Antall arbeidsforhold og lønn

Statistikken over antall jobber (arbeidsforhold), lønnstakere og lønn er basert på de innrapporterte tallene fra a-ordningen hver måned, der kvartalstallene er basert på midterste måned i et gitt kvartal. SSB følger anbefalingene til Den internasjonale arbeidsorganisasjonen (ILO) om utarbeiding av arbeidsmarkedsstatistikk i valg av sentrale begreper og definisjoner.

Viktige begreper

Sysselsatte
Sysselsatte, som omfatter lønnstakere og selvstendig næringsdrivende, er definert som personer som utførte inntektsgivende arbeid av minst én times varighet i referanseuken, samt personer som har et slikt arbeid, men som var midlertidig fraværende pga. sykdom, ferie, lønnet permisjon e.l. Personer som er inne til førstegangs militær- eller siviltjeneste, regnes som sysselsatte. Personer på sysselsettingstiltak med lønn fra arbeidsgiver klassifiseres også som sysselsatte. Dette følger anbefalingene fra den internasjonale arbeidsorganisasjonen ILO. Denne statistikken omfatter kun lønnstakere.

Lønnstakere
Lønnstakere omfatter alle som mottar kompensasjon for arbeid i form av lønn o.l. Lønnstakere omfatter jobber (arbeidsforhold) av typen ordinære og maritime samt jobber (arbeidsforhold) som frilanser, oppdragstaker og personer som mottar honorar. For lønnstakere med flere jobber (arbeidsforhold) er en av jobbene (arbeidsforholdene) fastsatt som det viktigste (hovedjobben).

Jobb/arbeidsforhold
Jobb/arbeidsforhold: Begrepene «jobb» og «arbeidsforhold» blir brukt synonymt og er definert som jobb som kompenseres i form av lønn e.l. Betegnelsen omfatter både hovedarbeidsforhold og biarbeidsforhold. En person (individ) kan ha flere arbeidsforhold/jobber i ulike bedrifter. Flere arbeidsforhold/jobber i samme bedrift summeres opp til ett arbeidsforhold/én jobb.

Arbeidsgiverrelaterte kjennemerker

Arbeidssted og næring
Kjennemerkene arbeidssted og næring er innhentet fra Bedrifts- og foretaksregisteret (BoF) og gjelder bedriften hvor personen jobber. Arbeidssted for sjøfolk og ansatte i forsvaret settes lik bostedskommune.

Sektor
Opplysning om sektor baserer seg på institusjonell sektorgruppering og hentes fra Virksomhets- og foretaksregisteret. I tabellene benyttes følgende tredeling:

1. Statlig forvaltning (statsforvaltningen): omfatter stats- og trygdeforvaltningen. Helseforetakene er inkludert.
2. Kommunal- og fylkeskommunal forvaltning (kommuneforvaltningen): omfatter kommunal- og fylkeskommunal forvaltning. Består av virksomhet som ikke er næringsrettet, dvs. vei, skole, kultur mv.
3. Privat sektor og offentlig foretak: Omfatter privat næringsvirksomhet og offentlig kontrollerte foretak som ikke er med i stats- eller kommuneforvaltningen. Offentlig kontrollerte foretak omfatter her statens forretningsdrift samt foretak hvor det offentlige kontrollerer mer enn 50 prosent av aksjekapitalen. Eksempler på slike foretak per mars 2020: statens forretningsdrift (statens kartverk, de regionale sykehusapotekene, mv.), statlige eide aksjeselskaper mv (Equinor, Statnett, Statkraft, Mesta, Vinmonopolet, Telenor, mv), kommunale foretak med ubegrenset ansvar (inkluderer kommunale foretak (KS) og interkommunale foretak (IKF)), kommunalt eide aksjeselskap mv., Norges Bank, statlige låneinstitusjoner mv.

Personrelaterte kjennemerker

Bosted, kjønn og alder
Kjennemerkene bosted, kjønn og alder er hentet fra Folkeregisteret. Alder er beregnet per den 16. i den midterste måneden i et gitt kvartal, mens bosted er ved utgangen av den samme måneden.

Bosatte
Bosatte er definert som personer registrert i Folkeregisteret og inkluderer også midlertidige innflyttere med planlagt opphold i Norge på seks måneder eller mer.

Ikke-bosatte
Ikke-bosatte er definert som personer registrert i Folkeregisteret med planlagt opphold i Norge på under seks måneder. Ikke-bosatte omfatter personer med et midlertidig personnummer (D-nummer) eller som er registrert som utvandret, men jobber i Norge.

Innvandrere
Innvandrere er definert som personer som er født i utlandet, har utenlandsfødte foreldre og besteforeldre og har senere innvandret til Norge.

Jobbrelaterte kjennemerker

Yrke
Hvilken yrkeskode en stilling skal ha, bestemmes av arbeidsoppgavene. Det vil si at yrkeskoden skal tilsvare konkrete arbeidsoppgaver, ikke utdanning hos den enkelte, type ansettelsesforhold, kontrakt, lønn eller bransje. Arbeidsgivere rapporterer 7-siffer yrkeskode etter gammel standard for yrkesklassifisering (STYRK98) i a-ordningen (skatteetaten.no). SSB foretar en omkoding av alle 7 siffer kodene til 4 siffer STYRK-08. Denne tabellen viser omkodingen: Korrespondansetabell mellom yrkeskatalogen, basert på STYRK-98, og STYRK-08. Vi mangler opplysninger om yrke for utenlandske oppdragstakere som kun er rapportert til Skatteetatens Oppdrags- og arbeidsforholdsregister (skatteetaten.no). Feil i rapporteringen gjør også at SSB mangler yrkesopplysninger for en del arbeidsforhold. I tillegg var det frivillig for arbeidsgivere å rapportere yrkeskode i a-ordningen for gruppen frilansere, oppdragstakere og honorarpersoner (skatteetaten.no) fra 2015 til mars 2019. Fra og med april 2019 var yrkeskode obligatorisk også for denne gruppen. Sistnevnte bidrar til en stor nedgang i antall med uoppgitt yrke mellom 2018 og 2019.

Stillingsprosent
Stillingsprosent er det man har avtalt å arbeide ifølge arbeidskontrakten. Arbeidsgiver skal ved rapportering ikke ta hensyn til merarbeid, overtid eller ulike typer fravær eller om timene er betalt eller ikke. Informasjon om stillingsprosent er basert på det som er rapportert til a-ordningen. Det er noen mangler i rapportering av stillingsprosent. Dette gjelder særlig for timelønte. SSB har derfor utviklet en ny metode som gir bedre informasjon om arbeidstid, se artikkelen «Metode for bedring av informasjon om arbeidstid i a-ordningen».

For arbeidsforholdstypen «Frilansere, oppdragstakere og personer som mottar honorar» er det ikke krav om å rapportere stillingsprosent.

Avtalt arbeidstid
Ved å kombinere informasjon om stillingsprosent og antall timer i full stilling per uke, beregnes en avtalt arbeidstid per uke for hvert arbeidsforhold (jobb) og hver lønnstaker (person).

Antall timer i full stilling per uke
Antall timer i full stilling per uke er det antall arbeidstimer per uke som utgjør en fulltidsstilling i et tilsvarende arbeidsforhold. Ubetalte spisepauser skal trekkes fra, men det er ikke justert for eventuell overtid, fravær, mertid og lignende.

