Utsatt publisering

Statistikken som skulle publiseres 12. april 2024 er utsatt til 10. mai 2024.

Utsatthet og uro for lovbrudd, levekårsundersøkelsen

Oppdatert: 25. mars 2019

Neste oppdatering: 10. mai 2024

Utsatt for tyveri, skadeverk, vold eller trusler om vold i løpet av et år
Utsatt for tyveri, skadeverk, vold eller trusler om vold i løpet av et år
9,0
%
Utsatthet og uro for lovbrudd, etter type lovbrudd (prosent)
Utsatthet og uro for lovbrudd, etter type lovbrudd (prosent)
20042007201220152018
Utsatt for vold eller trussel om vold siste 12 mnd, i alt5,15,54,33,54,7
Utsatt for tyveri eller skadeverk siste 12 mnd11,810,1875
Urolig for vold eller trusler på bosted i den siste tiden7,96,77,35,66
Urolig for tyveri eller skadeverk i den siste tiden14,310,510,39,49,5
Antall personer som svarte3 3403 2126 1866 3935 981
Standardtegn i tabeller

Om statistikken

Statistikken viser ofre for og tilfeller av vold, trusler, tyveri og skadeverk – samt frykt for å bli utsatt for disse typene lovbrudd. Den kartlegger blant annet sted, tidspunkt og kontakt med politi og helsepersonell – samt relasjon, ruspåvirkning, kjønn og alder til gjerningspersonen. Tallene er basert på Levekårsundersøkelsen EU-SILC.

Variablene baseres i hovedsak på selvrapporterte opplysninger. Der opplysningene baseres på register er dette nevnt.

Definisjon av viktige begrep

Utsatt for vold: vi spør intervjupersonene om de «i løpet av de siste 12 månedene har blitt utsatt for vold som førte til synlige merker eller kroppsskader», og om «vold som ikke førte til synlige merker eller kroppsskade». Vi spør deretter om hvor mange ganger hver av disse to typene av hendelser har skjedd.

Utsatt for trussel om vold: vi spør intervjupersonen om de i løpet av de siste 12 månedene har blitt utsatt for «trussel som var så alvorlig at du ble redd». Spørsmålet er stilt i forlengelsen av spørsmålene om utsatthet for vold, og omtales derfor som «trussel om vold». Vi spør deretter om hvor mange ganger dette har skjedd.

Tilfeller av vold og trusler: for inntil seks tilfeller av vold og trusler i alt spør vi om helsekonsekvenser, politianmeldelse, type vold og trussel, samt tid, sted og flere andre egenskaper ved hendelsene og gjerningspersonene.

Utsatt for tyveri eller skadeverk: etter kartleggingen av utsatthet og alle tilfeller av vold og trusler spør vi om intervjupersonene om de i løpet av de siste 12 månedene «er blitt utsatt for tyveri eller skadeverk». Vi spør deretter om hvor mange ganger denne type hendelse har skjedd.

Tilfeller av tyveri og skadeverk: for inntil fem tilfeller av tyveri og skadeverk i alt spør vi om skadeomfang, politianmeldelse, type tyveri og skadeverk, samt tid, sted og flere andre egenskaper ved hendelsene.

Urolig for å bli utsatt for vold eller trusler: vi spør intervjupersonene om de «den siste tiden har vært urolig for å bli utsatt for vold eller trusler når du går ute alene på stedet der du bor». Vi spør da om de har vært svært, noe eller ikke urolige.

Urolig for å bli utsatt for tyveri eller skadeverk: vi spør intervjupersonene om de «den siste tiden har vært urolig for å bli utsatt for tyveri eller skadeverk». Vi spør da om de har vært svært, noe eller ikke urolige.

Definisjoner i tabeller om tilfeller

Tabellene om tilfeller viser andelene som har svart på de ulike alternativene, for hver type lovbrudd og innenfor grupper av alder og kjønn. Alle tilfelle tabellene inneholder også opplysninger om det maksimale antallet av tilfeller som kan inngå i beregningene av andelene. I tillegg er antallet kartlagte tilfeller av alle typer lovbrudd presentert i egne tabeller med fordeling på henholdsvis alder og kjønn.

