Hvorfor ulike arbeidsledighetstall?

Hver måned blir det publisert to tall over arbeidsledige i Norge: Det ene tallet gjelder dem som er registrert helt arbeidsledige hos NAV. Det andre publiseres av Statistisk sentralbyrå (SSB) og gjelder alle arbeidsledige, også dem som ikke registrerer seg hos NAV.

Begge statistikkene gir verdifull informasjon om arbeidsledigheten, men tallene blir forskjellige selv om de er basert på samme underliggende kriterier for å bli definert som arbeidsledige. Den viktigste årsaken til at tallene blir forskjellige henger sammen med måten opplysningene blir samlet inn på; NAV-tallene er fulltelling av alle som er registrert helt ledige i NAV, mens tallene fra SSB sin Arbeidskraftundersøkelse (AKU) er basert på svar fra et intervju med et utvalg av hele befolkningen. I tillegg oppstår det avvik som følge av at:

• Alderssammensetningen i de to statistikkene er forskjellige
• AKU fanger opp arbeidsledige med svake insentiver til å melde seg hos NAV
• En del NAV-ledige oppgir i AKU at de ikke søker jobb og blir derfor ikke klassifisert som arbeidsledige i AKU
• Enkelte NAV-ledige oppgir i AKU at de har en jobb og blir derfor ikke klassifisert som arbeidsledige i AKU
• Periodisering av søkeperiode og referansetidspunkt for registreringene er forskjellige

Resultatet av disse forskjellene er at kun en av seks av dem som er arbeidsledig i minst én av kildene, blir klassifisert som arbeidsledige i begge kildene.

Norge er ikke alene om å ha to statistikker over arbeidsledige. De aller fleste land det er naturlig å sammenligne Norge med gjennomfører AKU/LFS samtidig som de produserer statistikk basert på dem som mottar dagpenger eller arbeidsledighetstrygd.

Både AKU- og NAV-tallene er basert på samme underliggende kriterier for å bli definert som arbeidsledige. Man må:

• være uten inntektsgivende arbeid
• ha forsøkt å få arbeid (søkekriteriet)
• være tilgjengelig for arbeid (tilgjengelighetskriteriet)

Hvorfor blir tallene forskjellige?

Selv om de underliggende kriteriene for å bli definert som arbeidsledig er lik, blir noen personer:

1)  definert som arbeidsledig i AKU, selv om de ikke melder seg som arbeidsledig hos NAV

2)  registrert som helt ledig hos NAV, men blir likevel ikke klassifisert som arbeidsledig i AKU

Det er særlig det første av disse punktene som blir trukket frem som forklaring på at AKU- og NAV-tallene spriker. Men som vi skal se, bidrar også det andre punktet til at tallene blir ulike.

Det er også enkelte forskjeller i definisjonene på et mer detaljert nivå som kan føre til avvik i tallene. I AKU må man ha søkt arbeid i løpet av de siste fire ukene for å bli definert som arbeidsledig, mens man i NAV må ha meldt seg ledig eller fornyet meldingen i løpet av de siste to ukene. Personer på tiltak er ikke inkludert i NAV sine tall over helt ledige, mens de i AKU kan bli klassifisert som arbeidsledige dersom de svarer at de er uten jobb, søker jobb og er tilgjengelig for jobb. I tillegg blir permitterte behandlet forskjellig i de to statistikkene, som omtalt i boksen nedenfor.

I tillegg fører blant annet ulike referanseperioder til at enkelte registrerte helt ledige hos NAV er sysselsatt i AKU. Mens AKU dekker alle ukene i løpet av perioden undersøkelsen gir tall for (måneden/kvartalet/året), gjelder tallene fra NAV utgangen av måneden.

Dessuten kan ikke-bosatte personerEn person er registrert bosatt i Det sentrale folkeregisteret dersom vedkommende forventes å oppholde seg i landet i minst seks måneder. Ikke-bosatte personer forventes å oppholde seg i landet i mindre enn seks måneder.Lukk være registrert hos NAV mens denne gruppen ikke vil være med i AKU fordi undersøkelsen kun omfatter registrerte bosatte personer i private husholdninger. Dette utgjør normalt ingen noen stor gruppe. NAV opererer også i praksis med en snevrere aldersavgrensning enn i AKU, noe vi kommenterer lenger ned.