Heltid og deltid
Heltid defineres som stillingsprosent lik 100 eller mer. Deltid er definert som stillingsprosent mindre enn 100.

Begreper knyttet til kvartalsvis lønnsstatistikk

Den kvartalsvise lønnsstatistikken omfatter kun de som faktisk mottar lønn i et gitt kvartal. Dermed trenger ikke antallet jobber som ligger til grunn for den kvartalsvise lønnsstatistikken være det samme som det totale antallet jobber i statistikken.

Lønnsbegrepet i statistikken er begrenset til å omfatte kontante godtgjørelser fra arbeidsgiver til arbeidstaker for avtalt arbeidstid. Statistikken omfatter følgelig ikke naturalytelser, forsikringer og heller ikke trekkfrie utgiftsgodtgjørelser, feriepenger og lignende. Det er brutto lønn før skatt som inngår i lønnsbegrepene.

Avtalt månedslønn
Avtalt månedslønn er en beregnet størrelse per kvartal. Den omfatter den faste lønnen (omregnet til månedslønn) utbetalt i midtmåneden av kvartalet, enten den er definert som time-, måneds-, 14 dagers- eller ukelønn. Avtalt lønn blir ofte betegnet som regulativlønn eller fast grunnlønn. Kvalifikasjonstillegg/kompetansetillegg og andre faste personlige tillegg er inkludert i dette lønnsbegrepet. Avtalt månedslønn publiseres som gjennomsnitt per heltidsekvivalent.

Månedslønn
Månedslønn er en beregnet størrelse per kvartal som omfatter avtalt månedslønn, uregelmessige tillegg og bonuser utbetalt i midtmåneden av kvartalet. Overtidsgodtgjørelser er ikke medregnet i månedslønn. Månedslønn publiseres som gjennomsnitt per heltidsekvivalent.

Heltidsekvivalenter/månedsverk
For å kunne sammenligne lønn mellom hel- og deltidsansatte omregnes lønna til de deltidsansatte til hva den ville vært hvis de jobbet heltid. Dette gjøres ved å benytte stillingsprosenten til hver enkelt deltidsansatt som omregningsfaktor. Månedslønn per heltidsekvivalent for de deltidsansatte kan da slås sammen med månedslønn med de heltidsansatte slik at man kan beregne en gjennomsnittlig månedslønn for alle ansatte.

Antall heltidsekvivalenter utgjør en vektet sum av alle jobber hvor hver enkelt jobbs stillingsprosent er vekten. En heltidsekvivalent betegnes også som et månedsverk.

Kontantlønn
Kontantlønn viser utbetalt beløp i statistikkmåneden og omfatter alle kontante ytelser fra arbeidsgiver herunder avtalt månedslønn, faste og uregelmessige tillegg, bonus, overtidsgodtgjørelse, sluttvederlag og andre kontante ytelser ikke spesifisert her, før skatt. Kontantlønn publiseres som gjennomsnitt per jobb (og ikke som heltidsekvivalent).

Lønnsindeks
Indekser brukes for å vise utvikling over tid. En indeks er i prinsippet bare en annen måte å vise prosentvis endring på. I stedet for å regne prosentvis vekst siden tidenes morgen, tar man heller utgangspunkt i et punkt midt i tidslinjen og regner seg opp og ned derfra. I statistikkene kalles dette punktet for basisverdi eller basisår. Denne verdien settes til 100 i indeksen. Videre settes utviklingen i tallene opp mot denne basisverdien. Dersom indekstallet er 120, betyr det at det har vært en oppgang på 20 prosent siden basisåret.

I denne statistikken er to tall presentert som indekser: 1) Indeks for gjennomsnittlig avtalt månedslønn og 2) Indeks for gjennomsnittlig månedslønn. Basisverdien for disse indeksene er 1. kvartal 2024.

Jobbstrømmer: Jobboppgang og jobbnedgang i bedrifter

Jobboppgang og jobbnedgang tar utgangspunkt i om antall jobber (arbeidsforhold) i en bedrift har økt eller minket i løpet av det siste året for et gitt kvartal (der midtmåneden i kvartalet er telletidspunktet). Hvis det har økt, sier vi at det har vært en jobboppgang, mens en nedgang omtales som jobbnedgang. I tabellene fordeles jobbstrømmene etter om de skyldes nyetablering eller nedlegging av bedrifter eller nedgang/vekst i eksisterende bedrifter mellom de to tidspunktene. Eksisterende bedrifter vil i si at de hadde ansatte på begge tidspunkt. Nyetablering er definert som at bedriften ikke var etablert eller var etablert men uten ansatte på starttidspunktet. Nedlagte bedrifter hadde ansatte på starttidspunktet, men var opphørt eller uten ansatte på sluttidspunktet.

Fordelt på næring, vil jobboppganger og jobbnedganger også komme som følge av at eksisterende bedrifter skifter næring mellom måletidspunktene. Alle jobber (arbeidsforhold) i en bedrift som flytter vil telle som jobbnedgang i næringen de forlater og jobboppgang i næringen de kommer til. Bedriften kan ha like mange jobber (arbeidsforhold) på begge måletidspunkt, men man vil likevel ende med jobboppgang i en næring og jobbnedgang i en annen. I tabellen i statistikkbanken gis det egne tall for jobboppgang og jobbnedgang som skyldes at eksisterende bedrifter skifter næring. Tilsvarende skjer når man fordeler jobboppgang og jobbnedgang etter sektor. Siden man kan bytte næring uten å bytte sektor og omvendt, blir antallet jobbnedganger og jobboppganger forskjellig i tabellene fordelt etter henholdsvis næring og sektor.

Arbeidskraftsstrømmer: Nyansettelser og avsluttede ansettelser

Arbeidskraftsstrømmer dreier seg om bevegelser og mobilitet i arbeidsmarkedet, og til grunn ligger nyansettelser og avsluttede ansettelser det siste året for et gitt kvartal (der midtmåneden i kvartalet er telletidspunktet). Nyansettelser er jobber (arbeidsforhold) som er del av statistikken inneværende kvartal, men som ikke eksisterte samme kvartal året før. Avsluttede ansettelser er jobbene (arbeidsforholdene) som eksisterte foregående år, men som ikke dekkes av statistikken inneværende år.

Arbeidskraftsstrømmer oppstår ved at lønnstakerne i bedriftene skiftes ut. Noen kommer til, noen slutter å være lønnstakere og noen bytter jobb. Tabellene i statistikkbanken fordeler arbeidskraftsstrømmene mellom de som bytter jobb, og de som går inn og ut av arbeidsmarkedet. Siden jobber måles per bedrift vil de som skifter jobb mellom bedrifter i samme foretak også inngå i arbeidskraftsstrømmene. Statistikken ser kun på jobber (arbeidsforhold) på måletidspunktene. Kortvarige jobber mellom måletidspunktene inngår ikke i arbeidskraftsstrømmene.

Det er nær sammenheng mellom arbeidskraftsstrømmene og jobbstrømmene omtalt ovenfor. Jobbstrømmene dreier seg om jobboppgang og jobbnedgang, og bedriftene er i fokus. Arbeidskraftsstrømmene har fokus på lønnstakerne, og fordeler tall blant annet etter kjennetegn som kjønn, alder, utdanning og innvandringskategori. Samlet sett vil summen av nyansettelser og avsluttede ansettelser (arbeidskraftsstrømmer) vise samme endring i antall jobber som jobboppgang og jobbnedgang i bedriftene (jobbstrømmer).

