Arbeidsgiveravgiften er en av de viktigste kildene til statlige inntekter i Norge, og bidrar til å finansiere statens velferdstjenester. Den ilegges arbeidsgivere som en prosentandel av arbeidstakernes lønn og godtgjørelser, og er differensiert etter geografiske soner og inntektsnivå. Statistikken for arbeidsgiveravgift gir informasjon om mange aspekter ved norsk økonomi, herunder lønnsvekst, sektorutvikling, respons på økonomiske sjokk, arbeidsgiverkostnader og generelle økonomiske trender.
For privat sektor var nedgangen i Grunnlag for arbeidsgiveravgift er summen av alle arbeidsgiveravgiftspliktige ytelser. Dette utgjør grunnlaget for hvor mye arbeidsgiveravgift arbeidsgiveren skal betale. Det skal beregnes arbeidsgiveravgift av alle kontantytelser, ulike naturalytelser og enkelte pensjonsforpliktelser. Grunnlaget for arbeidsgiveravgift kan dekomponeres i "Lønn og andre godtgjørelser", "Tilskudd og premier til pensjonsordninger" og "Refusjon av sykepenger på 0,7 prosent, fra 164,9 milliarder kroner i desember 2023 til 163,8 milliarder kroner i desember 2024. Den største komponenten i avgiftsgrunnlaget, lønn og andre godtgjørelser, økte med 0,4 prosent i samme periode.
En lønnsvekst understrekes av økningen i Kontantlønn er summen av alle kontante ytelser som blir utbetalt til arbeidstakeren. Det omfatter blant annet lønn, honorarer og andre godtgjørelser slik som feriepenger, sjuke- og fødselspenger betalt av arbeidsgiver, lønn ved konkurs og skattepliktig del av sluttvederlag., som steg med 2,4 prosent, fra 108,8 milliarder kroner til 111,4 milliarder kroner. Dette viser at veksten i lønn er betydelig høyere enn økningen i det totale avgiftsgrunnlaget.
– For arbeidsgivere kan dette bety høyere kostnader knyttet til lønn, men også økt verdiskapning. Sett fra arbeidstakernes side er tallene gode nyheter, da veksten i kontantlønn antyder styrket kjøpekraft og bedre økonomiske vilkår, forklarer Thomas Hagen, seniorrådgiver i Statistisk Sentralbyrå.
Statistikken viser utvikling i samlet grunnlag for arbeidsgiveravgift og de delene som utgjør samlet sum, som er Lønn og andre godtgjørelser omfatter alle typer avgiftspliktig lønn og godtgjørelse for arbeid fra arbeidsgiver til den ansatte. Den ekstra arbeidsgiveravgiften skal beregnes av det samme lønnsgrunnlaget som legges til grunn for ordinær arbeidsgiveravgift. Dette medfører at deler av samme avgiftsgrunnlag, nærmere bestemt den delen som overskyter grensen for ekstra arbeidsgiveravgift, blir rapportert to ganger. pluss Tilskudd og premier til pensjonsordninger omfatter alle avgiftspliktige tilskudd og premier til pensjonsordninger fratrukket eventuelle egenandeler som arbeidstakeren er trukket for. fratrukket Refusjon av sykepenger fra NAV som arbeidsgiver har forskuttert. Dette kommer til fradrag i grunnlaget ved beregning av avgift.. I tillegg viser statistikken tall for Beregnet arbeidsgiveravgift er en avgift som arbeidsgivere må betale for sine ansatte som en del av finansieringen av folketrygden, og som beregnes som en prosentsats av samlet grunnlag for arbeidsgiveravgift. Avgiften er differensiert, slik at avgiftssatsen avhenger av næring og hvor arbeidsstedet er lokalisert., Grunnlag for ekstra arbeidsgiveravgift er summen av alle avgiftspliktige lønnsytelser for inntektsmottakere når disse overstiger innslagspunktet for regelen om midlertidig