med foretaksdemografien (versjon "registrerte foretak") er reaktiverte foretak utelatt i etablererstatistikken, siden dette ikke er "ekte" nyetableringer. I tillegg er grunnenheten i foretaksdemografien "statistisk foretak" (den minste kombinasjonen av juridiske enheter som kan ta selvstendige avgjørelser), men "juridisk enhet" i etablererstatistikken.
Enhetsregisteret i Brønnøysund (ER) omfatter alle juridiske enheter, også de som ikke driver næringsvirksomhet. Etablererstatistikken omfatter kun næringsvirksomhet, og etablereren må kunne identifiseres ved hjelp av rolleopplysningene i Enhetsregisteret eller aksjonærregisteret. Det som kalles "juridisk enhet" av blant annet SSB, kalles "virksomhet" i ER¹.

¹ Fram til starten av 2020-tallet ble "juridisk enhet" kalt "foretak" i ER, og ble i praksis regnet som foretak også i SSB. Foretakets underenheter ble kalt nettopp "underenhet" i ER, og "virksomhet" i SSB. Etter dette har ER gått over til å kalle den juridiske enheten for "virksomhet", og SSB endret som en følge av dette begrepet for underenhet fra "virksomhet" til den tidligere brukte betegnelsen "bedrift". Når SSB i dag bruker begrepet "virksomhet" brukes det som et synonym til "aktivitet".

Lovhjemmel

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk, hovedområde Virksomheter, foretak og regnskap, delområde Eierskap og roller.

EØS-referanse

Ikke relevant.

Tidsperiode

2004 og framover.

Omfang

Statistikken omhandler etablerere av foretak innenfor markedsrettet virksomhet. Etablerere er for det meste personer, men det fins også foretak som etablerer andre foretak. Populasjonen avgrenses av kjennemerker ved både etablererne og de etablerte foretakenes.

Etablerere: Dette er personlige eiere med en rolle i foretaket, eller eiere (personer eller foretak) med en samlet eierandel over en gitt grense (se Definisjoner), på etableringstidspunktet. Det er disse eierne som omfattes av statistikken.

Nye foretak og foretak overlevd i inntil 5 år: Det er kun nye foretak som regnes som etableringer. Reaktiveringer er utelatt. I enkelte tabeller følges dessuten overlevelsen til de etablerte foretakene i inntil 5 år.

Organisasjonsform: Etablerte foretak med følgende organisasjonsformer er omfattet: Enkeltpersonforetak (ENK), ansvarlig selskap (ANS) og selskap med delt ansvar (DA), samt aksjeselskap (AS) og allmennaksjeselskap (ASA). Unntak: ANS og DA med bare foretak som etablerere er holdt utenfor. Etablerere av andre organisasjonsformer enn disse fem er ikke omfattet.

Næring: Etableringer innenfor alle næringer er dekket, med to unntak: Primærnæringene (01, 02 og 03) og offentlig administrasjon og forsvar, og trygdeordninger underlagt offentlig forvaltning (84).

Sektor: Videre omfatter statistikken etableringer innenfor alle sektorer, unntatt offentlig sektor (stats- og kommuneforvaltningen, samt Norges bank). Unntaket for offentlig sektor gjelder, selv om foretakene driver virksomhet i næringer som er omfattet av statistikken. Statlige låneinstitusjoner, foretak innenfor statens forretningsdrift, statlig eide foretak, statsforetak, kommunal forretningsdrift og selvstendige kommuneforetak er ikke regnet som offentlig sektor.

For næringer som inneholder en blanding av offentlig og privat tjenesteyting, må statistikken tolkes i lys av at offentlig sektor er holdt utenfor. Dette gjelder først og fremst forsyning av elektrisitet, gass, damp og varmtvann (35), vannforsyning, avløps- og renovasjonsvirksomhet (36-39), undervisning (85), helse- og sosialtjenester (86-88) og personlig tjenesteyting (94-96).

Datakilder og utvalg

Etablererstatistikken bygger på grunndata fra foretaksdemografien hvor Bedrifts- og foretaksregisteret er hovedkilde, aksjemarkedsstatistikken hvor Aksjonærregisteret og Aksjeregisteret er de sentrale kildene, innvandrerstatistikken som bygger på Befolkningsregisteret, utdanningsstatistikken med Nasjonal utdanningsdatabase som hovedkilde, samt rolleopplysninger i Enhetsregisteret. Ved utarbeidelsen av disse ulike statistikkene blir opplysningene i registrene tilrettelagt gjennom kvalitetssikring og bearbeiding, og det er disse tilrettelagte opplysningene som hentes inn i etablererstatistikken.

