295450
/energi-og-industri/statistikker/sti/aar-endelige
295450
statistikk
2017-06-02T08:00:00.000Z
Energi og industri
no
sti, Strukturstatistikk for industri og bergverksdrift, omsetning, brutto driftsresultat, bearbeidingsverdi, sysselsatte, lønnskostnader, produksjonsverdi, bruttoinvesteringer, foretak, bedrifterIndustri og bergverksdrift, Energi og industri
true

ssb.no kan være ustabil i perioder mellom kl. 14 og 15 i dag pga. utbedringer av tjenesten. Beklager ulempene dette måtte medføre.

Strukturstatistikk for industri og bergverksdrift

Oppdatert

Neste oppdatering

Foreløpig ikke fastsatt

Nøkkeltall

212

milliarder kroner i bearbeidingsverdi for bedrifter i 2015

Strukturstatistikk for industri og bergverksdrift. Endelige tall
2015Endring i prosent
2014 - 20152007 - 2015
1Til faktorpriser
Foretak
Foretak (antall)17 8470,83,9
Sysselsatte (antall)242 6630,2-4,8
Omsetning (mill. kr)825 0474,016,4
Produksjonsverdi (mill. kr)760 0412,316,3
Bearbeidingsverdi (mill. kr)1210 7490,313,5
Brutto driftsresultat (mill. kr)65 7992,8..
 
Bedrifter
Bedrifter (antall)19 6811,24,3
Sysselsatte (antall)240 465-0,1-5,4
Lønnskostnader (mill. kr)143 866-1,217,4
Produksjonsverdi (mill. kr)825 187-0,99,9
Bearbeidingsverdi (mill. kr)1212 2020,811,5

Se flere tabeller om emnet

Tabell 1 
Bedriftstall. Antall bedrifter, sysselsatte og lønnskostnader etter næring

Bedriftstall. Antall bedrifter, sysselsatte og lønnskostnader etter næring1
BedrifterSysselsatteLønnskostnader
AntallMill. kroner
1Aggregeringsnivåene refererer seg til Standard for næringsgruppering (SN2007). Se NOS D383 for nærmere om dette.
05, 07, 08, 09.9, 10-33 Industri og bergverksdrift
201419 454240 603145 574
201519 681240 465143 866
05, 07, 08, 09.9 Bergverksdrift
20147765 1423 146
20158035 1793 102
10-33 Industri
201418 678235 461142 428
201518 878235 286140 764
10-12 Nærings-, drikkevare- og tob.ind.
20142 57749 67225 069
20152 75251 39425 294
13-15 Tekstil-, bekledn.-, lærvareind.
20141 5214 2291 672
20151 5784 4151 711
16 Trelast- og trevareindustri
20141 87213 2495 913
20151 86613 1676 038
17 Papir- og papirvareindustri
2014802 9051 736
2015722 9891 887
18 Trykking, grafisk Industri
20141 1315 5992 986
20151 0595 7902 943
19-21 Oljeraff., kjemisk, farmas. industri
201432112 9599 474
201534112 9059 578
22-23 Gummi, plast, mineralsk industri
20141 28814 9938 619
20151 29215 1088 763
24 Metallindustri
20141389 4785 978
20151459 9126 407
25 Metallvareindustri
20142 49325 29714 523
20152 48624 46213 822
26-27 Data-, elektrisk utstyrsindustri
201472716 34312 629
201569716 52512 198
28 Maskinindustri
20141 21123 30917 910
20151 16323 33418 552
29-30 unntatt 30.1 Annen verkstedsindustri
20141813 7132 143
20151813 4692 003
30.1 Bygging av skip og oljeplattformer
201449523 45815 770
201548421 17913 509
31-32 Møbel- og annen industri
20141 9698 9533 954
20151 9479 0273 980
33 Maskinreparasjon og -installasjon
20142 67421 30414 050
20152 81521 61014 077

Tabell 2 
Bedriftstall. Økonomiske hovedtall etter næring

Bedriftstall. Økonomiske hovedtall etter næring1
Produksjons- verdiProdukt- innsatsBearbeidingsverdi til faktorpriserBrutto- investering
Mill. kroner
1Aggregeringsnivåene refererer seg til Standard for næringsgruppering (SN2007). Se NOS D383 for nærmere om dette.
Rettet 19. juni
05, 07, 08, 09.9 10-33 Industri og bergverksdrift
2014832 339615 172210 53422 667
2015825 187606 078212 20219 989
05, 07, 08, 09.9 Bergverksdrift
201415 31810 5714 7551 178
201514 8049 4395 381983
10-33 Industri
2014817 021604 601205 77921 489
2015810 383596 640206 82119 006
10-12 Nærings-. drikkevare- og tob.ind
2014196 245149 58139 5837 015
2015217 160168 94240 7655 811
13-15 Tekstil-, bekledn.-, lærvareindustri
20146 6774 1002 586148
20156 9204 3092 625112
16 Trelast- og trevareindustri
201425 04517 7157 364662
201526 79718 7758 061612
17 Papir- og papirvareindustri
20149 4647 2322 233349
201513 42511 0002 42792
18 Trykking, grafisk industri
20149 2415 4793 775334
20159 1975 4063 811160
19-21 Oljeraff., kjemisk, farmas. industri
2014138 494119 04919 5263 551
2015132 631107 21025 5753 292
22-23 Gummi, plast, mineralsk industri
201440 39027 03613 3861 232
201541 53128 33813 2491 304
24 Metallindustri
201460 05049 33610 7371 774
201563 56351 57712 0262 734
25 Metallvareindustri
201446 43928 61317 8561 344
201542 95126 51816 460632
26-27 Data-, elektrisk utstyrsindustri
201445 71028 78217 002681
201545 48430 08315 465755
28 Maskinindustri
201498 13871 47526 7051 172
201583 83158 87425 006964
29-30 unntatt 30.1 Annen verkstedsindustri
20148 5125 4303 088271
20158 6825 4493 246238
30.1 Bygging av skip og oljeplattformer
201474 89055 69319 2451 060
201561 29945 23316 074766
31-32 Møbel- og annen industri
201413 5728 3875 207269
201513 1718 1705 034323
33 Maskinreparasjon og -installasjon
201444 15426 69417 4861 626
201543 74126 75616 9961 210

