Hver måned blir det publisert to tall over arbeidsledige i Norge: Det ene tallet gjelder dem som er registrert helt arbeidsledige hos NAV. Det andre publiseres av Statistisk sentralbyrå (SSB) og gjelder alle arbeidsledige, også dem som ikke registrerer seg hos NAV.
Begge statistikkene gir verdifull informasjon om arbeidsledigheten, men tallene blir forskjellige selv om de er basert på samme underliggende kriterier for å bli definert som arbeidsledige. Den viktigste årsaken til at tallene blir forskjellige henger sammen med måten opplysningene blir samlet inn på; NAV-tallene er fulltelling av alle som er registrert helt ledige i NAV, mens tallene fra SSB sin Arbeidskraftundersøkelse (AKU) er basert på svar fra et intervju med et utvalg av hele befolkningen. I tillegg oppstår det avvik som følge av at:
- Alderssammensetningen i de to statistikkene er forskjellige
- AKU fanger opp arbeidsledige med svake insentiver til å melde seg hos NAV
- En del NAV-ledige oppgir i AKU at de ikke søker jobb og blir derfor ikke klassifisert som arbeidsledige i AKU
- Enkelte NAV-ledige oppgir i AKU at de har en jobb og blir derfor ikke klassifisert som arbeidsledige i AKU
- Periodisering av søkeperiode og referansetidspunkt for registreringene er forskjellige
Resultatet av disse forskjellene er at kun en av seks av dem som er arbeidsledig i minst én av kildene, blir klassifisert som arbeidsledige i begge kildene.
Formålet med arbeidsledighetsstatistikken som blir publisert av NAV er å vise hvor mange som søker jobb via NAV og hvor mange av disse som mottar dagpenger. Kilden til statistikken er altså et register over alle personer som benytter seg av muligheten til og oppfyller kravene til å være registrert helt ledige hos NAV. Dette kalles fulltelling, som vil si at statistikken gir en fullstendig oversikt over alle som er registrert helt ledige i NAV. Dermed er det ingen utvalgsusikkerhet knyttet til tallene og statistikken kan levere svært detaljerte tall, for eksempel helt ned på kommunenivå. Samtidig vil unge og andre grupper uten krav på dagpenger ha mindre motivasjon til å registrere seg hos NAV, selv om de reelt sett er arbeidsledige. Formålet med arbeidsledighetsstatistikken som blir publisert av SSB er blant annet å vise hvor mange som er arbeidsledige slik dette er definert internasjonalt. Tallene samles inn i Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) ved hjelp av intervju med et utvalg av befolkningen. Disse tallene er internasjonalt sammenlignbare fordi de fleste land produserer tilsvarende statistikk etter samme metodikk (Labour Force Survey – LFS). I tillegg til å gi internasjonalt sammenlignbare tall er det AKU som gir det mest dekkende bildet av den totale arbeidsledigheten, særlig fordi AKU også fanger opp arbeidsledige som søker arbeid uten å registrere seg hos NAV. I AKU blir også utviklingen i ledigheten presentert i et helhetlig system hvor alle personer fordeles i en av de tre gruppene sysselsatt, arbeidsledig eller utenfor arbeidsstyrken.
Norge er ikke alene om å ha to statistikker over arbeidsledige. De aller fleste land det er naturlig å sammenligne Norge med gjennomfører AKU/LFS samtidig som de produserer statistikk basert på dem som mottar dagpenger eller arbeidsledighetstrygd.
Både AKU- og NAV-tallene er basert på samme underliggende kriterier for å bli definert som arbeidsledige. Man må:
- være uten inntektsgivende arbeid
- ha forsøkt å få arbeid (søkekriteriet)
- være tilgjengelig for arbeid (tilgjengelighetskriteriet)
Hvorfor blir tallene forskjellige?
Selv om de underliggende kriteriene for å bli definert som arbeidsledig er lik, blir noen personer:
1) definert som arbeidsledig i AKU, selv om de ikke melder seg som arbeidsledig hos NAV
2) registrert som helt ledig hos NAV, men blir likevel ikke klassifisert som arbeidsledig i AKU
Det er særlig det første av disse punktene som blir trukket frem som forklaring på at AKU- og NAV-tallene spriker. Men som vi skal se, bidrar også det andre punktet til at tallene blir ulike.