Hvilke svaralternativ som har vært mulig å bruke, fremgår av spørreskjema gjengitt i dokumentasjonsnotatene for den enkelte undersøkelsen – se punkt om Relevant dokumentasjon – og tabellene inneholder i stor grad en presentasjon av disse. I noen tabeller er flere svaralternativ gruppert sammen i felles kategori, og det er noe ulikt hvordan uoppgitte verdier er inkludert i tabellene. Der hvor ukjent verdi er inkludert i andelsberegningene skal dette normalt være synlig i tabellen, slik for eksempel gjerningssted er angitt som «Annet sted eller ukjent».

Relasjon til gjerningsperson: for alle tilfeller av vold og trusler spørres det om «Ble denne handlingen utført av en ukjent person eller av noen du kjente? Hvilket av følgende svaralternativer passer best?». Fra og med 2023 ble «Kjæreste, partner, samboer (ev. tidligere)» lagt til som ett nytt svaralternativ, og «Familiemedlem (ev. tidligere) eller slektning» ble samtidig gjort om fra to til ett alternativ. I statistikken er disse fra og med 2023 årgangen gruppert sammen i en ny kategori «Familie, samboer, kjæreste (ev. tidligere)». Svaralternativene og kategoriene i statistikken er ellers nærmest identiske for alle år. Etter at det i 2023 ble mulig å svare «Kjæreste, partner, samboer (evt. tidligere)» antas det imidlertid at noe færre enn før velger alternativet «Nabo, venn, kollega».

Gjerningspersonens kjønn, alder og ruspåvirkning: for alle tilfeller av vold og trusler spørres det om kjennetegn ved gjerningspersonen. Hvis det var flere gjerningspersoner etterspørres kjennetegn til «dem mest aktive». Hvis alder er vanskelig å oppgi i hele år, gis det mulighet for å anslå alder innenfor de aldersgruppene som er brukt i statistikken.

Gjerningssted: for alle tilfeller av vold og trusler spørres det om «Hvor hendte dette?», med i alt ni svaralternativ. I statistikken er tre av disse alternativene gruppert «I eller ved egen eller andres bolig», mens tre andre alternativer er samlet i kategorien «På offentlig sted (transport, selskapslokale eller gate)». «Arbeidsplass eller lærested» er en gruppering av to svaralternativ hvor det blant annet presiseres å være «på egen arbeidsplass».

Skadeverdi: for alle tilfeller av tyveri og skadeverk spørres det om «Hva vil du anslå verdien av det som ble stjålet/ødelagt til? Anslå verdien selv om tapet ble dekket av forsikring, og selv om du fikk tilbake det stjålne». Frem til og med 2018 ble beløp oppgitt med verdier til nærmeste hele 1000 kroner. Fra og med 2023 er skadeverdi oppgitt i hele kroner. Statistikken for alle år er gruppert uten avrunding, og offerets avrundinger frem til og med 2018 kan da ha hatt noe betydning for sammenlikningen av tall før og etter 2023. Det er ikke foretatt beregninger eller andre tilpasninger av kroneverdiene i statistikkene.

Definisjon av bakgrunnsvariabler

Alder: personene er gruppert etter oppnådd alder i hele år (ikke avrundet) ved inngangen av året da intervjuene ble foretatt. Grupperingene av de yngste og opp til 44 år er lik i alle tabeller (16-24 år, 25-44 år). På grunn av små og usikre tall er alle i alderen 45 år og eldre gruppert sammen i noen tabeller, mens de i andre tabeller fordeles i to aldersgrupper (45-66 år, 67 år og eldre).

Kjønn: personene grupperes etter kjønn. Informasjonen er hentet fra befolkningsregisteret. Følger Standard for kjønn (KLASS2) i Statistisk sentralbyrå (SSB) sin presentasjon av offisielle standarder i Klassifikasjoner og kodelister.