• Næring er kodet etter standard for næringsgruppering (SN2007).
• Yrke er kodet etter standard for yrkesklassifisering (STYRK-2008).
• Sektor er kodet etter standard for institusjonell sektorgruppering.
• Fordeling på fylke og kommune følger fylke- og kommunelister per 1. i den midterste måneden i et gitt kvartal og er kodet etter standard for kommuneinndeling og standard for fylkesinndeling.
• Utdanning er kodet etter standard for utdanningsgruppering (NUS)
  • Gruppen "Videregående skole (nivå 3-5)" inkluderer også fagskole (nivå 5).

Navn: Antall arbeidsforhold og lønn
Emne: Arbeid og lønn

Seksjon for arbeidsmarkeds- og lønnsstatistikk

Nasjonalt, fylkeskommunalt og kommunalt nivå

Det publiseres to varianter av statistikken. En hvert kvartal og en hver måned.

Kvartalspublisering

• Referanseperioden for antall jobber (arbeidsforhold) og lønnstakere er uken som inneholder den 16. i den midterste måneden i kvartalet (februar, mai, august, november).
• Aktualitet: Statistikken publiseres 5-6 uker etter utløpet av kvartalet (og aldri seinere enn den 15. i andre måned etter kvartalet).

Månedspublisering

• Referanseperioden for antall jobber (arbeidsforhold) og lønnstakere er uken som inneholder den 16. i statistikkmåneden. Det betyr at endelige tall for midterste måned i kvartalet viser det samme som de kvartalsvise tallene (små forskjeller kan forekomme pga. avrunding/anonymisering).
• Aktualitet: Foreløpige tall publiseres 3-4 uker etter utgangen av måneden.
• Ulike versjoner av månedstall: Månedstallene inneholder både foreløpige og endelige tall. I «første versjon» av månedstall fra a-ordningen er det enkelte jobber/lønnstakere vi ikke fanger opp på grunn av tidsforsinkelser i rapporteringen. Vi omtaler derfor tallene basert på denne versjonen som foreløpige tall. I endelige tall benytter vi en «andre versjon» fra a-ordningen som er tilgjengelig en måned senere og der de ovennevnte jobbene/lønnstakerne er med. De ordinære arbeidsmarkedsstatistikkene fra a-ordningen er alle basert på andre versjon fra a-ordningen. Å kun benytte første versjon fra a-ordningen medfører at vi ikke fanger opp alle lønnstakere/jobber i tråd med sysselsettingsdefinisjonen, men det muliggjør tidligere publisering. Lønnstakere/jobber vi ikke fanger opp som følge av at vi benytter første versjon fra a-ordningen er forsinkede meldinger, erstatningsmeldinger for tidligere måneder samt arbeidsforhold med ulike tidsforsinkelser. Det siste omfatter a) arbeidsforhold med fersk startdato uten lønn i statistikkmånedens referanseuke, men med utbetalt lønn måneden etter, samt b) arbeidsforhold uten lønn i statistikkmånedens referanseuke, men med utbetalt lønn både måneden før og etter.

SSB lagrer innsamlede og reviderte data på en sikker måte, i tråd med gjeldende lovverk for databehandling.

SSB kan gi tilgang til datagrunnlaget (avidentifiserte eller anonymiserte mikrodata) som statistikken bygger på, til forskere og til offentlige myndigheter for utarbeiding av statistiske resultater og analyser. Tilgang kan gis etter søknad og på vilkår. Se mer om dette på Tilgang til data fra SSB.

Formålet med statistikken er å belyse endringer i antall jobber (arbeidsforhold), lønnstakere og lønn, samt gi tabeller over utviklingen på regionalt nivå (kommuner og fylker) som vi ikke har i AKU eller KNR.

Statistikken baserer seg på fulltelling fra a-ordningen. A-ordningen ble opprettet i 2015 og er et felles rapporteringssystem for alle som utbetaler lønn, pensjon og andre ytelser. Den bygger på månedlig innrapportering av jobb-, lønns- og ytelsesopplysninger i form av en a-melding. SSB mottar data månedlig fra Skatteetaten, som forvalter ordningen på vegne av de tre eieretatene; Skatteetaten, NAV og SSB.

Statistikken ble første gang publisert i januar 2018, med kvartalsvise tall tilbake til 1. kvartal 2016. Utvidelser siden den gang:

• Tall for lønn tilbake til 1. kvartal 2016 ble inkludert i statistikken i august 2018
• Jobbstrømmer og arbeidskraftsstrømmer ble inkludert i hhv. august 2018 og november 2019.
• Månedstall tilbake til januar 2016 ble første gang publisert i april 2020, og etablert som et fast produkt i desember 2020.
• Sesongjusterte månedstall ble første gang publisert i juli 2021
• Månedlige tall for jobber tilbake til 2003 ble publisert i juli 2024. Dette gjør det mulig å sammenligne tidsserien gjennom hele perioden.

Statistikken er med på å gi offentlig forvaltning og i særdeleshet lokalforvaltningen, forskere, næringslivsorganisasjoner og media, informasjon om tilstanden og utviklingen på arbeidsmarkedet i Norge.

Ingen eksterne brukere har tilgang til statistikk før statistikken er publisert kl. 08.00 på ssb.no etter varsling minst tre måneder før i statistikkalenderen. Dette er et av de viktigste prinsippene i SSB for å sikre lik behandling av brukerne.

Sammenligning med annen sysselsettingsstatistikk

Det er to ulike tilnærminger man kan ta utgangspunkt i, når man skal beskrive sysselsettingen i Norge:

1. befolkningens deltakelse i arbeidsmarkedet (tilbudssiden)
2. bedriftenes bruk av arbeidskraft i produksjon av varer og tjenester (etterspørselssiden)

Når man ser på befolkningens deltakelse i arbeidsmarkedet, avgrenses normalt populasjonen til personer i alderen 15–74 år registrert som bosatte i Norge. Denne tilnærmingen benyttes i de årlige registerbaserte sysselsettingsstatistikkene og i Arbeidskraftundersøkelsen (AKU).

Når man ser på bedriftenes bruk av arbeidskraft i produksjonen av varer og tjenester, er det vanlig å inkludere alle sysselsatte som har sitt arbeidssted i virksomheter hjemmehørende i Norge, uavhengig av alder og om den sysselsatte er registrert som bosatt i Norge eller ikke. Denne tilnærmingen benyttes av nasjonalregnskapet og strukturstatistikkene. Det er også denne populasjonen som benyttes i denne statistikken over jobber (arbeidsforhold) og lønn (se mer informasjon under «Produksjon»).

Den årlige registerbaserte sysselsettingsstatistikken beskriver sysselsettingen og næringsfordelingen på et detaljert regionalt nivå.

• Statistikken er basert på personer som er registrert som bosatte i Norge ifølge Folkeregisteret og jobber hos arbeidsgivere i Norge. Kriteriet er at man forventes å oppholde seg minst seks måneder i landet.
• Sysselsatte omfatter lønnstakere og selvstendig næringsdrivende.
• Statistikken omfatter sysselsatte per 4. kvartal (referanseuke i november).
• For sysselsatte med flere jobber (arbeidsforhold) fastsettes ett som det viktigste.

