116 000 færre jobber

Disse tallene fra statistikken Antall arbeidsforhold og lønn viser en noe større nedgang enn de foreløpige tallene fra SSB, men konklusjonen om at jobbfallet er dempet sammenlignet med foregående måneder står seg. Det er viktig å påpeke at 2. kvartal har mai som referansemåned, en måned hvor korona hadde gjort seg svært gjeldende. 3. kvartal har august som referansemåned, og dette var en måned som bar preg av mindre smitte, og mildere tiltak og restriksjoner i samfunnet enn situasjonen bærer preg av nå i november.

I tillegg til tall over antall jobber, viser statistikken at det fra 3. kvartal 2019 har vært en nedgang i antall lønnstakere på nesten 76 500, eller 2,8 prosent. At nedgangen i antall jobber er høyere enn nedgangen i antall lønnstakere kan blant annet henge sammen med at det har blitt færre vikarer og deltidsstillinger under korona.

Ikke-bosatte hardest rammet av jobbnedgangen

Som følge av koronasituasjonen har noen grupper av lønnstakere hatt større endringer i antall jobber enn andre, og ikke-bosatte personer er blant dem med mest markant nedgang. I forkant av korona var veksten i jobber fra året før nokså stabil for både innvandrere, øvrige bosatte, mens ikke bosatte hadde avtakende vekst.

I 2. kvartal 2020, ser vi en tydelig korona-effekt, og samtlige grupper har en nedgang i antall jobber sammenlignet med året før. Innvandrere ble hardere rammet, med en jobbnedgang på 4,5 prosent, sammenlignet med øvrige bosatte, som hadde en jobbnedgang på 3,8 prosent. Sterkest rammet ble likevel gruppen ikke-bosatte, med en nedgang i antall jobber på over 20 prosent i 2. kvartal 2020. For innvandrere og øvrige bosatte har 3. kvartal 2020 bydd på en svak forbedring og en mindre nedgang fra året før enn i 2. kvartal, mens nedgangen har økt ytterligere for gruppen ikke-bosatte.

At nedgangen har vært størst blant ikke-bosatte og innvandrere kan blant annet forklares ved at de er overrepresenterte innenfor næringer som er betydelig påvirket av koronasituasjonen, slik som forretningsmessig tjenesteyting, samt overnattings- og serveringsvirksomhet.

Lønnsveksten snur

Når man omtaler lønnsendringer, kan man bruke ulike mål. Statistikken viser vanligvis kun gjennomsnittslønn, men for å vise hvordan korona har påvirket lønnstallene, er det også hensiktsmessig å se på median, øverste og nederste kvartil for avtalt lønn.

Målingen av lønnsnivå er sterkt preget av koronasituasjonen, noe som har ført til at lønnsveksten har variert mye i 2020. I 3.kvartal var gjennomsnittslønnen 2,4 prosent høyere enn samme tid året før. Medianlønnen var tilsvarende 3,2 prosent høyere.

Årsveksten var stabil inntil korona-effekten i 2.kvartal 2020. Da gikk gjennomsnittslønnen mye opp og var i overkant av 4 prosent høyere enn året før. Medianen og kvartilene viste samme utvikling. I 3. kvartal 2020 ser vi at veksten har gått tilbake til om lag samme nivå som før 2. kvartal 2020 for alle lønnstallene.

Lønnsstatistikken er basert på jobber med utbetalt lønn. Lønnsendringene de seneste kvartalene skyldes i stor grad endringer i hvem som har mottatt lønn (sammensetningseffekter), eller sagt på en annen måte: hvilke jobber som ikke lenger er med i statistikken fordi det ikke utbetales lønn. Samtidig med lønnsoppgangen i 2. kvartal var det en kraftig nedgang på 9,3 prosent i antall jobber med lønn fra året før. I dette kvartalet var mange helt permitterte og disse inngår ikke i lønnsstatistikken. Som tidligere omtalt var det mange permitteringer innenfor næringer med generelt lavt lønnsnivå. Dette er en viktig grunn til den omtalte veksten i lønnsfordelingen. I 3.kvartal har flere av de permitterte gått tilbake til å motta lønn, og bidratt til å redusere lønnstallene.