Foretaksdemografien bygger i hovedsak på SSBs bedrifts- og foretaksregister (BoF). BoF er et heldekkende register med alle relevante foretak og bedrifter i privat og offentlig sektor i Norge, tilrettelagt for statistikkproduksjon. Registeret inneholder variabler som organisasjonsnummer, navn, adresse, organisasjonsform, næring, sektor, ansatte, sysselsatte, omsetning, status/aktivitetsinformasjon, mm. Ansatte (lønnstakere) og sysselsatte bygger på registerbasert arbeidsmarkedsstatistikk, hvor A-ordningen er en hovedkilde, og har vært igjennom en ekstra kvalitetssjekk ved utarbeidelse av statistikken Næringslivets økonomiske utvikling (NØKU). Omsetning er basert på regnskapsdata fra bl.a. næringsoppgaver, regnskapsdata og selvangivelsesdata for selvstendige næringsdrivende, og har også blitt ekstra kvalitetssjekket ved utarbeidelsen av NØKU.

I foretaksdemografien hentes foretakets registreringsdato og aktivitetsdataene sysselsetting og omsetning fra BoF, i tillegg til aktivitetsdata fra enkelte andre kilder (regnskap, næringsoppgaver og mva-oppgaver) der BoF dekker dårlig. Disse dataene brukes til å identifisere foretakenes etableringsår, foretakets alder og overlevelse, hendelser som reaktivering av foretak, etablering ved eierskifte og virksomhetsoverdragelser, samt ulike mål for foretaksvekst.

Aksjonærregisteret (Areg) og aksjeregisteret (AR) er opprettet av Skattedirektoratet (SKD) og inneholder informasjon om alle aksjeselskap i Norge, aksjonærene i disse og deres aksjeposter. Første årgang av Areg og AR er for inntektsåret 2004. Registrene inneholder organisasjonsnummer til foretaket, identifikasjon av aksjonæren (fødselsnummer, organisasjonsnummer, e.l.), samt informasjon om antall aksjer, aksjekapital, overkurs og utdelt utbytte. Aksjonærene kan være personer eller foretak. Er aksjonæren registrert uten fødselsnummer eller eget organisasjonsnummer, plasseres den i kategorien "andre". Det foreligger foreløpig og endelig versjon av aksjonærregisteret for hvert statistikkår, men for siste statistikkår fins kun foreløpig versjon.

Informasjonen i aksjonærregisteret gjør det mulig å beregne eierandelen til hver enkelt aksjonær i et foretak. Eierandelene er regnet per 31. desember i statistikkåret.

Rolleopplysningene i Enhetsregisteret (ER) gir en oversikt over alle personer og foretak som har roller i norsk næringsliv. Personene er registrert med fødselsnummer eller D-nummer, mens foretakene er registrert ved organisasjonsnummer. Ingen kan registrere et foretak i ER uten også å registrere rolleinnehaver. Ulike organisasjonsformer har krav om forskjellige rolleinnehavere. Informasjonen om personlige rolleinnehavere i ER blir oppdatert løpende, og blir vasket mot data fra Det sentrale folkeregister hver uke.

Befolkningsregisteret (BeReg) bygger på opplysninger fra Det sentrale folkeregister, i samsvar med Lov om folkeregistrering og forskrifter til loven. Folkeregisteret mottar løpende opplysninger om fødsler, dødsfall, giftemål, skilsmisser, flyttinger, osv.

Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB) inneholder opplysninger om befolkningens høyeste utdanning. NUDB inneholder alle registreringer av avslutta og oppstarta utdanning for bosatte i Norge som er 16 år eller eldre per 1. oktober det gjeldende året, og utdannelsen regnes per 1. januar året etter statistikkåret. Den utdanningsaktiviteten som har høyest nivå i Standard for utdanningsgruppering (NUS2000) og er registrert i NUDB, angir høyeste utdanning for den enkelte person.

