Blant innvandrere flyttet 6,3 prosent, mot 4,8 prosent i den øvrige befolkningen. Innvandrere er bosatte som selv har innvandret til Norge, er født i utlandet av to utenlandsfødte foreldre og har fire utenlandsfødte besteforeldre. fra Asia, Afrika mv. inkluderer europeiske land utenfor EU/EFTA, Tyrkia, Russland, m.fl. flyttet noe mer, med 6,8 prosent. Resultatene gjelder Innenlandsk flytting betyr her at registert bosted i november året før er ulikt bosted i november statistikk-året. Kun de som er bosatt og i aldersgruppen 20-66 år begge årene teller med. mellom kommuner i Norge, fra 2022 til 2023 og gjelder Bosatt betyr at man bor fast i Norge eller har tenkt å bo her minst 6 måneder, selv om oppholdet her er midlertidig. mellom 20 og 66 år.
– Innvandrere som ikke allerede har en jobb, flytter i enda større grad, sier Christoffer Berge, seniorrådgiver i Statistisk sentralbyrå.
Blant de som ikke var sysselsatte året før, flyttet 7,9 prosent av innvandrere fra Asia, Afrika mv. og 5,9 prosent for den øvrige befolkningen. For EU mv. omfatter EU-landene, EFTA-landene, Storbritannia, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. er resultatene jevnere, denne gruppen har også generelt høyere sysselsettingsandel. De som flytter finner seg jobb i større grad enn de som ikke flytter. Av innvandrere fra Asia, Afrika mv. som ikke var sysselsatte før flytting fikk nærmere 29 prosent jobb, mot 18 prosent av de som ikke flyttet.
Det er mange årsaker til innenlandsk flytting, som utdanning, jobb, bolig, familieforhold og personlige forhold. Det er naturlig at mange kort etter endt utdanning i større grad flytter til et annet sted for å finne jobb og bolig. Samtidig er det lettere å flytte hvis man ikke har etablert en familie som allerede er knyttet til skole, arbeid og sosialt nettverk i lokalsamfunnet. Både blant innvandrere og den øvrige befolkningen er det flere unge enn eldre som flytter. Generelt er det mer enn dobbelt så stor andel i Alder regnes her i slutten av året før flytting. Kun de som er bosatt og i aldersgruppen 20-66 år begge år teller med. 20-29 år som flytter enn totalen (bosatte 20-66 år). Blant innvandrere fra Asia, Afrika mv. i alderen 20-29 år var det nærmere 14 prosent som flyttet til en annen kommune mellom 2022 og 2023.
Vil de som flytter lettere få seg jobb?
Blant de som ikke var sysselsatte før flytting, fikk 28,7 prosent av innvandrere fra Asia, Afrika mv. jobb ved flytting, mot 38,1 prosent i den øvrige befolkningen som flyttet. Blant de som ikke flyttet, var de tilsvarende tallene 18,0 prosent for innvandrere og 16,7 prosent for den øvrige befolkningen. Flytting kan ha stor betydning for muligheten til å finne jobb, men arbeidsmarkedstilknytningen avhenger selvsagt også av mange andre faktorer. En mye brukt indikator for tilpasning til det norske arbeidsmarkedet, språk, erfaring, mv. er botid, altså hvor mange år man har bodd i Norge etter innvandringen.
Det er flere forskjeller mellom de som velger å flytte og de som blir boende, spesielt når det gjelder arbeidsmuligheter og sosialt nettverk. For eksempel kan det være lettere komme i kontakt med arbeidsgivere på steder der du har et sosialt nettverk eller der etterspørselen etter arbeidskraft er større.
Blant innvandrere fra EU-land som ikke var sysselsatte før flytting fikk 43,1 prosent jobb etter å ha flyttet, mot 21,6 prosent blant de som ikke flyttet. Dette gjør innvandrere fra EU til gruppen med høyest andel sysselsatte etter flytting. Innvandrere fra EU kan ha lettere for å få jobb etter flytting sammenlignet med andre innvandrergrupper, men også uten flytting. Flytting viser en generell positiv effekt på sysselsetting, siden andelen som fikk jobb etter flytting var høyere sammenlignet med de som ikke flyttet for begge innvandrergruppene og den øvrige befolkningen. Samtidig er det nok forskjeller mellom befolkningsgrupper når det gjelder hvor villige de er til å flytte for å skaffe seg jobb. I mange land forekommer det at noen innvandrergrupper er mer knyttet til spesifikke lokalsamfunn på grunn av språk, kultur, familie, venner og annen tilhørighet.