Det er også enkelte forskjeller i definisjonene på et mer detaljert nivå som kan føre til avvik i tallene. I AKU må man ha søkt arbeid i løpet av de siste fire ukene for å bli definert som arbeidsledig, mens man i NAV må ha meldt seg ledig eller fornyet meldingen i løpet av de siste to ukene. Personer på tiltak er ikke inkludert i NAV sine tall over helt ledige, mens de i AKU kan bli klassifisert som arbeidsledige dersom de svarer at de er uten jobb, søker jobb og er tilgjengelig for jobb. I tillegg blir permitterte behandlet forskjellig i de to statistikkene, som omtalt i boksen nedenfor.
Personer som er permitterte er inkludert i NAV sin statistikk over arbeidsledige fra første permitteringsdag. Men i henhold til internasjonale definisjoner forankret i Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) skal personer som er midlertidig borte fra jobben sin i 3 måneder eller mindre regnes som sysselsatte. AKU følger den internasjonale definisjonen, så der blir permitterte ikke automatisk kategorisert som arbeidsledige. Som nevnt blir permitterte med varighet i inntil 3 måneder klassifisert som sysselsatte i AKU. Permitterte med forventet varighet utover 3 måneder blir klassifisert som arbeidsledige dersom de i tillegg oppgir i AKU at de har søkt jobb siste fire uker og er tilgjengelig for jobb de neste to ukene. Dersom de ikke oppfyller begge disse kriteriene om søking og tilgjengelighet, blir de klassifisert som å være utenfor arbeidsstyrken. Dette har vært regelen siden omleggingen av AKU i 2021. Før omleggingen ble permitterte med forventet varighet utover 3 måneder klassifisert som arbeidsledige i AKU uavhengig av de kriteriene om å søke og å være tilgjengelig. Disse forskjellene i hvordan permitterte blir behandlet i de to statistikkene ga store utslag under koronakrisen våren 2020. I begynnelsen av krisen viste tallene fra NAV en enorm økning i antallet registrerte helt ledige mens ledighetstallene fra AKU var nokså stabile. I AKU ga den store permitteringsbølgen seg derimot utslag i en stor økning i antall sysselsatte som var midlertidig fraværende fra jobben sin (de permitterte) og en tilsvarende stor nedgang i de utførte ukeverkene. Ettersom AKU lå nærmere hvordan permitterte ble behandlet i de internasjonale definisjonene av sysselsetting og arbeidsledighet, var det under koronakrisen mulig å sammenligne situasjonen i Norge med andre europeiske land basert på AKU/LFS-tallene.
I tillegg fører blant annet ulike referanseperioder til at enkelte registrerte helt ledige hos NAV er sysselsatt i AKU. Mens AKU dekker alle ukene i løpet av perioden undersøkelsen gir tall for (måneden/kvartalet/året), gjelder tallene fra NAV utgangen av måneden.
Dessuten kan En person er registrert bosatt i Det sentrale folkeregisteret dersom vedkommende forventes å oppholde seg i landet i minst seks måneder. Ikke-bosatte personer forventes å oppholde seg i landet i mindre enn seks måneder. være registrert hos NAV mens denne gruppen ikke vil være med i AKU fordi undersøkelsen kun omfatter registrerte bosatte personer i private husholdninger. Dette utgjør normalt ingen noen stor gruppe. NAV opererer også i praksis med en snevrere aldersavgrensning enn i AKU, noe vi kommenterer lenger ned.
Kun en sjettedel er arbeidsledige i begge kildene
Figur 1 viser graden av overlapp mellom de AKU-ledige og NAV-ledige (det vil si NAV-ledige som svarer i AKU, blåst opp med AKU-vekter). Personer på tiltak er ikke med i denne figuren. Til sammen var 137 000 personer arbeidsledige ifølge NAV og/eller ifølge AKU i 2023. Bare 22 000 av dem, altså omtrent en sjettedel, var arbeidsledige i begge statistikkene.
Venn-diagram som viser at 107 000 personer 15–74 år er arbeidsledige i AKU, 52 000 personer er arbeidsledige i NAV (estimert i AKU), og av disse er 22 000 personer arbeidsledige både i AKU og NAV.
Blant de 107 000 personene i alderen 15–74 år som var arbeidsledige ifølge AKU (grønt og grått), var bare 21 prosent (22 000 personer) også registrert som ledig hos NAV (grått). Når vi tar utgangspunkt i de 52 000 NAV-ledige (rosa og grått) ble over halvparten, 58 prosent, ikke fanget opp som ledige i AKU (rosa) i 2023.