Datainnsamling, editering og beregninger

Statistikken har ingen egen datainnsamling eller editering, men bygger på eksisterende, ferdig editerte datakilder fra andre statistikker i SSB. Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data.

Grunndataene består av tre hoveddeler, samt to tilleggskilder.

1: Mikrodata fra foretaksdemografien. Herfra hentes kjennetegn ved foretaket som organisasjonsform, næring og sektor, foretakenes etableringsår, alder og overlevelse, samt antall ansatte (lønnstakere) og vekst i sysselsetting fra året før. Basert på denne kilden avgrenses dessuten populasjonen av etablerte foretak.

2: Aksjonærregisteret og aksjeregisteret. Det beregnes eierandel for aksjonærer, basert på aksjekapital per aksjonær i aksjonærregisteret. Er aksjonæren et foretak, og dette eies kun av personer, regnes eierne av aksjonærforetaket (altså personene) som aksjonærer. Utenlandske aksjonærer og aksjonærer som ikke kan identifiseres på grunn av mangelfulle opplysninger i registrene, plasseres i eierkategorien "andre". Det hentes inn både foreløpig og endelig datagrunnlag for alle årganger fra 2015 til nest siste årgang, som grunnlag for å estimere foreløpige tall for den siste årgangen.

3: Rolleopplysninger i Enhetsregisteret (ER). Herfra hentes rolleopplysninger for de personlige etablererne. For personlig eide foretak er dessuten deltakernes eierandeler oppgitt her. Det benyttes uttrekk fra utgangen av hvert kvartal, og rolleinnehaverne identifiseres suksessivt, etter stigende kvartal, slik at opplysninger ligger nærmest mulig etableringen i tid.

I tillegg hentes opplysninger om innvandrerbakgrunn fra Befolkningsregisteret (BeReg) og utdanningsnivå fra Nasjonal utdanningsdatabase (NUDB).

De ulike datakildene kobles sammen, og eierandel kombinert med rolleopplysninger brukes til å definere populasjonen av etablerere. Personers kjønn og alder utledes fra fødselsnummeret. Deretter omkodes standardklassifikasjonene til hensiktsmessige kategorier, og dataene summeres til tabeller.

Foreløpige tall for AS og ASA beregnes ved autoregresjon mellom foreløpige og endelige tall tilbake til 2015.

Sesongjustering

Ikke relevant.

Konfidensialitet

Ansatte i SSB har taushetsplikt.

SSB offentliggjør ikke tall dersom det er fare for at oppgavegivers bidrag kan avsløres. Dette medfører at tall som hovedregel ikke blir publisert dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller hvis en eller to oppgavegiveres bidrag utgjør en svært stor del av celletotalen.

SSB kan gjøre unntak fra hovedregelen dersom det følger av krav til statistikk i EØS-avtalen, oppgavegiver er offentlig myndighet, oppgavegiver har samtykket, eller når opplysningene som avsløres er åpent tilgjengelig i samfunnet.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Endringer i metode og definisjoner er ført tilbake gjennom tidsserien, slik at tallene kan sammenlignes fra år til år.

Foretaksvekst: Antall ansatte og sysselsatte måles som gjennomsnitt for hele året, også i etableringsåret. Det er derfor svært mange foretak med målt vekst ved alder 1 år.

Økt datainngang: I 2021 økte datainngangen for omsetning fra næringene 85 Undervisning, 86-88 Helse- og sosialtjenester, samt 90-93 Kultur-, underholdning- og fritid. Omsetning brukes sammen med sysselsetting til å definere foretakenes overlevelse. Endringer fra 2020 til 2021 knyttet til antall overlevde foretak må derfor tolkes varsomt.

A-ordningen: I 2015 overtok A-ordningen som rapporteringskanal for antall ansatte, etter NAVs Aa-register. Frilansere og andre som arbeider mot honorar ble nå inkludert, svært små stillinger på > 1 time i uka ble også inkludert, mens den tidligere grensen var > 4 timer per uke. Samtidig ble rapporteringsrutinen endret. Endringene kunne samlet sett gi utslag begge veier, men i hovedsak ble tallene høyere. Dermed ble det et brudd i dataene for antall ansatte og sysselsatte dette året, som påvirker både fordelinger etter størrelse og antall foretak med vekst i sysselsettingen.

