Levekårsundersøkelsen om Arbeidsmiljø 2022 viser at det blant sysselsatte er 16 prosent som har blitt utsatt for enten vold, trusler, trakassering, eller mobbing på jobb siste 12 måneder. Dette tilsvarer nesten én av seks sysselsatte.
- Andelen som har blitt utsatt for vold, seksuell trakassering, trusler eller mobbing på jobb er mer enn dobbelt så stor blant kvinner som blant menn. Mens 10 prosent av sysselsatte menn har blitt utsatt for noe av dette siste år, gjelder det samme 22 prosent av sysselsatte kvinner, sier Kristina Støren, rådgiver i Statistisk sentralbyrå.
Hets eller trussel har høyest forekomst, med 9 prosent blant sysselsatte i alt. Deretter følger vold (5 prosent), seksuell trakassering (5 prosent) og plaging eller mobbing (4 prosent). Kvinner er mer utsatt uansett hvilken type hendelse man ser på, men kjønnsforskjellen er størst for seksuell trakassering. Under 2 prosent av sysselsatte menn har blitt utsatt for seksuell trakassering på jobb siste 12 måneder, mens det samme gjelder 8 prosent blant sysselsatte kvinner.
Andelen som har blitt utsatt for vold, trusler, seksuell trakassering og mobbing er målt gjennom følgende spørsmål: For både vold, trusler, trakassering og mobbing er det også spurt om hyppighet av hendelser innenfor hver type og hvem som står bak handlingene. I tillegg stilles enkelte spesifikke oppfølgingsspørsmål, for eksempel om truslene var så alvorlig at man ble redd, eller om volden førte til at man ble sykemeldt eller fikk fysiske eller psykiske plager. I tidligere undersøkelser ble spørsmålene stilt på en annen måte. Dette gjør at tall fra tidligere gjennomføringer av Levekårsundersøkelsen om Arbeidsmiljø ikke er helt sammenlignbare med tall fra og med 2022.
Ser vi på aldersforskjeller, er det de yngste arbeidstakere i alder 18-24 år som er mest utsatt, og spesielt for seksuell trakassering. Blant sysselsatte i alder 18-24 år er det 10 prosent som har opplevd trakassering siste år, mot 6 prosent i aldersgruppen 25-44 år og 2 prosent i aldersgruppen 45-66 år.
- Unge kvinner er særlig utsatte for seksuell trakassering og vold. Blant sysselsatte kvinner i alder 18-24 år har 18 prosent blitt utsatt for trakassering og 9 prosent blitt utsatt for vold på jobb siste år. Blant menn i samme alder er andelen som er utsatt for trakassering 2 prosent, og andelen som er utsatt for vold 3 prosent, sier Støren.
Tidligere analyser gjort av SSB viser at mye av kjønnsforskjellen i utsatthet for vold og trusler kan skyldes at risikoen for vold og trusler er større i kvinnedominerte yrker enn i mannsdominerte yrker. Analysen viser samtidig at seksuell trakassering representerer et unntak, her er kvinner mer utsatt enn menn, uavhengig av yrke.
Sikkerhetsarbeidere og medisinske yrker mest utsatt
Gruppen består av vektere, brannkonstabler, fengselsbetjenter og andre sikkerhetsarbeidere, Gruppen består av sykepleiere, vernepleiere, leger, fysioterapeuter og andre medisinske yrker og Gruppen består av helsefagarbeidere, barnehage- og skoleassistenter, hjemmehjelper og andre pleiemedarbeidere har de høyeste andelene som har vært utsatt for vold, seksuell trakassering, hets/trusler eller mobbing i alt siste år.
- Blant sikkerhetsarbeidere og sysselsatte i medisinske yrker har nesten 40 prosent blitt utsatt for vold, trusler, trakassering eller mobbing på jobb siste år. Andelen er også høy blant pleie- og omsorgsarbeidere, hvor nesten én av tre har vært utsatt siste år, sier Støren.
Disse resultatene er i tråd med tidligere analyser, som også viser at de mest utsatte yrkene jobber med til dels sårbare brukergrupper, blant annet innen helse- og sosialsektoren (vernepleiere, miljøarbeidere, sykepleiere) og sikkerhetsyrker (inkl. militære, tollere og politi).