Tabell 3 
Foretakstall. Antall foretak, sysselsatte og lønnskostnader etter næring

Foretakstall. Antall foretak, sysselsatte og lønnskostnader etter næring1
ForetakSysselsatteLønnskostnader
AntallMill. kroner
1Aggregeringsnivåene refererer seg til Standard for næringsgruppering (SN2007). Se NOS D383 for nærmere om dette.
05, 07, 08, 09.9, 10-33 Industri og bergverksdrift
201417 701242 266146 053
201517 847242 663144 950
05, 07, 08, 09.9 Bergverksdrift
20146854 7942 883
20157064 7692 809
10-33 Industri
201417 016237 472143 170
201517 141237 894142 142
10-12 Nærings-, drikkevare- og tob.ind.
20142 12550 60025 213
20152 30952 29525 590
13-15 Tekstil-, bekledn.-, lærvareind.
20141 4824 4001 752
20151 5394 5111 744
16 Trelast- og trevareindustri
20141 77013 3155 950
20151 75713 2866 091
17 Papir- og papirvareindustri
2014662 7651 521
2015612 8391 666
18 Trykking, grafisk industri
20141 0855 5032 951
20151 0145 6012 849
19-21 Oljeraff., kjemisk, farmas. industri
201424412 7308 901
201525713 4889 789
22-23 Gummi, plast, mineralsk industri
20141 02815 8599 249
20151 01316 0119 368
24 Metallindustri
20141109 5476 072
201511510 0006 607
25 Metallvareindustri
20142 37524 46913 946
20152 35823 58113 247
26-27 Data-, elektrisk utstyrsindustri
201464414 75411 252
201561315 04911 034
28 Maskinindustri
20141 12323 31517 986
20151 06923 41818 550
29-30 unntatt 30.1 Annen verkstedsindustri
20141513 7142 146
20151493 4381 991
30.1 Bygging av skip og oljeplattformer
201443727 99119 673
201542225 70217 209
31-32 Møbel- og annen industri
20141 9348 9283 943
20151 9099 0183 972
33 Maskinreparasjon og -installasjon
20142 44219 58212 614
20152 55619 65712 435

Tabell 4 
Foretakstall. Økonomiske hovedtall etter næring

Foretakstall. Økonomiske hovedtall etter næring1
Produksjons- verdiProdukt- innsatsBearbeidingsverdi til faktorpriserBrutto- investering
Mill. kroner
1Aggregeringsnivåene refererer seg til Standard for næringsgruppering (SN2007). Se NOS D383 for nærmere om dette.
Rettet 19. juni
05, 07,08, 09.9, 10-33 Industri og bergverksdrift
2014742 638525 951210 03821 889
2015760 041537 244210 74919 891
05, 07,08, 09.9 Bergverksdrift
201414 0249 5054 5261 149
201513 1808 1595 033941
10-33 Industri
2014728 613516 445205 51220 739
2015746 861529 084205 71618 950
10-12 Nærings-, drikkevare-, og tob.ind.
2014183 314137 80738 4156 843
2015192 513145 30839 7655 765
13-15 Tekstil-, bekledn.-, lærevareind.
20146 7764 1382 646150
20156 9264 3042 636118
16 Trelast- og trevareindustri
201424 56117 0797 517675
201526 18018 1488 072612
17 Papir- og papirvareindustri
20147 9305 9931 939186
201512 0059 9022 105-
18 Trykking, grafisk industri
20149 0705 3353 746326
20158 9175 2353 701144
19-21 Oljeraff., kjemisk, farmas. industri
201463 40145 17718 3133 058
201594 97165 96324 0323 017
22-23 Gummi, plast, mineralsk industri
201441 53928 07613 4951 320
201542 04328 45413 6491 529
24 Metallindustri
201462 41750 13312 2991 774
201564 90652 34512 5812 829
25 Metallvareindustri
201443 21826 04917 1981 333
201539 90423 78416 147678
26-27 Data-, elektrisk utstyrsindustri
201440 21524 92215 366606
201541 20526 28114 989727
28 Maskinindustri
201498 25271 37826 9141 150
201583 77458 95024 870913
29-30 unntatt 30.1 Annen verkstedsindustri
20148 3395 2843 061264
20158 4325 2393 205226
30.1 Bygging av skip og oljeplattformer
201486 66363 07023 6421 582
201573 84353 80120 0501 011
31-32 Møbel- og annen industri
201413 3008 0895 233271
201512 9757 9165 092324
33 Maskinreparasjon og -installasjon
201439 61923 91615 7291 201
201538 26723 45614 8221 057

Tabell 5 
Sysselsetting og bearbeidingsverdi for bedrifter. Fylke

Sysselsetting og bearbeidingsverdi for bedrifter. Fylke
SysselsatteBearbeidingsverdi til faktorpriser
2014201520142015
Hele landet240 603240 465210 534212 202
 