Familiefase: kjennemerket grupperer den intervjuede personen etter alder, samlivsstatus, om personen har barn og yngste barns alder. Kjennemerket skiller mellom enslige og par der par både omfatter gifte og samboende. Enslig refererer altså til om personen lever i et parforhold eller ikke, og ikke til om vedkommende bor alene. Gruppene med barn omfatter personer som bor sammen med egne barn (medregnet stebarn og adoptivbarn) i alderen 0-19 år. Familiefase i denne og andre statistikker basert på levekårsundersøkelsene følger Standard for gruppering av familier (KLASS17). Familiefase inneholder imidlertid flere egne kategorier som kombinerer innholdet fra ulike nivåer av versjonen Grupperinger av familier 2006.

Landsdel: bosted er gruppert i følgende landsdeler (spesifisert med navn til fylkene i 2024 der det ikke fremgår av navn til landsdel): Oslo og Akershus, Østlandet ellers (Østfold, Vestfold, Telemark, Buskerud, Innlandet), Agder og Rogaland, Vestlandet (Vestland, Møre og Romsdal), Trøndelag og Nord-Norge (Nordland, Troms, Finnmark).

Noen fylkes- og landsdelsgrenser er ikke identiske i alle år, blant annet 2018 og 2024, men andelene i landsdelene er beregnet med vekting og bostedsfylke for det året undersøkelsene ble gjennomført. Følger Standard for landsdelsinndeling (KLASS106) versjon Landsdelsinndeling 2002, men i denne statistikken er Sør-Østlandet og Innlandet (tidligere Hedmark og Oppland) samlet i kategorien Østlandet ellers.

Bostedsstrøk: bostedsstrøk bestemmes ut fra tettstedet som personen bor i, slik disse er definert i Standard for tettstedsinndeling (KLASS110), og skiller videre mellom spredtbygde og tettbygde strøk. Som spredtbygd strøk regnes all spredt bosetting og husklynger med færre enn 200 bosatte. Tettbygd strøk er område med minst 200 bosatte der avstanden mellom husene som hovedregel ikke overstiger 50 meter. Tettbygd strøk blir videre inndelt i tre grupper basert på innbyggertall (under 20 000, 20 000-99 999 og 100 000 og over). Frem til 2011 ble denne opplysningen samlet inn i intervjuet, men fra og med 2011 er den hentet fra register. Følger Standard for bostedsstrøk (KLASS567), det vil si nivå 1 og 2 av versjonen Bostedsstrøk 2023. Hvilke tettsteder som inngår i hvilke grupperinger av bostedsstrøk fremgår av korrespondansen mellom Standard for bostedsstrøk og Standard for tettstedsinndeling (KLASS110-KLASS567), samt statistikken over Tettsteders befolkning og areal, i det aktuelle året.

Sosioøkonomisk status: fordeler personer etter yrkesaktivitet og utvalgte yrkesgrupper. Brukt for årene 2001-2007, senere utgått på grunn av manglende opplysninger i grunnlagsdata.

Standard for bostedsstrøk (KLASS567)

Standard for landsdelsinndeling (KLASS106)

Standard for gruppering av familier (KLASS17)

Standard for kjønn (KLASS2)

Utsatthet og uro for lovbrudd, levekårsundersøkelsen

Sosiale forhold og kriminalitet

10. mai 2024

Seksjon for inntekts- og levekårsstatistikk

Landsrepresentativt, gis tall for landsdeler og bostedsstrøk.

Statistikken lages hvert 3. til 5. år. Levekårsundersøkelsen EU-SILC gjennomføres årlig. Fra og med 2011 består undersøkelsen av en fast kjerne av spørsmål og temabolker med varierende tema med en syklus på om lag tre år. Utsatthet og uro for lovbrudd inngår i EU-SILC fra og med 2012, sammen med boforhold, og har fra og med 1983 vært tema i ulike levekårsundersøkelser med noe ulike antall års mellomrom. Statistikken publiseres normalt innen ett år etter gjennomført datainnsamling.

