Flere sysselsatte

Publisert:

Siden første kvartal i fjor har det blitt 32 000 flere personer i jobb. Antallet svinger litt igjennom året, men trenden er klart oppadgående.

Det er fortsatt et stykke igjen til at sysselsettingsprosenten er tilbake på nivået vi hadde for ti år siden. I figur 1 ser vi likevel en forbedring fra de par siste årene, i og med at vi må tilbake til 2015 (67,6 %) for å finne et bedre resultat for første kvartal enn hva det er for 2019 (67,2 %).

Figur 1. Sysselsettingsrate, personer 15-74 år, første kvartal

Sysselsettingsrate (prosent)
2006 68.2
2007 69.9
2008 71.3
2009 70.5
2010 68.7
2011 68.6
2012 68.8
2013 68.1
2014 67.7
2015 67.6
2016 67.0
2017 66.3
2018 66.8
2019 67.2

Stadig økende utdanningsnivå over de ti siste årene

På tross av svingende konjunkturer gjennom de ti siste årene er det et tydelig trekk at utdanningsnivået øker, både blant dem som er i jobb og blant arbeidsledige. I 2010 utgjorde de som bare hadde grunnskoleutdannelse 20 prosent av de sysselsatte og 50 prosent av de arbeidsledige. I 2019 er de tilsvarende nivåene 15 og 38 prosent.

Figur 2. Grunnskoleutdannede som andel av sysselsatte og som andel av arbeidsledige

Som andel av sysselsatte Som andel av arbeidsledige
1. kv. 2010 20.0 50.0
2. kv. 2010 19.4 48.1
3. kv. 2010 19.5 38.3
4. kv. 2010 18.8 40.9
1. kv. 2011 19.1 47.1
2. kv. 2011 19.6 47.9
3. kv. 2011 19.5 42.0
4. kv. 2011 19.2 39.3
1. kv. 2012 18.9 42.0
2. kv. 2012 19.7 39.6
3. kv. 2012 19.3 40.5
4. kv. 2012 17.2 41.6
1. kv. 2013 17.2 47.1
2. kv. 2013 17.4 42.3
3. kv. 2013 17.5 36.9
4. kv. 2013 17.3 41.2
1. kv. 2014 17.5 38.0
2. kv. 2014 17.5 42.4
3. kv. 2014 17.4 38.5
4. kv. 2014 17.6 37.8
1. kv. 2015 18.2 39.3
2. kv. 2015 18.7 44.4
3. kv. 2015 17.8 36.7
4. kv. 2015 15.6 37.3
1. kv. 2016 16.3 39.7
2. kv. 2016 16.7 36.6
3. kv. 2016 17.0 33.6
4. kv. 2016 16.4 35.3
1. kv. 2017 16.6 40.2
2. kv. 2017 16.9 42.9
3. kv. 2017 17.0 38.6
4. kv. 2017 16.0 39.0
1. kv. 2018 15.9 37.3
2. kv. 2018 16.2 39.4
3. kv. 2018 16.1 34.2
4. kv. 2018 16.4 39.8
1. kv. 2019 15.6 38.0

Bevegelsene i arbeidsmarkedet mellom de to siste kvartalene

I tillegg til å vise nivåtall for ulike arbeidsmarkedsstatuser så presenterer også Arbeidskraftundersøkelsen kvartalsvise strømmer mellom dem. I figur 3 ser vi på hva som har skjedd mellom de to siste kvartalene. Der ser vi at det fra fjerde kvartal 2018 til første kvartal 2019 ble 5 000 flere personer utenfor arbeidsstyrken. Ved å bare se på totalen kan det se ut som om dette var en veldig moderat bevegelse. Men hvis man ser på strømmene så finner vi at bak dette tallet så ligger det

  • 42 000 personer som gikk fra utenfor arbeidsstyrken til arbeidsledige
  • 59 000 som gikk fra utenfor arbeidsstyrken til å bli sysselsatte
  • 73 000 som gikk fra sysselsatte til å være utenfor arbeidsstyrken
  • 33 000 som gikk fra arbeidsledige til utenfor arbeidsstyrken.

Figur 3

Figur 3. Strømmer i arbeidsmarkedet. 4. kvartal 2018 – 1. kvartal 2019. 1 000 personer 

Kvartalsvise arbeidsmarkedsstrømmer

Tradisjonelt har arbeidsmarkedsstatistikk blitt publisert i form av beholdningstall, det vil si antall sysselsatte, arbeidsledige og personer utenfor arbeidsstyrken, på gitte tidspunkt.

Et sentralt trekk ved arbeidsmarkedet er imidlertid at deltakerne beveger seg mellom de ulike arbeidsstyrkestatusene på arbeidsmarkedet: ut og inn av arbeidsstyrken, og mellom arbeidsledighet og sysselsetting. Det er dette som skaper strømmer på arbeidsmarkedet, som ikke fullt ut kommer til uttrykk i den ordinære statistikken. Opptellingen er basert på endringer i arbeidsmarkedsstatus mellom to påfølgende kvartal blant dem som var med i undersøkelsen i begge kvartalene. Den mest forståelige referanseperioden for strømmer er derfor mellom to påfølgende kvartaler, noe som gjør at disse tallene ikke er direkte sammenlignbare med resultatene som blir presentert for kvartalsvis AKU, der man normalt ser på endring mellom samme kvartal over minst to år (med andre ord f.eks. mellom første kvartal 2018 og første kvartal 2019).

Tallene er ikke sesongjusterte. Når man ser på utviklingen over lengre tidsperioder bør man derfor sammenligne samme kvartalsendring for ulike år.

Faktaside