Nedgang i sykefraværet

Publisert:

2. september 2020

Sykefraværet i 2. kvartal 2020 var på 5,9 prosent, viser sesongjusterte tall. Nedgangen på 8,3 prosent fra forrige kvartal normaliserer nivået på sykefraværet etter at det økte mye rundt koronautbruddet i 1. kvartal.

Forfatter: Øyvind Bruer-Skarsbø

Tallene er hentet fra
Sykefravær

Artikkelen er en del av serien
Sykefravær (arkiv)

Justert for sesongvariasjoner var egen- og legemeldt sykefravær på henholdsvis 0,7 og 5,2 prosent, viser sykefraværstatistikken. Egenmeldt sykefravær gikk ned en fjerdedel og legemeldt sykefravær fikk en nedgang på 5,4 prosent. Nedgangen må ses i sammenheng med den sterke økningen i sykefraværet i 1. kvartal 2020. Sammenligner vi tallene fra 2. kvartal 2020 med tilsvarende tall fra 2019, er ikke forskjellen stor. Disse tallene er kun justert for sesongvariasjoner, og ikke for omfanget av influensa- eller koronadiagnoser.

Figur 1. Sykefraværsprosent, ujustert og justert for sesongvariasjoner og for omfanget av influensa- og koronadiagnoser

	Ujustert	Sesongjustert	Sesong-, influensa- og koronajustert
2. kv. 2001	6.67	6.78	6.61
3. kv. 2001	6.11	6.97	6.84
4. kv. 2001	7.21	6.91	6.80
1. kv. 2002	7.78	7.03	6.84
2. kv. 2002	7.00	7.08	6.93
3. kv. 2002	6.31	7.19	7.08
4. kv. 2002	7.70	7.38	7.27
1. kv. 2003	8.03	7.23	7.30
2. kv. 2003	7.49	7.58	7.47
3. kv. 2003	6.70	7.64	7.55
4. kv. 2003	8.19	7.86	7.52
1. kv. 2004	7.99	7.14	7.26
2. kv. 2004	6.86	6.95	6.91
3. kv. 2004	5.26	6.05	6.01
4. kv. 2004	6.17	5.88	5.86
1. kv. 2005	6.85	6.10	5.99
2. kv. 2005	6.10	6.15	6.03
3. kv. 2005	5.26	6.05	6.00
4. kv. 2005	6.48	6.22	6.20
1. kv. 2006	7.26	6.41	6.39
2. kv. 2006	6.30	6.39	6.32
3. kv. 2006	5.50	6.34	6.29
4. kv. 2006	6.50	6.26	6.24
1. kv. 2007	7.18	6.37	6.08
2. kv. 2007	6.13	6.19	6.15
3. kv. 2007	5.47	6.31	6.26
4. kv. 2007	6.58	6.33	6.30
1. kv. 2008	7.07	6.34	6.38
2. kv. 2008	6.52	6.49	6.42
3. kv. 2008	5.59	6.43	6.38
4. kv. 2008	6.76	6.50	6.47
1. kv. 2009	7.35	6.57	6.52
2. kv. 2009	6.73	6.76	6.72
3. kv. 2009	6.17	7.10	6.64
4. kv. 2009	7.15	6.85	6.39
1. kv. 2010	6.72	5.98	6.18
2. kv. 2010	6.09	6.14	6.13
3. kv. 2010	5.41	6.27	6.24
4. kv. 2010	6.66	6.35	6.32
1. kv. 2011	7.13	6.31	6.29
2. kv. 2011	6.12	6.19	6.17
3. kv. 2011	5.09	5.94	5.90
4. kv. 2011	6.19	5.92	5.91
1. kv. 2012	6.70	5.87	5.86
2. kv. 2012	5.66	5.74	5.71
3. kv. 2012	4.98	5.83	5.79
4. kv. 2012	6.32	6.02	5.97
1. kv. 2013	6.86	6.05	5.86
2. kv. 2013	5.78	5.87	5.85
3. kv. 2013	4.86	5.69	5.67
4. kv. 2013	6.03	5.74	5.75
1. kv. 2014	6.48	5.70	5.82
2. kv. 2014	5.71	5.82	5.79
3. kv. 2014	5.04	5.92	5.90
4. kv. 2014	6.05	5.75	5.75
1. kv. 2015	6.74	5.88	5.83
2. kv. 2015	5.70	5.86	5.88
3. kv. 2015	4.96	5.88	5.91
4. kv. 2015	5.99	5.71	5.76
1. kv. 2016	6.36	5.61	5.64
2. kv. 2016	5.62	5.73	5.75
3. kv. 2016	4.85	5.75	5.78
4. kv. 2016	6.17	5.88	5.86
1. kv. 2017	6.64	5.79	5.85
2. kv. 2017	5.73	5.93	5.97
3. kv. 2017	4.92	5.86	5.90
4. kv. 2017	6.17	5.88	5.92
1. kv. 2018	6.83	5.99	5.76
2. kv. 2018	5.50	5.67	5.69
3. kv. 2018	4.82	5.74	5.77
4. kv. 2018	6.03	5.72	5.78
1. kv. 2019	6.64	5.82	5.85
2. kv. 2019	5.63	5.83	5.87
3. kv. 2019	4.92	5.85	5.89
4. kv. 2019	6.25	5.92	5.99
1. kv. 2020	7.33	6.41	6.04
2. kv. 2020	5.71	5.88	5.68