Data eller statistikk om utsatthet og uro for lovbrudd er ikke omfattet av internasjonal rapportering, og overføres derfor ikke til for eksempel Eurostat. Andre deler av tverrsnitt- og panelfiler fra EU-SILC overføres til Eurostat årlig. EU-SILC mikrodata er gjort tilgjengelig for forskere og studenter gjennom Eurostat. Sammenlignbare resultater fra alle de europeiske landene presenteres på Eurostat sine nettsider.

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling. Anonymiserte filer er tilgjengelige for forskere og studenter gjennom Sikt – Kunnskapssektorens tjenesteleverandør.

Formål

Levekårsundersøkelsen skal gjøre det mulig å belyse hovedtrekk og ulikhet i befolkningens levekår, og å følge utviklingen i disse over tid. Levekårsundersøkelsen EU-SILC vil over en 3-5 årsperiode dekke mange viktige levekårsområder, sammen med de andre faste undersøkelsene om arbeidsmiljø, helse, omsorg og sosial kontakt.

Historie

De første levekårsundersøkelsene ble gjennomført seks ganger mellom 1973 til 1995. Undersøkelsene belyste da de mest generelle levekårskomponentene; økonomi, boforhold, fritid, sosialt nettverk, helse, utdanning, sysselsetting og arbeidsforhold.

I 1996 ble det innført et samordnet system for levekårsundersøkelser. Systemet besto av årlige levekårsundersøkelser med gjentagende panelundersøkelse (EU-SILC f.o.m. 2003), og rullerende nasjonale undersøkelser. De rullerende temaene bestod da av arbeidsmiljø, boforhold, fritidsaktiviteter, samt helse, omsorg og sosial kontakt.

I 2011 ble de nasjonale temaene i levekårsundersøkelsen ytterligere samordnet med Survey on Income and Living Conditions (EU-SILC). Det nye systemet dekker i stor grad tidligere tema, men det er også utviklet nye tema for å belyse politisk deltakelse, sosialt nettverk og økonomiske og sosiale problemer. Utvalget, antallet personer som spørres, ble da også betydelig utvidet.

I 2021 ble det etablert et felles rammeverk for alle de sosialstatistikker som er regulert av Eurostat. Samtidig ble den norske undersøkelsen gjennomgått, og dette førte til omlegging av vektene (som skal justere for frafallsskjevhet) og justeringer i de nasjonale modulene. Spørsmålene om utsatthet og uro for lovbrudd ble imidlertid beholdt nærmest identisk som før.

I disse versjonene av levekårsundersøkelsene har utsatthet og uro for lovbrudd, i noe variert omfang, vært med som tema i årene 1983, 1987, 1991, 1995, 1997, 2001, 2004, 2007, 2012, 2015, 2018 og 2023. Utsatthet og uro for lovbrudd er kartlagt sammen med boforhold i de siste levekårsundersøkelsene, men er tidligere også kombinert med andre rullerende tema.

De viktigste brukerne er de relaterte departementene, direktoratene og forskningsmiljøene. Utover dette tjener statistikken som grunnlag for informasjon til media, undervisning og andre med interesse i tilstanden og utviklingen på levekårsområdet.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no, etter varsling minst tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette for å sikre at SSB følger sine Prinsipper for likebehandling.

Levekårsundersøkelsene har som hovedmål å belyse sentrale hovedtrekk ved befolkningens levekår. Statistikker og data fra levekårsundersøkelsene skal gjøre det mulig å følge utviklingen over tid, både det totale omfanget og fordelinger av ulikhet. Levekårsbegrepet spenner svært vidt og levekårsstatistikkene som er basert på levekårsundersøkelsene har derfor sammenheng med mange andre statistikker.

Utsatthet og uro for lovbrudd har flere sammenhenger med andre kriminalstatistikker som gis ut av SSB, som statistikkene over anmeldte lovbrudd og ofre - samt beskrivelsene av gjerningspersonene i statistikkene over ferdig etterforskede lovbrudd og straffereaksjoner.

Spørsmål relatert til utsatthet og uro for lovbrudd, med variert innhold og omfang, inngår også i levekårsundersøkelsene om arbeidsmiljø blant sysselsatte personer i alderen 18-66 år. Utsatthet og skader for vold er også kartlagt i levekårsundersøkelser om helseforhold frem til og med 2012.