Østfold14 97214 35711 40211 214
Akershus15 15315 39315 09514 613
Oslo15 05314 57614 32416 466
Hedmark8 3768 3745 6225 836
Oppland8 0028 3275 5095 736
Buskerud17 08917 18316 95717 253
Vestfold13 06513 10511 81311 033
Telemark8 1978 3427 9299 599
Aust-Agder5 2485 0923 6293 457
Vest-Agder13 16313 25515 85115 411
Rogaland28 34027 83024 77823 910
Hordaland26 95426 19122 94823 993
Sogn og Fjordane7 9287 7096 0035 726
Møre og Romsdal22 53322 48919 62518 632
Sør-Trøndelag13 39013 51710 62610 575
Nord-Trøndelag5 9166 1554 4784 577
Nordland9 70610 5389 0169 228
Troms - Romsa4 3744 7312 9792 865
Finnmark - Finnmárku2 7763 0562 0642 029
 
Svalbard368245-11546

Om statistikken

Statistikken beskriver strukturen, aktiviteten, verdiskapingen og resultatene i industri og bergverk på detaljert nivå. Statistikken omfatter både foretak og bedrifter. Tall for foretak og bedrifter er ulike, siden et foretak i disse næringene kan ha bedrifter med hovedaktivitet i andre næringer.

Definisjoner

Definisjoner av viktige begrep og variabler

Foretak
Et foretak er den minste kombinasjonen av juridiske enheter som produserer varer eller tjenester, og som til en viss grad har selvstendig beslutningsmyndighet. Et foretak som er registrert med hovedaktivitet i en næring, kan ha bedrifter med virksomhet i andre næringer. Av den grunn vil ofte tall på foretaks- og bedriftsnivå avvike.

Bedrift
En bedrift er definert som en lokalt avgrenset funksjonell enhet som hovedsakelig driver med aktiviteter innenfor en bestemt næringsgruppe.

Eiere uten fast lønn som daglig arbeider i foretaket
Eiere omfatter eiere av enkeltpersonsforetak eller ansvarlig selskap, som daglig arbeider i foretaket. Medeiere i aksje- og andelslag som har lønnet arbeid i foretaket er ikke inkludert.

Lønnstakere
Antall lønnstakere er hentet fra A-ordningen fra og med 2015. En lønnstaker er en person som arbeider i en annens tjeneste for lønn eller annen godtgjørelse. Arbeidsgiver plikter å sende inn månedlig rapportering for alle som mottar lønn.Det er også gjort unntak for visse typer arbeidsforhold hvor arbeidsgiver ikke har vanlig instruksjonsmyndighet overfor den som mottar lønn. I tallene for arbeidstakere er alle arbeidsforhold i en enhet i løpet av året lagt til grunn. Det er gjort kontroller slik at én person kun kan ha ett arbeidsforhold i samme bedrift, men kan være registrert som ansatt i flere bedrifter samtidig.

Lønnstakere i strukturstatistikken viser et gjennomsnitt av antallet i løpet av ett år.

Sysselsetting

Med sysselsetting menes summen av eiere og lønnstakere.

Fra og med 2015 hentes sysselsettingstall fra A-ordningen, mot tidligere fra AA-registret. Sysselsettingstallene er ikke direkte sammenlignbare mot tidligere årganger. Vi har lagt inn tre lenker som mer beskriver forskjellene mellom de to ordningene for innhenting av sysselsettingstall.

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys?fane=om

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/naermere-om-forholdet-mellom-gammel-og-ny-statistikk

http://www.ssb.no/omssb/om-oss/nyheter-om-ssb/a-ordningen-en-datakilde-for-tre-etater

I forhold til den registerbaserte sysselsettingsstatistikken , hvor en person kun telles med i hovedjobben, kan samme person her ha flere arbeidsforhold samtidig. Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken tar utgangspunkt i personer som er sysselsatte, mens strukturstatistikken sier noe om bedriftene og foretakene som inngår i populasjonen. Antall sysselsatte i strukturstatistikken vil derfor ikke være direkte sammenlignbart med antall sysselsatte i annen statistikk.

Innleid arbeidskraft fra vikarbyråer er ikke inkludert i sysselsettingstallene.

Årsverk
Tallene omfatter antall årsverk utført av lønnstakere i foretaket. Årsverk tilsvarer antall lønnstakere omregnet til antall fulltidsekvivalenter.

Omsetning
Omsetning er definert som foretakets driftsinntekter, fratrukket både offentlige tilskudd og gevinst ved salg av anleggsmidler. Spesielle offentlige avgifter vedrørende salget, og skatter og avgifter er inkludert i omsetningen, mens merverdiavgift ikke er inkludert.

      Nærings-
oppgavepost
  Salgsinntekt og uttak, avgiftspliktig   p3000
+ Salgsinntekt og uttak, avgiftsfri   p3100
+ Salgsinntekt og uttak, utenfor avgiftsområdet   p3200
+ Uopptjent inntekt   p3500
+ Leieinntekt fast eiendom   p3600
+ Annen leieinntekt   p3695
+ Provisjonsinntekt   p3700
+ Annen driftsrelatert inntekt   p3900
= Omsetning    
 

Kjøp av handelsvarer
Med kjøp av handelsvarer regnes verdien av alle varer som er kjøpt inn av foretaket for videresalg uten ytterligere bearbeiding.

Totale kjøp av varer og tjenester
Med totale kjøp av varer og tjenester regnes verdien av alle varer og tjenester som er kjøpt i løpet av året for videresalg, til bruk i foretakets egen produksjonsprosess eller for lager. Anskaffelser av materielle anleggsmidler er ikke inkludert i disse tallene.

Totale anskaffelser av varige driftsmidler
Som totale anskaffelser av varige driftsmidler er regnet anskaffelser av fast kapital som bygninger og anlegg (unntatt boliger), maskiner, verktøy, redskap, inventar og transportmidler (unntatt til privat bruk) - både nye og brukte.

