2404_not-searchable
/arbeid-og-lonn/statistikker/innvregsys/arkiv
2404
Nær 60 prosent innvandrere er sysselsatt
statistikk
2002-12-19T10:00:00.000Z
Arbeid og lønn;Innvandring og innvandrere
no
innvregsys, Sysselsetting blant innvandrere, registerbasert, innvandrerbakgrunn, landbakgrunn, botid, lønnstakere, yrkesgrupper, selvstendig næringsdrivende, næringer (for eksempel industri, offentlig administrasjon, overnattingsvirksomhet)Arbeid og lønn, Sysselsetting, Innvandring og innvandrere, Arbeid og lønn
false

Sysselsetting blant innvandrere, registerbasert2001, 4. kvartal

Innhold

Publisert:

Du er inne i en arkivert publisering.

Gå til nyeste publisering

Nær 60 prosent innvandrere er sysselsatt

Sysselsettingen blant førstegenerasjonsinnvandrere var i 4. kvartal 2001 på 59,3 prosent. Av dette var 56 prosentpoeng lønnstakere og 3,3 prosentpoeng selvstendig næringsdrivende. Sysselsettingen i hele befolkningen var på 70,9 prosent - derav 66,2 prosentpoeng lønnstakere og 4,7 prosentpoeng selvstendige.

126 000 førstegenerasjonsinnvandrere var registrert som lønnsmottakere i 4. kvartal 2001. I tillegg finner vi 7 500 personer registrert som selvstendig næringsdrivende.

Nordiske førstegenerasjonsinnvandrere hadde høyest sysselsetting med 73,3 prosent - et nivå som også overstiger sysselsettingen for hele befolkningen. Lavest sysselsetting finner vi blant innvandrere fra Afrika med 46,2 prosent. Av de ikke-vestlige innvandrerne er det de fra Sør- og Mellom-Amerika som hadde høyest sysselsetting med 62,3 prosent.

Høyere sysselsetting blant norskfødte med utenlandsfødte foreldre

SSB publiserer nå også for første gang sysselsettingstall for de som er født i Norge av utenlandsfødte foreldre. Tallene her viser en samlet sysselsettingsprosent på 63,4. I absolutte tall utgjør de 6 302 personer som vi i alt vesentlig finner registrert som lønnsmottakere. Bare 181 var selvstendig næringsdrivende. Den nordiske gruppen hadde også her høyest sysselsetting med 76,6 prosent.

Det kan ellers være verdt å merke seg at de med østeuropeisk familiebakgrunn hadde den nest høyeste sysselsettingen med 72,4 prosent.

Gruppen av sysselsatte født i Norge av utenlandsfødte foreldre har imidlertid en avvikende sammensetning hva aldersfordeling angår. Spesielt gjelder dette de med ikke-vestlig familiebakgrunn (med unntak av Øst-Europa) der over 80 prosent befinner seg i den yngste aldersgruppen fra 16 til 24 år. Det er grunn til å anta at mange av dem vil være under utdanning, og at dette influerer på sysselsettingstallene for disse gruppene. Til tross for dette ser vi likevel at for eksempel de med afrikansk familiebakgrunn hadde en sysselsetting på 61,8 prosent, et nivå som ligger 15 prosentpoeng høyere enn for førstegenerasjonsinnvandrerne fra Afrika.

Mindre kjønnsforskjeller blant norskfødte med utenlandsfødte foreldre

Blant kvinner født i Norge av utenlandsfødte foreldre er det en atskillig høyere sysselsetting enn blant kvinner i foreldregenerasjonen, henholdsvis 61,8 prosent kontra 54,0 prosent. Denne høye sysselsettingen bidrar til å utjevne kjønnsforskjellene i denne gruppen der menn hadde en sysselsetting på 64,8 prosent. Blant mannlige førstegenerasjonsinnvandrere var det til sammenligning en sysselsetting på 64,6 prosent, noe som gir en differanse på over 10 prosentpoeng i forhold til kvinnene.

Stor andel innenfor detaljhandel blant sysselsatte født i Norge av ikke-vestlige foreldre

Personer født i Norge med ikke-vestlig familiebakgrunn har en litt annen fordeling med hensyn til. visse næringsgrupper enn foreldregenerasjonen. Blant annet finner vi en relativt stor konsentrasjon innenfor Detaljhandel. 23 prosent av alle sysselsatte med denne familiebakgrunnen arbeider i denne næringen. Til sammenligning hadde førstegenerasjonsinnvandrerne en andel på 7 prosent (8 prosent for sysselsatte i hele landet). Også når det gjelder gruppen Transport og kommunikasjon hadde de norskfødte en høyere andel enn foreldregenerasjonen, nemlig 12 kontra 7 prosent (7 prosent sysselsatte i hele landet). Det kan også poengteres at atskillig færre norskfødte med ikke-vestlig familiebakgrunn jobber innenfor rengjøringsvirksomhet. 2 prosent av de sysselsatte arbeider her, mens den tilsvarende andelen for førstegenerasjonsinnvandrerne var 7 prosent (1 prosent for sysselsatte i hele landet). Ellers er andelen norskfødte innenfor helse- og sosialsektoren bare halvparten så stor som den som er gjeldende for foreldregenerasjonen, nemlig 9 kontra 18 prosent (17 prosent for sysselsatte i hele landet).

