Kjønnsbalanse i flere styrer etter ett år med nye kjønnskvoteringsregler

Statistikken Styre og ledelse viser kjønnsfordelingen blant styrerepresentanter og daglige ledere i norske foretak (AS og ASA). De nye reglene om kjønnskvotering med krav om minst 40 prosent av samme kjønn i aksjeselskaper (AS’er) med minst tre styremedlemmer gjelder fra 1. januar 2024 og berører i første omgang bare større foretak.

– Men allerede nå observerer vi en markant økning i andel foretak med kjønnsbalanserte styrer om vi ser på alle foretak med minst tre styremedlemmer, sier seksjonssjef i SSB Erik Fjærli.

Figur 1 viser en endring i styrenes kjønnssammensetning i aksjeselskaper (AS og ASA) med minst tre styremedlemmer over en lengre periode på 10 år, dvs. fra 2012 til 2022, og siste endring fra 2024 til 2025. Vi ser at andel styrer med kjønnsbalanse (dvs. med 40-60 % av hvert kjønn) økte fra 32,5 prosent i 2012 til 33,3 prosent i 2022 (dvs. med bare 0,8 prosentpoeng på 10 år). Men bare på et år fra 2024 til 2025, har denne andelen økt med hele 3 prosentpoeng.

– Denne forandringen på et år tilsvarer til cirka 40-års periode om utviklingen hadde fortsatt i samme tempo som før, sier Fjærli.

Regionale forskjeller i kjønnsbalanse i styrer blant aksjeselskaper i 2025

Når det gjelder framgang med hensyn til flere foretak med kjønnsbalanse i styret for populasjonen av foretak med minst tre styremedlemmer, skiller noen fylker seg positivt ut mens andre har en beskjeden utvikling (se figur 2).

Det er Møre og Romsdal, Rogaland samt Oslo som utmerker seg med de største endringene i andel foretak med kjønnsbalanse i styret med en økning i disse andelene på over 4 prosentpoeng fra 2024 til 2025. Trøndelag som har hatt relativt høye kvinneandeler blant styrerepresentanter i 2024 (se tabell 11455 i Statistikkbanken), viser en mer beskjeden framgang i andel foretak med kjønnsbalanse i styret, med en økning på 0,4 prosentpoeng fra 2024 til 2025. Det er fortsatt Finnmark som har den høyeste andelen foretak med kjønnsbalanse i styret for populasjonen av foretak med minst tre styremedlemmer i 2025 etter en moderat framgang på 1,8 prosentpoeng fra 2024.

– I første omgang er det bare foretak med høye inntekter som er berørt av nye regler, og dette kan forklare noe større framgang i noen fylker enn i andre, sier Fjærli.

Store forskjeller i kjønnsbalanse i styrer etter næring

En mulig forklaring på forskjellene kan ligge i ulik næringsstruktur. Størst andel foretak med kjønnsbalanserte styrer ser vi historisk i næringene Helse- og omsorgstjenester, Jordbruk og næringsmiddelindustri, Administrasjon, utdanning og medlemsorganisasjoner og Reiseliv (se figur 3.9 i SSB-rapporten «Kjønnsbalanse i aksjeselskapenes styrer: Utviklingen fra 2017 til 2021»). Næringer med historisk typiske mannsyrker har lenge hatt lavest andel foretak med kjønnsbalanse (Bygg og anlegg, Maskin og teknologi, Skog og treindustri, Fiskeri og havbruk). Med nye kjønnskvoterings regler har situasjonen endret seg. I 2025 finner vi også petroleums- og finansnæringen blant de næringene som har høyeste andel foretak med kjønnsbalanse i styret. Mens Maskin og teknologi, Fiskeri og havbruk, Transport og logistikk er næringer som utmerker seg med en økning i andel foretak med kjønnsbalanse i styret på rundt 6 prosentpoeng fra 2024 til 2025 (se figur 3).

– Det er petroleum og petroleumsrettet leverandørindustri som viser de største endringene i andel foretak med kjønnsbalanse i styret, med en økning i disse andelene på 16 og 14 prosentpoeng fra 2024 til 2025. Dette er kanskje ikke så overraskende med tanke på at her finner vi mange store foretak og dermed en høy andel som omfattes av de nye kvoteringsreglene, sier Fjærli.

Hvor mange foretak er berørt av kjønnskvotering i 2024

Hvor mye betyr kjønnskvotering i praksis for norske aksjeselskaper (AS)? Det avhenger både av hvor stor andel av foretakene som kommer over tersklene for kvotering, og hvordan kjønnsbalansen er i de foretakene som blir omfattet av reglene. Tabell 1 (for foretak med minst 100 millioner kr. i drifts- og finansinntekt i 2023 og minst tre personer i styre) viser at litt over 6000 foretak faller inn under kjønnskvoteringsreglene som ble innført i 2024 (dersom vi forutsetter at deres inntekter holdes minst like høye i 2024 som i 2023). Disse foretakene har i gjennomsnitt styrer bestående av 4-5 personer, hvor rundt 17 prosent av styrerollene fortsatt må skiftes ut (mot ca. 24 prosent av roller etter våre beregninger gjort i fjor) for å tilfredsstille kravet om minst 40 prosent av begge kjønn (minst 33 prosent for foretak med tre styremedlemmer).

Fremdeles er det i Agder at vi finner den høyeste andelen av roller som må skiftes ut (ca. 22 mot 29 prosent i våre beregninger fra i fjor), samt Østfold (ca. 20 mot 27 prosent i våre beregninger fra i fjor). Den laveste andel roller må skiftes ut i Oslo (ca. 14 mot 20 prosent i våre beregninger fra i fjor).

– Antall roller med mannlige styrerepresentanter som skulle vært erstattet av kvinner er redusert fra cirka 7 tusen i starten av 2024 til litt over 4,5 tusen roller per februar 2025. Men det er fortsatt langt til målet, noe som kan peke på utfordringer med å oppfylle kravene til kjønnsbalanse, sier Fjærli.

Det er avdekket feil i programvare ved beregning av andeler av ulike typer representanter i noen av styrer. Tall for andelen foretak med kjønnsbalanse ble derfor oppdatert 12. mars 2025.