Lønnskostnader
Lønnskostnader omfatter lønn, feriepenger, honorarer og lignende, arbeidsgiveravgift til folketrygden, innberetningspliktige pensjonskostnader og andre personalkostnader. Lønnskostnader omfatter ikke godtgjørelse til eiere av enkeltmannsforetak eller ansvarlige selskap, eller til familiemedlemmer uten fast lønn.

      Nærings-
oppgavepost
  Lønn, feriepenger mv.   p5000
+ Arbeidsgiveravgift   p5400
+ Innberetningspliktig pensjonskostnad   p5420
+ Annen personalkostnad   p5900
= Lønnskostnad    
 

Produksjonsverdi
Med produksjonsverdi menes omsetning korrigert for endringer i beholdning av ferdige varer, varer i arbeid og varer og tjenester kjøpt for videresalg.

      Nærings-
oppgavepost
  Omsetning    
-

Beholdn.endringer av varer under tilvirkning og ferdig tilv. varer

 

p4295

- Beholdn.endringer av egentilvirkede anleggsmidler   p4995
- Varekostnad for solgte handelsvarer    
= Produksjonsverdi    
 

Til foreløpige tall beregnes denne variabelen. Se 3.6 Beregninger for mer informasjon om metoden.

Produktinnsats
Med produktinnsats menes verdien av anvendte innsatsvarer og -tjenester, unntatt kapitalslit.

      Nærings-
oppgavepost
  Varekostnad   p4005
+ Fremmedytelse og underenteprise   p4500
- Varekostnad for solgte handelsvarer    
+ Annen oppgavepliktig godtgjørelse   p5300
+ Arbeidsgodtgjørelse til eiere i ANS mv.   p5600
+ Frakt og transportkostnad vedrørende salg   p6100
+ Energi, brensel mv. vedrørende produksjon   p6200
+ Leie lokale   p6300
+ Lys, varme   P6340
+ Renovasjon, vann, avløp, renhold mv.   P6395
+ Leie maskiner, inventar, transportmidler o.l.   P6400
+ Verktøy, inventar mv. som ikke skal aktiveres   p6500
+ Reparasjon og vedlikehold bygning   p6600
+ Reparasjon og annet vedlikehold   p6695
+ Fremmed tjeneste (regnskap rev.hon., rådgivning o.l.)   p6700
+ Eletronisk kommunikasjon, porto mv.   p6995
+ Drivstoff transportmidler   p7000
+ Vedlikehold mv. transportmidler   p7020
+ Forsikring og avgifter på transportmidler   p7040
+ Bilkostnader, bruk av privat bil i næring   p7080
+ Privat bruk av næringsbil   p7099
+ Reise-, diett- og bilgodtgjørelse (oppgavepliktig)   p7155
+ Reise- og diettkostnader (ikke oppgavepliktig)   p7165
+ Provisjonskostnad   p7295
+ Salgs- og reklamekostnader   p7330
+ Representasjonskostnader   p7370
+ Kontigenter   p7490
+ Forsikringspremie   p7500
+ Garanti- og servicekostnad   p7565
+ Lisens, patentkostnad, royalty o.l.   p7600
+ Annen kostnad   p7700
= Produktinnsats    
 

Bearbeidingsverdi til markedspriser
Som bearbeidingsverdi til markedspriser menes summen av produksjonsverdi fratrukket kjøp av varer og tjenester (for andre varer og tjenester enn de som er kjøpt direkte for videresalg) og spesielle offentlige avgifter, samt korrigert for endringer i beholdningen av råvarer og konsumvarer. Spesielle offentlige tilskudd for tilvirkede/solgte varer og andre offentlige tilskudd/refusjoner er inkludert.

  Produksjonsverdi  
- Produktinnsats  
=

Bearbeidingsverdi til markedspriser

 
 

Bearbeidingsverdi til faktorpriser
Bearbeidingsverdi til faktorpriser er lik bearbeidingsverdi til markedspriser tillagt tilskudd fra staten og med fradrag for avgifter, med unntak av merverdiavgift, investeringsavgift og arbeidsgiveravgift.

  Produksjonsverdi
- Produktinnsats
+ Tilskudd
- Avgifter
=

Bearbeidingsverdi til faktorpriser

Brutto driftsresultat er summen av bearbeidingsverdi (til faktorpriser) minus lønnskostnader.

Bruttoinvesteringer
Som bruttoinvesteringer er regnet anskaffelser av fast kapital som bygninger og anlegg, maskiner, verktøy, redskap, inventar og transportmidler (unntatt til privat bruk) - både nye og brukte. Påkostninger er lagt til, mens salg av brukt realkapital er trukket fra. Bruttoinvestering oppgis med fradrag for inngående merverdiavgift.

Anskaffelser
Dette omfatter anskaffelser av nyervervede varige driftsmidler og aktiverte påkostninger på egne aktiva.

Anskaffelser i nyervervede varige driftsmidler omfatter alle nyervervede varige driftsmidler som er anskaffet og/eller ferdigstilt i løpet av året, eksklusive investeringer i uberørt eiendom. Ved kjøp benyttes kostpris, ved egenproduksjon benyttes produksjonskost for verdsettelsen av driftsmiddelet. Anskaffelser ved finansiell leasing er inkludert der driftsmiddelet er ført som eiendel i balansen.

Aktiverte påkostninger omfatter verdien av alle aktiverte påkostninger og hovedreparasjoner som er kjøpt og utført av andre og/eller foretatt med egne ansatte på egne driftsmidler. Det forutsettes at slike påkostninger øker effektiviteten/verdien av og/eller forlenger levetiden til driftsmiddelet. Ved kjøp vurderes påkostningen til kjøpspris, ved egenproduksjon til produksjonskost.