Høy andel selvstendig næringsdrivende blant vestlige førstegenerasjonsinnvandrere

Blant førstegenerasjonsinnvandrerne var det de fra Norden og Vest-Europa ellers som hadde høyest andeler selvstendig næringsdrivende, begge grupper med 5 prosent som også ligger litt over nivået for hele befolkningen. Av de ikke-vestlige hadde de fra Asia høyest andel med 3 prosent. Lavest andel finner vi blant de fra Øst-Europa og Afrika, begge grupper med 1,8 prosent.

Det er en vesentlig lavere andel selvstendig næringsdrivende blant kvinner enn menn i hele befolkningen, 2,5 kontra 6,9 prosent. Blant førstegenerasjonsinnvandrere er denne kjønnsforskjellen noe mindre, 2,1 kontra 4,5 prosent. Blant menn var det de nordiske førstegenerasjonsinnvandrerne som hadde høyest andel selvstendig næringsdrivende med 7,2 prosent. Denne andelen ligger for øvrig litt høyere enn andelen selvstendige blant menn i hele befolkningen på 6,9 prosent. Blant kvinner hadde førstegenerasjonsinnvandrere fra Vest-Europa høyest andel med 4,2 prosent. Tilsvarende andel for kvinner totalt var 2,5 prosent. Vestlige innvandrerkvinner har gjennomgående høyere andeler selvstendig næringsdrivende enn kvinner totalt i befolkningen med hensyn til andel selvstendig næringsdrivende.

28 prosent av de selvstendige innen hotell og restaurant er innvandrere

De næringsfordelte tallene viser et noe avvikende mønster mellom selvstendige med innvandringsbakgrunn og de tilsvarende fordelingene for selvstendig næringsdrivende i hele befolkningen med hensyn til visse næringsgrupper. Forskjellen framkommer tydeligst innenfor hotell- og restaurantnæringen der vi finner 11 prosent av alle selvstendig næringsdrivende med innvandrings-bakgrunn kontra 2 prosent av alle selvstendige på landsbasis. I alt vesentlig er det gruppen med asiatisk bakgrunn som bidrar til dette høye nivået. Disse hadde 28 prosent av selvstendig næringsdrivende konsentrert innenfor denne næringsgruppen. I absolutte tall utgjør de 658 av i alt 837 personer med innvandringsbakgrunn i denne næringen. Disse 837 utgjør 28 prosent av alle næringsdrivende innenfor hotell- og restaurantvirksomhet i Norge. Også innenfor detaljhandel finner vi tilsvarende tendens. Selvstendig næringsdrivende med asiatisk bakgrunn hadde her en andel på 18 prosent, mens selvstendige i hele befolkningen hadde en andel på 6 prosent.

Høy sysselsetting blant nordiske - men også blant noen ikke-vestlige innvandrere

Betrakter vi andelen sysselsatte førstegenerasjonsinnvandrere på bakgrunn av utvalgte fødeland, finner vi en sysselsetting på over 70 prosent for de nordiske nasjonalitetene med unntak av Danmark samt Nederland. På den annen side framkommer det også flere ikke-vestlige nasjonaliteter med en sysselsetting som overstiger en del vestlige. For eksempel har førstegenerasjonsinnvandrere fra land som Chile og Filippinene en sysselsetting på henholdsvis 66,8 og 65,7 prosent - et nivå som ligger over det vi finner for innvandrere fra land som for eksempel Frankrike, Italia og Spania. Det kan også nevnes at innvandrere fra Polen, Kroatia, India og Sri Lanka hadde en sysselsetting på godt over 60 prosent og befinner seg i samme sjikt som de nevnte vestlige nasjonaliteter. Lavest sysselsetting finner vi blant innvandrere fra Afghanistan, Somalia og Irak som hadde en sysselsetting på henholdsvis 26,9, 32,6 og 40,4 prosent. Det er grunn til å anta at den lave sysselsettingen i disse gruppene har sammenheng med relativt store andeler flyktninger med kort botid i Norge.

Statistikken er en del av den nye registerbaserte sysselsettingsstatistikken som utkom i november 2002. Sysselsettingstallene baserer seg både på arbeidstakerregisteret og lønns- og trekkoppgaveregisteret. På den måten blir også mindre lønnsforhold inkludert i statistikken, og arbeidstakertallene blir derfor noe høyere enn de for 4. kv. 2001 som ble publisert i mai. Tall for selvstendige bygger på selvangivelsesregisteret. Denne nye registerbaserte sysselsettingsstatistikken for innvandrere vil erstatte den tidligere arbeidstakerstatistikken for innvandrere som kun har bygget på arbeidstakerregisteret. Den vil, i likhet med den gamle, publiseres årlig.

Tabeller: