Økt sykefravær grunnet korona

Publisert:

11. juni 2020

Sykefraværet i 1. kvartal 2020 var på 6,4 prosent, viser sesongjusterte tall. Dette er en økning på 8,1 prosent fra forrige kvartal og er det høyeste nivået siden svineinfluensaen i 2009. Ser vi bort i fra omfanget av influensa- og koronadiagnoser, holdt sykefraværet seg stabilt på 6 prosent.

Forfatter: Unn H. Høydahl / Øyvind Bruer-Skarsbø / Erik Herstad Horgen

Tallene er hentet fra
Sykefravær

Artikkelen er en del av serien
Sykefravær (arkiv)

Dette viser tall fra sykefraværsstistikken. Sesongjustert egenmeldt og legemeldt sykefravær var på henholdsvis 0,9 og 5,5 prosent (totalt 6,4 prosent) i 1. kvartal 2020, som var en økning på henholdsvis 7,2 og 8,3 prosent fra forrige kvartal. Disse tallene er kun justert for sesongvariasjoner, og ikke for omfanget av influensa- eller koronadiagnoser.

Figur 1. Sykefraværsprosent, ujustert og justert for sesongvariasjoner og for omfanget av influensa- og koronadiagnoser

	Ujustert	Sesong- justert	Sesong-, influensa- og koronajustert
1. kv. 2001	7.45	6.68	6.50
2. kv. 2001	6.67	6.78	6.61
3. kv. 2001	6.11	6.96	6.84
4. kv. 2001	7.21	6.90	6.79
1. kv. 2002	7.78	7.02	6.84
2. kv. 2002	7.00	7.08	6.93
3. kv. 2002	6.31	7.18	7.07
4. kv. 2002	7.70	7.36	7.27
1. kv. 2003	8.03	7.22	7.29
2. kv. 2003	7.49	7.58	7.47
3. kv. 2003	6.70	7.63	7.54
4. kv. 2003	8.19	7.84	7.52
1. kv. 2004	7.99	7.14	7.25
2. kv. 2004	6.86	6.96	6.90
3. kv. 2004	5.26	6.04	6.01
4. kv. 2004	6.17	5.88	5.86
1. kv. 2005	6.85	6.09	5.98
2. kv. 2005	6.10	6.16	6.04
3. kv. 2005	5.26	6.04	5.99
4. kv. 2005	6.48	6.22	6.20
1. kv. 2006	7.26	6.41	6.39
2. kv. 2006	6.30	6.40	6.32
3. kv. 2006	5.50	6.34	6.29
4. kv. 2006	6.50	6.25	6.23
1. kv. 2007	7.18	6.36	6.08
2. kv. 2007	6.13	6.19	6.14
3. kv. 2007	5.47	6.30	6.26
4. kv. 2007	6.58	6.32	6.30
1. kv. 2008	7.07	6.33	6.37
2. kv. 2008	6.52	6.50	6.42
3. kv. 2008	5.59	6.42	6.38
4. kv. 2008	6.76	6.49	6.46
1. kv. 2009	7.35	6.56	6.52
2. kv. 2009	6.73	6.76	6.71
3. kv. 2009	6.17	7.09	6.64
4. kv. 2009	7.15	6.84	6.39
1. kv. 2010	6.72	5.98	6.18
2. kv. 2010	6.09	6.14	6.12
3. kv. 2010	5.41	6.27	6.23
4. kv. 2010	6.66	6.34	6.32
1. kv. 2011	7.13	6.30	6.29
2. kv. 2011	6.12	6.19	6.17
3. kv. 2011	5.09	5.93	5.90
4. kv. 2011	6.19	5.91	5.90
1. kv. 2012	6.70	5.86	5.86
2. kv. 2012	5.66	5.74	5.71
3. kv. 2012	4.98	5.82	5.78
4. kv. 2012	6.32	6.01	5.96
1. kv. 2013	6.86	6.05	5.87
2. kv. 2013	5.78	5.88	5.85
3. kv. 2013	4.86	5.68	5.66
4. kv. 2013	6.03	5.73	5.75
1. kv. 2014	6.48	5.69	5.82
2. kv. 2014	5.71	5.82	5.79
3. kv. 2014	5.04	5.91	5.89
4. kv. 2014	6.05	5.74	5.75
1. kv. 2015	6.74	5.87	5.83
2. kv. 2015	5.70	5.87	5.87
3. kv. 2015	4.96	5.88	5.91
4. kv. 2015	5.99	5.71	5.76
1. kv. 2016	6.36	5.60	5.64
2. kv. 2016	5.62	5.74	5.74
3. kv. 2016	4.85	5.75	5.78
4. kv. 2016	6.17	5.88	5.86
1. kv. 2017	6.64	5.79	5.85
2. kv. 2017	5.73	5.94	5.96
3. kv. 2017	4.92	5.86	5.89
4. kv. 2017	6.17	5.88	5.91
1. kv. 2018	6.83	5.99	5.76
2. kv. 2018	5.50	5.67	5.68
3. kv. 2018	4.82	5.73	5.77
4. kv. 2018	6.03	5.72	5.79
1. kv. 2019	6.64	5.81	5.85
2. kv. 2019	5.63	5.83	5.86
3. kv. 2019	4.92	5.84	5.88
4. kv. 2019	6.25	5.93	5.99
1. kv. 2020	7.33	6.41	6.04