Den viktigste forskjellen mellom kvartalsstatistikken over antall jobber (arbeidsforhold) og den årlige registerbaserte sysselsettingsstatistikken er at sistnevnte statistikk også omfatter selvstendig næringsdrivende, mens den ikke omfatter lønnstakere på korttidsopphold (ikke-bosatte). I tillegg avgrenses den registerbaserte sysselsettingsstatistikken til 15-74 år, mens det er ingen aldersgrense i statistikken over antall jobber (arbeidsforhold). Dette medfører at de to statistikkene ikke er sammenlignbare.

Ettersom AKU har den samme populasjonsavgrensningen som den årlige registerbaserte sysselsettingsstatistikken er heller ikke AKU sammenlignbar med antall arbeidsforhold og lønn.

Når det gjelder måling av sysselsetting i nasjonalregnskapet og annen økonomisk statistikk, tar man også utgangspunkt i hjemmehørende produksjonsenheter/virksomheter uavhengig om personen er bosatt eller ikke. Dette er den samme tilnærmingen som i denne statistikken. Statistikkene vil likevel ikke være helt sammenlignbare, da nasjonalregnskapet publiserer tall for sysselsatte, som også omfatter selvstendig næringsdrivende. I tillegg er antall sysselsatte i nasjonalregnskapet oppgitt med et gjennomsnittstall for alle månedene i kvartalet.

Mer informasjon om sammenhengen mellom den kvartalsvise statistikken over antall jobber (arbeidsforhold), KNR og AKU finnes i artikkelen «Ulike tall om lønnstakere». Forskjeller mellom ulike sysselsettingsstatistikker er omtalt i artikkelen «Hva viser de ulike sysselsettingsstatistikkene».

Sammenheng med annen lønnsstatistikk

Tallene for lønn i statistikken er nært knyttet til den årlige lønnsstatistikken. Statistikkene inkluderer flere felles kjennetegn og samme lønnsarter inngår i lønnsbegrepene avtalt månedslønn og månedslønn, som publiseres i begge statistikkene.

Avtalt månedslønn er utledet likt, og er sammenlignbar i statistikkene.

Månedslønn har noe ulik betydning og er ikke direkte sammenlignbar i de to statistikkene. I Antall arbeidsforhold og lønn er det kun utbetalinger av uregelmessige tillegg og bonuser på tellingstidspunktet som inngår fordi den skal vise situasjonen i midtmåneden i kvartalet. I årlig lønnsstatistikk omfatter månedslønn utbetalinger av uregelmessige tillegg og bonus frem til og med tellingsmåneden, som er november.

Innrapporterte lønnsopplysninger gjennomgår samme kontroller og editeringer i de to statistikkene (Se «Datainnsamling, editering og beregninger»). Sammenhengen med den årlige statistikken, samt den avsluttede kvartalsvise lønnsindeksen er også omtalt i artikkelen «Ny kvartalsvis lønnsstatistikk».

Begrepet jobber/arbeidsforhold brukes også i de to statistikkene, men er ikke definert likt. Det er Antall arbeidsforhold og lønn som gir fullstendig tall på antall jobber. Hovedforskjellen mellom antall jobber med lønn i lønnsstatistikken og antall jobber i statistikken Antall arbeidsforhold og lønn, er at sistnevnte også omfatter jobber hvor det er utbetalt andre lønnstyper enn det som inngår i lønnsstatistikken samt noen grupper som ikke har mottatt lønn i statistikkmåneden. Sistnevnte gruppe omfatter bl.a. personer som mottar ytelser fra NAV som erstatter lønn (sykepenger, foreldrepenger og svangerskapspenger) samt ulønnede permisjoner og permitteringer med en forventet varighet på under 90 dager. I den årlige lønnsstatistikken er det kun aktive arbeidsforhold med lønn i tellingsmåneden som inngår. Statistikken avgrenser populasjonen med formål om å måle lønn, ikke antall jobber. Derfor omfatter lønnsstatistikken kun jobber hvor det er utbetalt lønn etter lønnsstatistikkens lønnsbegrep, dvs. har utbetalt fastlønn, timelønn, faste tillegg, uregelmessige tillegg, og/eller bonus. Antallene som oppgis i lønnsstatistikken er derfor ikke et mål på antall jobber i de ulike yrkesgrupper, næringer, sektorer, osv.

Statistikken utvikles, utarbeides og formidles med hjemmel i lov av 21. juni 2019 nr. 32 om offisiell statistikk og Statistisk sentralbyrå (statistikkloven, lovdata.no).

Denne statistikken tar utgangspunkt i bedriftenes bruk av arbeidskraft i produksjon av varer og tjenester i Norge (se også «Sammenheng med annen statistikk» under «Bakgrunn»). Når man ser på bedriftenes bruk av arbeidskraft i produksjonen av varer og tjenester, er det vanlig å inkludere alle sysselsatte som har sitt arbeidssted i bedrifter hjemmehørende i Norge, uavhengig av alder og om den sysselsatte er registrert bosatt i Norge eller ikke. Dermed inkluderes også utenlandske ansatte på korttidsopphold (ikke-bosatte) som jobber i en bedrift hjemmehørende i Norge.

Sysselsetting består av lønnstakere (arbeidstakere) og selvstendig næringsdrivende. Det er kun førstnevnte som skal rapporteres via a-ordningen. Statistikken omfatter derfor kun jobber (arbeidsforhold) og lønnstakere (antall personer).

Datakilder

Fra og med 2016

Hovedkilden til statistikken er a-ordningen som er en samordnet digital innsamling av a-meldinger til NAV, SSB og Skatteetaten. A-meldingen er en månedlig melding fra arbeidsgiver om inntekt, arbeidsforhold og forskuddstrekk, samt arbeidsgiveravgift og finansskatt for bedriften. Mer informasjon finnes her: A-meldingen (skatteetaten.no), og i SSBs dokumentasjon av produksjonsprosessen for data til arbeidsmarkeds- og lønnsstatistikk (github.io)

I tillegg til data fra a-ordningen innhentes andre registre som kobles med dataen fra a-ordningen. Dataene brukes blant annet til å koble flere detaljer til dataene fra a-ordningen, konsistensbehandling mellom ulike datakilder, valg av viktigste jobb, klassifisering som sysselsatt og for å kvalitetssikre dataene. De viktigste kildene er:

• SSBs Bedrifts- og foretaksregister (BoF) gir opplysninger om bedriftene der de sysselsatte arbeider, bl.a. næring, sektorkode, organisasjonsform og kommune
• SSBs statistiske kopi av Folkeregisteret (FREG) gir informasjon om personrelaterte kjennemerker som alder, kjønn, landbakgrunn og innvandrerkategori
• Matrikkelen inneholder bl.a. opplysninger om adresser for bosatte, som grunnkrets, kommune, osv.
• Nasjonal Utdanningsdatabase (NUDB) gir bl.a. informasjon om høyeste fullførte utdanning og dato for fullført utdanning
• NAVs saksbehandlingssystem innenfor Arbeids- og aktivitetsområdet (Arena) er NAVs register over arbeidssøkere registrert av saksbehandler ved NAV eller ved selvbetjening på nettsidene til NAV. Denne gruppen er inndelt i ordinære arbeidssøkere, som blant annet omfatter helt ledige, ordinære tiltaksdeltakere og delvis sysselsatte, samt yrkeshemmede
• Oppdrags- og arbeidsforholdsregisteret (OAR) inneholder alle oppdrag og underoppdrag gitt til et selskap som er hjemmehørende i utlandet, eller til personer som er bosatt i utlandet, gitt at verdien overstiger 20 000 kroner. Gir informasjon om bl.a. start-, og stoppdato for arbeidsforholdet og arbeidsstedskommune
• Vernepliktregisteret administreres av Forsvarets personell og vernepliktssenter (FPVS) og gir informasjon om alle vernepliktige i Forsvaret, inkludert datoer for inntak og dimisjon

2003-2015

Statistikken ble opprinnelig publisert med tall fra og med 2016, men i 2024 ble tabellen med sesongjusterte månedstall (Tabell 13126) oppdatert tilbake til 2003. Det er kun endelige, sesongjusterte tall for antall lønnstakere og jobber som er laget tilbake i tid.