Revidert næringsstandard: I 2008 kom det ny næringsstandard (SN 2007). Tabeller etter næring går derfor ikke lenger tilbake enn dette året.

Overgangsregel E: I 2005 ble det etablert svært mange foretak innenfor finansnæringen, som følge av et midlertidig fritak fra gevinstbeskatning for personer som overførte alle sine aksjer til et holdingselskap. Det høye antallet etableringer i kjølvannet av regelen ga betydelig utslag på totalnivået av etableringer dette året.

Sektordekning

Alle, unntatt offentlig sektor.

Basisperiode

År

Feilkilder og usikkerhet

Foretaksdata
Statistikken baserer seg på statistiske og administrative kilder. Flere administrative registre er sentrale i arbeidet med oppdateringen av VoF og brukes både til å definere populasjonen og til å hente inn kjennemerker og opplysninger. Enhetsregisteret i Brønnøysund (ER), årsregnskap, næringsoppgaver, skattemelding for personlig næringsdrivende, mva-registeret og A-ordningen brukes til å hente inn opplysninger om enhetene. Disse inneholder registerfeil som kan påvirke usikkerheten i statistikken. Etter hvert som kildene har vært igjennom kvalitetskontroll i de ulike statistikkene i SSB, er det de kvalitetssikrede opplysningene som brukes, men heller ikke her kan feil og usikkerhet utelukkes.

En vanlig type registerfeil er foreldede opplysninger som følge av etterslep i registreringene, og at det tar tid før SSB får kontrollert opplysningene mot andre kilder. Dette kan føre til at foreldede opplysninger brukes som datagrunnlag. Rundt 2020 økte andelen nye foretak med ukjent næring betydelig, noe som påvirker fordelinger etter næring.

Aksjonærdata
Feil i aksjonærdataene kan skyldes at aksjeselskapet har fylt ut aksjonæroppgaven på en feilaktig, upresis eller ufullstendig måte. Blant annet mangler det fødselsnummer eller aksjonærforetakets organisasjonsnummer for en del aksjonærer, og disse plasseres da i kategorien "andre etablerere" sammen med utenlandske aksjonærer. Frafall (dvs. at foretaket av ulike årsaker ikke fins i registeret) er en annen feilkilde. De siste årene har frafallet vært på mellom 3 og 7 prosent for populasjonen av aktive foretak som helhet, og antagelig noe høyere for de nyetablerte. I aksjemarkedsstatistikken utføres maskinelle og manuelle kontroller for å bedre kvaliteten på dataene før de brukes til statistikk.

Rolledata
Kravet om å rapportere rolledata til Enhetsregisteret er hjemlet i bl.a. Enhetsregisterloven og Aksjeloven. Det er ikke gjort egne kontroller av kvaliteten på disse opplysningene ved utarbeidelsen av denne statistikken, men siden rollene må meldes inn ved etablering av nye foretak, antas det at kvaliteten er god ved etableringstidspunktet.

Befolkningsdata
Kvaliteten på datagrunnlaget fra Det sentrale folkeregister er generelt svært god for statistiske formål. Et relevant ankepunkt er likevel forsinkede meldinger, som kan føre til at hendelser blir registrert og telt med i feil kalenderår.

Det sentrale folkeregister består av personer som har norsk personnummer, og personer med D-nummer. Enkelte av personene med D-nummer er personer som bor i utlandet, men som jobber i Norge. Disse vil ikke få annet enn et D-nummer, mens personer som flytter til Norge etter hvert vil få norsk personnummer. Det kan derfor være vanskelig å skille mellom innvandrere som har flyttet til Norge og personer som bor i utlandet. Et annet problem kan være personer som får andre personnummer som følge av nye opplysninger om fødselsdato, etc.

Utdanningsdata
Det kan være mangelfulle opplysninger i Befolkningsregisteret om innvandreres utdanning før de kom til Norge. Utover dette er Befolkningsregisteret en svært god kilde til statistikk på utdanningsnivå.

Revisjon

Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert, for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall.

Foreløpige tall: I etablererstatistikken er siste årgang med tall for aksjeselskap foreløpige.

Metodeendring: I 2024 ble det gjort enkelte metodiske endringer, som beskrevet i artikkelen Endringer i etablererstatistikken. For å unngå brudd i statistikken ble de gamle tidsseriene erstattet av nye.

Se også SSBs prinsipper for revisjon.