Salg av driftsmidler
Salg av driftsmidler er beregnet til salgsverdien (erstatningssummen) ved realiseringer av brukte driftsmidler i løpet av året. Driftsmiddelet anses som solgt når det er levert.

Standard klassifikasjoner

Næringsgrupperingen er i samsvar med norsk Standard for næringsgruppering (SN 2007) som bygger på EUs næringsstandard NACE Rev.2 og FNs næringsstandard ISIC Rev. 4.

Teknologigrupperingen baserer seg på aggregater i Eurostat sin manual for produksjon av strukturdata. Industrien deles inn i fire teknologiske grupperinger.

Høyteknologisk industri dekker næringene 21, 26 og 30.3.
Mellomhøy teknologisk industri dekker næringene 20, 25.4, 27, 28, 29, 30.2, 30.4, 30.9 og 32.5.
Mellomlav teknologisk industri dekker næringene 18.2, 19, 22, 23, 24, 25.1, 25.2, 25.3, 25.5, 25.6, 25.7, 25.9, 30.1 og 33.
Lavteknologisk industri dekker næringene 10, 11, 12, 13, 14, 15, 16, 17, 18.1, 31, 32.1, 32.2, 32.3, 32.4 og 32.9

Se Næringsstandarden for en beskrivelse av de ulike næringene.

Administrative opplysninger

Navn og emne

Navn: Strukturstatistikk for industri og bergverksdrift
Emne: Energi og industri

Ansvarlig seksjon

Seksjon for industri og FoU-statistikk

Regionalt nivå

Foreløpige tall er på nasjonalt nivå.

Endelige tall er på nasjonalt nivå, men viser også hovedtall for næringshovedområde etter fylke. Øvrige tall på kommunenivå finnes i statistikkbanken.

Hyppighet og aktualitet

Årlig.

Foreløpige tall publiseres 10 måneder etter statistikkårets slutt. Bare foretakstall. 
Endelige tall publiseres innen 18 måneder etter statistikkårets slutt. Både foretaks- og bedriftstall.

Internasjonal rapportering

Statistikken rapporteres til EUROSTAT.

Lagring og anvendelse av grunnlagsmaterialet

Mikrodata, informasjon om utvalgsenheter og informasjon og populasjon lagres midlertidig i programspråket SAS, langtidslagres som tekstfiler.

Bakgrunn

Formål og historie

Strukturstatistikken for industri og bergverksdrift er en del av næringsstatistikken, og gir detaljert informasjon om aktiviteten i sektoren på bakgrunn av regnskapstall.

Statistikken skal vise strukturen i næringshovedområdene B, Bergverksdrift og utvinning (unntatt næring 06 og 09.1) og C, Industri, på bakgrunn av tall fra det aktuelle regnskapsåret. Statistikken ble første gang publisert i 1876, og har blitt publisert på dagens form siden 1997.

Første år for publisering av foreløpige tall er 2007.

Brukere og bruksområder

Den årlige strukturstatistikken produseres med bakgrunn i nasjonalregnskapets (NR) behov for data samt i henhold til EUs forordning for strukturstatistikk. I tillegg etterspør departementer og ulike bransjeforeninger tallmaterialet. Næringslivet og andre brukere bestiller også spesielt tilpasset statistikk for industri og bergverksdrift på oppdrag.

Likebehandling av brukere

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før den er publisert samtidig for alle kl. 08.00 på ssb.no etter forhåndsvarsling senest tre måneder før i Statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre likebehandling av brukerne.

Sammenheng med annen statistikk

Datainnhenting til industristatistikken omfatter også opplysninger om sysselsetting. Som for andre kjennemerker innhentes disse på bedriftsnivå. Opplysningen i strukturstatistikken for industrien om sysselsatte i alt, omfatter summen av sysselsatte personer på hel- og deltid og gjelder gjennomsnittstall for året. Opplysninger om sysselsettingen i industrien finnes også i nasjonalregnskapet, og i sysselsettingsstatistikk basert på data fra Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) og den registerbaserte sysselsettingsstatistikken.

Mens industristatistikken kan gi sysselsettingstall på detaljert næring og er konsistente med andre bedriftsrelaterte variable, gir Nasjonalregnskapet kvartalsvise tall med kort produksjonstid. AKU og den registerbaserte sysselsettingsstatistikken gir også tall på personrelaterte kjennemerker som for eksempel alder, kjønn, utdanning og arbeidstid. Den registerbaserte sysselsettingsstatistikken gir i tillegg tall ned på kommunenivå.

Ved sammenligning mot andre statistikker for sysselsetting, som for eksempel Arbeidskraftundersøkelsen i Statistisk sentralbyrå eller statistikk basert på A-ordningen, bør brukerne være oppmerksomme på at definisjoner og metode avviker noe mellom de ulike statistikkene og at det derfor vil være forskjeller i tallene. Strukturstatistikken følger definisjonene som er gitt i EUs forordning for strukturstatistikk.

Lovhjemmel

Statistikkloven §§2-2, 2-3 og 3-2.

EØS-referanse

Rådsforordning (EF) nr. 295/2008 av 11. mars 2008 angående strukturstatistikk for foretak i næringslivet (omarbeidet/samordnet). I tillegg har Norge, gjennom EØS-avtalen, forpliktet seg til å følge EUs Rådsforordning (EF) nr. 1893/2006 av 20. desember 2006 om NACE Rev.2.