Figur 1 viser hvordan sesongjustering og influensa- og koronajustering påvirker de ujusterte tallene. En plutselig hendelse som koronautbruddet skaper noen utfordringer for tolkningen av tallene fra kvartal til kvartal. Mens vi tidligere justerte for sesongvariasjoner og omfanget av influensadiagnoser, har vi nå valgt å også justere for koronadiagnoser. Dette gjør at vi kan sammenligne tall med og uten korona/influensa, og få et bilde av sistnevntes bidrag. Dette fører til at resultatene også må tolkes litt mer forsiktig. Les mer om håndteringen av koronakrisen i sykefraværstatistikken lenger ned i artikkelen.

Størst nedgang blant kvinner

Selv om det sesongjusterte sykefraværet blant menn økte mest i 1. kvartal, er det kvinner som har hatt den største nedgangen i 2. kvartal. Etter en økning på 11 prosent i forrige kvartal, gikk sykefraværet blant menn ned med 7,6 prosent i 2. kvartal. Til sammenligning økte sykefraværet blant kvinner med 6,5 prosent i 1. kvartal, påfulgt av en nedgang på 8,8 prosent i 2. kvartal.

Figur 2. Sesongjustert sykefraværsprosent etter kjønn

	Begge kjønn	Menn	Kvinner
2. kv. 2001	6.78	5.69	8.12
3. kv. 2001	6.97	5.87	8.32
4. kv. 2001	6.91	5.79	8.29
1. kv. 2002	7.03	5.88	8.43
2. kv. 2002	7.08	5.97	8.42
3. kv. 2002	7.19	6.08	8.53
4. kv. 2002	7.38	6.25	8.72
1. kv. 2003	7.23	6.09	8.58
2. kv. 2003	7.58	6.38	9.01
3. kv. 2003	7.64	6.44	9.06
4. kv. 2003	7.86	6.64	9.30
1. kv. 2004	7.14	5.98	8.52
2. kv. 2004	6.95	5.77	8.36
3. kv. 2004	6.05	5.03	7.26
4. kv. 2004	5.88	4.91	7.04
1. kv. 2005	6.10	5.09	7.29
2. kv. 2005	6.15	5.09	7.40
3. kv. 2005	6.05	5.01	7.28
4. kv. 2005	6.22	5.09	7.57
1. kv. 2006	6.41	5.25	7.81
2. kv. 2006	6.39	5.24	7.76
3. kv. 2006	6.34	5.20	7.71
4. kv. 2006	6.26	5.12	7.62
1. kv. 2007	6.37	5.17	7.79
2. kv. 2007	6.19	5.04	7.55
3. kv. 2007	6.31	5.13	7.72
4. kv. 2007	6.33	5.11	7.78
1. kv. 2008	6.34	5.10	7.82
2. kv. 2008	6.49	5.24	7.97
3. kv. 2008	6.43	5.22	7.86
4. kv. 2008	6.50	5.33	7.89
1. kv. 2009	6.57	5.42	7.92
2. kv. 2009	6.76	5.62	8.09
3. kv. 2009	7.10	5.87	8.53
4. kv. 2009	6.85	5.66	8.24
1. kv. 2010	5.98	4.91	7.23
2. kv. 2010	6.14	5.03	7.42
3. kv. 2010	6.27	5.12	7.62
4. kv. 2010	6.35	5.14	7.76
1. kv. 2011	6.31	5.07	7.75
2. kv. 2011	6.19	4.95	7.63
3. kv. 2011	5.94	4.73	7.37
4. kv. 2011	5.92	4.72	7.35
1. kv. 2012	5.87	4.66	7.30
2. kv. 2012	5.74	4.53	7.17
3. kv. 2012	5.83	4.59	7.29
4. kv. 2012	6.02	4.78	7.49
1. kv. 2013	6.05	4.83	7.50
2. kv. 2013	5.87	4.65	7.33
3. kv. 2013	5.69	4.50	7.10
4. kv. 2013	5.74	4.54	7.16
1. kv. 2014	5.70	4.50	7.11
2. kv. 2014	5.82	4.60	7.27
3. kv. 2014	5.92	4.68	7.39
4. kv. 2014	5.75	4.53	7.19
1. kv. 2015	5.88	4.47	7.54
2. kv. 2015	5.86	4.50	7.48
3. kv. 2015	5.88	4.53	7.46
4. kv. 2015	5.71	4.40	7.24
1. kv. 2016	5.61	4.30	7.14
2. kv. 2016	5.73	4.41	7.27
3. kv. 2016	5.75	4.47	7.25
4. kv. 2016	5.88	4.54	7.44
1. kv. 2017	5.79	4.47	7.33
2. kv. 2017	5.93	4.54	7.56
3. kv. 2017	5.86	4.46	7.50
4. kv. 2017	5.88	4.50	7.50
1. kv. 2018	5.99	4.64	7.56
2. kv. 2018	5.67	4.36	7.19
3. kv. 2018	5.74	4.39	7.32
4. kv. 2018	5.72	4.37	7.32
1. kv. 2019	5.82	4.44	7.45
2. kv. 2019	5.83	4.45	7.47
3. kv. 2019	5.85	4.46	7.48
4. kv. 2019	5.92	4.55	7.54
1. kv. 2020	6.41	5.05	8.03
2. kv. 2020	5.88	4.67	7.32