Statistikken viser tall for yrke på 2-siffernivå. Under følger en liste over yrkesgruppene som er brukt i figur 2 og 3 i artikkelen, med referanse til kode i standard for yrkesklassifisering (styrk08) i parentes. Yrkene i listen under følger samme rekkefølge som de er vist i figuren. De syv mest utsatte yrkene er her nærmere beskrevet med hvilke yrker på 4-siffernivå som utgjør størst andel av gruppen. Tall på dette er hentet fra statistikken over sysselsetting (tabell 12542), og gjelder sysselsatte i alder 15-74 år. Tallene er fra 2022. De øvrige yrkesgruppene er kun henvist med kode, slik at man enkelt kan finne nærmere beskrivelse i standard for yrkesklassifisering (lenke over), og se hvilke yrkesgrupper på 4-siffernivå som utgjør størst andel av gruppen i statistikk over sysselsetting (lenke over). Sikkerhetsarbeidere (54): Vektere (49 %), fengselsbetjenter (19 %), brannkonstabler (18 %), og andre sikkerhetsarbeidere. Medisinske yrker (22): Sykepleiere (40 %), spesialsykepleiere (19 %), vernepleiere (13 %), legespesialister (11 %), allmennpraktiserende leger (5 %), fysioterapeuter (4 %) og andre medisinske yrker. Pleie- og omsorgsarbeidere (53): Helsefagarbeidere (35 %), barnehage- og skolefritidsassistenter (32 %), skoleassistenter (5%), hjemmehjelper (4%) og andre pleiemedarbeidere. Undervisningsyrker (23): Lærere/lektorer i grunnskole (43 %), barnehage (18 %), universitets og høyskole (18 %), videregående skole (14 %) og andre lærere. Yrker innen kultur, idrett mv. (34): Miljøarbeidere innen sosiale fagfelt (38 %), trenere og idrettsdommere (16 %), sports- og aktivitetsinstruktører (12 %), religiøse yrker (8 %). Helserelaterte yrker (32): Helsesekretærer (24 %), bioingeniører (20 %), ambulansepersonell (14 %), helse- og miljøkontrollører (12 %), radiografer (8 %) reseptarer (5 %) og andre helseyrker. Kundeserviceyrker (42): Hotellresepsjonister (27 %), andre resepsjonister (26 %), kundesentermedarbeidere (17 %), reisebyråmedarbeidere (13 %), inkassomedarbeidere (5 %) og andre opplysningsmedarbeidere. Yrker innen personlig tjenesteyting (51) Salgsyrker (52) Juridiske, samfunnsvitenskapelige og humanistiske yrker (26) Ledere i hotell, restaurant, varehandel mv. (14) Medarbeidere innen økonomi, administrasjon og salg (33) Økonomi- og logistikkmedarbeidere (43) Ledere av enheter for vareproduksjon og tjenesteyting (13) Prosess- og maskinoperatører (81) Rådgivere innen økonomi, administrasjon og salg (24) Politikere og toppledere (11) Transportarbeidere og operatører av mobile maskiner mv. (83) Kontormedarbeidere (41) Renholdere mv. (91) Administrative og merkantile ledere (12) Metall- og maskinarbeidere (72) Byggearbeidere (71) Ingeniører mv. (31) Realister, sivilingeniører mv. (21) IKT-teknikere (35) Elektrikere, elektronikere mv. (74) IKT-rådgivere (25) Jordbrukere (61)
Én av tre sikkerhetsarbeidere har blitt utsatt for hets eller trusler siste år
- Ser vi nærmere på trusler, vold og trakassering hver for seg, er det noe variasjon i hvilke yrkesgrupper som er mest utsatte. Forekomsten av hets og trusler er klart høyest blant sikkerhetsarbeidere, hvor 35 prosent svarer at de har vært utsatt for hets eller trusler siste 12 måneder. Andelen av sikkerhetsarbeidere som opplever hets eller trusler månedlig eller oftere er nesten 16 prosent, og 11 prosent svarer at noen av hendelsene var så alvorlig at de ble redde, sier Støren.
Forekomsten av vold er omtrent like stor blant sikkerhetsarbeidere og i medisinske yrker, hvor i underkant av 20 prosent svarer at de har vært utsatt for vold siste 12 måneder. I begge yrkesgrupper svarer omtrent 6 prosent at de har blitt utsatt for vold månedlig eller oftere. 5 prosent av sikkerhetsarbeidere har siste år fått fysiske skader eller psykiske plager som følge av vold, mens det samme gjelder 3 prosent blant sysselsatte i medisinske yrker.