Produksjon

Omfang

Strukturstatistikken for industri og bergverk er inndelt etter standard for næringsgruppering SN 2007 (se pkt. 4.2) og omfatter næringene:

  05   Bryting av steinkull og brunkull. Utvinning av torv
  07   Bryting av metallholdig malm
  08   Bryting og bergverksdrift ellers
  09.9   Tjenester tilknyttet annen bergverksdrift
  10   Produksjon av nærings- og nytelsesmidler
  11   Produksjon av drikkevarer
  12   Produksjon av tobakksvarer
  13   Produksjon av tekstiler
  14   Produksjon av klær
  15   Produksjon av lær og lærvarer
  16   Produksjon av trelast og varer av tre, kork, strå og flettematerialer, unntatt møbler
  17   Produksjon av papir og papirvarer
  18   Trykking og reproduksjon av innspilte opptak
  19   Produksjon av kull- og raffinerte petroleumsprodukter
  20   Produksjon av kjemikalier og kjemiske produkter
  21   Produksjon av farmasøytiske råvarer og preparater
  22   Produksjon av gummi- og plastprodukter
  23   Produksjon av andre ikke-metallholdige mineralprodukter
  24   Produksjon av metaller
  25   Produksjon av metallvarer, unntatt maskiner og utstyr
  26   Produksjon av datamaskiner og elektroniske og optiske produkter
  27   Produksjon av elektrisk utstyr
  28   Produksjon av maskiner og utstyr til generell bruk, ikke nevnt annet sted
  29   Produksjon av motorvogner og tilhengere
  30   Produksjon av andre transportmidler
  31   Produksjon av møbler
  32   Annen industriproduksjon
  33   Reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr
 

Alle foretak innenfor disse næringene er med i statistikken dersom de er registrert med aktiv virksomhet i Norge i statistikkåret.

EUs strukturforordning krever først og fremst statistikk på foretaksnivå. Av hensyn til Nasjonalregnskap og andre norske brukere er det også utarbeidet bedriftsstatistikk for de endelige tallene.

Datakilder og utvalg

For et utvalg av foretakene, herunder alle flerbedriftsforetak , bygger statistikken på Næringsoppgave (NO) og et tilleggsskjema med utfyllende opplysninger. Næringsoppgaven blir enten sendt inn sammen med tilleggskjemaet eller rapportert inn elektronisk via Skattedirektoratet.

Informasjon som regnskapstall og omsetning for alle enbedriftsforetak som ikke er med i utvalget bli hentet fra følgende kilder:

  • Elektronisk innleverte næringsoppgaver til Skattedirektoratet
  • Regnskapsregisteret i Brønnøysund
  • Manntallet over merverdiavgiftspliktige (Momsregisteret)
  • Sysselsetting innhentes via A-ordningen for 2015, mot tidligere år fra AA-registret. Se også sammenlignbarhet over tid og sted, der vil det stå mer om dette.

Til hjelp ved innhenting av opplysningene brukes Virksomhets- og foretaksregisteret i Statistisk sentralbyrå. Dette registeret ajourføres jevnlig med opplysninger fra Momsregisteret, Enhetsregisteret, ulike bransjeorganisasjoner og direkte fra enkelte foretak.

Populasjonen består av alle aktive foretak i næringsområdet i statistikkåret. Foretak uten bedrifter holdes utenfor til endelige tall, men kan i enkelte tilfeller komme med til foreløpige tall. Populasjonen er inndelt i delpopulasjoner, kalt strata, etter kriteriene næring og antall sysselsatte. Enkelte strata fulltelles, fra andre blir det trukket et representativt antall foretak. Til sammen utgjør disse foretakene det utvalget som skal sende inn fullstendige sett av opplysninger (dvs. Næringsoppgave (NO) og tilleggsskjema).

De detaljerte regnskapsopplysningene fra utvalget sammenholdes med den informasjonen som kommer fra de administrative registrene og Strukturundersøkelsen. Til sammen danner dette grunnlaget for beregningene av de økonomiske strukturene i næringen.

Datainnsamling, editering og beregninger

Det er hentet inn fullstendige sett av oppgaver (NO med tilleggskjema) fra et utvalg foretak.

Tilleggsskjema blir samlet inn elektronisk, med mulighet for å sende inn spørreskjemaet postalt. Skjemaene blir sendt ut i månedsskiftet april/mai etter statistikkårets utløp, med 4 til 5 ukers svarfrist. Foretak som ikke svarer på den første henvendelsen bli fulgt opp skriftlig i opp til 6 måneder etter svarfristens utløp. Foretak som ikke svarer blir ilagt tvangsmulkt.

For de øvrige foretakene er det innhentet omsetningstall og andre vesentlige regnskapsopplysninger fra næringsoppgaver levert elektronisk til Skattedirektoratet og fra årsregnskap i Regnskapsregisteret i Brønnøysund. Videre er det innhentet omsetningstall fra foretak i Momsregisteret.

På denne måten får en opplysninger fra samtlige foretak.

Det er foretatt kontroller og opprettinger av opplysningene som kommer fra næringsoppgaver og tilleggskjema for de foretakene som inngår i utvalget. Editering av datamaterialet foretas etter kontroller mot fjorårstall, Virksomhets- og foretaksregisteret, Regnskapsregisteret i Brønnøysund, andre tilgjengelige kilder og etter rådføring med oppgavegiver der det er nødvendig.

For foreløpige tall er særlig viktige kjennemerker som næringskode, sysselsetting og omsetning kontrollert, men datamaterialet vil ikke være like grundig revidert som ved publisering av endelige tall.

For endelige tall er særlig kritiske kontrollstørrelser næringskode, sysselsetting, omsetning, timeverk, lønnskostnader, andre driftskostnader og driftsresultat, samt ulike fordelinger av omsetning og egne investeringsarbeider regionalt og etter prosjekttyper. I tillegg kontrolleres og revideres tallene for handelsvarekostnader, bruttofortjeneste på handelsvarer og investeringer.