Statistikken med månedstall har en tidsserie fra 2016 som omfatter ordinære og maritime lønnstakere, ansatte, frilansere, oppdragstakere og honorarmottakere, men ikke selvstendig næringsdrivende. For lignende statistikk før 2015, var datakilden Arbeidstakerregisteret til det daværende Rikstrygdeverket, som nå er en del av NAV. Fra og med 2015 bygger tallene på data fra A-ordningen som er et felles rapporteringssystem til Skatteetaten, NAV og SSB. På grunn av ulike formål og regler for de to datakildene, har ikke tallene vært helt sammenliknbare.

For å kunne sammenligne tall for arbeidstakere før 2015 med antall lønnstakere fra 2016, har vi justert resultatene fra tidligere data. Metodene som er brukt følger det som er ansett for å være beste praksis på området.

Tallene som er publisert fra 2016 og fram til nå er uendret, og kan i stor grad sammenlignes med de justerte resultatene for 2004-2015. Begge tidsseriene er også justert for vanlige sesongsvingninger innenfor hver næring. Tallene mellom 2004 og 2010 er også justert for mindre endringer i klassifisering av næring, som baserer seg på data fra Enhetsregisteret. Sesong- og bruddjusteringen er utført på tabeller med antall jobber og antall lønnstakere i hver næring. Datagrunnlaget for disse tabellene, det vil si filene som inneholder informasjon om hver enkelt jobb, er ikke justert eller endret. Data som brukes i offisiell statistikk blir arkivert og er tilgjengelig for videre analyse og forskning.

I både nye og gamle datakilder forekommer det tilfeldige feil som gir utslag i tallene uten tilsvarende faktiske endringer på arbeidsmarkedet. Et eksempel kan være forbigående tekniske problemer som fører til manglende innrapportering fra en stor arbeidsgiver i en måned. I slike tilfeller før 2015 er det gjort en omberegning slik at unntakstilfellene passer inn i den pågående trenden. Metoden tillater at slike avvik i tallene kan regnes som unntakstilfeller, som ellers kunne forstyrre både sesongjusteringen og tolkningen av trenden.

Første måned som er tilgjengelig i Statistikkbanken er mai 2003. I kalenderåret 2003 ble det innført ny næringsklassifisering i data fra enhetsregisteret, mens produksjonstiden for data fra Arbeidstakerregisteret var 16 uker, altså omtrent fire måneder. Denne produksjonstiden ble valgt i sin tid på grunn av forsinkelser i rapporteringen av nye og endrede jobber. Fra 2016 publiseres de foreløpige tallene etter 4 uker, og de endelige etter 8 uker.

Datainnsamling

SSB mottar data fra a-ordningen månedlig fra Skatteetaten som samler inn og sammenstiller opplysningene fra a-meldingen.

Fristen for å levere a-melding til Skatteetaten er satt til den 5. i den påfølgende måneden. Hvis den 5. faller på en helg eller helligdag er fristen første virkedag etter den 5. For å ta hensyn til erstatningsmeldinger og forsinkede meldinger, overføres data til SSB den 10. hver måned (data ble overført den 15. til og med januar 2018), og SSB mottar alle nye meldinger siden forrige forsendelse.

Editering

Med editering mener vi kontroll, gransking og endring av data.

I a-ordningen gjennomføres kontroller i flere ledd:

• Forretningsregler (kontroller) i mottaket hos Skatteetaten
• SSBs produksjonssystem for lønn og sysselsetting

Etter at a-meldingen er mottatt av Skatteetaten, kjøres det en rekke forretningsregler for å avdekke feil/mangler i de innleverte opplysningene. Små og mellomstore opplysningspliktige får tilbakemelding i løpet av kort tid (ca. ett minutt), mens store opplysningspliktige må vente litt lenger. Tilbakemeldingen fra Skatteetaten inneholder bl.a. alle avvik som er avdekket dokumentert med hvor i meldingen avviket er og hvilken forretningsregel som er brutt.

Forretningsregler og feilmeldinger er dokumentert på a-ordningen sine nettsider: A-meldingen (Skatteetaten.no)

I produksjonsopplegget til SSB gjennomføres det en rekke kontroller og automatiske tiltak, der formålet er å sikre datakvaliteten for statistikkformål. Vi skiller på tre typer kontroller:

1. Automatiske kontroller og tiltak
2. Rapporter (overvåking)
3. Manuelle kontroller

I tillegg til dette vil det bli gjennomført kontroller løpende gjennom året uavhengig av publisering.

Kontroller som har som formål å avdekke feil og mangler som bør korrigeres, er stort sett rettet mot jobber (arbeidsforhold).

I produksjonsopplegget blir mange registrerte jobber fjernet (anses ikke som aktive) fordi det ikke er registrert lønn på jobben i referanseuken. Dette vil kunne gjelde sesongarbeidere som ikke har utført arbeid i referanseuken og derfor ikke har fått lønn, der det feilaktig ikke er meldt sluttdato på opphørte jobber, og tilfeller der personer feilaktig har blitt rapportert med aktiv jobb (f.eks. personer på vikarlister som ikke har utført arbeid i perioden).

De innrapporterte lønnsopplysningene gjennomgår samme behandling, kontroller og korreksjoner som i den årlige lønnsstatistikken Kontrollene er automatiserte og omfatter blant annet justering av etterbetalinger for lønnsoppgjør, samt identifisering av feil, mangler og ekstremverdier.

Åpenbare feil og mangler i lønnsrapporteringen utløser imputering av verdier ved hjelp av statistiske metoder. Imputeringen kan skje fra en tidligere periode eller fra en tilsvarende sammenlignbar jobb.

Mer informasjon om datainnsamling og editeringer finnes i Dokumentasjon av produksjonsprosessen for data til arbeidsmarkeds- og lønnsstatistikk (github.io)

Beregninger

Da statistikken er basert på registerdata, består beregningene av antall jobber og lønnstakere av å telle opp antallet innenfor bestemte grupper.

Nivåtallene for lønn er gitt som gjennomsnitt. Avtalt månedslønn og månedslønn er gjennomsnitt per heltidsekvivalent mens gjennomsnittlig kontantlønn er per jobb. Det er kun jobber med utbetalt lønn innenfor lønnsbegrepet i lønnsstatistikken på tellingstidspunktet som inngår i beregningene av gjennomsnittslønn. Alle jobber har ikke utbetalt slik lønn hver måned og kan dermed inngå i opptellinger av jobber uten å være med i beregningen av gjennomsnittslønn.

