Flere arbeidsledige i juli

Det er to hovedkilder som danner grunnlag for produksjon av statistikk over antall sysselsatte/lønnstakere:

1) data rapportert i a-ordningen, der virksomhetene rapporterer en rekke forhold knyttet til arbeidsforhold og lønn til det offentlige

2) den personbaserte intervjuundersøkelsen Arbeidskraftundersøkelsen (AKU)

Disse kildene er utgangspunkt for flere ulike statikker; blant annet AKU, eksperimentell månedsstatistikken om jobber og kontantlønn (basert på a-ordningen), antall arbeidsforhold og lønn (basert på a-ordningen) og nasjonalregnskapet (basert på begge kildene).

Forskjellig utgangspunkt og ulike målemetoder medfører at tallet på sysselsatte/lønnstakere blir noe forskjellig i statistikkene. Koronasituasjonen påvirker også tallene og vi ser at det er noe større sprik/forskjeller enn normalt mellom overnevnte statistikker. Det er flere mulige årsaker til forskjeller som er relevante å trekke frem. En sentral forskjell er referansetidspunktet. AKU og nasjonalregnskapet dekker alle månedene i kvartalet. Statistikken antall arbeidsforhold og lønn har 3. uke i midtmåneden som referansetidspunkt mens den eksperimentelle månedsstatistikken om jobber og kontantlønn har 3. uke i den aktuelle måned som referansetidspunkt. Store endringer fra uke til uke fanges dermed raskere opp i AKU, nasjonalregnskapet og den eksperimentelle månedsstatistikken enn i antall arbeidsforhold og lønn. For mer informasjon om forskjellene på statistikkene se artikkelen ulike tall om lønnstakere.

For det andre kan AKU og statistikker basert på a-ordningen fange opp permitteringer og endringer i permitteringer på ulik måte. For mer informasjon se artikkelen Forskjellen på arbeidsledige og permitterte i statistikken.

Rapportering til a-ordningen har vært god i månedene med korona, men likevel på et litt lavere nivå enn tidligere. Det kan også se ut til å være noe større innslag av mangelfull rapportering ved at datoer for start og slutt for en permittering ikke er oppdatert eller utfylt. Tilsvarende utfordringer kan også gjelde sluttdatoer for arbeidsforhold som faktisk er avsluttet. I tillegg kan enkelte ha jobbet noe selv om de har vært permittert og svart slik at de blir regnet som sysselsatte i AKU.

Disse forholdene kan være med på å forklare et noe større sprik mellom statistikkene i 2. kvartal 2020. Usikkerheten i tallene er derfor større enn normalt. Det betyr at endringer må tolkes med forsiktighet.

Sesongjusterte månedstall fra AKU varierer en god del fra måned til måned. Det skyldes utvalgsusikkerheten og det at ingen personer intervjues i to påfølgende måneder, men i stedet hver 3. måned over to år. Derfor er de sesongjusterte tallene som vi normalt har publisert og som ligger i Statistikkbanken glattet med 3 måneders glidende gjennomsnitt for å dempe støyen. For hver måned forskyves tremånedersperioden med én måned, og det er til enhver tid den midterste av de tre månedene som oppgis som «måletidspunkt». Dette kalles et tremåneders glidende, sentrert gjennomsnitt. Vi viser til denne artikkelen om sammenligning fra måned til måned basert på 3 måneders gjennomsnitt for flere detaljer om den målemetoden.

Et månedstall fra AKU er et gjennomsnitt av alle referanseukene som inngår i måneden, mens månedsstatistikken over registrerte ledige hos Nav er opptellinger pr. en dato mot slutten av måneden.

I perioder med uvanlige og store endringer i tallene som under koronaskrisen, så må man ta noen grep fordi det er mye vanskeligere å vite hvilke datapunkter som er tilfeldige utliggere og hvilke som beskriver en eventuell ny normalsituasjon, altså et nytt sesongmønster. Det vil si at under koronakrisen er sesongjusteringsmetoden justert. Sesongjusteringen under koronakrisen gjøres på en slik måte at tall fra krisen ikke inngår i grunnlaget for sesongmønsteret. Vår håndtering betyr at trendtall om lag følger sesongjusterte tall fra og med mars. SSBs sesongjustering er i tråd med anbefalinger fra Eurostat.