I tillegg til de faste levekårsundersøkelsene gjennomfører SSB, på oppdrag, enkeltstående levekårsundersøkelser blant utvalgte grupper. Relevante eksempler på dette er undersøkelser blant innsatte i fengsel (i 2014 og 2003) og innvandrere(i 2016, 2005/2006, 1996 og 1983), hvor disse gruppenes utsatthet og uro for lovbrudd også er kartlagt til en viss grad. I tillegg har SSB, på oppdrag fra og med 2020, gjennomført årlige undersøkelser om livskvalitet. I denne er også negative livshendelser kartlagt, blant annet utsatthet for vold og trusler (se Barstad 2022).

Deltakelse i undersøkelsen er frivillig. Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no). Statistikken inngår i nasjonalt program for offisiell statistikk, under hovedområdet sosiale forhold og kriminalitet.

Delen om utsatthet og uro for lovbrudd er nasjonal. Andre deler av levekårsundersøkelsene gjennomføres etter Europaparlaments- og rådsforordning (EU) 2019/1700 om fastsettelse av en felles ramme for europeisk statistikk over personer og husholdninger basert på opplysninger på personnivå samlet inn ved utvalgsundersøkelser.

Populasjonen er bosatte personer i alderen 16 år og over.

Personer som bor i institusjon er ikke inkludert, og utvalg og omfanget av personer som har deltatt har variert. For nærmere beskrivelser av utvalg, populasjonen som er intervjuet og vekting av deres svar, se lenker til dokumentasjonsnotatene for hver levekårsundersøkelse, under punktet Relevant dokumentasjon.

Undersøkelsene kartlegger kjennetegn for inntil seks tilfellene av vold og trusler, og inntil fem tilfeller av tyveri og skadeverk, som skjedde inntil 12 måneder forut for intervjutidspunktet.

Datakildene er intervjuopplysninger fra representative utvalgsundersøkelser, med ulike tilkoblede registeropplysninger. Statistikken er basert på SSBs levekårsundersøkelser, nå navngitt som Levekårsundersøkelsen EU-SILC.

Bruttoutvalget var om lag 5 000 personer i de levekårsundersøkelsene som hadde utsatthet og uro for lovbrudd som tema i perioden 1983-2007. Fra og med 2012 undersøkelsen brukes bruttoutvalget til Levekårsundersøkelsen EU-SILC, som i dag består av om lag 11 500 personer. Utvalgene er trukket etter prosedyrer for tilfeldig utvalg.

Datainnsamling

Datainnsamling skjer ved telefonintervju (Computer Assisted Telephone Interview CATI). Det PC-baserte spørreskjema inneholder flere kontroller for å forebygge feil svar eller registreringsfeil under intervjuet. I noen tilfeller får intervjueren advarsler ved registrering av svar. I andre tilfeller er det lagt inn grenseverdier som ikke kan overskrides. Dessuten kontrolleres det at bare gyldige koder for svaralternativer registreres.

Datainnsamlingen til levekårsundersøkelsen EU-SILC, slik denne er gjennomført for utsatthet og uro for lovbrudd fra og med 2012, foregår normalt fra januar til juni i intervjuåret. Datainnsamlingen til tidligere levekårsundersøkelser ble i all hovedsak gjennomført i siste halvdel av året.

I undersøkelser der næring og yrke samles inn kodes disse sentralt i SSB. Det kobles på opplysninger om inntekt, utdanning, og bolig fra administrative registre.

Editering

Det foretas editering av enkelte åpenbare feil, som feil skadeverdi registrert på et fåtall tilfeller av tyveri og skadeverk.

I grunnlagsdata for 2023 er bosted oppgitt med kommuneverdier gjeldende i 2023. Disse er gjort om til verdier for kommuner og fylke i 2024, slik at 2023 data kan fordeles i tilsvarende landsdelsinndeling som i 2018 og årene før. De personene som i 2023 hadde ukjent bostedsstrøk fra register er tillagt bostedsstrøket ut fra bostedskommunen. Om bokommunen har flere tettsteder med ulike verdier for bostedsstrøk, velges det tettstedet som har høyest antall innbyggere.

