SSBs LÆRERMOD-framskrivinger har som formål å undersøke om dagens produksjon av nye lærere er bærekraftig på sikt. Det viser beregningene at den er.

LÆRERMOD anslår hvor mange lærere med lærerutdanning som kommer til å jobbe i barnehager og skoler fram mot 2040. Anslaget er basert på forutsetninger om at det blir utdannet like mange lærere som i 2021 hvert år fremover, at en like stor andel som nå velger å faktisk jobbe som lærere, og hvor mange som kommer til å gå av med pensjon i perioden.

Populasjonen av utdannede lærere fram mot 2040 sees deretter opp imot behovet for lærere, som avhenger av hvor mange barn og unge det blir i årene framover. Utgangpunktet for etterspørselen etter lærere er lærertetthetene i barnehager og skoler i 2021, altså antall lærerutdannede per barn eller elev. Deretter beregnes det hvor mange lærerutdannede som trengs for å opprettholde disse tetthetene framover.

– Beregningene viser at vi fram mot 2040 ikke bare vil kunne opprettholde dagens lærertettheter, men faktisk øke dem, sier SSB-forsker Trude Gunnes.

Gitt at noen av årsverkene i lærerstillinger i barnehager og skoler ikke har lærerutdanning i dag, betyr det at vi vil kunne øke andelen med lærerutdanning i stillinger der slik utdanning er påkrevd.

– Forutsatt at vi fortsetter å utdanne like mange lærere som nå, og at en stabil andel av de med lærerutdanning velger å jobbe som lærere, vil i trolig kunne redusere lærermangelen i Norge framover, sier Trude Gunnes.

Tallet på nyutdannede lærere baserer seg på statistikk fra 2021 og holdes konstant i hele framskrivingsperioden. I realiteten vil dette tallet variere fra år til år, men i stedet for å beregne en framtidig trend viser beregningene om nivået på kandidatproduksjonen i 2021 er bærekraftig på sikt eller ikke, gitt utviklingen i de andre variablene i modellen. Hovedfunnene forutsetter dermed at tallet på nyutdannede lærere jevnt over ikke blir lavere enn 2021-nivået i de kommende årene. Merk at i kandidatproduksjonen inngår ikke bare nye lærerstudenter, men også fullføringsgraden basert på tidligere studentkull. For en gitt kandidatproduksjon kan studenttallene gå noe ned så lenge fullføringen går opp.

Etterspørselen etter lærere er demografidrevet og basert på SSBs befolkningsframskrivninger. SSB framskriver for eksempel at det blir færre elever i grunnskolen framover: fra 640 000 personer mellom 6-15 år i 2022 til 590 000 i 2040. Dersom det blir flere elever i grunnskolen enn det vi har lagt til grunn vil etterspørselen etter lærere i grunnskolen øke og det beregnede overskuddet vil minke – vi kan redusere lærermangelen i mindre grad.

LÆRERMOD tar hensyn til at ikke alle med lærerutdanning jobber som lærer. Det vil for eksempel være i overkant av 2000 nye barnehagelærere på markedet hvert år. Ikke alle disse vil jobbe i barnehage. Noen vil jobbe i andre næringer - utenfor sektoren. Fordelingen av lærere på ulike sysselsettingsområder baserer seg også på 2021-tall og holdes konstant i hele perioden.  Dette er en rimelig antakelse så lenge de relative lønningene mellom sektorene er uendret. Rundt 15 prosent av barnehagelærerne og grunnskolelærerne jobber utenfor sektoren i 2021. For fag- og yrkesfaglærere og lærere med praktisk-pedagogisk utdanning er andelen rundt 30 prosent.

Beregningene viser lærerbehovet dersom vi ønsker å opprettholde lærertetthetene i barnehager og skole i utgangsåret på sikt, gitt utviklingen i antall barn og unge framover. Grovt anslått var det 10 barn per lærerårsverk i barnehager, grunnskolen og videregående skoler i Norge i 2021. Men lærertetthetene i utgangsåret er ikke nødvendigvis optimale - lærermangel, altså personer uten lærerutdanning i stillinger hvor lærerutdanning er påkrevd, forekommer og det kan være normer for lærertetthet i barnehager og skoler som ikke er oppfylte i utgangsåret for beregningene.  Dersom de faktiske lærertetthetene i utgangsåret - som beregningene bygger på – ikke er optimale må det beregnede overskuddet “korrigeres” for dette. Det er derfor et overskudd ikke nødvendigvis betyr at vi utdanner for mange lærere, men at lærertettheten kan økes utover nivået i startåret og at lærermangelen kan reduseres på sikt.

Merk at det finnes ulike definisjoner og statistikker på lærermangel.  Blant annet telles vikarer, som ofte mangler lærerutdanning, ulikt.

Vil ikke få for mange lærere

I SSBs modell heter det at vi får et overskudd av lærere når tilbudet (lærerpopulasjonen) overgår etterspørselen (behovet) etter lærere.

De nye framskrivingene viser et overskudd av lærere framover, men dette overskuddet må korrigeres for lærermangelen i utgangsåret, altså 2021. I utgangsåret for beregningene er tilbud satt lik etterspørsel – selv om det i utgangsåret er en lærermangel.

– Et overskudd betyr ikke at vi får for mange lærerutdannede i Norge framover, men nettopp at vi kan øke lærertettheten og dermed redusere mangelen på lærerutdannede lærere, sier Trude Gunnes.

Fem utdanningsgrupper av lærere

SSB har gjort beregninger for fem utdanningsgrupper av lærere.

  • Barnehagelærere
  • Grunnskolelærere
  • Faglærere, yrkesfaglærere og lektorutdannede
  • Lærere med praktisk-pedagogisk utdanning (PPU)
  • Lærere med praktisk-pedagogisk utdanning yrkesfag (PPU-Y)

For alle utdanningsgruppene - foruten de med praktisk-pedagogisk utdanning innenfor yrkesfag (PPU-Y) - framskriver LÆRERMOD at vi vil ha nok lærerutdannede i 2040 for å opprettholde dagens lærertettheter i de ulike sysselsettingsområdene.

For barnehagelærere, for eksempel, vil overskuddet på 8000 barnehagelærere i barnehager i 2040 være stort nok til å dekke mangelen på barnehagelærer i 2021, men overskuddet er ikke nok til å nå målsetningen om at 60 prosent av de ansatte i barnehager skal ha barnehagelærerutdanning.

For PPU-Y-lærere framskrives et underskudd. Etterspørselen er nokså konstant i perioden på rundt 13 000 årsverk, men tilbudet er synkende fra en populasjon på rundt 13 000 årsverk i 2020 til 11 500 årsverk i 2040. Årsaken til reduksjonen er lave studenttall. Det er i underkant av 600 nye førsteårsstudenter på PPU-Y i 2021, og fullføringsprosenten er på 78 prosent.

Nasjonale framskrivinger – regionale forskjeller

På nasjonalt nivå framskrives altså en forbedring: En økning i lærertetthetene og en reduksjon i lærermangelen fram mot 2040. Det er imidlertid usikkert om de regionale forskjellene i lærermangel kommer til å utjevnes framover.

– Det er ingen entydig sammenheng mellom den nasjonale framskrivingen og behovet for lærere lokalt. Det er risiko for at det fremdeles vil være lærermangel i de kommunene som har stor lærermangel i dag, også i 2040, sier Trude Gunnes.

SSB mangler informasjon om hvilke trinn og fag de ulike lærerne underviser på/i. Det er altså heller ingen entydig sammenheng mellom framskrivingene og behovet knyttet til lærere i ulike fag og trinn.