Månedstallene for antall jobber, lønnstakere og gjennomsnittlig kontantlønn sesongjusteres i denne statistikken for alle lønnstakere. I tillegg sesongjusteres månedstallene for antall jobber og lønnstakere for de ikke-bosatte. Grunnen er at månedstall ofte har betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra en måned til den neste. Ved å trekke ut sesongvariasjoner fra tallene får vi bedre informasjon om den underliggende utviklingen i serien. Denne artikkelen gir mer informasjon om hvorfor tall sesongjusteres: Hva er sesongjustering.

Sesongjusterte tall vil imidlertid være noe mer usikre, slik at når en leser av den beregnede utvikling fra sesongjusterte tall, bør en ta hensyn til den økte usikkerheten i tolkningen av resultatene.

Metode

I denne statistikken benytter vi metoden X-13ARIMA-SEATS til å sesongjustere. Følgende tidsserier sesongjusteres separat for 17 næringsgrupper og for foreløpige og endelige tall: antall jobber, lønnstakere og gjennomsnittlig kontantlønn. Totalene for alle næringene blir litt ulikt behandlet i de ulike tidsseriene. For kontantlønn sesongjusteres totalen direkte, mens de to andre tidsseriene er laget indirekte ved at de underliggende sesongjusterte seriene aggregeres opp til en total.

Vi finner sesongmønster i de fleste næringer. Serier hvor det ikke identifiseres et sesongmønster sesongjusteres ikke. Alle statistikkvariabler vurderes samlet for hver næring, både foreløpige og endelig tall. I noen tilfeller vil det være tydelige sesongmønster i én versjon og mer usikre sesongmønster i en annen versjon. Det gjøres da en helhetsvurdering hvor enten alle eller ingen av seriene sesongjusteres.

De eneste seriene som ikke sesongjusteres for hele populasjonen er næringen Bergverksdrift og utvinning samt Uoppgitt næring, og disse justeres derfor ikke i noen av seriene. For de ikke-bosatte sesongjusteres ikke Bergverksdrift og utvinning, Elektrisitet, vann og renovasjon, Finansiering og forsikring, Off.adm., forsvar, sosialforsikring i tillegg til Uoppgitt næring.

I henhold til anbefalingene fra ESS vil modellene som ligger bak de sesongjusterte tallene være gjenstand for en grundig gjennomgang en gang i året. Da søkes det blant annet etter nye sesongmønstre eller endringer i gamle. Resten av året holdes deler av modellene fast, såkalt delvis løpende korrigering.

Ekstremverdier

Før selve sesongjusteringen kontrolleres seriene blant annet for ekstreme verdier. Her følger vi European Statistical System (ESS) retningslinjer (ec.europa.eu) så langt det lar seg gjøre. Dersom det foreligger en klar tolkning av årsaken til de ekstreme verdiene blir de inkludert som forklaringsvariabel (regressor) i modellen. I vurderingen av ekstreme verdier er det gjort sammenligninger av både foreløpige og endelige tall. Dersom ekstremverdier er korrigert i endelig versjon er det bestemt å inkludere dem i foreløpig versjon.

Håndteringen av korona

Når det gjelder håndteringen av koronakrisen i sesongjusteringen følger vi Eurostat sine retningslinjer, som sier at effekten av koronakrisen ikke skal inngå i grunnlaget for sesongmønsteret. Dette innebærer at vi fra februar 2020 til og med mars 2022 har antatt at sesongmønsteret er uendret, og at vi korrigerer for den systematiske sesongvariasjon beregnet på data før koronakrisen.

For mer detaljer om sesongjustering av denne statistikken, se "Om sesongjusteringen" lenger ned på siden.

Ansatte i SSB har taushetsplikt.

SSB offentliggjør ikke tall dersom det er fare for at oppgavegivers bidrag kan avsløres. Dette medfører at tall som hovedregel ikke blir publisert dersom færre enn tre enheter ligger til grunn for en celle i tabellen, eller hvis en eller to oppgavegiveres bidrag utgjør en svært stor del av celletotalen.

SSB kan gjøre unntak fra hovedregelen dersom det følger av krav til statistikk i EØS-avtalen, oppgavegiver er offentlig myndighet, oppgavegiver har samtykket, eller når opplysningene som avsløres er åpent tilgjengelig i samfunnet.

Mer informasjon finner du i avsnittet ‘Konfidensialitet’ på SSBs side om metoder i offisiell statistikk.

Lønnstakere og antall jobber

For å sikre konfidensialitet benyttes metoden avrunding for disse statistikkvariablene. Når tallene aggregeres til høyere regionalt nivå, vil summen derfor kunne avvike noe fra det faktiske tallet.

I noen tabeller er det i tillegg nødvendig med ytterligere undertrykking for å unngå avsløring av den statistiske enheten (bedrifter/underenheter/foretak). Alle celler hvor det ligger kun én eller to foretak eller bedrifter/underenheter bak tallene blir derfor «prikket» (primærprikking). Deretter utføres sekundærprikking av noen tall slik at man ikke skal kunne regne seg frem til de primærundertrykte tallene med utgangspunkt i de øvrige tallene og totalen.

Lønn

For å sikre konfidensialitet benyttes metoden undertrykking dersom det er færre enn 100 arbeidsforhold som ikke har imputert lønn. Det sikrer både personvern, kvalitet og bidrar til å redusere kostnadene ved produksjonen av lønnsstatistikken ved at vi unngår at enkelte ekstreme lønninger, høye eller lave, påvirker resultatene unødig.

I tillegg undertrykkes tall der det er dominerende foretak som står for en høy andel av arbeidsforholdene eller summen av månedslønnene.

Månedstall: Det foreligger sammenlignbare tall tilbake til mai 2003.

Kvartalstall: Det foreligger sammenlignbare tall tilbake til 1. kvartal 2016.

Sysselsatte på sokkelen

Det har vært noen forskjeller mellom SSBs statistikker knyttet til arbeidssted, og dette anses som problematisk for mange brukere. I forbindelse med vurdering av bruken og vedlikehold av dette kjennemerket har SSB derfor gjort en justering som medfører at en rekke jobber (arbeidsforhold) som tidligere var registrert på kontinentalsokkelen, er registrert på fastlandet fra og med 2. kvartal 2018. Én av konsekvensene for kvartalsstatistikken «Antall arbeidsforhold og lønn» er en relativt kraftig vekst i antall jobber (arbeidsforhold) i Rogaland fra 1. til 2. kvartal 2018.

Ny metode for arbeidstid

Fra og med 1. kvartal 2020 ble ny metode for beregning av arbeidstid tatt i bruk i statistikken. Endringen påvirker kun fordelingen av lønnstakere etter ulike kjennetegn (klassifikasjonsvariabler). I statistikken blir personer plassert som lønnstaker der man har sitt hovedarbeid. Den nye metoden medfører at personer med flere jobber kan få endret hovedarbeid og dermed plassering som lønnstaker etter kjennetegn ved jobben, slik som næring, yrke, arbeidssted osv.

Metoden fører ikke til større systematiske endringer mellom grupper, og i de fleste tilfeller vil antallet lønnstakere være lite påvirket sammenlignet med tidligere kvartaler. I 1.kvartal 2020 medførte metoden en nettoendring på omkring 3000 lønnstakere etter næring (17 grupper) i statistikken. Det vil si at næringene der metoden medførte nedgang i sum hadde en reduksjon på 3000 lønnstakere. Øvrige næringer hadde i sum en tilsvarende økning.