Er det forskjell på menn og kvinner som flytter?
Generelt er det noe høyere sysselsetting blant menn enn kvinner, og fra 2022 til 2023 var det også høyere andel menn som fikk jobb etter flytting. Denne forskjellen er mest markert blant innvandrere fra Asia, Afrika mv. Blant kvinner i denne gruppen var andelen som kom i arbeid etter flytting 23,4 prosent mot 35,8 prosent for menn, samtidig som andelen flyttinger var omtrent lik. Folk fra EU mv. er i større grad arbeidsinnvandrere og har høyere sysselsetting og høyere andel som kommer i jobb etter flytting. Allikevel er det tydelig forskjell mellom menn og kvinner også i den gruppen. Se figur 4 for mer detaljer.
Hvor er det lettest å komme i arbeid?
Det er mange forskjeller mellom kommunene i Norge, og det blir omfattende å sammenligne alle sammen. Resultatene her er delt i to, hvor alle bostedene er gruppert etter kommunestørrelse, andel innvandrere, og felles grenser. Gruppe 1 er bosteder i Oslo-området og Stavanger-området, som foruten de to byene inkluderer små og store steder i nærheten. Gruppe 2 utgjør alle andre bosteder i Norge. Denne inndelingen er laget spesielt med tanke på arbeidsmarkedssituasjonen for innvandrere, og skiller seg derfor fra klassifisering av kommuner etter sentralitet som brukes i statistikk om bosetting og flytting generelt.
Blant de som flyttet fra kommunegruppe 2 til kommunegruppe 1 fikk 35,3 prosent av innvandrere fra Asia, Afrika mv., 47,7 prosent av innvandrere fra EU, og 53,2 prosent av den øvrige befolkningen jobb. Blant de som flyttet innenfor kommunegruppe 1, fikk 31,4 prosent av innvandrere fra Asia, Afrika mv., 45,8 prosent av innvandrere fra EU, og 42,7 prosent av den øvrige befolkningen jobb. Det er altså en ekstra effekt på sysselsetting ved flytting fra bostedsgruppe 2 til 1, i tillegg til innenlandsk flytting generelt. Allikevel er det mange andre faktorer som også påvirker sjansen for å komme i arbeid.
Flytting og arbeid 2016-2023
Hvor mye folk flytter og hvor lett det er å få jobb endrer seg over tid. Disse endringene henger blant annet sammen med endringer på arbeidsmarkedet og boligmarkedet. Mellom 2016 og 2023 skjedde det en god del både med innvandring, flytting og arbeid i Norge. Allikevel er sammenhengen mellom flytting og arbeid, og forskjellene mellom innvandrergruppene, ganske konstant i den samme perioden. For eksempel, under pandemien 2020 var det vanskeligere å få seg jobb, mens i 2022 var det lettere å få seg jobb. Men i begge tilfellene var det ikke-sysselsatte innvandrere fra Asia, Afrika mv. som i minst grad ble sysselsatt etter flytting. Figur 6 illustrerer utviklingen fra 2016 til 2023 i andelen som fikk jobb etter flytting. Med få unntak var forskjellene mellom innvandrergruppene ganske konstant selv om situasjonen på arbeidsmarkedet ikke var det. Det har også skjedd endringer i sammensetning av de to innvandrergruppene, som kan ha betydning for eventuelle forskjeller i utviklingen. Som eksempel, den største økningen i innvandrere fra land utenfor EU til Norge de siste to årene kom fra Ukraina.
Skiller innvandreres flyttemønster seg fra andre?
