Lønnsvekst på 2,8 prosent

Publisert:

Gjennomsnittlig avtalt månedslønn i 4. kvartal 2018 var 43 540 kr. Dette tilsvarer en lønnsvekst på 1 190 kr (2,8 prosent) fra samme kvartal året før.

Veksten i avtalt månedslønn per heltidsekvivalent var størst blant kvinner, med 3,1 prosent, mot 2,6 prosent blant menn, viser nye tall fra statistikken Antall arbeidsforhold og lønn.

Antall arbeidsforhold økte med rundt 55 000 (1,9 prosent) i løpet av ett år, til rundt 2,9 millioner i 4. kvartal 2018. Veksten var 1,3 prosent blant kvinner, mens menn hadde en vekst på 2,5 prosent.

Det var rundt 2,6 millioner lønnstakere i 4. kvartal 2018, som er i overkant av 45 000 flere personer sammenlignet med samme kvartal året før. Dette tilsvarer en vekst på 1,8 prosent. Blant kvinner og menn var veksten henholdsvis 1,2 prosent og 2,4 prosent.

Størst lønnsvekst blant de eldste

Veksten i avtalt månedslønn var størst blant de eldste aldersgruppene. I 4. kvartal 2018 var gjennomsnittlig avtalt månedslønn per heltidsekvivalent blant lønnstakere i alderen 55–66 år og 67 år eller eldre henholdsvis 48 380 kr og 44 920 kr, som ga en lønnsvekst på 3,0 prosent for begge gruppene. Figur 1 viser gjennomsnittlig avtalt månedslønn per heltidsekvivalent i 4. kvartal 2017 og 4. kvartal 2018 samt prosentvis endring for arbeidsforhold blant lønnstakere i ulike aldersgrupper.

Figur 1

Figur 1. Gjennomsnittlig avtalt månedslønn og relativ endring, etter alder

De vanligste yrkesgruppene blant lønnstakere i alderen 55 år eller eldre i 4. kvartal 2018 var akademiske yrker og salgs- og serviceyrker, som utgjorde henholdsvis 25,1 prosent og 20,4 prosent av alle arbeidsforholdene i denne aldersgruppen. Veksten i avtalt månedslønn innenfor akademiske yrker var 3,1 prosent for lønnstakere eldre enn 54 år, sammenlignet med 2,9 prosent for alle aldre. Innenfor salgs- og serviceyrker var lønnsveksten 2,5 prosent for alle aldre, mens den var 2,3 prosent for de over 54 år.

Flest jobber med helse- og sosialtjenester

Helse og sosialtjenester er den største næringen med i overkant av 20 prosent av totalt antall arbeidsforhold. Det ble 1,3 prosent flere arbeidsforhold fra 4. kvartal 2017 til 4. kvartal 2018 innenfor denne næringen, og veksten i gjennomsnittlig avtalt månedslønn var på 2,9 prosent. Varehandel og undervisning er også store næringer med henholdsvis 13 og 9 prosent av totalt antall arbeidsforhold. I varehandel økte den avtalte månedslønnen med 3 prosent fra 4. kvartal 2017, mens i undervisning økte lønnen med 2 prosent.

Figur 2

Figur 2. Antall arbeidsforhold etter næring 4. kvartal 2018 med endring i antall arbeidsforhold fra 4. kvartal 2017

Endring i beregning av lønnsnivå

Fra 4. kvartal 2018 er det gjort noen små endringer i hvordan lønnsnivå beregnes for å bedre sammenhengen med den årlige lønnsstatistikken. Disse endringene bidrar til sterk vekst i gjennomsnittlig avtalt månedslønn og gjennomsnittlig månedslønn for finansierings- og forsikringsvirksomhet og overnattings- og serveringsvirksomhet fra 4. kvartal 2017 til samme kvartal året etter. I kvartalsstatistikken Antall arbeidsforhold og lønn ble svært høye lønninger innenfor disse næringene tidligere klassifisert som ekstremverdier og justert ned. Fra og med 4. kvartal 2018 blir derimot disse observasjonene inkludert med de innrapporterte verdiene. Veksten i gjennomsnittlig avtalt månedslønn ble dermed henholdsvis 4,6 prosent og 4,2 prosent i disse to næringene. Med samme beregningsmetode de to aktuelle kvartalene ville veksten i disse næringene vært på henholdsvis 3,8 prosent og 2,9 prosent.

Antall arbeidsforhold og lønn

Kvartalsstatistikken Antall arbeidsforhold og lønn er basert på registerdata fra A-ordningen. Den omfatter alle lønnstakerforhold tilknyttet virksomheter hjemmehørende i Norge blant bosatte lønnstakere og lønnstakere på korttidsopphold, uansett alder og om man er registrert som bosatt i Folkeregisteret (forventet opphold i Norge på minst seks måneder) eller ikke. Selvstendig næringsdrivende omfattes ikke av statistikken.

Formålet med statistikken er å belyse utviklingen i antall arbeidsforhold og lønnstakere samt lønnsnivå på nasjonalt og regionalt nivå.

Statistikken har en annen populasjon enn Arbeidskraftundersøkelsen og Sysselsetting, registerbasert, men den har i hovedsak samme populasjon som Nasjonalregnskap. Artikkelen «Ulike tall om lønnstakere» beskriver noen av forskjellene mellom de ulike statistikkene.

Faktaside