Et Discussion Paper er en foreløpig versjon av et forskningsarbeid som forfatterne ønsker diskusjon rundt og innspill på, før de eventuelt reviderer og prøver å få publisert en endelig versjon i et vitenskapelig tidsskrift. Discussion papers blir kommentert av andre forskere i SSB før publisering, men både konklusjoner og metodevalg står for forfatterens egen regning.
Vi dokumenterer først at selskap som lå an til å bli rammet av regelen før den ble innført drastisk reduserte gjeldsgraden sammenliknet med selskap som ikke lå an til å bli rammet. Dette kan tyde på at regelen har påvirket selskapenes kapitalstruktur gjennom å fjerne eller redusere fradragsretten for rentekostnader, det såkalte renteskatteskjoldet, som gir et incentiv til å finansiere selskapene ved hjelp av gjeld fremfor egenkapital.
Videre dokumenterer vi at det etter innføringen er en betydelig opphopning av foretak med rentekostnader rett under terskelverdiene. Vi analyserer så endringer i kapitalstruktur for foretak ved én av disse tersklene, og finner at det foregår en strategisk omstrukturering av gjeld innad i konserngrupper, der interngjeld plasseres hos foretak under terskelen og ekstern gjeld i foretak over terskelen. Det er også tegn til opprettelse av nye foretak rundt innslagspunktet for regelen, som kan tyde på strategisk omstrukturering innad i konsern. Denne omstruktureringen av gjeld minimerer konserngruppenes skattekostnader knyttet til rentebegrensningsregelen, og sår tvil om de reelle økonomiske effektene av rentebegrensingsregelen.
I tidligere studier av liknende rentebegrensningsregler i andre land er det funnet at foretakene responderer ved å redusere sin gjeldsgrad. Vi viser at det samme ser ut til å skje i Norge, dersom vi sammenligner endringer mellom eksponerte og ikke eksponerte foretak. Dette fanger imidlertid ikke opp muligheten for strategisk reallokering av kapitalen innad i konsern. Vi følger derfor opp med en analyse av endringer av kapitalstruktur på konsernnivå, og finner her ingen effekt av rentebegrensningsregelen. Tolkningen av dette funnet er at foretakenes respons til rentebegrensningsregelen i hovedsak baserer seg på regnskapsmessige omstrukturering innad i konserngrupper med liten reell endring i kapitalstruktur.
Funnene i artikkelen illustrerer foretakenes tilpasningsdyktighet for å minimere skattekostnader, men også kostnadene ved terskelbeløp og unntaksregler innrettet for å skjerme små foretak: Disse tillater relativt omfattende omgåelse av rentebegrensningsregelen.