Kommune- og regionreform

Fra og med 1. kvartal 2020 blir statistikken påvirket av kommune- og regionreformen som ble gjennomført 1. januar 2020. Reformen påvirker først fremst omfanget av jobb- og arbeidskraftsstrømmer. Ved reformen opphørte en del bedrifter i de tidligere kommunene/fylkene, og ansatte i disse ble overført til eksisterende eller nyopprettede bedrifter i de nye kommunene/regionene.

I statistikken vil ansatte som skifter bedrift medføre økte jobb- og arbeidskraftsstrømmer. Jobbene i de gamle bedriftene vil bli definert som avsluttet, og jobbene i de nye bedriftene blir definert som nyopprettet. I tillegg til kommunal/fylkeskommunal sektor vil effekten være mest fremtredende for klassifiseringer med mange kommunalt/fylkeskommunalt ansatte. Det vil blant annet gjelde næringene 84 Offentlig administrasjon, forsvar og sosialforsikring, 85 Undervisning og 86-88 Helse- og sosialtjenester. Effekten av reformen på jobb- og arbeidskraftsstrømmene vil være gjeldende i samtlige kvartaler i 2020.

A-ordningen er hovedkilden til denne statistikken. Kvaliteten til a-ordningen er god, med det vil likevel kunne være feil og mangler i dataene.

Dekningsfeil

Alle som har ansatte, eller utbetaler lønn, pensjon eller andre ytelser, skal levere a-melding. Beløpsgrensen er 1 000 kroner per år. Det vil si at hvis lønnsutbetalingene er over 1 000 kroner til en person per år, skal du gi opplysninger om både arbeidsforholdet og lønnsutbetalingene i a-meldingen. A-meldingen skal leveres fra og med den måneden beløpsgrensen er overskredet og så lenge det foregår utbetalinger.

Ulike versjoner av månedstall: Månedstallene inneholder både foreløpige og endelige tall. I «første versjon» av månedstall fra a-ordningen er det enkelte jobber/lønnstakere vi ikke fanger opp på grunn av tidsforsinkelser i rapporteringen. Vi omtaler derfor tallene basert på denne versjonen som foreløpige tall. I endelige tall benytter vi en «andre versjon» fra a-ordningen som er tilgjengelig en måned senere og der de ovennevnte jobbene/lønnstakerne er med. De ordinære arbeidsmarkedsstatistikkene fra a-ordningen er alle basert på andre versjon fra a-ordningen. Å kun benytte første versjon fra a-ordningen medfører at vi ikke fanger opp alle lønnstakere/jobber i tråd med sysselsettingsdefinisjonen, men det muliggjør tidligere publisering. Lønnstakere/jobber vi ikke fanger opp som følge av at vi benytter første versjon fra a-ordningen er forsinkede meldinger, erstatningsmeldinger for tidligere måneder samt arbeidsforhold med ulike tidsforsinkelser. Det siste omfatter a) arbeidsforhold med fersk startdato uten lønn i statistikkmånedens referanseuke, men med utbetalt lønn måneden etter, samt b) arbeidsforhold uten lønn i statistikkmånedens referanseuke, men med utbetalt lønn både måneden før og etter.

Måle- og bearbeidingsfeil

Det kan oppstå feil/mangler fordi opplysningspliktige mistolker og innrapporterer feil (målefeil). Videre kan det oppstå feil på grunn av behandling av dataene i SSB (bearbeidingsfeil). Eksempel på sistnevnte kan være SSBs vurdering av hvilke jobber (arbeidsforhold) som skal regnes som aktive. Informasjon om lønn brukes her som hovedkriterium. For gruppen «frilansere/oppdragstakere m.m.» (omfatter også styremedlemmer, folkevalgte, fosterforeldre, støttekontakter, personer med omsorgslønn mv.) er det for eksempel kun krav om å rapportere jobber (arbeidsforhold) i a-ordningen når det utbetales lønn, og det er derfor vanskelig å identifisere når arbeidet faktisk er utført. Det vil si at en del personer i denne gruppen ikke blir inkludert i statistikken.

Det er noe indikasjon på en gradvis bedre rapportering i a-ordningen fra 2015 til 2016, selv om rapporteringen anses som god også i innføringsåret (2015). Det publiseres derfor tall fra og med 2016.

Når man ser på et detaljert regionalt nivå, må man påregne noe større usikkerhet i antall lønnstakere, antall jobber (arbeidsforhold) og lønn enn på et mer aggregert nivå. For noen kommuner vil det være til dels store endringer i antall lønnstakere og jobber fra et år til det neste. Det er derfor flere forhold som påvirker tolkningen av endringstallene på detaljert nivå:

• Retting av innrapporterte feil vil kunne gi en endring i antall jobber og lønnstakere som ikke er reell.
• Feil fordeling av ansatte på bedrifter som har ulikt arbeidssted eller næring, kan føre til at man blir plassert i feil kommune og/eller feil næring.

Selv når rapporteringen er riktig, kan sammenslåinger og oppdelinger gi store endringer på detaljert nivå.

Frafallsfeil

Ikke relevant

Utvalgsfeil

Ikke relevant

Revisjon er planlagt endring av tall som alt er publisert, for eksempel ved publisering av endelige tall der det tidligere har vært publisert foreløpige tall. Se også SSBs prinsipper for revisjon.

I denne statistikken publiseres både foreløpige og endelige tall, og de foreløpige tallene blir hverken revidert eller skrevet over når endelige tall foreligger.

Revisjon i tidligere publiserte sesongjusterte tall kan forekomme når nye observasjoner inkluderes i beregningsgrunnlaget. Revisjonsomfanget er som regel størst i den mest aktuelle delen (siste 1-2 år) av sesongjustert tidsserie. Omfanget av revisjon i sesongjusterte tall er påvirket av revisjonspolicy, jamfør kapittel 4 i retningslinjene for sesongjustering for det europeiske statistikksystemet (ESS) på Eurostats nettsted (kun på engelsk).

For måneds- og kvartalstall er det ofte betydelige sesongvariasjoner som vanskeliggjør en direkte tolkning av utviklingen fra periode til periode. For å lette tolkningen av slike tidsserier, sesongjusteres mange tallserier ved bruk av X-13ARIMA-SEATS eller andre sesongjusteringsverktøy.

For mer generell informasjon om sesongjustering og begrepene knyttet til det, se Dokumentasjon av sesongjustering i SSB https://www.ssb.no/a/publikasjoner/pdf/notat_200927/notat_200927.pdf.

I mange næringer ser vi variasjoner i tallene som dukker opp med en viss regelmessighet hvert år. Et godt eksempel på dette finner vi innen jordbruk, skogbruk og fiske, der antall jobber øker kraftig i august og desember, med tilsvarende fall i november og januar. For å kunne følge denne underliggende utviklingen fra måned til måned uten påvirkning fra slike faste variasjoner, sesongjusteres tallene.

Serier som sesongjusteres

Følgende månedlige tidsserier sesongjusteres separat for 17 næringsgrupper og for foreløpige og endelige tall:

• antall jobber
• lønnstakere
• gjennomsnittlig kontantlønn

Totalene for alle næringene blir litt ulikt behandlet i de ulike tidsseriene. For kontantlønn sesongjusteres totalen direkte, mens de to andre tidsseriene er laget indirekte ved at de underliggende sesongjusterte seriene aggregeres opp til en total.

