Selskapers inntekter og fradrag, 1998

Høyere rentenivå bidro også til en sterk økning i renteutgiftene, noe som forklarer en vesentlig del av økningen i skattemessige fradrag. Dette i tillegg til økt fradrag for underskudd i næring, gjorde at inntekt før fradrag for fremførbart underskudd var på 106 milliarder kroner, eller kun 1,6 milliarder mer enn året før.

Redusert alminnelig inntekt

Samlet alminnelig inntekt ble redusert med nesten 6 milliarder kroner, eller 9 prosent, fra 1997 til 1998. Det er økningen i benyttet udekket underskudd og ytet konsernbidrag som førte til nedgangen i alminnelig inntekt. Til sammen økte de to postene med 8 milliarder kroner fra 1997 til 1998. Selv om alminnelig inntekt ble redusert, økte skattbar inntekt med 7 prosent. Andelen foretak med skattbar alminnelig inntekt økte også, fra 51 prosent i 1997 til 54 prosent i 1998.

Store nyanskaffelser

Den skattemessige verdien av avskrivbare driftsmidler ved utgangen av 1998 var 363 milliarder kroner, en økning på 36 milliarder i forhold til inngående verdi. Økningen skyldes i hovedsak store nyanskaffelser, som i 1998 var på 109 milliarder kroner. Til sammenligning utgjorde nyanskaffelser 94 milliarder kroner i 1997. Gruppen forretningsbygg og andre bygg hadde den største økningen fra inngående verdi til utgående verdi, en økning på 24 milliarder kroner. Også gruppen vogntog, lastebiler, personbiler og lignende kunne vise til stor økning, her var økningen 9 milliarder kroner.

Beregnet personinntekt

Samlet beregnet personinntekt for aktive eiere var i 1998 som året før negativ og utgjorde nær 6 milliarder kroner. Dette er tilnærmet samme beløp som for 1997. Positiv beregnet personinntekt utgjorde 4,4 milliarder kroner, en liten økning sammenlignet med året før. Av de aktive eierne var det 22 prosent som fikk beregnet positiv personinntekt. Fradrag for tidligere års beregnet negativ personinntekt utgjorde 1,7 milliarder kroner.

Nivået på personinntekten bestemmes i hovedsak av næringsinntekten og beregnet kapitalavkastning, mens lønnsfradraget har mindre betydning. Fradrag for beregnet kapitalavkastning utgjorde totalt 16 milliarder kroner. Lønnsfradraget var på 5 milliarder kroner.

Om utvalget

Statistikken bygger på opplysninger fra et utvalg på 6 773 aksjeselskaper.

Ved sammenligning av tall for ulike år vil endringer i næringsplassering og strukturelle endringer innenfor ulike næringer kunne påvirke tallene. Endringer i næringsplassering gjør blant annet at tallene for samferdsel og forretningsmessig tjenesteyting ikke er direkte sammenlignbare med tall som ble publisert for 1997.

Tabeller:

• Tabell 1 Selvangivelsesregnskap for aksjeselskaper. 1997 og 1998. Millioner kroner
• Tabell 2 Selvangivelsesregnskap for aksjeselskaper, etter næring. 1998. Millioner kroner
• Tabell 3 Selvangivelsesregnskap for aksjeselskaper som omfattes av delingsmodellen. 1997 og 1998. Millioner kroner
• Tabell 4 Utvalgte poster fra selvangivelsen, etter størrelse på driftsinntekter. Gjennomsnittstall. 1998. 1 000 kroner
• Tabell 5 Saldostatistikk for aksjeselskaper. Skattemessige verdier samt av- og nedskrivninger, etter saldogrupper. 1998. Millioner kroner
• Tabell 6 Saldostatistikk for aksjeselskaper, etter saldogruppe og næring. 1998. Prosent
• Tabell 7 Beregnet personinntekt for for aktive eiere i aksjeselskap. 1997 og 1998. Millioner kroner
• Tabell 8 Beregnet kapitalavkastningsgrunnlag for aksjeselskaper. 1998. Millioner kroner