Året 2020 var preget av et nedstengt samfunn som følge av koronapandemien. Mange butikker måtte stenge av hensyn til smittevern og det var frykt for massekonkurser. Til tross for dette økte antallet Foretak med 0-9 sysselsatte. med 2,2 prosent mot fjoråret, viser statistikken næringenes økonomiske utvikling. I samme årgang melder konkursstatistikken om færre konkurser. Flere økonomer spådde at koronatiltakene ville medføre flere fusjoner, men ifølge konkurransetilsynet har det vært færre fusjoner enn ventet i 2020.
Figur 1. Årlig endring i antall små, middels store og store foretak 2016-2020. Prosent
Linjediagram med 3 linjer.
Figuren har 1 X akse som viser År.
Figuren har 1 Y akse som viser Prosent. Dataene varierer fra -6.7 til 4.9.
Små foretak (0-9 sysselsatte)
Middels store foretak (10-49 sysselsatte)
Store foretak (50 + sysselsatte)
Figur 1. Årlig endring i antall små, middels store og store foretak 2016-2020. Prosent
De siste årene har det blitt flere Foretak med 10-49 sysselsatte. og Foretak med 50 eller flere sysselsatte., men i 2020 gikk antallet ned. Store foretak, som i 2018 økte i antall med 4,9 prosent, ble redusert i antall med 5,3 prosent i 2020. Konkursstatistikken melder samtidig om at det er flere større foretak som har gått konkurs i 2020 enn i 2019.
Størst nedgang i tjenesteyting
Selv om det kan late til at norsk næringsliv har sluppet billig unna koronarestriksjonene, så er bildet noe annerledes når tallene brytes ned på næringsområder. Store foretak i overnattings- og serveringsbransjen er redusert i antall med hele 37 prosent i 2020. Middels store foretak i denne bransjen er redusert med 24 prosent. Dette er ikke overraskende da næringen har vært hardt rammet av både nedstenging, "enmetersregelen" og skjenkestopp. Antallet små foretak i denne næringen har økt med 9 prosent. Hele økningen skyldes ikke nødvendigvis nyetableringer, da nedbemanning av tidligere større foretak har forekommet i stor grad. Tilsvarende nedgang i store og middels store foretak finner vi også i andre tjenesteytende næringer, som "transport og lagring". Næringen "informasjon og kommunikasjon" har hatt en økning i antall foretak i alle størrelsesgrupper. Det samme gjelder for næringen "vann, avløp og renovasjon".
Figur 2. Prosentvis endring i antall foretak etter størrelse og næringshovedgruppe, fra 2019 til 2020. Prosent
Søylediagram med 3 serier.
Figuren har 1 X akse som viser Næringshovedgruppe.
Figuren har 1 Y akse som viser Prosent. Dataene varierer fra -37 til 9.
Små foretak (0-9 sysselsatte)
Middels store foretak (10-49 sysselsatte)
Store foretak (50+ sysselsatte)
Figur 2. Prosentvis endring i antall foretak etter størrelse og næringshovedgruppe, fra 2019 til 2020. Prosent
Bearbeidingsverdi er et mål på verdiskapning. Sammenligner vi hvor mye av verdiskapningen som kommer fra små, middels store og store foretak, ser vi at store foretak totalt sett står for 51 prosent av verdiskapningen i norsk økonomi. Samtidig står de samme foretakene for en tilsvarende stor andel av antall sysselsatte. Bearbeidingsverdien delt på antall sysselsatte i de ulike sysselsettingsgruppene er illustrert i grafen nedenfor. Her ser vi at de små foretakene har høyest verdiskapning per sysselsatt, på 923 tusen kroner, etterfulgt av store foretak, med 892 tusen kroner bearbeidingsverdi per sysselsatt.¹
¹ Tall rettet fra hele kroner til tusen kroner 26. april 2021.
Figur 3. Utviklingen i bearbeidingsverdi (1 000 kr) per sysselsatt fra 2017 til 2020
Linjediagram med 3 linjer.
Figuren har 1 X akse som viser År.
Figuren har 1 Y akse som viser Bearbeidingsverdi (1 000 kr) per sysselsatt. Dataene varierer fra 640 til 923.
Små foretak (0-9 sysselsatte)
Middels store foretak (10-49 sysselsatte)
Store foretak (50+ sysselsatte)
Figur 3. Utviklingen i bearbeidingsverdi (1 000 kr) per sysselsatt fra 2017 til 2020
