De store bevegelsene i arbeidsmarkedet

La oss si at det i løpet av et år er blitt 60 000 flere jobber (arbeidsforhold) i Norge, for eksempel at antallet jobber har økt fra 2 940 000 til 3 000 000. Dette svarer til en økning på 2 prosent. Et slikt endringstall gir oss verdifull informasjon om utviklingen på arbeidsmarkedet, men «bak» disse endringstallene ligger betydelige større tall for bevegelser av jobber og arbeidskraft. Dette kalles strømningstall og de gir et bilde av dynamikken og mobiliteten i arbeidsmarkedet utover det endringstallene gjør.

Jobbstrømmer viser hvor endringene skjer

I løpet av et år med en jobbvekst i økonomien på 60 000 vil for eksempel mange virksomheter ha kuttet i arbeidsplasser mens andre tvert om har hatt jobbvekst. Tabellene over jobbstrømmer i statistikken Antall arbeidsforhold og lønn viser omfanget av disse endringene. Bak en nettoendring på 60 000 kan jobbstrømmene for eksempel vise at virksomheter i vekst til sammen hadde en økning på 310 000 jobber mens andre virksomheter til sammen hadde en nedgang på 250 000 jobber. 

I en tabell over jobbstrømmer vil for eksempel en virksomhet som har fått 6 flere ansatte siste år bidra med 6 i den delen av tabellen som viser jobboppgang. Tilsvarende vil en virksomhet som har redusert arbeidsstokken sin med 10 bidra med 10 i den delen som viser jobbnedgang siste år. Alt i alt viser slike tabeller dermed summene av henholdsvis virksomhetenes jobboppganger og virksomhetenes jobbnedganger siste år. Slike tall kalles jobbstrømmer og de viser i hvilken grad ulike nærings- og sektorgrupper opplever jobboppgang og jobbnedgang.

Bak jobbstrømmene ligger enda større arbeidskraftsstrømmer

Hvis vi tar utgangspunkt i eksemplet med virksomheten med jobboppgang siste år, kan vi videre tenke oss at økningen på 6 kom som følge av at virksomheten ansatte 14 nye lønnstakere mens 8 andre lønnstakere sluttet i den aktuelle virksomheten. Det er her arbeidskraftsstrømmene kommer inn. Mens jobbstrømmen i dette tilfellet er en jobboppgang på 6, består arbeidskraftsstrømmene her av 14 nye ansettelser og 8 avsluttede ansettelser. Tabeller over arbeidskraftsstrømmer viser det totale omfanget av slike nye ansettelser og avsluttede ansettelser.

Mens det i jobbstrømmene er virksomhetene og deres antall jobber som står i sentrum, tar arbeidskraftsstrømmene i tillegg utgangspunkt i personer. Følgelig kan tabellene over jobbstrømmer bare fordeles etter virksomhetenes kjennetegn (som næring og sektor) mens tabellene over arbeidskraftsstrømmer også kan fordeles etter personenes kjennetegn (som kjønn og alder).

Men det ligger enda mer informasjon i arbeidskraftsstrømmene enn dette. Vi går tilbake til virksomheten med 14 nye ansettelser og 8 avsluttede ansettelser siste år for å illustrere. Blant de 14 nye ansettelsene siste år var kanskje 4 personer helt nye som lønnstakere mens de 10 andre gikk fra en annen jobb. Tilsvarende, blant de 8 avsluttede ansettelsene begynte kanskje 6 i en annen jobb mens 2 ikke gjorde det og sluttet dermed å være lønnstakere.

Tall over arbeidskraftsstrømmer viser det totale antallet nye lønnstakere samt antallet som har sluttet som lønnstakere siste år. Så bak en nettoendring på 60 000 kan arbeidskraftsstrømmene for eksempel vise at det i løpet av siste år ble 760 000 nye ansettelser, mens det i samme periode ble avsluttet 700 000 ansettelser. De fleste av disse vil være blant personer som har byttet jobb siste år (det vil si avsluttet en ansettelse og begynt på en ny), men en del er selvsagt også nye som lønnstakere mens andre har sluttet som lønnstakere. Noen har dessuten flere jobber og de kan ha sluttet eller begynt i en eller flere av dem.

Strømmene viser høy mobilitet på arbeidsmarkedet

For å si noe om nivået på strømningstallene kan vi igjen ta utgangspunkt i eksemplet med at antallet jobber i Norge økte med 2 prosent fra ett år til det neste. Bak dette nettoendringstallet vil det ligge mye større strømningstall. Med et nettoendringstall på 2 prosent kan jobbstrømmene for eksempel vise jobboppgang på 11 prosent og jobbnedgang på 9 prosent. Tilsvarende kan arbeidskraftsstrømmene vise at nye ansettelser siste år svarte til 27 prosent av jobbene i startåret mens avsluttede ansettelser utgjorde 25 prosent.

Tabellene over jobbstrømmer og over arbeidskraftsstrømmer viser altså omfanget av slike strømmer som er forklart ovenfor. Tallene gir oss derfor betydelig mer informasjon enn det nettoendringstall gjør, særlig når det gjelder mobiliteten og dynamikken på arbeidsmarkedet. Ovenfor har vi gitt tenkte eksempler, men tallene er realistiske og ganske representative for et normalår. Det disse strømningstallene derimot ikke viser er hvilke statuser for eksempel nye lønnstakere hadde før de ble lønnstakere eller hvilken status personer som slutter å være lønnstakere får. Til dette formålet finnes andre typer strømningstall.

Strømmer inn og ut av arbeidsledighet

Grunnlaget for strømningstallene ovenfor er basert på registerdata om lønnstakere og disse tallene gir derfor ikke svar på spørsmålet om hvilke statuser nye lønnstakere har hatt tidligere eller hvilken status de som slutter å være lønnstakere får. Statistikken basert på Arbeidskraftsundersøkelsen (AKU) er derimot basert på et utvalg av hele befolkningen, inkludert dem som ikke jobber. På grunnlag av den statistikken kan vi dermed se hvordan strømmene går mellom det å være sysselsatt, arbeidsledig og utenfor arbeidsstyrken. Tabellen viser hvor mange personer som har gått mellom disse tre arbeidsstyrkestatusene mellom de to sist tilgjengelige kvartalene.

En annen statistikk som også inkluderer dem som ikke er i jobb er Tilknytning til arbeid, utdanning og velferdsordninger, der registerdata blir brukt som kilde. Her blir tallene fordelt etter mange flere kjennetegn og mellom flere arbeidsstyrkestatuser, men til gjengjeld er produksjonstiden lengre enn for AKU. I tabellen er personer som var under utdanning (og ikke sysselsatt) i et startår fordelt etter hvilken arbeidsstyrkestatus de var i fem år seinere.

Oppdragsgiver: Arbeids- og sosialdepartementet.