Antallet på 52 000 NAV-ledige i figur 1 er her en estimert verdi fra AKU basert på koblingen mellom AKU og registeret fra NAV, men det ligger ganske nærme det faktiske antallet NAV-ledige i 2023 uttrykt som et årsgjennomsnitt (53 000).
Ifølge den internasjonale definisjonen AKU følger, kan en arbeidsledig person minimum være 15 år og maksimum 74 år. AKU gir tall over arbeidsledige også for andre aldersgrupper, men det er dette videste aldersspennet på 15–74 år som er standard for arbeidsledighetsmålet fra AKU. I tillegg operer AKU også med aldersspennet 20–66 år i mange tabeller.
Statistikken fra NAV har nedre aldersgrense 15 år (i tråd med arbeidsmiljøloven), men ingen øvre aldersgrense. I praksis er imidlertid det store flertallet innenfor aldersspennet 20–66 år. Dette henger sammen med at personer under utdanning eller opplæring og personer over 66 år ikke kan motta dagpenger i henhold til folketrygdloven.
Når vi avgrenser analysen til personer i alderen 20–66 år blir derfor overlappet større, som vist i figur 2 nedenfor. Blant de 77 000 personene i alderen 20–66 år som var arbeidsledige ifølge AKU (grønt og grått), var 29 prosent (22 000 personer) også registrert som ledig hos NAV (grått). Av de 51 000 NAV-ledige (rosa og grått) i alderen 20–66 år ble 57 prosent ikke fanget opp som ledige i AKU (rosa) i 2023. Antallet NAV-ledige i figuren er fortsatt en estimert verdi basert på koblingen mellom AKU og registeret fra NAV.
Venn-diagram som viser at 77 000 personer 20–66 år er arbeidsledige i AKU, 51 000 personer er arbeidsledige i NAV (estimert i AKU), og av disse er 22 000 personer arbeidsledige både i AKU og NAV.
For å kunne si noe om hva det er som fører til at såpass mange bare blir klassifisert som arbeidsledig i én av statistikkene, har vi koblet de to kildene. Det vil si at vi har funnet ut om de som blir intervjuet i AKU har vært registrert hos NAV (Arena-registeret). Dermed har vi kunnet se hva NAV-ledige har svart i AKU og hvorfor ikke alle av dem blir klassifisert som ledige der. Tilsvarende har vi kunnet se nærmere på hvem de AKU-ledige som ikke samtidig er NAV-ledige er og hva de har svart i AKU. Les mer om koblingen av de to kildene i boksen lengst ned i artikkelen.
Hvorfor blir ikke alle NAV-ledige også AKU-ledige?
Figur 3 viser hvordan fire grupper i befolkningen 20–66 år fordeler seg etter de tre kriteriene for å bli definert som arbeidsledig i AKU. De fire gruppene er:
- NAV-ledige (51 000)
- personer på tiltak (12 000)
- personer under utdanning (387 000)
- resten (2 903 000)
De to første gruppene har vi identifisert gjennom koblingen med Arena-registeret fra NAV. De under utdanning har enten svart i AKU at de har vært elev, student eller lærling siste fire uker eller fått imputert dette på bakgrunn av registerinformasjon. Den resterende gruppen er alle andre enn de som tilhører en av de tre førstnevnte gruppene. Gruppene er gjensidig utelukkende, så en person er bare med i én av de fire gruppene (og plassert i den lengst til venstre hvis de i utgangspunktet er med i flere).
Diagrammet viser hvordan fire grupper i befolkningen 20–66 år fordeler seg etter de tre kriteriene for å bli definert som arbeidsledig i AKU, som utgjør totalt 77 000 personer. De fire gruppene er NAV-ledige (51 000), personer på tiltak (12 000), personer under utdanning (387 000) og resten (2 903 000).
Noen av de NAV-ledige blir klassifisert som sysselsatte i AKU, som betyr at de ikke ender opp som arbeidsledige i AKU. Når disse NAV-ledige blir intervjuet i AKU svarer de altså at de hadde en jobb i referanseuka. Noe av avviket kan henge sammen med forskjellene i referanseperioder, som tidligere omtalt. Andre mulige forklaringer kan være at det gis uriktige opplysninger enten til NAV eller i AKU.
Ikke alle NAV-ledige søkte jobb ifølge AKU
Det store flertallet av NAV-ledige var ikke i jobb ifølge AKU – og dermed får de spørsmålene i AKU om jobbsøking. Av de 39 000 NAV-ledige (og som ifølge AKU ikke er i arbeid), søkte 25 000 arbeid ifølge AKU.