Økt innvandring de siste tiårene har ført til at innvandrere i økende grad preger den innenlandske flyttingen i Norge. Dette går fram av en rapport fra By- og regionforskningsinstituttet NIBR (oda.oslomet.no). En av årsakene er at andelen innvandrere i befolkningen har økt betydelig, og at mange innvandrere er unge og derfor mer tilbøyelige til å flytte. Tradisjonelt er unge voksne de mest mobile i samfunnet som bidrar til at innvandrernes flyttemønster får stor betydning for sentraliseringen av befolkningen. Flere søker seg til større byer eller områder med flere arbeidsmuligheter. Nyere resultater viser at 64 prosent av flyttingene skjer innenfor samme kommune. Denne trenden har vært stabil over tid og gjelder både innvandrere og for den øvrige befolkningen. Flytting mellom kommuner er mest vanlig i alderen 20-34 år. Dette gjelder særlig for de i studieårene og etableringsfasen, men det er fremdeles flere i befolkningen som foretrekker å flytte korte distanser og innenfor kommunen. Det kan blant annet være at sosiale nettverk og tilhørighet til lokalmiljøet betyr mer for mange selv om jobbmulighetene kanskje er bedre lenger unna. Til sammen tyder resultatene på at flyttemønsteret til innvandrere avhenger av mange av de samme faktorene som i befolkningen ellers.
Data kommer fra arbeidsgivere som rapporterer om lønnstakere til Skatteetaten, NAV og SSB gjennom A-meldingen. Lønnstakere utgjør størsteparten av de sysselsatte. For sysselsatte som er selvstendig næringsdrivende brukes data fra skattemeldinger om næringsinntekt. Informasjonen om innvandrere, landbakgrunn, botid, alder, kjønn og sivilstand kommer fra de samme persondata som også brukes til mange andre statistikker. De som flytter skal sende flyttemelding til Folkeregisteret senest 8 dager etter flyttingen. De som har ansatte skal levere a-melding til Skatteetaten senest den 5. i måneden etter. Tallene i denne artikkelen gjelder for november hvert år. Resultatene gjelder folk som bor i Norge og er mellom 20 og 66 år i november i to påfølgende år, årstallet i tabellene betyr det andre året. Resultatene fordeles på tre grupper: to grupper innvandrere, inndelt etter fødeland, og øvrig befolkning. Gruppen EU mv. omfatter innvandrere fra EU-land, EFTA-land, Storbritannia, Nord-Amerika, Australia og New Zealand. Gruppen Asia og Afrika mv. omfatter innvandrere fra alle andre land både i Europa og resten av verden. Bosted er delt i to grupper etter en vurdering av kommunestørrelse og innvandrerandel blant bosatte 20-66 år i 2023. Gruppe 1 omfatter Oslo-området og Stavanger-området (Asker, Bærum, Drammen, Eidsvoll, Eiker, Fet, Finnøy, Forsand, Hurum, Lier, Lillestrøm, Lørenskog, Nannestad, Oslo, Rælingen, Rennesøy, Røyken, Sandnes, Skedsmo, Sola, Sørum, Stavanger, Strømmen, Ullensaker, Ås). Gruppe 2 er alle andre bosteder i Norge. Hvor nøyaktig er tallene? En feilkilde i resultatene for studenter er avvik mellom faktiske adresse (studiestedet) og registrert adresse (foreldre), og generelt for de som har midlertidige bosteder uten registrert flytting. I denne artikkelen er alle kommuner gruppert for å kunne sammenligne over tid uavhengig av historiske endringer i kommuneinndelingen. Det betyr at flytting mellom kommuner som tidligere eller senere ble slått sammen, ikke blir regnet med. Siden vi teller i november hvert år, vil eventuelle flere flyttinger innen samme år ikke bli regnet med. Videre har alle dataregister noen tilfeldige feil og mangler på grunn av for eksempel skrivefeil eller forsinkelser i rapporteringen. Det gjør at små forskjeller i resultatene mellom grupper ikke nødvendigvis er betydningsfulle. Det samme gjelder for forskjeller mellom små grupper, og for endringer fra år til år innenfor en liten gruppe.
Denne artikkelen er resultat av et oppdrag finansiert av Arbeids- og inkluderingsdepartementet.