Kun en sjettedel er arbeidsledige i begge kildene

Figur 1 viser graden av overlapp mellom de AKU-ledige og NAV-ledige (det vil si NAV-ledige som svarer i AKU, blåst opp med AKU-vekter). Personer på tiltak er ikke med i denne figuren. Til sammen var 137 000 personer arbeidsledige ifølge NAV og/eller ifølge AKU i 2023. Bare 22 000 av dem, altså omtrent en sjettedel, var arbeidsledige i begge statistikkene.

Vis som figurVis som tabell

---

Tekstbeskrivelse og kilde

Venn-diagram som viser at 107 000 personer 15–74 år er arbeidsledige i AKU, 52 000 personer er arbeidsledige i NAV (estimert i AKU), og av disse er 22 000 personer arbeidsledige både i AKU og NAV.

Blant de 107 000 personene i alderen 15–74 år som var arbeidsledige ifølge AKU (grønt og grått), var bare 21 prosent (22 000 personer) også registrert som ledig hos NAV (grått). Når vi tar utgangspunkt i de 52 000 NAV-ledige (rosa og grått) ble over halvparten, 58 prosent, ikke fanget opp som ledige i AKU (rosa) i 2023.

Antallet på 52 000 NAV-ledige i figur 1 er her en estimert verdi fra AKU basert på koblingen mellom AKU og registeret fra NAV, men det ligger ganske nærme det faktiske antallet NAV-ledige i 2023 uttrykt som et årsgjennomsnitt (53 000).

Ifølge den internasjonale definisjonen AKU følger, kan en arbeidsledig person minimum være 15 år og maksimum 74 år. AKU gir tall over arbeidsledige også for andre aldersgrupper, men det er dette videste aldersspennet på 15–74 år som er standard for arbeidsledighetsmålet fra AKU. I tillegg operer AKU også med aldersspennet 20–66 år i mange tabeller.

Statistikken fra NAV har nedre aldersgrense 15 år (i tråd med arbeidsmiljøloven), men ingen øvre aldersgrense. I praksis er imidlertid det store flertallet innenfor aldersspennet 20–66 år. Dette henger sammen med at personer under utdanning eller opplæring og personer over 66 år ikke kan motta dagpenger i henhold til folketrygdloven.

Når vi avgrenser analysen til personer i alderen 20–66 år blir derfor overlappet større, som vist i figur 2 nedenfor. Blant de 77 000 personene i alderen 20–66 år som var arbeidsledige ifølge AKU (grønt og grått), var 29 prosent (22 000 personer) også registrert som ledig hos NAV (grått). Av de 51 000 NAV-ledige (rosa og grått) i alderen 20–66 år ble 57 prosent ikke fanget opp som ledige i AKU (rosa) i 2023. Antallet NAV-ledige i figuren er fortsatt en estimert verdi basert på koblingen mellom AKU og registeret fra NAV.

Vis som figurVis som tabell

---

Tekstbeskrivelse og kilde

Venn-diagram som viser at 77 000 personer 20–66 år er arbeidsledige i AKU, 51 000 personer er arbeidsledige i NAV (estimert i AKU), og av disse er 22 000 personer arbeidsledige både i AKU og NAV.

For å kunne si noe om hva det er som fører til at såpass mange bare blir klassifisert som arbeidsledig i én av statistikkene, har vi koblet de to kildene. Det vil si at vi har funnet ut om de som blir intervjuet i AKU har vært registrert hos NAV (Arena-registeret). Dermed har vi kunnet se hva NAV-ledige har svart i AKU og hvorfor ikke alle av dem blir klassifisert som ledige der. Tilsvarende har vi kunnet se nærmere på hvem de AKU-ledige som ikke samtidig er NAV-ledige er og hva de har svart i AKU. Les mer om koblingen av de to kildene i boksen lengst ned i artikkelen.

Hvorfor blir ikke alle NAV-ledige også AKU-ledige?

Figur 3 viser hvordan fire grupper i befolkningen 20–66 år fordeler seg etter de tre kriteriene for å bli definert som arbeidsledig i AKU. De fire gruppene er:

• NAV-ledige (51 000)
• personer på tiltak (12 000)
• personer under utdanning (387 000)
• resten (2 903 000)

De to første gruppene har vi identifisert gjennom koblingen med Arena-registeret fra NAV. De under utdanning har enten svart i AKU at de har vært elev, student eller lærling siste fire uker eller fått imputert dette på bakgrunn av registerinformasjon. Den resterende gruppen er alle andre enn de som tilhører en av de tre førstnevnte gruppene. Gruppene er gjensidig utelukkende, så en person er bare med i én av de fire gruppene (og plassert i den lengst til venstre hvis de i utgangspunktet er med i flere).