For å være registrert helt ledig hos NAV må man søke arbeid ved NAV, som i praksis betyr at man må ha meldt seg eller fornyet meldingen i løpet av de to siste ukene. I AKU blir imidlertid ikke det å levere meldekort i seg selv regnet for å være en «aktiv søkemetode», altså en søkemetode som tilfredsstiller kravet om å ha søkt arbeid siste fire uker. Dette er i tråd med den internasjonale definisjonen av arbeidsledighet, som AKU følger. For mer informasjon om hva som regnes som «aktive søkemetoder», se boks nedenfor.
Å ha forsøkt å få arbeid via NAV, å bruke NAV for å få informasjon om mulige ledige stillinger eller for å følge opp et jobbtilbud foreslått av NAV, er derimot regnet som aktive søkemetoder. To tredjedeler av de NAV-ledige oppfølger søkekriteriet i AKU, og svært mange av disse (22 000 av 25 000) oppfyller dessuten også tilgjengelighetskriteriet. Dette betyr at de har svart bekreftende på at de er tilgjengelige for arbeid de nærmeste to ukene.
I tillegg til kriteriet om ikke å være sysselsatt i den uka respondenten intervjues om (enten i arbeid eller som midlertidig fraværende) og kriteriet om å være tilgjengelig for å begynne å jobbe innen to uker, må en person aktivt ha forsøkt å skaffe seg arbeid for å bli klassifisert som arbeidsledig i AKU. Det betyr at personen først må ha svart «ja» på følgende spørsmål: «Har du forsøkt å få arbeid i løpet av de siste 4 ukene, regnet frem til [dato]? Regn også med mindre jobber, samt forsøk på å starte egen virksomhet.» Deretter må personen svare «ja» på ett av følgende spørsmål: - Har du sendt noen jobbsøknad? - Har du sjekket utlysninger av ledige stillinger? - Har du tatt kontakt med mulige arbeidsgivere? -Har du forsøkt å finne arbeid via NAV de siste 4 ukene? - Har du spurt venner, slektninger eller bekjente om hjelp til å finne arbeid? - Har du søkt ved å kontakte et vikarbyrå eller lignende? - Har du lagt ut eller oppdatert din CV de siste 4 ukene for å få jobbtilbud? - Har du gjennomført et intervju eller en test for å få jobb? - Har du gjort noe de siste 4 ukene for å starte opp din egen virksomhet? Respondenter som svarer «ja» på et av spørsmålene ovenfor får ikke de påfølgende spørsmålene, men går rett til spørsmålet om tilgjengelighet. En som bekrefter å ha sendt jobbsøknad får for eksempel ingen flere spørsmål om søkemetoder. Det er en liten gruppe som ikke behøver å bekrefte en slik aktiv søkemetode og som likevel blir klassifisert som arbeidsledige. Dette gjelder personer som oppgir at de ikke har søkt etter arbeid fordi de har fått en jobb som de enten: 1) begynte i etter uka de intervjues om (for hvis ikke skulle de selvsagt vært klassifisert som sysselsatte), eller 2) ikke har begynt i ennå, men som de skal begynne i innen tre måneder (og som de kunne ha begynt i innen to uker). Dette er som nevnt en liten gruppe og utgjør det eneste unntaket fra regelen om at arbeidsledige i AKU aktivt må ha forsøkt å få arbeid siste fire uker.
Blant personer på tiltak ser vi omtrent samme mønster som blant NAV-ledige, men det er færre tiltaksdeltakere som ender opp med å bli klassifisert som AKU-ledige enn tilfellet er for NAV-ledige. Dette er som forventet siden personer på tiltak ikke er underlagt samme regler som NAV-ledige. Av de 12 000 personene på tiltak (estimert i AKU) i 2023 endte 5 000 opp som arbeidsledige i AKU.
16 000 studenter er også arbeidsledige uten å melde seg hos NAV
Den klart viktigste forklaringen på at arbeidsledighetstallene fra NAV og AKU spriker også når vi tar hensyn til forskjeller i aldersavgrensninger, er at AKU fanger opp arbeidsledige som ikke registrerer seg hos NAV av ulike grunner. Dette er reelt arbeidsledige personer som ofte ikke har krav på dagpenger og som derfor har mindre insentiv til å registrere seg hos NAV. Én slik gruppe er personer under utdanning, altså studenter.
