Fra Historisk statistikk 1994
Bygge- og anleggsvirksomhet
Statistikkgrunnlag
Statistikken over bygge- og anleggsvirksomheten omfattet inntil 1956 den bygge- og anleggsvirksomheten som gikk inn under loven om ulykkestrygd for industriarbeidere mv. Statistikken for årene 1900-1921 gav bare tall for privat bygge- og anleggsvirksomhet. Fra 1922 foreligger statistikk også over statens bygge- og anleggsvirksomhet, mens den kommunale virksomheten fortsatt var unntatt. Statistikken for bedrifter under loven om ulykkestrygd er ikke utarbeidet etter 1956 (jf. tabell 148 i Historisk statistikk 1978).
Fra 1966 har Statistisk sentralbyrå utarbeidet en årlig produksjonsstatistikk for bygge- og anleggsvirksomhet. Denne gir opplysninger om blant annet tallet på bedrifter, sysselsetting, lønn, produksjonsverdi og materialkostnader. Dessuten finnes opplysninger om verdien av bygge- og anleggsarbeidet etter prosjekttype. For bedrifter med minst 10 sysselsatte utarbeides fullstendig statistikk. For mindre bedrifter utarbeides en forenklet statistikk. Statistikken publiseres i NOS Bygge- og anleggsstatistikk.
Statistikk over igangsatte bygg, bygg under arbeid og fullførte bygg er utarbeidet siden 1946. Den ble til å begynne med utarbeidet av Boligdirektoratet. I 1965 ble statistikken overført til Kommunal- og arbeidsdepartementet og fra 1967 til Statistisk sentralbyrå. Statistikken ble fram til 1983 utarbeidet på grunnlag av månedlige meldinger fra de kommunale forsyningsnemnder, senere fylkeskommunene. Fra og med 1983 ble meldinger om bygg rapportert til bygningsregisteret i GAB (Grunneiendoms-, Adresse- og Bygningsregister). Under arbeidet med å etablere meldingsrutinene til GAB ble det lagt stor vekt på å sikre kontinuitet i byggearealstatistikken. For arealtall for boliger ble det imidlertid gjort en vesentlig endring. Tidligere ble det registrert leieareal, mens det fra og med 1983 registreres bruksareal. Bruksarealet i en bygning er vesentlig større enn leiearealet.
For 1946-1956 var minimumsgrensen for bygg tatt med i statistikken 30 m2 brutto golvflate. Fra 1957 ble grensen hevet til 40 m2 golvflate, og fra mai 1965 til 60 m2 golvflate. I forbindelse med etableringen av GAB i 1983 ble minimumsgrensen satt til 30 m2 bruksareal.
De eldste tall for byggekostnader er beregnet av A/S Stormbull. De går tilbake til 1932 og gjelder boligbygg i Oslo av mur/betong og tomannsboliger av tre i Aker. I 1965 ble indeksen for tomannsbolig i Aker erstattet av indeks for tomannsbolig av tre i Oslo-området. Indeksen for boligbygg i Oslo ble beregnet til og med 1973 og ble så avløst av en indeks for boligblokk i Oslo-området.
Fra januar 1978 har Statistisk sentralbyrå utarbeidet byggekostnadsindekser for enebolig, rekkehus og boligblokk. Disse beregnes pr 15. i hver måned. Indeksen beregnes etter faste vekter (Laspeyres formel) og er basert på prisoppgaver for innsatsfaktorene arbeidskraft, materialer og maskiner. Indeksen skal måle endringer i entreprenørens/bedriftens kostnader ved oppføring av likeverdige bygninger. Vektgrunnlaget og utvalget av representantvarer ble revidert i mars 1990 og bygger på undersøkelser SSB har gjort av til sammen 31 utvalgte byggeprosjekter fullført i årene 1986-1988. Byggekostnadsindeksene publiseres i Statistisk månedshefte.
Utviklingstrekk
Utviklingen i bygge- og anleggsnæringen kan illustreres med utviklingen i sysselsettingen. I 25- årsperioden fra 1966 opp til begynnelsen av 1990-årene har sysselsettingen i næringen svingt forholdsvis sterkt. Markerte nedgangsår var det i begynnelsen av 1970-årene og i begynnelsen av 1980-årene. Sterke vekstperioder var det i siste halvdel av 1970-årene og fra 1982 til 1988. Samlet var sysselsettingen i 1988 hele 38 prosent høyere enn i 1966. Etter 1988 har imidlertid næringen igjen hatt sterk nedgang. Sysselsettingen falt med i alt 31 prosent fra 1988 til 1992.
Konjunktursvingningene har vært betydelig sterkere i den private enn i den offentlige bygge- og anleggsvirksomheten. Sysselsettingen i den offentlige bygge- og anleggsvirksomhet var noenlunde stabil i hele perioden fra 1966 og fram til begynnelsen av 1980-årene. Mens den private bygge- og anleggsvirksomheten vokste mot nye rekorder rundt midten av 1980-årene, var det imidlertid nedgang i den offentlige virksomheten. Når den private bygge- og anleggsvirksomheten sviktet på slutten av 1980-årene var det nedgang også i den offentlige, men nedgangen var betydelig mindre enn i privat virksomhet. Den offentlige andelen av bygge- og anleggsvirksomheten som i 1966 utgjorde 24 prosent, var i 1988 redusert til 15 prosent. I 1992 var andelen gått opp igjen til 17 prosent.
Det samlede bruksarealet for fullførte bygg ble mer enn fordoblet fra begynnelsen av 1950-årene til begynnelsen av 1970-årene. Oppgangen kom både for boliger og for andre bygg. Deretter stagnerte byggevirksomheten fram til begynnelsen av 1980-årene. For boligbyggingen var det i disse årene en svak nedgang som varte helt fram til 1985. For yrkesbygg kom det imidlertid en sterk oppgang igjen rundt midten av 1980-årene. I de fem årene fra 1983 til 1988 ble byggingen av yrkesbygg nesten fordoblet. Boligbyggingen tok seg også noe opp igjen i årene 1985-1988, men var allikevel fortsatt lavere enn i siste del av 1970-årene. Nedgangen for bygge- og anleggsnæringen fra 1988 gjenspeiles tydelig i byggevirksomheten. Etter 1988 sviktet byggingen både av boligbygg og yrkesbygg. Boligbyggingen ble halvert og var i 1992 lavere enn i begynnelsen av 1950-årene. Byggingen av yrkesbygg ble også mer enn halvert fra 1988 til 1992.