Når det kommer til seksuell trakassering er dette mest utbredt i medisinske yrker, blant pleie- og omsorgsarbeidere og i Gruppen består av hotellresepsjonister, andre resepsjonister, medarbeidere innen kundesenter, reisebyrå, inkasso, og andre opplysningsmedarbeidere. 16 prosent av sysselsatte i medisinske yrker har blitt utsatt for seksuell trakassering siste år, mens det samme gjelder 11 prosent blant pleie- og omsorgsarbeidere og 10 prosent blant sysselsatte i kundeserviceyrker. 5 prosent av sysselsatte i medisinske yrker sier at de har opplevd seksuell trakassering månedlig eller oftere, mens det samme gjelder omtrent 3 prosent blant pleie- og omsorgsarbeidere og kundeserviceyrker.
Personer som ikke er ansatt på arbeidsplassen står bak de fleste tilfellene av vold, trakassering og trusler
- Felles for flere av yrkesgruppene som er mest utsatt, er at de jobber med til dels sårbare brukergrupper. Det er også mest vanlig at det er noen som ikke er ansatt på arbeidsplassen som står bak vold, seksuell trakassering, og hets eller trusler. Dette kan være for eksempel kunder, klienter, pasienter, elever eller andre, sier Støren.
Blant de som har opplevd vold, svarer 94 prosent at det er personer som ikke er ansatt på arbeidsplassen som står bak. For de som har opplevd seksuell trakassering svarer 72 prosent det samme, mens for hets og trusler er andelen 80 prosent.
Det er en del som svarer at det er kollegaer som står bak seksuell trakassering eller hets og trusler. Av de som har opplevd seksuell trakassering på jobb siste 12 måneder, har 29 prosent oppgitt at det er kollegaer som står bak, mens 6 prosent svarer at en leder står bak. Av de som har opplevd hets eller trusler på jobb siste 12 måneder, svarer 14 prosent at en kollega står bak, mens 12 prosent svarer at en leder står bak.
Mobbing er den minst vanlige av de hendelsene vi har undersøkt, og denne har også relativt lik forekomst på tvers av yrkesgrupper. Når det kommer til mobbing er det mest vanlig at en kollega eller leder står bak mobbingen. 62 prosent av de som rapporterer om mobbing svarer at det er en kollega som står bak, mens 32 prosent oppgir å bli mobbet av en leder.
Nasjonal statistikk om arbeidsmiljø inkluderer fra 2022 mer detaljert statistikk om vold, seksuell trakassering, trusler og mobbing i arbeidslivet. Statistikken gjør det mulig å sammenligne forekomst på tvers av kjønn, alder, utdanningsnivå, yrke og næring.
Statistikken baseres på Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø. Denne undersøkelsen ble lagt om fra 2022. Dette innebærer flere endringer som fører til brudd i statistikken mellom 2019 og 2022, som betyr at tallene ikke er helt sammenlignbare tilbake i tid.
Endringene innebærer økt utvalgsstørrelse, økt representasjon av sysselsatte med lav utdanning, endringer i spørreskjema, samt endring i datainnsamlingsmetode. Mens data tidligere ble samlet inn gjennom telefonintervju, har man i 2022 brukt både telefonintervju og web-skjema. Omtrent to tredjedeler av respondentene har svart via webskjema. For noen indikatorer er det høyere rapportering av arbeidsmiljøproblemer blant dem som svarer på web. Dette ser imidlertid ikke ut til å være tilfellet for spørsmålene om vold, trusler og trakassering.
Endringene er mer detaljert beskrevet i dokumentasjonsnotatet.
Levekårsundersøkelsen om arbeidsmiljø er en intervjuundersøkelse som gjennomføres hvert tredje år blant et representativt utvalg av den norske befolkningen i alderen 18-66 år.
Undersøkelsen tar opp temaer som tilknytning til arbeidsplassen, fysisk, kjemisk og ergonomisk arbeidsmiljø, psykososialt arbeidsmiljø, yrkesrelaterte helseplager, sykefravær, krav og muligheter for selvbestemmelse på jobb.
Data ble samlet inn ved hjelp av telefonintervju og selvadministrert webskjema i perioden august 2022 til april 2023. I alt 17 971 personer svarte på undersøkelsen, hvorav 15 387 sysselsatte.