Figur 3 viser at en betydelig andel av dem under utdanning var sysselsatt, dette var i all hovedsak studenter med en deltidsjobb ved siden av studiene. Videre ser vi at kun et mindretall (28 000) av de ikke-sysselsatte studentene søkte etter jobb. Av dem oppfylte 16 000 dessuten tilgjengelighetskriteriet og ble dermed klassifisert som arbeidsledige i AKU.
Det er viktig å understreke at denne ledighetsgruppen også er registrert å være under utdanning i AKU, så det er hele tiden mulig å se hvor mange av de AKU-ledige som også er studenter eller elever. Dette er relevant informasjon å ha siden det kan innvendes at det er mindre bekymringsfullt med noe ledighet blant studenter enn for eksempel blant ferdig utdannede. Men disse studentene oppfyller alle de tre kriteriene for å være arbeidsledig og må derfor også klassifiseres som det i AKU.
I tillegg var enda 34 000 AKU-ledige ikke registrert hos NAV
I tillegg til studentene beskrevet ovenfor har vi en stor og svært sammensatt gruppe som i figur 3 blir kalt «resten». Dette er altså personer som verken er registrert hos NAV (helt ledig eller på tiltak) eller er under utdanning ifølge AKU. Det store flertallet var selvsagt sysselsatt, og de som ikke var i jobb besto av uføre, førtidspensjonister, hjemmearbeidende og av reelt arbeidsledige.
Det store flertallet av de 529 000 i denne «rest-gruppen» uten jobb, søkte heller ikke jobb ifølge AKU. Dette er altså i hovedsak uføre, førtidspensjonister og Personer som har husarbeid i eget hjem som sin hovedsakelige virksomhet.. Det er viktig å huske på at mange av dem likevel kan ha et ønske om arbeid, men de oppfyller altså ikke søkekriteriet for å bli klassifisert som arbeidsledige i AKU. Av de 47 000 i «rest-gruppen» som oppfyller søkekriteriet, var det 34 000 som oppfylte tilgjengelighetskriteriet og ble klassifisert som arbeidsledige i AKU.
Hvem er disse 34 000?
Blant de 34 000 er unge noe overrepresentert, selv om personene i denne gruppen altså ikke er under utdanning. Det er litt flere menn enn kvinner i denne gruppen, men det er flest menn også for arbeidsledige totalt sett. Innvandrere er noe overrepresentert blant disse 34 000.
I AKU oppgir personer uten jobb en hovedsakelig virksomhet, som skal være en helt subjektiv vurdering og opp til den som intervjues selv å velge. Mulige kategorier inkluderer hjemmearbeidende, student/skoleelev, arbeidsufør, arbeidsledig og yrkesaktiv. I denne gruppen oppgir det store flertallet arbeidsledig, etterfulgt av yrkesaktiv. Så vi får ikke så mye mer informasjon ut av dette spørsmålet annet enn å registrere at svært få oppgir å være arbeidsufør eller hjemmearbeidende.
Grupper som av forskjellige grunner ikke har rettigheter til å motta dagpenger fanges i større grad opp som ledige i AKU enn hos NAV. Hovedgrunnen til dette er at de har lave insentiver til å melde seg hos NAV. To slike grupper med lave insentiver er unge, særlig dem under utdanning, og innvandrere. I tillegg er insentivene til å melde seg som ledig hos NAV lave i alle andre grupper som av ulike grunner ikke har vært i jobb. Dette kan for eksempel være tidligere hjemmearbeidende, uføre eller andre utenfor arbeidsstyrken. Strømningstall viser at AKU fanger opp ledighet også i disse gruppene. I 2023 var det i gjennomsnitt rundt 45 000 personer som gikk fra å være utenfor arbeidsstyrken til å bli arbeidsledig fra det ene kvartalet til det neste. Mange av dem hadde sannsynligvis lave insentiver til å melde seg ledige hos NAV.
Avviket varierer over tid
I årene 2006–2014 var avviket mellom de to ledighetsprosentene i gjennomsnitt 1 prosentpoeng, altså at arbeidsledighetsprosenten slik den måles av NAV i gjennomsnitt var 1 prosentpoeng lavere enn den målt i AKU. (For utregningen av begge prosentmålene benyttes arbeidsstyrken definert av AKU i nevneren.) I 2015 økte avviket og har siden den tid – når vi holder utenom det svært spesielle året 2020 – i gjennomsnitt ligget på rundt 1,6 prosentpoeng.