ekstra arbeidsgiveravgift. Regelen trådte i kraft 1. januar 2023. Regelen innebærer at arbeidsgiver skal beregne og betale ekstra arbeidsgiveravgift når summen av avgiftspliktige lønnsytelser for en inntektsmottaker overstiger årets fastsatte innslagspunkt for en juridisk enhet. For 2023 var innslagspunktet 750 000 kroner, og i 2024 ble dette økt til 850 000 kroner. Forskrift om ekstra arbeidsgiveravgift ligger på lovdata.no., Forskuddstrekk er den skatten arbeidsgiver trekker fra lønn og andre godtgjørelser som utbetales til en ansatt (personlig skatteyter). Arbeidsgiver plikter å foreta forskuddstrekk av lønn og andre godtgjørelser til arbeidstakeren, og hvor mye arbeidsgiver trekker i skatt fremgår av skattekortet til arbeidstakeren. Forskuddstrekk fra forenklet oppgjørsordning for private arbeidsgivere, som gjelder lønnsutbetaling til en privatperson for arbeid i tilknytning til hjemmet eller fritidsboligen, er inkludert., Finansskatt er en skatt som skal betales av selskaper som driver næring innenfor finansierings- og forsikring, en ekstraskatt på lønnsgrunnlaget på 5 prosent. og kontantlønn.
Utviklingen speiler tendensene i norsk økonomi
Med de siste månedstallene for 2024 på plass er det mulig å kaste et blikk på hvordan tallene har utviklet seg de siste årene. Det er betydelige endringer i både avgiftsgrunnlag, beregnede beløp og prosentvis vekst i perioden 2016 til 2024. Endringene er drevet frem av økonomiske sykluser, strukturelle endringer og spesielle hendelser som koronapandemien.
Den sterkeste årlige veksten var i 2023 på 20,4 prosent fra året før, etterfulgt av en moderat vekst på 3,5 prosent i 2024. Koronapandemien resulterte i en lav vekst på kun 0,2 prosent i 2020, etterfulgt av en kraftigere vekst på 6,8 prosent i 2021.
Årene 2016-2019 var en stabil periode med årlig vekst på om lag 5-6 prosent. Denne perioden var preget av stabil økonomisk vekst og moderat inflasjon.
Koronapandemien ga en lav vekst med økning på kun 0,2 prosent, en stor nedgang fra tidligere år. Årsaker var nedstengninger og lavere aktivitet i mange sektorer, spesielt innen reiseliv, servering og kultur, midlertidige permitteringer og lavere sysselsetting i privat sektor.
Regjeringen innførte en midlertidig reduksjon i arbeidsgiveravgiften med 4 prosentpoeng i 2. kvartal 2020 for å avlaste bedrifter. Grunnlaget økte da med 6,8 prosent i 2021, noe som indikerer en gjeninnhenting i økonomien, som i også ble drevet frem ved gjenåpning av samfunnet og økt aktivitet i flere sektorer.
De to neste årene, 2022 og 2023, var en periode med sterk vekst i arbeidsgiveravgiftsgrunnlaget med henholdsvis 8,3 prosent og 20,4 prosent.
– Tallene fra 2016 til 2024 viser en robust økonomi som har vært i stand til å vokse, tilpasse seg og stabilisere seg etter betydelige utfordringer som pandemien. Grunnlaget for arbeidsgiveravgift følger tydelig den norske økonomiens opp- og nedturer og fungerer som en temperaturmåler for norsk økonomi, sier Thomas Hagen.
Faste sesongmessige mønstre i månedstallene
Figur 2 viser hvordan faste sesongmessige mønstre forløper i de månedlige dataene for samlet grunnlag for arbeidsgiveravgift. Hvert år preges av høye nivåer i grunnlaget for arbeidsgiveravgift i juni og desember, noe som kan skyldes feriepenger og bonusutbetalinger. Ferieavvikling kan være årsaken til lavere nivåer i juli og august.