4,4 prosent færre jobber

Dette viser statistikken Antall arbeidsforhold og lønn, som i tillegg til jobber gir tall over lønnstakere. Fra 2. kvartal 2019 til samme kvartal i 2020 ble det omkring 74 000 eller 2,8 prosent færre lønnstakere. At det var et større fall i jobber enn lønnstakere kan tyde på at det er blitt færre deltidsjobber og mindre bruk av tilkallingsvikarer. Dette samsvarer i stor grad med foreløpige tall som ble publisert tidligere i år.

Mesteparten av nedgangen kom mellom 1. kvartal og 2. kvartal i år og kan således knyttes til koronakrisen. Siden statistikken foreløpig ikke er sesongjustert fokuserer vi likevel på endringer fra 2. kvartal i 2019.

Statistikken for 2. kvartal har mai som referansemåned. På dette tidspunktet var mange midlertidig fraværende fra jobben pga. permitteringer i etterkant av koronautbruddet. Ifølge internasjonale definisjoner skal blant annet personer som er helt permitterte i inntil tre måneder regnes som sysselsatte. Mange av de permitterte i mai er derfor med som sysselsatte i statistikken. For offisielle tall på antall permitterte viser vi til NAV sin ukentlige statistikk.

Kraftig nedgang for hoteller og restauranter

Næringsfordelte tall viser at jobbnedgangen i 2. kvartal berører store deler av arbeidsmarkedet. Overnatting og servering hadde klart størst nedgang fra året før med hele 23,6 prosent færre jobber, som følge av at hoteller og restauranter måtte redusere aktiviteten i etterkant av koronautbruddet. Antall jobber gikk også kraftig ned i personlig tjenesteyting og forretningsmessig tjenesteyting, begge med en nedgang på over 10 prosent. Disse næringene omfatter blant annet utleie av arbeidskraft, frisører, kultur- og underholdningsaktiviter.

Et fåtall næringer har jobbvekst sammenlignet med 2019. Det gjelder blant annet informasjon og kommunikasjon i tillegg til finansiering og forsikring. Også innen bergverk og utvinning var det flere jobber enn året før. Oljeprisfallet som inntraff i april og mars ser dermed foreløpig ikke ut til å ha påvirket jobbtallene for næringen i stor grad.

Stor nedgang blant de yngste

Samtlige aldergrupper har jobbnedgang fra året før, men de under 25 år og over 67 år skiller seg ut med kraftig nedgang på hhv. 11 prosent og 14,6 prosent.

Arbeidskraftsstrømmer viser at jobbnedgangen i 2. kvartal skyldes både færre nyansettelser og flere avsluttede ansettelser i forhold til tidligere kvartaler. For de yngste under 25 år var det spesielt stor nedgang i nyansettelser. Dette kan henge sammen med at det etter koronautbruddet ble mindre behov for fleksibel arbeidskraft innenfor eksempelvis varehandel samt overnatting og servering. Blant dem over 67 år skyldtes jobbnedgangen først og fremst en stor økning i avsluttede ansettelser som kan forklares ved at en del eldre valgte å pensjonere seg tidligere i forbindelse med nedbemanning på arbeidsplassen.

Færre lavtlønnede gir høyere lønnsvekst

I 2. kvartal 2020 var gjennomsnittlig avtalt månedslønn 45 910 kr som er 4,2 prosent høyere enn samme tid året før. Årsveksten er 0,7 prosentpoeng høyere enn foregående kvartal og skyldes blant annet at jobbnedgangen og bruken av permitteringer har vært fremtredende i grupper med lavt lønnsnivå. Permitterte og andre midlertidig fraværende som ikke mottar lønn fra arbeidsgiver faller utenfor populasjonen til lønnsstatistikken selv om de er sysselsatte og derfor inkludert i tallene over jobber og lønnstakere.

I overnatting og servering var lønnsveksten på hele 6,9 prosent fra året før og kan ses i sammenheng med at det har blitt klart færre personer i yrker med lav gjennomsnittslønn slik som hotellresepsjonister, bartendere og servitører. Personlig tjenesteyting hadde også høy lønnsvekst på 5,4 prosent, der de største endringene kom innen kultur-, sports og fritidsaktiviteter.

I jobber med høyere lønn, som i teknisk tjenesteyting og eiendomsdrift, hvor vi finner eksempelvis advokater og forskere, har lønnsveksten fra året før kun vært 2,2 prosent, som er 1,4 prosentpoeng lavere enn i 1. kvartal. Dette kan muligens ha sammenheng med at koronasituasjonen har medført at enkelte lønnstakere har gått med på å gå ned i lønn for å redusere omfanget av permitteringer på egen arbeidsplass. Koronasituasjonen kan dermed ha ført til ulik lønnsutvikling i ulike jobber, i alle fall på kort sikt.