Vi finner sesongmønster i de fleste næringer. Serier hvor det ikke identifiseres et sesongmønster sesongjusteres ikke. Alle statistikkvariabler vurderes samlet for hver næring, både foreløpige og endelige tall. I noen tilfeller vil det være tydelige sesongmønster i èn versjon og mer usikre sesongmønster i en annen versjon. Det gjøres da en helhetsvurdering hvor enten alle eller ingen av seriene sesongjusteres. De eneste seriene som ikke sesongjusteres for hele populasjonen er næringen Bergverksdrift og utvinning samt Uoppgitt næring, og disse justeres derfor ikke i noen av seriene. For de ikke-bosatte sesongjusteres ikke Bergverksdrift og utvinning, Elektrisitet, vann og renovasjon, Finansiering og forsikring, Off.adm., forsvar, sosialforsikring i tillegg til Uoppgitt næring.

Før sesongjusteringen kan gjennomføres må seriene prekorrigeres for blant annet ekstreme verdier. Her følger vi European Statistical System (ESS) retningslinjer (ec.europa.eu) så langt det lar seg gjøre. Dersom det foreligger en klar tolkning av årsaken til de ekstreme verdiene, så blir de inkludert som forklaringsvariabel (regressor) i modellen. I vurderingen av ekstreme verdier er det gjort sammenligninger av både foreløpige og endelige tall. Dersom ekstremverdier er korrigert i endelig versjon er det bestemt å inkludere dem i foreløpig versjon.

Når det gjelder håndteringen av koronakrisen i sesongjusteringen følger vi Eurostat sine retningslinjer (github.com), som sier at effekten av koronakrisen ikke skal inngå i grunnlaget for sesongmønsteret. Dette innebærer at vi fra februar 2020 til og med mars 2022 har antatt at sesongmønsteret er uendret, og at vi korrigerer for den systematiske sesongvariasjon beregnet på data før koronakrisen.

Behandling av ekstreme verdier

Seriene kontrolleres for ekstreme verdier. Identifiserte ekstremer blir forklart/modellert med bruk av all tilgjengelig informasjon. Når det foreligger en klar tolkning av årsaken til de ekstreme verdiene blir de inkludert som regressor i modellen.

Kalenderjustering

Modellen kontrollerer for kalenderdager.

Metode for justering for virkedager

Modellen kontrollerer for virkedager.

Justering for bevegelige helligdager

Det kontrolleres for bevegelige helligdager.

Justering for skuddår

Det kontrolleres for skuddårseffekter.

Valg av modell

For å prekorrigere er det nødvendig å velge en ARIMA-modell, samt avgjøre om data bør log-transformeres eller ikke.

• Alle serier er log-transformerte.

Dekomponeringsrutiner

Dekomponeringsrutinen spesifiserer hvordan trend-, sesong og irregulær komponent blir dekomponert. De mest vanlige dekomponeringene er additiv, multiplikativ og log additiv.

Multiplikativ dekomponering benyttes i denne modellen. Årsaken til at kun multiplikativ dekomponering benyttes er at koronakrisen til tider kan gi store absolutte endringer på nivået i en serie, og en additiv dekomponering kan gi urealististike utslag i visse tilfeller. Siden en multiplikativ dekomponering gir en prosentvis justering av serien, er dette valgt i alle seriene.

Optimale sesongfilter- og filterlengder velges automatisk av Jdemetra+.

Valg av sesongjusteringsmetode

X-13ARIMA-SEATS

Konsistens mellom rådata

I enkelte serier er det ønskelig at for eksempel sum (gjennomsnitt) månedsvise sesongjusterte tall for et år skal være identisk med sum (gjennomsnitt) månedsvise tall i den opprinnelige råserien.

Ingen konsistensbetingelser pålegges.

Konsistens mellom aggregat/definisjoner for sesongjusterte tall

I enkelte serier pålegges det konsistens mellom sesongjusterte totaler og underaggregater. I tillegg er det for enkelte tidsserier et forhold mellom de ulike seriene, for eksempel bruttoprodukt som er lik produksjon minus produktinnsats.

Ingen konsistensbetingelser pålegges.

Direkte eller indirekte metode

En direkte metode er anvendt dersom tidsserier for en total og tilhørende underaggregater alle er sesongjustert hver for seg. En indirekte metode er anvendt for total dersom tidsserier for de tilhørende underaggregater er sesongjustert direkte og det deretter er foretatt en aggregering til totalnivå.

Statistikkvariabelen kontantlønn anvender en direkte metode, der total og tilhørende underaggregater sesongjusteres hver for seg. Indirekte metode anvendes for statistikkvariablene lønnstakere og arbeidsforhold, der komponentene sesongjusteres direkte med samme tilnærming og programvare. Totalene blir beregnet ved å aggregere de sesongjusterte komponentene.

Tidshorisont for estimering av modell og beregning av korrigeringsfaktorer

Hele tidsserien brukes for å beregne modell og korrigeringsfaktorer. På grunn av anbefalt praksis rundt håndtering av koronakrisen i sesongjusteringen, så benyttes kun data fra januar 2016 tom. februar 2020, og data fra og med april 2022.

Revisjonsrutiner i bruk

I henhold til anbefalinger fra ESS vil modellene som ligger bak de sesongjusterte tallene være gjenstand for en grundig gjennomgang en gang i året. Da søkes det blant annet etter nye sesongmønstre eller endringer i gamle. Resten av året holdes deler av modellene fast, såkalt delvis løpende korrigering. Det vil også kjøres automatisk søk etter signifikante ekstremverdier (alle typer) ved årlige gjennomganger eller spesielle behov.

Løpende eller faste valg i sesongjusteringen

Delvis løpende korrigering, der modellene inkludert evt. log-transformering, sesong- og trendfiltre, kalender-variable og ekstremverdier kun identifiseres årlig, mens respektive regresjonsparametere og faktorer re-estimeres løpende hver gang nye eller reviderte rådata er tilgjengelige.

Tidshorisont for publisering av reviderte tall

Hele serien blir revidert når sesongfaktorene reestimeres.

Evaluering av sesongjusterte tall

Det gjennomføres både grafisk og empirisk detaljerte analyser av parametre og kriterier som er spesifikt etablert for å evaluere egenskapene til sesongjusterte tall.

Kvalitetsindikatorer

Tabellen nedenfor viser enkelte indikatorer på kvaliteten på de sesongjusterte tallene:

Kvalitetsindikatorer (Excel)

Sesongjustering av korte tidsserier

Alle seriene er korte, og vil følgelig bli studert nøye videre.

Håndtering av koronakrisen

Koronakrisen påvirker statistikken på flere måter som er viktig å ta hensyn til når tallene skal tolkes. I de sesongjusterte tallene har vi fulgt Eurostat sine retningslinjer som sier at effekten av koronakrisen ikke skal inngå i grunnlaget for sesongmønsteret. Det innebærer at vi inntil videre antar at sesongmønsteret er uendret, og at vi korrigerer for den systematiske sesongvariasjon beregnet på data før koronakrisen.

Tilgjengelighet

Både rådata og sesongjusterte serier er tilgjengelige.