Figur 4 viser hvordan avviket mellom de to ledighetsmålene har variert over tid. Under koronakrisen i 2020 var avviket eksepsjonelt stort og skyldtes den ovennevnte forskjellen i hvordan permitterte blir behandlet i de to statistikkene. I mars 2020 ble svært mange permittert, og disse ble umiddelbart inkludert i NAV-tallene mens de i tråd med internasjonale definisjoner av arbeidsmarkedsstatuser ble klassifisert som midlertidig fraværende sysselsatte. Økningen i AKU-ledigheten kom først i månedene etter og med en lavere topp enn NAV-ledigheten. Vinteren 2020/2021 var avviket mellom de to målene tilbake på omtrent samme nivå som før koronakrisen inntraff.
De siste tilgjengelige tallene viser at avviket igjen kan ha begynt å øke noe; gjennom året 2023 økte AKU-ledigheten noe mer enn NAV-ledigheten. Økningen i AKU-ledigheten kom i stor grad blant unge i alderen 15–24 år, som følge av at flere i denne gruppen forsøkte å få seg jobb. Disse har sjelden krav på dagpenger og dermed lave insentiver til å melde seg som ledig hos NAV.
Etter en periode med større avvik mellom de to ledighetsmålene enn det man tidligere hadde observert, satt Finansdepartementet og Arbeids- og sosialdepartementet (nå Arbeids- og inkluderingsdepartementet) ned en arbeidsgruppe i 2016 som i en rapport drøftet mulige forklaringer på det økte avviket. Det økte avviket hang særlig sammen med at AKU viste en kraftigere økning enn NAV i følgende tre grupper: - Personer under 40 år, der mange av de yngste var under utdanning og søkte deltids- eller feriejobb - Langtidsledige (definert som ledige i mer enn et halvt år) - Bosatte på Østlandet Arbeidsgruppen gjorde lignende koblinger mellom de to kildene som i denne artikkelen og kom frem til at mesteparten av økningen i AKU-ledighetene disse årene med økt avvik kom blant personer som ikke var registrert helt ledige i NAV-systemet. Noe var drevet av personer med nedsatt arbeidsevne eller arbeidssøkere på arbeidsmarkedstiltak, men omtrent halvparten av økningen kom blant personer som ikke var registrert i NAV-systemet i det hele tatt. En god del av disse var under utdanning. En av forklaringene arbeidsgruppen til dels fant støtte for var at ledigheten i perioden med økt avvik mellom de to kildene særlig rammet personer som er mindre tilbøyelige til å registrere seg hos NAV. Igjen ble personer under utdanning trukket frem, men også nyutdannede som ikke melder seg til NAV fordi de ikke har hatt rett på dagpenger. Arbeidsgruppen fant ingen klare holdepunkter for at det økte avviket var drevet av innvandrere på jakt etter sin første jobb i Norge, eller hadde sin årsak i endringer i regelverk og stønadsordninger eller forårsaket av skjevheter i AKU-utvalget.
Arbeidsledighetstallene fra NAV og AKU er viktige indikatorer, men de er ikke de eneste for å beskrive situasjonen på arbeidsmarkedet. Både sysselsettingstall fra AKU og fra statistikken Antall arbeidsforhold og lønn publiseres månedlig og gir verdifull informasjon om konjunkturutviklingen. I tillegg burde sysselsettingstall og ledighetstallene sees i sammenheng med andre, supplerende indikatorer for å få et godt overblikk over situasjonen på arbeidsmarkedet.
For å se nærmere på forskjeller mellom AKU og Arena er kildene koblet sammen på personnivå per måned. Tidligere ble populasjonen i AKU avgrenset til de to siste ukene i måneden som ligger nærmest opp mot referansetidspunktet i Arena, slik at bare om lag halvparten av AKU-utvalget ble benyttet. Dette ble gjort for å redusere feil som følge av ulike referanseperioder i de to kildene. Vektene i AKU ble deretter tilpasset slik at tallene for sysselsatte og arbeidsledige var identiske med de faktisk publiserte tallene. For å redusere usikkerhet knyttet til utvalgsstørrelsen i AKU og eventuelle etterslep på registreringer i Arena-registeret, er dette endret slik at AKU-utvalget for hele måneden ligger til grunn for koblingen. Personene registrert i Arena og som har svart i AKU, er blåst opp med AKU-vektene. NAV-tallene i denne artikkelen er derfor ikke de faktiske tallene publisert av NAV, men estimerte tall basert på AKU og koblingen med Arena.