Beregninger

Bruttoutvalget er trukket så det skal speile befolkningen, men når frafallet ikke er like stort i alle grupper vil nettoutvalget ikke lenger være representativt. Denne skjevheten vil variere med gruppeinndeling og hvilken variabel en ser på. For å korrigere skjevhet i nettoutvalget sammenlignet med populasjonen lages det en vekt. Det vil si at vi lar svar fra personer med kjennetegn som er underrepresenterte telle mer, mens svar fra personer med kjennetegn som er overrepresenterte teller mindre. Vekten justerer for skjevhet i hvem som svarer sammenlignet med populasjon statistikken skal dekke. Tallene kalibreres fra og med 2023 mot registerinformasjon om kjønn, alder, innvandringsbakgrunn, inntekt, utdanning, fylke og familiestørrelse.

Tallene for personers utsatthet og uro for lovbrudd publiseres i statistikkbanken som andeler i hver gruppe som har vært utsatt og urolig for de forskjellige typene av lovbrudd. Disse andelene er vektet for skjevheter i frafallet. Type lovbrudd er gruppert i forskjellige delmengder og samlekategorier, for eksempel Vold i alt og Vold eller trusler i alt. Når en og samme person er utsatt for flere tilfeller og flere typer av lovbrudd, inngår denne personen som ett offer i alle de grupperingene av lovbrudd som personen har vært utsatt for. Tabellene inneholder også antall personer i hver gruppe som faktisk har svart (ikke vektet).

Tallene for tilfeller av lovbrudd viser fordelingene av alle tilfellene innenfor hver type av lovbrudd. Når tilfeller av for eksempel Vold i alt blir fordelt på gjerningssted, oppgis tallene i andeler av alle kartlagte voldstilfeller innenfor hver gruppe av for eksempel alder og kjønn. Disse skal samlet sett summere seg til 100 prosent, men på grunn av avrunding av hver verdi til hele tall vil den i enkelte tilfeller blir noe større eller mindre. I statistikkbanken oppgis det også antall tilfeller av hver type lovbrudd som inngår i hver årgang av statistikken.

Det foretas editering av enkelte åpenbare feil verdier, men tallene som viser andel og antall tilfeller er ikke vektet for skjevheter i frafallet – eller på annen måte beregnet eller justert.

Ved mangelfulle svar utelukkes enkelte personer og tilfeller av lovbrudd fra beregningene. Antall personer som har svart, og antall tilfeller av hver type lovbrudd som inngår i beregningene av andeler, vil innenfor samme årgang derfor kunne variere noe i de ulike tabellene.

Sammensetningen av ulike typer av tilfeller i hver av undersøkelsene vil kunne ha mye å si for sammenliknbarheten over tid. I statistikken er det derfor publisert egne tabeller som viser hvor stor andel av de grupperte tilfellene som består av de enkelte typene av lovbrudd, i hver av undersøkelsene.

Ikke relevant

Intervjuere og alle som arbeider i Statistisk sentralbyrå har taushetsplikt. SSB har utnevnt eget personvernombud. SSB offentliggjør ikke tall som medfører fare for avsløring av enkeltopplysninger om personer eller husholdninger. Mer informasjon finner du i avsnittet Konfidensialitet på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

Innholdet i spørreskjema om utsatthet og uro for lovbrudd er tilnærmet identisk i alle årganger fra og med 1997, med et tillegg om gjerningspersonene for vold og trusler fra og med 2007. Andre årganger av levekårsundersøkelsene har siden 1983 hatt noe variert omfang av spørsmål om utsatthet og uro for lovbrudd. Hvilke spørsmål som er stilt og svaralternativ som er gitt, i hvilke år, kommer i all hovedsak frem av innholdet i tabellene i statistikkbanken.

Ut fra dette er tallene i statistikken over utsatthet og uro for lovbrudd sammenliknbar over tid.