For foretak i utvalget, hvor det foreligger fullstendig NO med tilleggsskjema, blir ingen variabler estimert. For foretak hvor det er innhentet næringsoppgave fra skattedirektoratet blir kun opplysninger fra tilleggsskjema estimert. For de resterende foretakene blir alle variabler bortsett fra omsetning og sysselsetting estimert på bakgrunn av tall fra utvalget.

Omsetning og sysselsetting regnes som fulltellingsvariabler og brukes som grunnlag for å estimere manglende data på andre variabler. Metoden for å estimere manglende data for enheter utenfor utvalget var frem til og med 2010 basert på at man brukte et gjennomsnitt blant foretak med samme næring i utvalget for den variabelen som skulle estimeres (rateestimat). Fra 2011 benytter man en metode som baserer seg på at man ut fra gitte kriterier skal finne den enheten i utvalget som ligner mest på enheten man skal estimere tall for og bruker denne enheten sine verdier i stedet for et gjennomsnitt av verdier fra flere foretak (nærmeste nabo). Kriteriet for å finne nærmeste nabo er næringskode kombinert med forholdet omsetning/sysselsetting, i nevnte rekkefølge.

I de foreløpige tallene er tall for totalt kjøp av varer og tjenester, lønn og totale anskaffelser hentet fra administrative kilder der det er mulig. Dersom administrative kilder ikke er tilgjengelig brukes nøkler basert på forholdstall fra fjorårets endelige tall for å beregne totalt kjøp av varer og tjenester og lønn. Totale anskaffelser beregnes ikke. Produksjonsverdien er beregnet med bakgrunn i forholdet mellom produksjonsverdi og omsetning fra forrige årgang.

Nøklene lages på et tresifret næringsnivå. Dersom dette ikke er tilgjengelig lages nøkkelen på et tosifret næringsnivå.

Aksjeselskaper utenom utvalget

For aksjeselskap utenom utvalget er det innhentet bestemte regnskapsopplysninger fra Regnskapsregisteret for aksjeselskaper. En del poster i Regnskapsregisteret er identiske med opplysningen i NO og kan derfor hentes direkte.

De øvrige postene beregnes med hensyn til foredlingen i utvalget (ordnet etter næringsundergruppe og samme størrelsesgruppe med hensyn til omsetning, driftskostnad eller annen relevant fordelingsnøkkel).

Foretak med omsetning ifølge Momsregisteret

NO-postene og postene i tilleggskjema er estimert med omsetning som nøkkel for de foretakene utenom utvalget hvor omsetning er hentet fra Momsregisteret.

Sysselsettingstall

Fra og med 2015 hentes sysselsettingstall fra A-ordningen, mot tidligere fra AA-registret. Sysselsettingstallene er ikke direkte sammenlignbare mot tidligere årganger. Vi har lagt inn tre lenker som mer beskriver forskjellene mellom de to ordningene for innhenting av sysselsettingstall.

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys?fane=om

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/naermere-om-forholdet-mellom-gammel-og-ny-statistikk

http://www.ssb.no/omssb/om-oss/nyheter-om-ssb/a-ordningen-en-datakilde-for-tre-etater

Sysselsettingstallene gjennomgår, med utgangspunkt i andre kilder, manuell eller maskinell revisjon før publisering. For enheter der man ikke får inn sysselsetting fra register, men har lønnstall eller omsetningstall som tyder på sysselsetting blir sysselsettingen beregnet.

Sesongjustering

Ikke relevant

Konfidensialitet

Dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i en tabell eller en eller flere enheter dominerer, blir ikke tallene offentliggjort. Årsaken er fare for identifisering ved at tallet kan føres tilbake til oppgavegiver. Særlig gjelder dette ved offentliggjøring av tall på lavt geografisk nivå. Dette bli løst ved å undertrykke disse tallene i tabellen.

Sammenlignbarhet over tid og sted

Foreløpige tall blir publisert før datagrunnlaget er ferdig revidert, og vil derfor kunne avvike noe fra de endelige tallene som publiseres innen 18 måneder etter statistikkårets utløp. For foretak i utvalget som ikke er registrert innen publisering, blir foreløpige tall beregnet ved hjelp av andre kilder.

For endelige tall foreligger hovedfiler på maskinlesbart medium tilbake til 1966. Disse dataene er i hovedsak sammenlignbare med hensyn til dekning, og sammenhengende med hensyn til begrep.

Ved sammenligning mot tidligere publiserte tall bør brukerne være oppmerksomme på at eldre data kan ha blitt korrigert i forbindelse med editeringen av siste års statistikk. I tillegg vil ajourføring av næringskoder i Virksomhets- og foretaksregisteret kunne medføre endringer for enkelte av næringene. Slike endringer vil ikke gjenspeiles i tallene for tidligere år. Også endringer i regnskapslovgivning, klassifiseringspraksis, utvalg, detaljer i begrepene med mer, bidrar til at sammenlignbarheten begrenses noe.

Vi gjør også oppmerksom på at næringsstandarden er endret fra SN2002 til SN2007 fra og med statistikkåret 2008, hvilket vil påvirke sammenlignbarheten med tidligere årganger.

