I år er sommerjobben mer usikker

Publisert:

I fjor hadde 4 av 10 blant dem mellom 15 og 19 år en jobb i sommermånedene. I år risikerer mange ungdommer å bli uten sommerjobb på grunn av koronaepidemien.

Redusert aktivitet i mange næringer grunnet for eksempel færre turister og mer anstrengt økonomi hos mange arbeidsgivere kan redusere mulighetene for ungdommer å få jobb i sommerferien.

Frem til mai i år var nedgangen i antall lønnstakere høy blant de under 25 år, kun overgått av gruppen over 67 år. I denne artikkelen ser vi på gruppen i alderen 15–19 år som ikke har startet på høyere utdanning og som har sommerjobb. Sommerjobb er derfor i denne sammenhengen å forstå som en jobb som er aktiv i månedene juni, juli og august og besatt av en lønnstaker som er 15–19 år gammel, uavhengig om de også jobber i månedene utenom sommermånedene.

Sommerjobben viktig for mange

I skoleferien, som er månedene juni til august, hadde 128 400 blant dem under 20 år en jobb – det utgjør 4 av 10 i denne aldersgruppen.  Om lag 36 000 av disse hadde kun jobb i skoleferien, de øvrige jobbet også i andre måneder i løpet av 2019.

De unge er oftere å finne i jobber i varehandel samt overnattings- og serveringsvirksomhet, men mange jobber også i helse- og sosialtjenester og bygge- og anleggsvirksomhet.

Mange jobber og mest utbetalt i august

I månedene september til mai utgjør personer i alderen 15–19 år om lag 4 prosent av lønnstakerne, men i sommermånedene utgjør disse unge om lag 5 prosent av alle dem som er på jobb den måneden, ifølge tall fra a-ordningen.

De får til sammen 4,1 milliarder kroner utbetalt i kontantlønn i løpet av sommermånedene fra juni til august, med et gjennomsnitt på 10 000 kroner per måned.

Figur 1

Figur 1. Antall lønnstakere og jobber og samlet utbetalt kontantlønn 2018-2020 for 15-19-åringe

Utbetalt kontantlønn til dem mellom 15 og 19 år utgjør bare 1,2 prosent av kontantlønnen til alle lønnstakere. Årsaken til dette er i hovedsak at de har lavere lønninger og mange jobber deltid. Gjennomsnittlig utbetalt kontantlønn til de yngste arbeidstakerne er på sitt høyeste i sommermånedene med august som toppmåned med oppunder 11 000 kroner.

I tillegg til lønnstakere gir figuren også tall for jobber (arbeidsforhold). Forskjellen mellom tallene for lønnstakere og antall arbeidsforhold er at det siste også omfatter alle bijobber. 

Hvis vi utvider gruppen til også å gjelde dem opp til 25 år, ser vi at i overkant av 400 000 personer var i jobb i sommermånedene. Den samlede kontantlønnen for denne aldersgruppen øker da til 22,5 milliarder kroner, mens gjennomsnittslønnen stiger til snaut 17 700 kroner i måneden. Den yngste delen av de under 25 er altså en mindre gruppe som både arbeider mindre og har lavere lønnssats.

Flest jobber i varehandel

I august 2019 var det flest jobber for ungdommen i varehandel (nesten 42 000 jobber). I hotell og restaurant var det nesten 20 000 jobber og i helse- og sosialtjenester om lag 17 000 jobber.

Av disse tre mest vanlige næringene for ungdommene var det innenfor helse- og sosialtjenester at den gjennomsnittlige utbetalte kontantlønnen var høyest med overkant av 13 000 kroner. Høyest gjennomsnittlig utbetalt kontantlønn fikk de som jobbet i olje og gass (overkant av 21 000 kroner), men det var få som hadde sommerjobb der i august 2019 (755 jobber). Til sammenlikning kan vi skjele til gjennomsnittlig utbetalt kontantlønn i august 2019 for alle, altså uavhengig av alder, som er betydelig høyere med 37 400 kroner.

Figur 2

Figur 2. Antall jobber og gjennomsnittlig utbetalt kontantlønn for lønnstakere 15-19 år. August 2019

Hva skjer sommeren 2020?

De siste årene har utviklingen på arbeidsmarkedet vært positivt også for de yngste arbeidstakerne, slik det har vært for øvrige aldersgrupper.

Redusert aktivitet i mange næringer som følge av koronapandemien vil trolig redusere mulighetene for unge til å få sommerjobb i år. Frem til mai i år var nedgangen i antall lønnstakere høy blant de under 25 år. Vi må vente til høsten 2020 for å få tall fra a-ordningen på hvor mange unge som jobbet sommeren 2020.

Månedstall fra a-ordningen – eksperimentell statistikk

Denne artikkelen er basert på en «første versjon» av månedstall fra a-ordningen der det er enkelte jobber/lønnstakere vi ikke fanger opp på grunn av tidsforsinkelser i rapporteringen. Vi omtaler derfor tall basert på denne versjonen som foreløpige tall. I endelige tall benytter vi en «andre versjon» fra a-ordningen som er tilgjengelig en måned senere og der de ovennevnte jobbene/lønnstakerne er med. De ordinære registerbaserte arbeidsmarkedsstatistikkene er alle basert på andre versjon fra a-ordningen. Å kun benytte første versjon fra a-ordningen medfører at vi ikke fanger opp alle lønnstakere/jobber i tråd med sysselsettingsdefinisjonen, men det muliggjør tidligere publisering.

Lønnstakere/jobber vi ikke fanger opp som følge av at vi benytter første versjon fra a-ordningen er forsinkede meldinger, erstatningsmeldinger for tidligere måneder samt arbeidsforhold med ulike tidsforsinkelser. Det siste omfatter a) arbeidsforhold med fersk startdato uten lønn i statistikkmånedens referanseuke, men med utbetalt lønn måneden etter, samt b) arbeidsforhold uten lønn i statistikkmånedens referanseuke, men med utbetalt lønn både måneden før og etter. Statistikkmånedens referanseuke er den tredje uken i måneden (uken som inneholder datoen den 16).

Denne eksperimentelle statistikken er en del av et større arbeid med eksperimentell statistikk fra a-ordningen som omfatter alle jobber (arbeidsforhold) i virksomheter hjemmehørende i Norge uansett alder og om man er registrert bosatt eller ikke. Denne statistikken har dermed samme populasjon som kvartalsstatistikken Arbeidsforhold og lønn.