Vis som figurVis som tabell

---

Tekstbeskrivelse og kilde

Diagrammet viser hvordan fire grupper i befolkningen 20–66 år fordeler seg etter de tre kriteriene for å bli definert som arbeidsledig i AKU, som utgjør totalt 77 000 personer. De fire gruppene er NAV-ledige (51 000), personer på tiltak (12 000), personer under utdanning (387 000) og resten (2 903 000).

Noen av de NAV-ledige blir klassifisert som sysselsatte i AKU, som betyr at de ikke ender opp som arbeidsledige i AKU. Når disse NAV-ledige blir intervjuet i AKU svarer de altså at de hadde en jobb i referanseuka. Noe av avviket kan henge sammen med forskjellene i referanseperioder, som tidligere omtalt. Andre mulige forklaringer kan være at det gis uriktige opplysninger enten til NAV eller i AKU.

Ikke alle NAV-ledige søkte jobb ifølge AKU

Det store flertallet av NAV-ledige var ikke i jobb ifølge AKU – og dermed får de spørsmålene i AKU om jobbsøking. Av de 39 000 NAV-ledige (og som ifølge AKU ikke er i arbeid), søkte 25 000 arbeid ifølge AKU.

For å være registrert helt ledig hos NAV må man søke arbeid ved NAV, som i praksis betyr at man må ha meldt seg eller fornyet meldingen i løpet av de to siste ukene. I AKU blir imidlertid ikke det å levere meldekort i seg selv regnet for å være en «aktiv søkemetode», altså en søkemetode som tilfredsstiller kravet om å ha søkt arbeid siste fire uker. Dette er i tråd med den internasjonale definisjonen av arbeidsledighet, som AKU følger. For mer informasjon om hva som regnes som «aktive søkemetoder», se boks nedenfor.

Å ha forsøkt å få arbeid via NAV, å bruke NAV for å få informasjon om mulige ledige stillinger eller for å følge opp et jobbtilbud foreslått av NAV, er derimot regnet som aktive søkemetoder. To tredjedeler av de NAV-ledige oppfølger søkekriteriet i AKU, og svært mange av disse (22 000 av 25 000) oppfyller dessuten også tilgjengelighetskriteriet. Dette betyr at de har svart bekreftende på at de er tilgjengelige for arbeid de nærmeste to ukene.

Blant personer på tiltak ser vi omtrent samme mønster som blant NAV-ledige, men det er færre tiltaksdeltakere som ender opp med å bli klassifisert som AKU-ledige enn tilfellet er for NAV-ledige. Dette er som forventet siden personer på tiltak ikke er underlagt samme regler som NAV-ledige. Av de 12 000 personene på tiltak (estimert i AKU) i 2023 endte 5 000 opp som arbeidsledige i AKU.

16 000 studenter er også arbeidsledige uten å melde seg hos NAV

Den klart viktigste forklaringen på at arbeidsledighetstallene fra NAV og AKU spriker også når vi tar hensyn til forskjeller i aldersavgrensninger, er at AKU fanger opp arbeidsledige som ikke registrerer seg hos NAV av ulike grunner. Dette er reelt arbeidsledige personer som ofte ikke har krav på dagpenger og som derfor har mindre insentiv til å registrere seg hos NAV. Én slik gruppe er personer under utdanning, altså studenter.

Figur 3 viser at en betydelig andel av dem under utdanning var sysselsatt, dette var i all hovedsak studenter med en deltidsjobb ved siden av studiene. Videre ser vi at kun et mindretall (28 000) av de ikke-sysselsatte studentene søkte etter jobb. Av dem oppfylte 16 000 dessuten tilgjengelighetskriteriet og ble dermed klassifisert som arbeidsledige i AKU.

Det er viktig å understreke at denne ledighetsgruppen også er registrert å være under utdanning i AKU, så det er hele tiden mulig å se hvor mange av de AKU-ledige som også er studenter eller elever. Dette er relevant informasjon å ha siden det kan innvendes at det er mindre bekymringsfullt med noe ledighet blant studenter enn for eksempel blant ferdig utdannede. Men disse studentene oppfyller alle de tre kriteriene for å være arbeidsledig og må derfor også klassifiseres som det i AKU.

I tillegg var enda 34 000 AKU-ledige ikke registrert hos NAV

I tillegg til studentene beskrevet ovenfor har vi en stor og svært sammensatt gruppe som i figur 3 blir kalt «resten». Dette er altså personer som verken er registrert hos NAV (helt ledig eller på tiltak) eller er under utdanning ifølge AKU. Det store flertallet var selvsagt sysselsatt, og de som ikke var i jobb besto av uføre, førtidspensjonister, hjemmearbeidende og av reelt arbeidsledige.