Over en lengre tidsperiode kan imidlertid befolkningens oppfatning og rapportering av en type kriminalitet endre seg. Hva befolkningen for eksempel oppfatter og oppgir som vold og trusler på ett tidspunkt, kan omfatte andre hendelser enn det befolkningen på et annet tidspunkt oppfatter og oppgir som vold og trusler. Statistikken over utsatthet og uro for lovbrudd måler med andre ord både like og ulike type hendelser, og befolkningsgruppers likhet og ulikhet i oppfatning og rapportering av hendelser, over tid. Dette kan ha betydning for statistikkens sammenliknbarhet over tid, sted og personers kjennetegn.

Det er også hensiktsmessig å vurdere effekten av endret kroneverdi, for eksempel ved bruk av statistikk over konsumprisindeksen, når man tolker lengre tidsserier fra statistikken over skadeverdi i tilfellene av tyveri og skadeverk.

Relativt lav forekomst, og manglende mulighet til å fange opp sjeldne og ujevnt fordelte hendelser ved bruk av brede spørreundersøkelser, er sentrale grunner til at statistikkene om utsatthet og uro for lovbrudd kun i begrenset grad fordeles på små befolkningsgrupper og detaljerte typer av lovbrudd. En mer spesifisert statistikk vil kunne gi noe holdbar informasjon. En slik detaljert statistikk vil imidlertid også inneholde et større omfang av statistisk tilfeldige verdier, som igjen medfører klare begrensninger i sammenliknbarheten over tid – og mellom ulike befolkningsgrupper. Enkelte tabeller, og da særlig i årgangene før 2012, inneholder likevel grupperinger med et lite antall personer, eller få tilfeller av lovbrudd. For å kunne vurdere betydningen av dette for sammenlikninger over tid, eller mellom grupper av personer og tilfeller, inneholder alle tabeller også opplysninger om antall i hver gruppe.

De mer generelle endringene i levekårsundersøkelsene kan ha betydning for statistikkens sammenlignbarhet over tid. Etter 1983 har det for eksempel skjedd endringer i utvalg og frafall. Metodene for innsamling av data, samt vekting av frafall, har også endret seg. Se punkt om frafallsfeil og annen relevant dokumentasjon for en nærmere beskrivelse av slike større endringer i levekårsundersøkelsene, da særlig i årene 1996, 2011 og 2021.

Andre endringer og ulikheter i undersøkelsenes design og innhold, hva som er kilden til de data som er samlet inn, samt hvordan data grupperes i større kategorier, kan medføre både absolutte og mindre synlige brudd i statistikkene. At det etter 2007 ikke er mulig å fordele personers utsatthet og uro for lovbrudd etter sosioøkonomiske status, er et eksempel på at en endring medfører absolutte brudd i statistikken. Justeringene av de geografiske grensene til fylkene og landsdelene i perioden 2019-2024, er eksempel på at endringer i grunnlagsdata og kategoriseringer kan medfører mindre synlige brudd. Selv om tall er oppgitt i tidsserier kan det med andre ord likevel være bakenforliggende endringer som kan ha betydning for sammenliknbarheten over tid – i dette eksempelet for de delene av statistikken som inneholder regionale fordelinger.

Flere andre statistiske sentralbyråer i Norden har fra begynnelsen av 1970-tallet gjennomført tilsvarende levekårsundersøkelser, også med kartlegging av befolkningens utsatthet og uro for enkelte typer av lovbrudd. Tilsvarende kartlegging og statistikk om utsatthet og opplevd uro for vold og trusler er derfor tilgjengelig i blant annet Sverige (SCB 2018) og Danmark (Justitsministeriets Forskningskontor 2023). SSB har ikke vurdert om, og eventuelt hvordan og i hvilke tidsperioder, disse statistikkene gir grunnlag for å sammenlikne Norge med andre nordiske land.

