Jødeforfølgelsene under annen verdenskrig
Ikke register over jøder i SSB
Hadde Statistisk sentralbyrå (SSB) et «jøderegister» før og under den annen verdenskrig som ble brukt for å spore opp jødene som ble deportert? Dette har vært hevdet den siste tiden, men stemmer ikke med virkeligheten.
Det var hovedsaklig navne- og adresselister fra det norske politiet og fra Nasjonal samlings statistiske kontor som ble brukt under deportasjonen av de norske jødene til konsentrasjonsleire i Tyskland.
Opplysninger om jøder i folketellingen 1930
I folketellingene fra 1866 ble jøder skilt ut som en egen gruppe i forbindelse med tellingen av dissentere, altså religiøse samfunn utenfor statskirken. I folketellingen i 1930, den siste før krigen, ble det registrert 1359 medlemmer av det mosaiske trossamfunn. Dette tallet ble publisert i «Trossamfund», annet hefte av folketellingen, og medlemmene av det mosaiske trossamfunn ble fordelt på fylkesnivå (byer og bygder) i denne publikasjonen.
Nasjonal Samlings statistiske kontor sendte brev til SSB 29. januar 1941 der de ba om statistikk over jøder ned på fylkes- og bynivå. SSB svarte at slike opplysninger var publisert i dette heftet. NS sitt statistiske kontors betraktet tallene som foreldet til sitt formål. Likevel ble de trolig brukt på Wannsee-konferansen i januar 1942 da den endelige utryddelsen av jødene ble besluttet og planlagt av Nazi-styresmaktene i Tyskland.
Lister fra norsk politi og fra Nasjonal samlings statistiske kontor
Verken tallene eller navnelister fra folketellingen i 1930 ble benyttet til registreringen, arrestasjonene eller senere deportasjonen av norske jøder til Tyskland. Det var det norske politiet som utarbeidet lister over jøder. I januar 1942 ble alle jøder tvunget til å få stemplet passet sitt med en J, og alle med J i passet skulle fylle ut spørreskjemaet «Jøder i Norge». Det siste var det NS sitt statistiske kontor som gjorde. Det var dermed det norske politiets navne- og adresselister som dannet grunnlaget for deportasjonene til konsentrasjonsleire i oktober og november 1942.
I noen tilfeller ble det i tillegg brukt opplysninger fra kommunale folkeregistre, først og fremst i Oslo (opprettet i 1906), for å få oppdaterte adresser.
Opprettelsen av et sentralt folkeregister i 1942
I februar 1942 tok tyske myndigheter i Norge initiativ til å innføre et sentralt folkeregister i hele landet. En grunn til dette var at bare ca. halvparten av befolkningen var registrert i de eksisterende folkeregistrene. Loven som hjemlet dette, ble vedtatt i august samme år. SSB var en av høringsinstansene under opprettingen av et slikt nasjonalt folkeregister, og hadde flere innspill til utformingen av dette systemet. Hensikten med dette var å sikre god kvalitet på statistikken slike registre ville være kilde til. Det ble innført folkeregistre i alle landets kommuner 1. mars 1943, det vil si etter deportasjonene høsten 1942, men okkupasjonsmyndighetene klarte ikke å få systemet til å fungere (Soltvedt, 2004).
Mer informasjon: Ragnhild Rein Bore, tlf. 21 09 42 74
For mer informasjon om misbruk av statistikk, se artikkelen «Misbruk av statistikk? Uskyldige spørsmål?»
For mer informasjon om politiets rolle i forfølgelsen av jødene i Norge under krigen, se nettutstillingen «Politiets rolle i det norske Shoah»
Referanser
Soltvedt, Kjartan (2004): «Folkeregistre og personnummersystemer i Norge fra 1905 til 2001», Folketellinger gjennom 200 år, Sosiale og økonomiske studier 109
Søbye, Espen (1998): «Jødeforfølgelsene under den annen verdenskrig: Et mørkt kapittel i statistikkens historie?», Statistikk og historie, Statistiske analyser 39, kap. 7