Justert for både influensa, korona og sesongvariasjoner var sykefraværet nokså stabilt fra 4. kvartal 2019 til 1. kvartal 2020. Tidligere ble sykefraværet justert for sesongvariasjoner og for omfanget av influensadiagnoser. Som følge av koronaepidemien blir koronadiagnoser nå inkludert sammen med influensadiagnoser. Med denne metoden korrigerer vi for den direkte effekten av legemeldinger med koronadiagnoser, men sannsynligvis ikke for all koronaeffekt. De sesong-, influensa- og koronajusterte tallene bør derfor tolkes med varsomhet, særlig det egenmeldte sykefraværet. Les mer om dette og om hvordan koronakrisen blir håndtert i sykefraværsstatistikken lenger ned i artikkelen.

Størst økning blant menn

Blant menn økte det sesongjusterte sykefraværet med 10,8 prosent fra 4. kvartal 2019 til 1. kvartal 2020, mens økningen blant kvinner var på 6,2 prosent. Det sesongjusterte sykefraværet for kvinner ligger likevel høyere enn for menn. For begge kjønn må man tilbake til spredningen av i svineinfluensaen i siste halvdel av 2009 for å finne tilsvarende nivå i det sesongjusterte sykefraværet.

Figur 2. Sesongjustert sykefraværsprosent etter kjønn

	Begge kjønn	Menn	Kvinner
1. kv. 2001	6.68	5.62	7.97
2. kv. 2001	6.78	5.7	8.12
3. kv. 2001	6.96	5.86	8.3
4. kv. 2001	6.9	5.78	8.28
1. kv. 2002	7.02	5.88	8.42
2. kv. 2002	7.08	5.98	8.42
3. kv. 2002	7.18	6.07	8.52
4. kv. 2002	7.36	6.24	8.71
1. kv. 2003	7.22	6.09	8.57
2. kv. 2003	7.58	6.39	9.01
3. kv. 2003	7.63	6.43	9.05
4. kv. 2003	7.84	6.63	9.29
1. kv. 2004	7.14	5.98	8.51
2. kv. 2004	6.96	5.78	8.36
3. kv. 2004	6.04	5.03	7.24
4. kv. 2004	5.88	4.91	7.03
1. kv. 2005	6.09	5.08	7.28
2. kv. 2005	6.16	5.1	7.41
3. kv. 2005	6.04	5	7.26
4. kv. 2005	6.22	5.09	7.55
1. kv. 2006	6.41	5.24	7.8
2. kv. 2006	6.4	5.24	7.76
3. kv. 2006	6.34	5.19	7.69
4. kv. 2006	6.25	5.12	7.61
1. kv. 2007	6.36	5.17	7.78
2. kv. 2007	6.19	5.05	7.55
3. kv. 2007	6.3	5.12	7.7
4. kv. 2007	6.32	5.1	7.76
1. kv. 2008	6.33	5.09	7.81
2. kv. 2008	6.5	5.25	7.97
3. kv. 2008	6.42	5.22	7.84
4. kv. 2008	6.49	5.32	7.87
1. kv. 2009	6.56	5.42	7.91
2. kv. 2009	6.76	5.63	8.09
3. kv. 2009	7.09	5.86	8.51
4. kv. 2009	6.84	5.65	8.22
1. kv. 2010	5.98	4.91	7.22
2. kv. 2010	6.14	5.04	7.43
3. kv. 2010	6.27	5.11	7.6
4. kv. 2010	6.34	5.14	7.75
1. kv. 2011	6.3	5.07	7.74
2. kv. 2011	6.19	4.96	7.63
3. kv. 2011	5.93	4.73	7.35
4. kv. 2011	5.91	4.71	7.33
1. kv. 2012	5.86	4.65	7.29
2. kv. 2012	5.74	4.53	7.17
3. kv. 2012	5.82	4.58	7.28
4. kv. 2012	6.01	4.78	7.47
1. kv. 2013	6.05	4.82	7.49
2. kv. 2013	5.88	4.65	7.33
3. kv. 2013	5.68	4.5	7.09
4. kv. 2013	5.73	4.54	7.15
1. kv. 2014	5.69	4.5	7.1
2. kv. 2014	5.82	4.6	7.27
3. kv. 2014	5.91	4.67	7.38
4. kv. 2014	5.74	4.52	7.18
1. kv. 2015	5.87	4.47	7.54
2. kv. 2015	5.87	4.5	7.49
3. kv. 2015	5.88	4.53	7.45
4. kv. 2015	5.71	4.4	7.24
1. kv. 2016	5.6	4.3	7.14
2. kv. 2016	5.74	4.41	7.28
3. kv. 2016	5.75	4.46	7.24
4. kv. 2016	5.88	4.54	7.44
1. kv. 2017	5.79	4.47	7.33
2. kv. 2017	5.94	4.54	7.57
3. kv. 2017	5.86	4.46	7.49
4. kv. 2017	5.88	4.5	7.5
1. kv. 2018	5.99	4.64	7.56
2. kv. 2018	5.67	4.36	7.2
3. kv. 2018	5.73	4.39	7.31
4. kv. 2018	5.72	4.37	7.32
1. kv. 2019	5.81	4.44	7.44
2. kv. 2019	5.83	4.44	7.47
3. kv. 2019	5.84	4.46	7.47
4. kv. 2019	5.93	4.56	7.55
1. kv. 2020	6.41	5.05	8.02

