Flere heltidsarbeidende

Publisert:

I andre kvartal 2019 var det 2 719 000 sysselsatte personer i Norge. Dette var en økning på 22 000 personer fra tilsvarende kvartal året før. Økningen kom blant heltidssysselsatte.

Målt som sysselsettingsprosent var denne økningen på 0,2 prosentpoeng, fra 67,6 prosent andre kvartal i fjor til 67,8 prosent i andre kvartal i år. Økningen er utenfor feilmarginen i AKU. Sist gang sysselsettingsprosenten i andre kvartal var på et høyere nivå var i 2015. Bunnpunktet for sysselsetting i andre kvartal var i 2017 for perioden vi har sammenlignbare data for.

Økningen i sysselsetting over denne perioden har vært i form av heltidsstillinger. Antall deltidssysselsatte har stått praktisk talt i ro, mens antall heltidssysselsatte har økt med 24 000 personer. Av disse var det 18 000 kvinner og 6 000 menn.

1 For å zoome inn i figuren: klikk på periodestart du ønsker å sjå nærmare på i figuren, held markøren inne og dra den gjennom ønsket tidsperiode.

Figur 1. Sysselsettingsrate, personer 15-74 år, andre kvartal

Begge kjønn Menn Kvinner
2006 69.2 72.5 65.9
2007 70.8 74.1 67.3
2008 71.8 74.9 68.6
2009 70.7 73.3 68.0
2010 69.4 71.8 66.9
2011 69.2 71.6 66.8
2012 69.3 71.8 66.8
2013 68.6 71.2 65.9
2014 68.7 71.2 66.2
2015 68.3 70.5 65.9
2016 67.3 69.6 65.0
2017 67.0 69.1 64.9
2018 67.6 70.2 65.0
2019 67.8 70.2 65.2

Flere sysselsatte i helse- og sosialtjenester

Hovedtyngden av økningen i sysselsettingen (opp 18 000) har vært i helse- og sosialtjenester, mens den største nedgangen har vært i offentlig administrasjon, forsvar og sosialforsikring (ned 11 000).

1 For å zoome inn i figuren: klikk på periodestart du ønsker å sjå nærmare på i figuren, held markøren inne og dra den gjennom ønsket tidsperiode.

Figur 2. Heltidsarbeidende som prosent av sysselsatte, personer 15-74 år, andre kvartal

2008 2009 2010 2011 2012 2013 2014 2015 2016 2017 2018 2019
Begge kjønn 72.7 72.3 72.9 73.1 73.3 72.9 73.9 73.7 73.8 74.7 74.6 74.8
Menn 86.6 85.6 85.6 86.3 85.5 84.8 85.9 85.1 84.7 85.5 85.3 85.1
Kvinner 57.1 57.6 59.0 58.5 59.6 59.5 60.5 61.2 61.6 62.8 62.5 63.2

Helse- og sosialtjenester har flest ukeverk

Det er stor forskjell mellom de ulike næringene i hvor mange utførte ukeverk de har. Helse- og sosialtjenester er klart størst, og større enn de de to neste næringene til sammen; bygge- og anleggsvirksomhet og industri.

1 For å zoome inn i figuren: klikk på periodestart du ønsker å sjå nærmare på i figuren, held markøren inne og dra den gjennom ønsket tidsperiode.

Figur 3. Ukeverk etter næring, personer 15-74 år, andre kvartal 2019

(Ukeverk 1000)
Elektrisitet, vann og renovasjon 24
Handel med og reparasjon av motorvogner 39
Finansiering og forsikring 39
Bergverksdrift og utvinning 52
Jordbruk, skogbruk og fiske 61
Overnattings- og serveringsvirksomhet 62
Personlig tjenesteyting 83
Agentur- og engroshandel, unntatt med motorvogner 88
Informasjon og kommunikasjon 88
Forretningsmessig tjenesteyting 98
Transport og lagring 105
Detaljhandel, unntatt med motorvogner 124
Off.adm., forsvar, sosialforsikring 139
Teknisk tjenesteyting, eiendomsdrift 150
Undervisning 159
Industri 172
Bygge- og anleggsvirksomhet 181
Helse- og sosialtjenester 386

Faktaside