Jobb-bunnen kan være passert

Dette viser foreløpige tall fra en eksperimentell månedsstatistikk basert på a-ordningen. Formålet med denne statistikken er å belyse konjunkturutviklingen i Norge, målt ved endringer i antall jobber (arbeidsforhold), antall lønnstakere og kontantlønn.

Antallet jobber i Norge falt brått i månedene etter innføringen av smittevernstiltakene mot korona i mars, som vist i figur 1. I løpet av vårmånedene ble jobbfallet stadig større, med nedgang i april og mai 2020 på henholdsvis 2,4 og 4,2 prosent sammenlignet med tilsvarende måneder året før. For sommermånedene juni og juli ser jobbfallet ut til å ha stabilisert seg på rundt 5 prosent. Nedgangen i antallet jobber henger sammen med oppsigelser, langvarige permitteringer (permitteringer over 90 dager regnes ikke som sysselsetting), mindre bruk av tilkallingsvikarer og færre nyansettelser.

Nesten hver fjerde jobb borte i overnatting og servering

Mens nedgangen i antall jobber fra juli 2019 til juli 2020 var på 4,9 prosent for økonomien samlet sett, var nedgangen i overnatting og servering på 23,8 prosent. Tilsvarende tall for juni var på hele 29,7 prosent. I forretningsmessig tjenesteyting, som blant annet omfatter utleie av arbeidskraft, gikk antallet jobber ned med 15 prosent fra juli 2019 til samme måned i 2020. Deretter fulgte personlig tjenesteyting samt transport og lagring, med henholdsvis 10,2 og 9,2 prosent færre jobber. Personlig tjenesteyting omfatter bl.a. kultur, underholdning og fritidsaktiviteter.

Flere av næringene som har hatt nedgang i antall jobber er næringer der unge er overrepresentert gjennom hele året og særlig om sommeren som følge av sommerjobbing. Den reduserte aktiviteten kan ha redusert muligheten unge har hatt for å få sommerjobb. I juni og juli var antallet jobber blant personer under 25 år henholdsvis 11 og 9,4 prosent lavere enn tilsvarende måned året før.

I tillegg til jobber (arbeidsforhold), gir denne statistikken også tall for lønnstakere. Forskjellen mellom tallene for lønnstakere og for jobber er at det siste også omfatter alle bijobber. Fra juli 2019 til juli 2020 ble det 3,6 prosent færre lønnstakere, altså en noe svakere nedgang enn for jobber. Dette kan tyde på at det er blitt færre deltidsjobber og mindre bruk av tilkallingsvikarer.

Nedgangen i antall lønnstakere var sterkest blant de eldste og de yngste. Strømningstall for 2. kvartal (mai) viser at den siste tids nedgang i antall jobber og lønnstakere både henger sammen med at det ansettes færre og at flere slutter. Særlig blant unge har det vært en stor nedgang i antallet nyansettelser. Videre har det blant dem over 67 år vært en stor økning i avsluttede arbeidsforhold, som kan forklares ved at en del eldre har valgt å pensjonere seg tidligere.

Tabeller: Foreløpige tall over lønnstakere, jobber og kontantlønn (Last ned, Excel) 

Kontantlønn – gjennomsnitt skjuler mye

De foreløpige tallene for juli 2020 viser en økning i gjennomsnittlig utbetalt kontantlønn med 3,2 prosent, som er noe svakere enn de foregående årene. I artikkelen over foreløpige tall for mai viste vi at mange arbeidsforhold i lavere lønte jobber i næringer som overnatting og servering, transport, forretningsmessig og personlig tjenesteyting var hardere rammet enn jobber i andre næringer. Mange jobber i nevnte næringer hadde blitt borte enten via permitteringer eller oppsigelser eller at tilkallingsvakter og liknende ikke ble kalt inn. Samlet bidro dette til å holde veksten i gjennomsnittlig utbetalt kontantlønn oppe, fordi de gjenværende jobbene har høyere utbetalt kontantlønn og er oftere heltidsjobber.

Ser vi nærmere på fordelingen av kontantlønn ved å følge medianen, som er lønna som ligger midt i fordelingen dersom vi sorterer alle jobber fra lavest til høyest kontantlønn, ser vi at mønsteret i endringen er ganske flat. Med dette mener vi at endringen i prosent fra året før ikke endres mye fra det ene til den andre måneden i løpet av 2020. Tilsvarende ser vi for øvre kvartilsgrense, som er grensa som skiller de øverste 25 prosentene i den sorterte fordelingen fra de nedre 75 prosent, samme tendens. I figur 2 fremgår det at det er det nedre kvartilet, altså lønna som skiller de nedre 25 prosent av jobbene med lavest utbetalt kontantlønn fra de 75 prosentene med høyere kontantlønn, som har størst utslag i endringen i kontantlønn fra samme måned året før. Utslagene på prosentendringen i utbetalt kontantlønn fra samme måned året før er til dels kraftig med et fall i april 2020 på drøyt 13 prosent sammenlignet med samme måned året før som følges av et mer dempet fall på 6,5 prosent i mai. Etter mai ser vi at kvartilsgrensen blir flyttet oppover i to store sprang med rett i overkant av 10 prosent vekst i juni 2020 fra samme måned året før, etterfulgt av 7 prosent i juli. Dette viser med all tydelighet at gjennomsnittsbetraktninger ofte skjuler ikke bare skjevheter i fordelinger, men også hvor eller hvem som rammes dersom det skjer store endringer i arbeidsmarkedet.

Frem til og med juli viser altså de foreløpige tallene over endringen i utbetalt kontantlønn størst utslag for jobber i den lavere enden av fordelingen. Dette er i stor utstrekning deltidsjobber og jobber i næringer der det ikke er så høyt lønnsnivå. I tillegg til disse variasjonene som følger av omfattende nedstenging fra og med mars vil også nivået og utviklingen i kontantlønn påvirkes av sesongarbeid og sommervikarer/jobber.  

Færre er permittert

Midlertidig fraværende skal regnes som sysselsatte ifølge internasjonale definisjoner. Det innebærer at personer som er permitterte i inntil tre måneder blir regnet som sysselsatte i denne statistikken. Permitterte utover tre måneder blir ikke regnet som sysselsatte i denne statistikken, og i Arbeidskraftundersøkelsen (AKU) blir de klassifisert som arbeidsledige.

På grunn av koronasituasjonen ble svært mange permittert i mars 2020. Statistikk over permitterte fra NAV viser at antall permitterte går nedover, og ved utgangen av juni var det ifølge tall fra NAV 53 600 helt ledige permitterte. Tall fra AKU for juli viser også nedgang i antall permitterte, kombinert med en økning i arbeidsledigheten og en økning i antallet som er tilbake i jobb.

Endelige tall for juni

Tallene omtalt ovenfor er foreløpige tall og mer usikre enn endelige tall fordi det i de foreløpige tallene er enkelte jobber/lønnstakere vi ikke fanger opp (nærmere forklart i boks nederst). De endelige tallene for juni 2020 viser at antallet jobber gikk ned med 5,4 prosent og at antallet lønnstakere gikk ned med 4 prosent. En femtedel av nedgangen i antallet lønnstakere kom blant lønnstakere på korttidsopphold i Norge (ikke-bosatte). Dette omfatter personer som ikke er registrert som bosatt i Det sentrale folkeregisteret, bl.a. personer som pendler til arbeid i Norge for lengre eller kortere perioder av gangen. Det er normalt at antallet jobber blant lønnstakere på korttidsopphold varierer en del.

Tabeller: Endelige tall over lønnstakere, jobber og kontantlønn (Last ned, Excel)