I Norge er det i løpet av de siste årene gjennomført flere ulike spørreundersøkelser for å kartlegge vold og overgrep (NKVTS 2023, NKVTS 2014) og utsatthet og uro for flere andre typer av lovbrudd i den voksne befolkningen (NOVA 2023, NOVA 2022, POD-Verian 2024, POD 2018-2023). SSB kjenner ikke til at det er foretatt sammenlikninger av resultatene fra disse undersøkelsene og innholdet i SSB statistikken over Utsatthet og uro for lovbrudd. Dette kan blant annet ha sammenheng med ulikheter i populasjon, tidsperiode og metode som er brukt til å kartlegge vold, trusler, tyveri og skadeverk.

Frafallsfeil

Utvalget til levekårsundersøkelsen EU-SILC er trukket for å være representativt for den norske befolkningen 16 år og over, og består fra årgang 2012 av omtrent 11 500 personer hvert år.

Ikke alle personer som blir trukket ut til utvalget deltar i undersøkelsen. De som ikke deltar representerer et frafall fra utvalget. Dersom frafallet ikke er like stort i alle grupper vil det skape et skjevt utvalg som ikke lenger fullt ut er representativt for den befolkningen som undersøkes. Hvor skjevt et utvalg er vil variere med hvilken variabel en ser på.

For å korrigere for at frafallet kan skape et skjevt utvalg er tallene i tabellene med personers utsatthet og uro for lovbrudd vektet. Referansen for vektingen er bruttoutvalget.

Fra og med 2023 årgangen til statistikken om personers utsatthet og uro for lovbrudd inngår følgende kjennemerker i vektingen: kjønn, alder, utdanning, inntekt, familiestørrelse, innvandringsbakgrunn og fylke. Tall for 2018 og tidligere år bruker kun kjennetegnene kjønn, alder, utdanning og familiestørrelse. Denne ulikheten vil slå noe forskjellig ut for ulike grupper og type lovbrudd, individuelt for hver av undersøkelsene.

En bruk av begge varianter av vekter på data fra 2015 og 2018 viser at andelene av befolkningen i alt som er utsatt og urolige for lovbrudd er lik eller noe større ved anvendelse av kjennemerkene brukt i 2023. Det er for eksempel slik at andelen utsatte for vold i alt i 2018 blir 2,4 prosent ved bruk av vekt med de samme kjennetegn som i 2023. Dette er 0,2 prosentpoeng mer enn andelen i statistikken, hvor vekt basert på noe færre kjennetegn er brukt. For mindre grupper med en større andel utsatte, som enslige forsørgere, vil ulikhet i bruk av vekt kunne medføre noen større forskjeller. For nærmere opplysninger om skjevhet på grunn av frafall og vekting, se dokumentasjonsnotatene til hver av undersøkelsene.

Varians

Når resultater bygger på opplysninger om bare en del av den befolkningen som undersøkelsen omfatter – får en utvalgsusikkerhet, ofte kalt utvalgsvarians. Ved å beregne en størrelse som kalles standardavviket, får en et mål for størrelsen av utvalgsusikkerhet. Standardavviket vil variere med hvilken variabel man ser på.

For å illustrere usikkerheten, kan vi bruke et intervall for å angi nivået på den sanne verdi av en beregnet størrelse (den verdien vi ville ha fått om vi hadde foretatt en totaltelling i stedet for en utvalgsundersøkelse). Slike intervaller kalles konfidensintervaller dersom de er konstruert på en spesiell måte. I denne sammenheng kan vi bruke følgende metode. La M være den beregnede størrelse og la S være et anslag for standardavviket til M. Konfidensintervallet blir da intervallet med grenser (M-1,96*S) og (M+1,96*S). Denne metode vil med omtrent 95 prosent sannsynlighet gi et intervall som inneholder den sanne verdi.

Se dokumentasjonsnotat for ytterligere beskrivelser av variansen og måling av denne i ulike grupper i Levekårsundersøkelsen EU-SILC.

Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert, for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall. Se også SSBs prinsipper for revisjon.

For statistikken om Utsatthet og uro for lovbrudd er det ikke foretatt revisjoner av publiserte tall, og det foreligger ikke planer om fremtidige revisjoner av de tall som nå inngår i Statistikkbanken.

Kontakt

Madeleine Elisabeth Schlyter Oppøyen

madeleine.oppoyen@ssb.no

41 58 41 65