For 2009-årgangen har 9 foretak blitt omklassifisert fra industriforetak til tjenesteytende foretak, og er dermed blitt flyttet til næringen ´´Tjenester tilknyttet råolje og naturgass´´. For å få sammenlignbare tall i publiseringen har disse også blitt omklassifisert i 2008-tallene. Tabellen under viser endringstall fra 2008 til 2009 med og uten omklassifisering av disse ni enhetene i 2008:

 

Reell endring (med omklassifisering)

Bruttoendring (uten omklassifisering)

Effekt av omklassifisering

    Prosent  
05, 07, 08, 09.9, 10-33 Industri og bergverksdrift      
Sysselsetting -5,2% -7,4% 2,2%
Bearbeidingsverdi til faktorpris -14,4% -16,8% 2,3%
10-33 Industri      
Sysselsetting -5,1% -7,4% 2,2%
Bearbeidingsverdi til faktorpris -14,2% -16,6% 2,4%
30.1 Produksjon av skip og båter, inklusive oljeplattformer      
Sysselsetting -7,4% -26,1% 18,7%
Bearbeidingsverdi til faktorpris -11,5% -33,4% 21,9%
33 Reparasjon og installasjon av maskiner og utstyr      
Sysselsetting -7,3% -12,9% 5,6%
Bearbeidingsverdi til faktorpris 1,2% -3,2% 4,5%

I forbindelse med kontrollen av 2010-tallene har 2009-tallene blitt korrigert og oppdatert.

Fra og med 2015 hentes sysselsettingstall fra A-ordningen, mot tidligere fra AA-registret. Sysselsettingstallene er ikke direkte sammenlignbare mot tidligere årganger. Vi har lagt inn tre lenker som mer beskriver forskjellene mellom de to ordningene for innhenting av sysselsettingstall.

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/statistikker/regsys?fane=om

http://www.ssb.no/arbeid-og-lonn/naermere-om-forholdet-mellom-gammel-og-ny-statistikk

http://www.ssb.no/omssb/om-oss/nyheter-om-ssb/a-ordningen-en-datakilde-for-tre-etater

Nøyaktighet og pålitelighet

Feilkilder og usikkerhet

Fra og med 2015-årgangen er skjemaene levert på Altinn. Resultatene fra en statistisk undersøkelse vil likevel kunne innholde måle- og bearbeidingsfeil.

Målefeil oppstår ved at oppgavegiveren på grunn av glemsel, misforståelse av spørsmål, eller lignende, gir feil svar. Et vanlig eksempel er tall som oppgis i hele kroner i stedet for 1000 kroner. Bruk av kjente begrep og lett tilgjengelig rettledning reduserer denne typen feil.

Bearbeidingsfeil er feil ved koding eller feil som oppstår ved overføring av opplysninger fra spørreskjemaet til maksinlesbart medium eller under editering.

I skjemabaserte undersøkelser vil det normalt være et visst frafall . Enhetsfrafall skyldes forhold som nedleggelser, konkurser, fusjoner, fisjoner, ferier, feil i utsending og lignende. Delvis frafall kan skyldes forglemmelser, mangler på data eller andre forhold.

Frafall av viktige enheter blir fulgt opp i den manuelle etterkontrollen. Andre foretak som ikke returnerer sine skjema behandles på samme måte som foretakene som ikke er med i utvalget. Bruk av tvangsmulkt reduserer frafallet i stor grad, men ikke nødvendigvis usikkerheten. For eksempel kan oppgavegiverne velge å anslå tall bare for å unngå tvangsmulkten.

Normalt sett blir om lag 95 prosent av de utsendte skjemaene levert. Dette innebærer at enhetsfrafallet er relativt lavt. Det er imidlertid noe større frafall i forhold til svar på enkeltspørsmål. Særlig gjelder dette fordeling av økonomiske tall på bedriftsnivå (ikke relevant for foreløpige tall). Dette blir rettet opp gjennom kontakt med foretakene og noe konstruksjon for mindre enheter i utvalget.

Med utvalgsfeil menes usikkerheten som forårsakes av at tallene er produsert på grunnlag av et utvalg enheter og ikke hele populasjonen. Utvalgsfeilen måler altså det forventede avviket mellom hva utvalget gir for resultat, og hva vi ville fått dersom hele populasjonen ble undersøkt.

Variablene som inngår i foreløpige tall er basert på en fulltelling. Utvalgsfeil er dermed ikke relevant i den forbindelse.

Flere administrative registre er sentrale i arbeidet med strukturstatistikken. Virksomhets- og foretaksregisteret benyttes både til å definere populasjonen og til å hente inn kjennemerker og opplysninger. Enhetsregisteret i Brønnøysund, Momsregisteret og A-ordningen benyttes til å hente inn opplysninger om enhetene. Dette gir grunnlag for to typer registerfeil som kan påvirke usikkerheten i statistikken.

Det vanligste er feil som følge av etterslep i registreringene. Slike etterslep kan skyldes forsinket rapportering til registrene eller det faktum at endringer normalt registreres noe tid etter at de har inntruffet. Konsekvensen er at registrene ikke er fullstendig oppdatert til enhver tid, noe som for eksempel kan føre til skjevhet i utvalget eller at foreldede opplysninger benyttes som datagrunnlag i statistikken.

Kjennemerker som næringskode, tilstand og lignende i Bedrifts- og foretaksregisteret ligger også til grunn når utvalget trekkes. Kvaliteten på disse kjennemerkene vil være avgjørende for inndelingen av populasjonen i hensiktsmessige strata, og dermed påvirke kvaliteten på det grunnlaget som utvalget trekkes fra.

Revisjon

Ikke relevant

Kontakt

Error occured rendering window "Statistikkside - faktaside inngang" (key 209) while handling request to site path: /0/energi-og-industri/statistikker/sti/aar-endelige?id=2212

Fant du det du lette etter?

Du har slått av Javascript. Du kan sende oss en tilbakemelding på informasjon@ssb.no.

Send e-post til SSB