Store forskjeller mellom næringer

Ujusterte tall viser at det samlede egen- og legemeldte sykefraværet har utviklet seg ganske ulikt mellom næringer fra 2. kvartal 2019 til samme kvartal 2020. Bygg- og anleggsvirksomhet har hatt en økning i sykefraværet på 11,1 prosent. En lignende utvikling finner vi også innen forretningsmessig tjenesteyting samt transport og lagring. I andre enden av skalaen finner vi blant annet undervisning og offentlig administrasjon. Disse har hatt en kraftig reduksjon i sykefraværet sammenlignet med samme kvartal året før.

Håndtering av koronakrisen i sykefraværsstatistikken

Koronakrisen påvirker sykefraværsstatistikken på flere måter som er viktig å ta hensyn til når tallene skal tolkes. I de sesongjusterte tallene har vi fulgt Eurostat sine retningslinjer som sier at effekten av koronakrisen ikke skal inngå i grunnlaget for sesongmønsteret. Det innebærer at vi inntil videre antar at sesongmønsteret er uendret, og at vi korrigerer for den systematiske sesongvariasjon beregnet på data før koronakrisen.

For i størst mulig grad å kunne følge den underliggende utviklingen i sykefraværet, har vi i de sesong-, influensajusterte tallene også korrigert for koronadiagnoser. Disse tallene korrigerer derfor for den direkte effekten av legemeldinger med koronadiagnoser. I tolkningen av de sesong-, influensa- og koronajusterte tallene må man ta forbehold om hvordan bruken av ulike diagnoser har blitt praktisert under koronakrisen. Det har vært en stor økning også i andre diagnoser enn influensa/korona, som sannsynligvis henger sammen med koronautbruddet. Dette blir det ikke justert for.

Det finnes ikke diagnoser knyttet til det egenmeldte sykefraværet. I sesong-, influensa- og koronajusteringen av det egenmeldte sykefraværet benyttes derfor legemeldte korona- og influensadiagnoser. I justeringen antas det at andelen influensa- og koronadiagnoser er den samme for egenmeldt som for legemeldt sykefravær, som kanskje ikke treffer så godt i år på grunn av koronaepidemien. De sesong-, influensa- og koronajusterte tallene for det egenmeldte sykefraværet er derfor noe mer usikre enn normalt og kan fange opp litt for mye eller litt for lite egenmeldt sykefravær som følge av korona.

Avtalte dagsverk, dvs. nevneren i sykefraværsprosenten, har i flere næringer gått ned i 2. kvartal 2020. Særlig gjelder dette næringer som er berørt av de nasjonale tiltakene for å redusere spredningen av koronaviruset. Nedgangen i avtalte dagsverk henger sammen med oppsigelser, langvarige permitteringer (permitteringer over 90 dager regnes ikke som sysselsetting), mindre bruk av tilkallingsvikarer og færre nyansettelser. Nedgang i avtalte dagsverk fører isolert sett til en økning i sykefraværsprosenten.