Bygg og anlegg økte mest

Ujusterte tall viser at det samlede egen- og legemeldte sykefraværet økte i nesten alle næringshovedområder fra 1. kvartal 2019 til samme kvartal i 2020. Bygg- og anleggsvirksomhet hadde hele 21,5 prosent økning i det ujusterte sykefraværet sammenlignet med året før. Andre næringer med stor økning inkluderte varehandel og forretningsmessig tjenesteyting, begge med om lag 16 prosent. Sistnevnte næring inkluderer blant annet arbeidskrafttjenester, rengjøring og andre tjenester knyttet til eiendomsdrift.

Håndtering av koronakrisen i sykefraværsstatistikken

Koronakrisen påvirker sykefraværsstatistikken på flere måter som er viktig å ta hensyn til når tallene skal tolkes. I de sesongjusterte tallene har vi fulgt Eurostat sine retningslinjer som sier at effekten av koronakrisen ikke skal inngå i grunnlaget for sesongmønsteret. Det innebærer at vi inntil videre antar at sesongmønsteret er uendret, og at vi korrigerer for den systematiske sesongvariasjon beregnet på data før koronakrisen.

For i størst mulig grad å kunne følge den underliggende utviklingen i sykefraværet, har vi i de sesong-, influensajusterte tallene også korrigert for koronadiagnoser. Disse tallene korrigerer derfor for den direkte effekten av legemeldinger med koronadiagnoser. I tolkningen av de sesong-, influensa- og koronajusterte tallene må man ta forbehold om hvordan bruken av ulike diagnoser har blitt praktisert under koronakrisen. Det har vært en stor økning også i andre diagnoser enn influensa/korona, som sannsynligvis henger sammen med koronautbruddet. Dette blir det ikke justert for.

Det finnes ikke diagnoser knyttet til det egenmeldte sykefraværet. I sesong-, influensa- og koronajusteringen av det egenmeldte sykefraværet benyttes derfor legemeldte korona- og influensadiagnoser. I justeringen antas det at andelen influensa- og koronadiagnoser er den samme for egenmeldt som for legemeldt sykefravær, som kanskje ikke treffer så godt i år på grunn av koronaepidemien. De sesong-, influensa- og koronajusterte tallene for det egenmeldte sykefraværet er derfor noe mer usikre enn normalt og kan fange opp litt for mye eller litt for lite egenmeldt sykefravær som følge av korona.

De avtalte dagsverkene, dvs. nevneren i sykefraværsprosenten, blir ikke påvirket av den siste tids økning i permitteringer som følge av nasjonale tiltak for å redusere spredningen av koronaviruset. I henhold til internasjonale definisjoner av sysselsatte er permitterte lønnstakere midlertidig fraværende og derfor en del av statistikkgrunnlaget så lenge permitteringstiden er kortere enn tre måneder. Isolert sett demper dette effekten av en økning i tapte dagsverk på sykefraværsprosenten.