Det store flertallet av de 529 000 i denne «rest-gruppen» uten jobb, søkte heller ikke jobb ifølge AKU. Dette er altså i hovedsak uføre, førtidspensjonister og hjemmearbeidendePersoner som har husarbeid i eget hjem som sin hovedsakelige virksomhet.Lukk. Det er viktig å huske på at mange av dem likevel kan ha et ønske om arbeid, men de oppfyller altså ikke søkekriteriet for å bli klassifisert som arbeidsledige i AKU. Av de 47 000 i «rest-gruppen» som oppfyller søkekriteriet, var det 34 000 som oppfylte tilgjengelighetskriteriet og ble klassifisert som arbeidsledige i AKU.

Hvem er disse 34 000?

Blant de 34 000 er unge noe overrepresentert, selv om personene i denne gruppen altså ikke er under utdanning. Det er litt flere menn enn kvinner i denne gruppen, men det er flest menn også for arbeidsledige totalt sett. Innvandrere er noe overrepresentert blant disse 34 000.

I AKU oppgir personer uten jobb en hovedsakelig virksomhet, som skal være en helt subjektiv vurdering og opp til den som intervjues selv å velge. Mulige kategorier inkluderer hjemmearbeidende, student/skoleelev, arbeidsufør, arbeidsledig og yrkesaktiv. I denne gruppen oppgir det store flertallet arbeidsledig, etterfulgt av yrkesaktiv. Så vi får ikke så mye mer informasjon ut av dette spørsmålet annet enn å registrere at svært få oppgir å være arbeidsufør eller hjemmearbeidende.

Grupper som av forskjellige grunner ikke har rettigheter til å motta dagpenger fanges i større grad opp som ledige i AKU enn hos NAV. Hovedgrunnen til dette er at de har lave insentiver til å melde seg hos NAV. To slike grupper med lave insentiver er unge, særlig dem under utdanning, og innvandrere. I tillegg er insentivene til å melde seg som ledig hos NAV lave i alle andre grupper som av ulike grunner ikke har vært i jobb. Dette kan for eksempel være tidligere hjemmearbeidende, uføre eller andre utenfor arbeidsstyrken. Strømningstall viser at AKU fanger opp ledighet også i disse gruppene. I 2023 var det i gjennomsnitt rundt 45 000 personer som gikk fra å være utenfor arbeidsstyrken til å bli arbeidsledig fra det ene kvartalet til det neste. Mange av dem hadde sannsynligvis lave insentiver til å melde seg ledige hos NAV.

Avviket varierer over tid

I årene 2006–2014 var avviket mellom de to ledighetsprosentene i gjennomsnitt 1 prosentpoeng, altså at arbeidsledighetsprosenten slik den måles av NAV i gjennomsnitt var 1 prosentpoeng lavere enn den målt i AKU. (For utregningen av begge prosentmålene benyttes arbeidsstyrken definert av AKU i nevneren.) I 2015 økte avviket og har siden den tid – når vi holder utenom det svært spesielle året 2020 – i gjennomsnitt ligget på rundt 1,6 prosentpoeng.

Figur 4 viser hvordan avviket mellom de to ledighetsmålene har variert over tid. Under koronakrisen i 2020 var avviket eksepsjonelt stort og skyldtes den ovennevnte forskjellen i hvordan permitterte blir behandlet i de to statistikkene. I mars 2020 ble svært mange permittert, og disse ble umiddelbart inkludert i NAV-tallene mens de i tråd med internasjonale definisjoner av arbeidsmarkedsstatuser ble klassifisert som midlertidig fraværende sysselsatte. Økningen i AKU-ledigheten kom først i månedene etter og med en lavere topp enn NAV-ledigheten. Vinteren 2020/2021 var avviket mellom de to målene tilbake på omtrent samme nivå som før koronakrisen inntraff.

De siste tilgjengelige tallene viser at avviket igjen kan ha begynt å øke noe; gjennom året 2023 økte AKU-ledigheten noe mer enn NAV-ledigheten. Økningen i AKU-ledigheten kom i stor grad blant unge i alderen 15–24 år, som følge av at flere i denne gruppen forsøkte å få seg jobb. Disse har sjelden krav på dagpenger og dermed lave insentiver til å melde seg som ledig hos NAV.